Inn i venteboblen…

Har dere noen planer da?

Jeg skravler om alt og ingenting med ei god vennine på facebook.
Ligger i sengen enda mens barna løper rundt som apekatter.

Søvnen har så vidt vært tilstede i natt, med kraftige kynnere og urolig baby.

Planer? Neeeei…

Og da slår det meg, jeg har forsvunnet… dypt dypt inn i venteboblen.
Ja eller fødeboblen om du vil kalle det.

Et modus som knapt kan beskrives med ord.

Det er 14 november, og 11 dager igjen til termin.

Ingenting annet er viktig lengre.

Vi har faktisk ingen planer, kan faktisk ikke huske sist vi hadde det, sånn bortsett fra nødvendigheter som å handle, lage middag, vaske unger og hus innimellom.

Sosial, hah det er nærmest blitt ett fremmedord.

Jeg er ikke meg selv lengre, jeg har blitt en fødekvinne.
ei som kun tenker på seg selv og sitt, og glemmer ALT annet.

Kroppen er stappet med følelser. Mange og overveldende følelser.
Jeg er ikke meg selv lengre. Jeg har gått ut og elegant dyttet kroppen inn i bobla med følelser og venting.

waiting-for-baby

Jeg er spent, nysgjerrig og forventningsfull.
Hvem er han jeg har gjemt i magen i ni hele månender?
Hvordan vil han fylle sin plass i familien?
Hvordan ser han ut?

Hvordan er han?
Kommer han til å slite oss helt ut med gråt og våkennetter? Eller vil han være en rolig lite sovedukke?
Kanskje en mellomting?

Barna tripper rundt meg og den store magen, de tusler stille inn om morgenen og før jeg får morgenkos løfter de på dyna, akkurat som om de må undersøke om han fortsatt er der inne.

I dag kom vesla inn, med kosen på slep og morgenbustete i sin pysjamas full av hjerter.
Mamma..sier hun mens hun sniker hånden under dyna og klapper på magen.

Jeg tror ikke lillebror vil ut jeg…

Jeg er ikke i venteboblen alene…

Men mens de andre tar plass i venteboblen med meg og føler på de gode følelsene har jeg likevell et eget sted hvor kun jeg får plass.

Og det er der hvor frykten og angsten er.
Urolighet og tanker som ikke er like fredfulle og gode.

Tanker som gjør meg redd, kvalm og gir meg hjertebank.

Kroppen gir meg signaler på at noe snart er i ferd med å skje, jeg kjenner de så absolutt igjen.
Jeg vet at tiden som vi er i ferd med å tre inn i inneholder uendelige mye som vi ikke aner hvordan vil bli.

På godt og vondt.

Dette har dere gjort før sier alle.

De tar feil.

Dette har vi aldri gjort før.
Jeg har aldri gått svanger med dette barnet før, aldri opplevd et fjerde svangerskap før, ikke har jeg opplevd denne fødselen før, ikke har jeg hilst på denne vesle prinsen og for all del, ikke har vi prøvd oss som firebarns foreldre før.

Jeg har aldri ammet han, stelt han eller kysset han på panna.

Har aldri hørt han gråte eller sett han inn i øynene.

Jeg gleder meg, og gruer meg.
jeg er redd og forventningsfull.

Jeg er alt, og det på en gang.

Boblen har omsluttet meg helt, og der inne kommer jeg til å være en stund.
Boblen sprekker ikke når lillebror kommer ut, den blir bare pittelitt større og gjør rom for oss begge.

Boblen er der av en grunn, og jeg lar den omslutte meg nettopp pga den.
Ingenting er viktigere akkurat nå…

Denne tiden får jeg aldri igjen.

Og jeg skal la meg være både redd og forvetningsfull.

Helt til bobla sprekker ….

 

og litt til.

Gaveideer til barn som IKKE er leker.

Det er jo et luksusproblem, jeg skal være den første til å innrømme det.

Men mange synes barna har ALT for mye leker.

Leker er gøy, og jeg nekter ikke barna å ha det. At de ønsker noe nytt, enten det er en helt ny leke eller påfyll av noe de samler på kan jeg forstå og nekter de selvfølgelig ikke å putte det på ønskelisten.

Problemet oppstår når ALLE gir leker til barna både til jul og bursdag.

hiroshi-fuji-recycled-toys-8

 

Synes du selv det er vanskelig å finne på gaver til barn som IKKE er leker?

Vel her har du 10 gode tips:

1. Opplevelser.
Dersom du spør våre barn tror jeg faktisk dette står øverst på lista om de virkelig får tenkt seg om.
Vi er en stor familie, og det koster mye å finne på noe.
Gavekort på kino, badeland, et teaterstykke osv blir virkelig satt pris på hos hele familien.

2. Fotoalbum.
Har du tilbragt litt tid med barnet i året som har gått? Funnet på noe gøy sammen? Har dere mange minner? Barna eeeelsker å se på bilder, og et eget fotoalbum er jo MEGET stas.

3. Eget “voksen utstyr”
Liker barna å hjelpe til på kjøkkenet? Hjelpe til i hagen? Måke snø? Snekre? Reparere ting?
Eget kjøkkenutstyr, snøskuffe, hageredskap eller verktøy kan da være en veldig stas gave.
Ekstra stas er det om det følger med en invitasjon til å bli med på noe helt spesielt som feks å hjelpe bestefar å måke hagen, bestemor å luke, eller tante å lage nyttårsmiddagen?

4. Bøker.
Ja for all del, la oss ikke glemme bøker.
Bøker gir ikke bare lærdom, større ordforåd og en god avslapning. Det gir også barnet tid. Tid i en voksens armkrok, nærhet og hygge.

5. Årskort?
Hva med en gave som varer hele året, om dere har en park, lekeland eller lignende i nærheten kan et årskort til dette være midt i blinken.

6. Brettspill.
Fin gave til barna, men også som en familiegave.
Et godt brettspill fører med seg god kvalitetstid og mye latter.

7. Kreativ frihet
En kurv fylt med farger, saks, ark, lim, glitter og usynlig fantasi kan være DRØMMEGAVEN.

8. Brev i posten
DET er stas det, å få brev. Hva med en gave som feks sier et brev i månenden et helt år.. hvem vet, kanskje det blir en tradisjon.

9. Egentid kuponger.
For barn med søsken kan dette være en drømmegave. Om du er en venn, tante/onkel, besteforeldre eller for all del foreldre kan en liten bunke med egentid kuponger være fantastisk.

10. Klær.
Ja la oss ikke glemme klær, barna vokser, og trenger stadig påfyll i garderoben. Våre barn synes det er veldig stas å få klær, spesielt om den som gir kanskje har funnet plagg i yndlingsfargen, med favorittfiguren eller lignende. Spør foreldrene eller barnet selv, så vet du hva du skal lete etter.

Har DU et godt gavetips til barn som IKKE er leke?

Julekongen – Full rustning. Lite jul men alikevell helt konge.

Ja da har altså fire av fem sett årets jule familieeventyr på kino.

Julekongen Full rustning.

Vi satte igjen minsta hos mommo da aldersgrensen var satt til 6 år pga mørke og litt dramatiske scener.
Kan jo innlede med å si at filmen så absolutt hadde effekter, men for en litt hardhudet fireåring går det nok heeeelt fint med mamma og eller pappa trygt ved siden av.

Man faller raskt inn i Kevins verden, og kjenner igjen figurene godt selv om alle har blitt en god del år eldre. Den vesle prinsessa av en lillesøster hadde blitt tenåring og Kevin snart utflyttingsklar.
Med vellkjent musikk og herlige 80 talls effekter var vi umiddelbart på plass.

Sceneskiftene kunne skje litt brått i starten, noe som gjorde at mellomstemann ble litt forvirret.
Han hang seg forøvrig opp i et uforklart sort hull i filmen…

Hvor ble det av tvillingenen?
I adventskalenderen har Kevin også to tvillingsøster, disse var sporløst forsvunnet og heller ikke nevnt på noen måte i filmen.

 

Mellomste som kun var 3 når han så julekongen som julekalender kjente seg godt igjen.
Det skjer mye i filmen, men ikke så mye at man ikke henger med. Akkurat passe til at femåringen sitter rolig mesteparten av filmen. Små herlige biter av humor både for liten og stor får oss til å le litt også.

Det er et eventyr og en kamp mellom det onde og det gode (det går vel aldri ut på dato?)
Men gjensynsgleden var stor da selveste Kevin dukket opp på skjermen.
Deeer eeeer han, juuuulekooongen ropte mini mens han pekte og plutselig stod i stolen sin.
43712

Vi var klare for eventyr!

Historien er god med flere elementer som dekker det meste, det er skummelt, moro, følelser (både gode og vonde)
Vi er innom forelskelse, misunnelse, frykt, sjalusi, fortvilelse, glede og ikke minst spenning.

Snerk er like ond og ekkel som før, og ikke minst hevngjerrig.
Han er blitt tildelt oppgaver som han overhode ikke trives med som hevn for sine ugjerninger siden sist.

Men så viser det seg at Snerk skal ha flaks. En tilfeldig jente sitter på gaten og selver en rustning, en rustning som nesten er komplett.
Den mangler kun en hanske, og ikke hvilken som helst hanske.

Snerk tenker raskt og ser fort muligheten, han skjønner at dette er den magisk rustningen som snøhansken til Dronning Eiril hører til.

xyultie13

Nå mangler han bare den for å få full rustning og full makt over Ridderdalen.

Jakten er i gang etter Eiril, som flykter over til vår helt, Kevin for å få hjelp.

Filmen var fengende både for liten og stor, mor må innrømme hun savnet julestemningen.
Noen små glimt av jul var det selvsagt, men julgal som hun er kunne hun godt ha tenkt seg enda mer.

Men med ekstra dose romanse denne gangen (det viser seg at Eiril og Kevin kanskje ikke bare er gode venner ;))
Og herlig humor var dette en fin film for a mor også.
Emma Storvik og Vetle Qvenild Werring i Julekongen- Full rustning

Julekongen og hans verden er så absolutt noe som fenger oss og vi GLEDER oss til å følge han i adventstiden.

Julekongen har premiere på norske kinoer 13. november.
Gled dere!

Gleder du deg til å bli ferdig nå?

//animasjonene er fra kosogkaos.no

Å nå er du vell klar for å bli ferdig?

Alle jeg møter sier det, ja det finnes nesten ikke unntak.

På butikken, ved henting i barnehage, på tusletur, overalt.

De stopper opp, ser på meg med medlidenhet i blikket mens de veksler mellom mage og øyekontakt.

Nemmen se på huu da, nå erru sliten nå, sier de med et suuug etter å ta på magen.
intimgrenser-gravid

Ja så ser jeg kanskje ferdig ut, men når magen er så stor at det kun er mannens grå joggebukser som passer, og håret er tynt og pistrete etter et 39 uker svangerskap og huden blek pga lave blodverdier så er det kanskje ikke så rart.

Men la meg svare på spørsmålet ditt.

OM jeg gleder meg til å bli ferdig?

For svaret er enkelt.

Svaret er NEI.

 

For er det noe jeg vet jeg ikke er i nærmeste fremtid så er det nettopp det å bli ferdig.
For det er nemlig nå snart alt begynner.

Det jeg har drevet med de siste 39 ukene er bare en pislete oppvarming på hva som venter meg og min familie.

Så la meg heller si, at jeg gleder meg (og gruer meg) til å begynne.
Vi gleder oss til å begynne, til å avslutte ventetiden og slutte å tusle rundt startlinja.

Vi venter på startskuddet.

PANG! kommer det til å si, helt plutselig.

10995068_360847670780842_2099790267_n

Når vi minst aner det, setter det hele i gang.
Jeg skal være ærlig, jeg gruer meg.

Skikkelig og,

For som 4. gangs vet jeg så inderlig godt at en fødsel er både smertefull og tøff.
Og med 3 andre barn har vi mye annet som skal være på plass til en fødsel vi ikke aner setter i gang.
Hvem skal hvor og hvem tar hvem.

Skjer det på natten har vi en ny fiende også, nemlig tid.
Med raske fødsler bak oss har vi fått bedskjed om å komme så fort jeg kjenner noe, og med nærmeste minimum 20 min unna… sier det seg selv at vi jobber mot klokken.

Ja og alt dette må da falle fullstendig på plass mens jeg har vondt, veldig vondt.

Ja nevnte jeg smerte? Og for all del, det hjelper ikke at barna jeg og mannen lager er et saftig stykke over gjennomsnitt.

Men jeg gleder meg og,

Skikkelig…

Spesielt til følelsen etterpå, ja du som har født før vet kanskje hvilken følelse jeg snakker om.
Den hvor barnet er helt ute, den forferdelig irriterende morkaken har funnet veien ut og eventuelt pyntesting er på plass.

Når du ligger der med den varme klumpen av et lite menneske tett inntil og vet at du har klart det.
Igjen!
newborn-baby-with-mom
Jeg føler meg som superwoman da, ingen andre opplevelser gir meg bedre selvfølelse.
Der og da er jeg sikker på at jeg kan klare alt.

Det venter en barseltid etterpå som jeg helt ærlig ikke synes noe om, men det kan vi snakke mer om senere 😉

mage-etter-fødsel

men denne vet jeg vi kommer oss gjennom… og reisen vi begynner på da, GLEDER jeg meg til.

Vi skal bli kjent med et helt nytt barn, nytt medlem i flokken vår, han som vi venter sånn på og som skal gjøre familien komplett kaotisk.

Jeg gleder meg til å se 3 storesøsken vokse frem, til å se de lære han å kjenne og ikke minst se de vise han hvem de er.

Jeg gleder meg til jeg sitter med følelsen av at han alltid har vært med oss, at han finner sin plass og vi virkelig kan få kjenne på det å ha fire små.

Jeg, vi, gleder oss ikke til å bli ferdig.

Vi gleder oss til å begynne.

Klar, ferdig……

 

 

GÅ!

Full rustning – Årets juleeventyr for familien.

//Annonse

For to år siden ble vi kjent med Kevin og lillesøsteren Mira Gran, Eiril, Kong Sølve og Ridderdalen og mange fler.

En julekalender som tok oss med på et magisk førjulseventyr med mye fart og spenning.

I år blir det et gjensyn med den herlige gjengen, ikke bare som julekalender, men også som en helaftens familiefilm. Fylt med humor, trolldom og eventyr, ja og selvfølgelig en god dose julestemning.

For det er jo julen det handler om her, sånn egentlig.

Og i Ridderdalen er julen avlyst.

Ondskapen hersker, den onde ridderen Snerk har fått tak i en magisk rustning og tatt kontroll over ridderdalen, og julelei som han er har han avlyst hele julen.

KINOHØSTEN 5_1000x500

Eiril finner en vei ut tilbake til Kevin og Mira, hun blir funnet forfrossen i skogen og brakt til sykehus.
Familien Gran som sliter økonomisk og mangler julestemning får straks noe annet å tenke på.

Bjarte Tjøstheim og Stella Stenman i Julekongen - Full rustning

Før de vet ordet av det er de viklet inn i en heftig kamp mellom det gode og onde.
Mira er i besittelse av den siste delen Snerk mangler til sin rustning, og får han full rustning får han også full makt. Jakten er i gang etter Mira og et fredelig julepyntet nabolag blir snudd på hode i jakten etter jenta.

Julekongen- Full rustning

Snerks nesten fulle rustning gir de onde overtaket, men finnes det krefter som er sterkere enn magi og våpen?

Vi får se….

 

GJETT om vi gleder oss a 🙂

I morgen er det den store kinodagen og vi skal reise å se filmen.
Pga litt kraftige effekter spørs det om ikke minstemor får kose seg hos mormor mens resten av gjengen er å får en god dose julestemning og eventyr.

Vil du og på kino i morgen?
Finn ditt kinoprogram HER.

bjxhnot12

Kjære minstemann i magen.

November er her…

Jeg sitter helt alene i stuen, gløtter utover stuegulvet som her og der har rester etter dagens lek og moro.
Jeg lar det bare ligge, skal jeg være ærlig har jeg vell ikke stort valg.

Du tar stor plass nå, i magehulen.
Så stor plass at jeg bare kan glemme å plukke opp bilene og klossene.

Så vi får la de ligge til i morgen, se om de flytter seg da.

Det er stille, jeg hører klokken tikke, lysene blafre.
Jeg vet at om kort tid vil det ikke bli mange slike stille kvelder på en stund.

Er du som søskene dine lik, vil du holde liv i oss utover kveldstimene.

De venter nå, søskene dine.
Ja du har sikkert kjent de små hendene som støtt og stadig er å klemmer og stryker på deg.
Spesielt den kommende storebror er fylt med sommerfugler i magen.

Den lille gutten med de store spørsmålene har snart gått tom for ord.
Han har spurt alle spørsmål, og står igjen med alt for lite svar.
Hvem er du? Hvordan ser du ut? Vil du like oss?

Han har ventet lenge nok nå synes han.

Han lurer på om du ikke er enig?

Det er uvirkelig å tenke på, ja nærmest ufattelig.
At du, vår lille, uendelig store overraskelse snart har ruget ferdig.

I hele år har du vokst i magehulen, og fra du overrasket oss med et blått kryss i mars har tanken vært uvirkelig og for stor.

Fire barn, var virkelig ikke i våre villeste fantasier.

Og nå, er du her snart.
Ferdig og klar for å smake på luft for første gang.
Klar for å kjenne på den iskalde verden.

Jeg teller ikke måneder lenger, ikke uker, nå er det dager.
Men jeg er ikke lei, og på mange måter så er jeg ikke klar.

Du trenger ikke ha det travelt enda lillebror.

Gi meg litt tid.

De små klærne er ikke vasket enda,  bagen er ikke pakket.
La naturen gi meg litt fødelyst og motivasjon (les: plager nok til å ville ha deg ut)

Nei alt er kanskje ikke klart enda lillebror.

Kjære lille du, i magen min som veltet lasset og gjør familien så uendelig komplett på samme tid.

Kjære lille du, som vi gleder oss til å se, kjenne og føle på.

Kjære vesle lillebror

jeg skal love deg en ting, uansett når du velger å komme.
Selv om ikke alt er klart er gleden og forventingene klare.

Og fem par med åpne armer.

Mitt våpen, lille hemmelighet og reddende engel (et slitent og travelt mammatips)

//annonse

Jeg skal være helt ærlig, jeg ekke så fin på det.

Jeg bruker svært lite tid på badet. Jeg liker å pynte meg, for all del. Men sparer det lille ekstra til det er verdt det 😉 Jeg følger jo mange andre bloggere, og når jeg ser andre blogge om sine morgenrutiner må jeg innrømme jeg humrer litt for meg selv.. for jammen skulle dere sett min.. der hvor jeg løper etter en på 5 med en brødskive mens jeg fikser håret på hun på tre og smører matpakken til hun på åtte.

Min morgenrutine inneholder knapt speiltid, målet er å få vasket av meg morgentrynet så er jeg klar…

tired-mom-needs-more-energy

MEN jeg har en ting som må være på plass for at jeg skal føle at jeg skal kunne trå foten utenfor døren.

Håret.

Uten fresht hår, føler jeg meg FORFERDELIG.
Glem fondation, maskara og blush, jeg går ikke utenfor huset med flatt og fett hår.

Grå joggebukse og joggesko gjør meg ingenting så lenge håret ikke ser ut til å være gnidd gjennom smørpakken.

Når 4 mann meldte sin ankomst i magehulen, sa jeg farvell til mitt laaaaange hår, nå når det akkurat skuldrene og krever minimalt. Perfekt for meg.

Så hva er så mitt hemmelige våpen og reddende engel?

Jo denne herligheten her.

tørrshampo

Batiste Tørrshampo.

ingen over og ingen ved siden… rett og slett!
Noen spray ved hårrøttene, rist godt og man føler seg folkelig igjen, blandt brødskiver med leverpostei og bleieskift.
Den lukter godt, er enkel å bruke og virker raskt.

Tørr shampo er mitt hemmelige våpen for å føle meg fresh når jeg trenger det…
Alltid med i vesken og alltid stående i skapet.

Har du testet tørrshampo?
Et lite obs, man blir litt hvit i håret av sprayen om man sprayer for nærme (om man ikke har veldig lyst hår) Skjer det, må man må passe på å gå godt igjen med hårrøttene med fingrene etter å ha sprayet.. om man ikke vil se gammel og grå ut 😉
Batiste har en egen med mørkere partikler som man kan bruke til brunt hår dersom man ønsker.

Akkurat nå kan du gjøre et kupp hos Lindex.
Varer kun ut uken.

tørr3