Som småbarnsforeldre står utfordringene i kø.
Her i huset har vi barn i alderen 0-snart 9.
Problemer jeg overhode ikke tenkte skulle bli problemer før jeg fikk barn.
At jeg skulle måtte krangle med en 3 åring som NEKTER å gape til tannpussen hadde jeg virkelig ikke sett for meg skulle være en del av hverdagen hadde jeg virkelig ikke trodd.
Disse utfordringene, snakker foreldre svært sjeldent om.
De ties om og holdes godt innenfor husets fire vegger.
Konsekvensene av dette, er to ting slik vi ser det.
Nr 1, foreldre sitter å føler på forferdelige følelser. De føler de ikke strekker til, føler seg mislykket og river seg i håret mens de tenker, hva gjør VI galt?
Når man kveld etter kveld etter kveld om og om og om igjen legger 3 åringen i senga for natta føler man seg ensom, frustret og oppgitt. Når skal dette ende, og hvorfor får vi ikke stoppet denne adferden, det kan da ikke bare være vi som må gjennom dette?
Og det leder meg elegant over til konsekvens nr 2
gode råd går tapt.
Støtt og stadig leser vi artikler, som vi foreldre ihuga leser i smug når ingen ser på oss.
Slik får du barnet til å sove, derfor trasser barnet ditt, slik får du barna til å spise grønnsaker osv osv osv.
Alle basert på eksperter som ernæringsfysiologer, psykologer og pedagoger.
Men hva de rådene fra de virkelig ekspertene?
De som VET hva de snakker om?
De som har vært gjennom samme utfordring som deg og som kanskje kom seg ut av den onde sirkelen?
Jeg snakker selvfølgelig om foreldrene selv.
Deg, og meg og alle andre som står midt i kaoset med barn.
De med huset fult av små soldater som skaper kos og kaos i heimen.
Vi som har fersk krigsmaling i ansiktet og som har vunnet en krig eller to før de andre…
For noen dager siden, spurte vi foreldre på facebook.
Hvilke utfordringer står du midt oppi nå.
Det var ingen tvil, utfordringene var i det fleste hjem.
Vi mottok flere takkemeldinger,
Dere takket for at vi åpnet døren, snakket om det man ikke snakker om og gjorde det ok å fortelle at man synes det var vanskelig.
Vi fikk så mange meldinger at vi bestemte oss for å gjøre noe med dette
Så, gjennom 2016, skal vi, sammen med dere, ta tak i ulike utfordringer vi småbarnsforeldre må gjennom.
Ikke alle går gjennom alt, hos noen går tannpuss som en drøm, hos andre spiser alle barn alt.
Men en ting er vi ganske sikre på, som foreldre må man MINST gjennom en utfordring man ikke så komme.
Slå la oss åpne døren, slå ned veggene og lufte ut.
Nå skal vi dele råd, erfaringer og tips.
For en utfordring har sjeldent kun en løsning.
Og kanskje, kan akkurat ditt tips hjelpe en annen sliten og nedbrutt forelder?
Hun sitter ved samme pult som meg og min seks uker gamle sønn.
Så vidt sendt meg et blikk, men gitt han flere.
Hun taster ivrig inn all info, tall som forteller hvor mye han har vokst, hvor tung han er blitt.
Om hodet vokser som det skal og en liten tekst om at han fullammes.
Info som forteller alt om han, ingenting om meg…
Vi er jo et team, jeg og han seks uker gamle bylten jeg holder i armene.
Han, jeg og pappaen selvsagt.
Det er jo jeg, vi som skal sørge for at han har det bra.
Hvorfor spør du ikke da om jeg har det bra?
Er ikke det viktig?
Hun ser kort på meg.
Sover han noe?
Hun gir meg øyekontakt, kort.
Jaaa, sier jeg nølende.
Flott sier hun før jeg får fortsatt, hun snur seg og taster hurtig inn noen nye ord som fyller den skarpe pc skjermen. Ord om han, ingen om meg.
Hva med meg?
Ser du ikke de blå ringene under øynene mine, den bleke huden som tydelig ikke har fått seg frisk luft og ikke minst håret som roper etter en dusj?
Kjære helsesøster, spør meg hvordan det går.
Fortell meg at det er helt greit å ikke gjøre noe annet enn å amme baby, skifte bleie og sove akkurat nå.
At det kan føles vanskelig å spise, dusje ja i det heletatt gå på do.
Fortell meg at jeg ser flott ut, at jeg har den gløden som alle andre nybakte mødre har på instagram og facebook. Men fortell meg også at det er helt normalt å ikke føle seg som seg selv helt enda.
At kroppen trenger tid, den har tross alt vært gjennom et svangerskap, bært fram et barn.
Tunge og såre pupper, hengerumpe og dvaskemage skal og er en del av denne tiden for de aller aller fleste.
Fortell meg at jeg med god samvittighet kan skru av telefonen og svarer når jeg selv ønsker, at jeg kan krype under dyna å se en god film mens puppen er ute og minstemann ammer for nte gang.
Fortell meg at det er helt normalt å føle seg hjelpesløs, sliten og lei.
Si til meg at det er normalt å lengte litt etter dagene slik de var før.
Men at disse dagene vil gå mot de bedre.
Si at jeg med god samvittighet kan sende storesøsken i barnehagen selv om jeg er hjemme hele dagen selv, fortell meg at det er jo tross alt en fulltidsjobb å ta seg av en liten kar.
Si at du ser at jeg er sliten, og at det er helt greit.
At jeg ikke trenger å gjøre alt som står på todo listen akkurat nå.
At jeg må prøve å nyte tiden slik den er nå.
For tiden jeg har nå, vil jeg se tilbake til med savn, iallefall om noen år.
og øyeblikk som dette,
er til for å nytes, ikke til for å vaske gulvet.
Og sist men ikke minst, fortell meg at jeg er flink, at jeg gjør en god jobb og at jeg er en flott mamma for mine barn. For jeg forteller meg selv alt annet enn det.
Gi meg en klapp på skuldra.
Se på meg.
Se meg.
Har jeg det bra?
Jeg er også ny, fersk og sårbar.
Ikke bare den lille karen i armene mine.
Det er mitt fjerde barn,
Dreven i faget, mulig, men jeg har aldri hatt fire barn før, og aldri vært mamma til denne karen før.
Alt er nytt.
Jeg har vært gjennom det før, 3 depresjoner, ett for hvert barn.
sjansen var og er stor for at det samme skulle skje denne gang.
Alikevell, ser du ikke på meg, kun på han.
Kjære helsesøster,
spør meg hvordan det går.
Jeg trenger det.
Mellom 10-15 prosent av alle mødre opplever symptomer på barseldepresjon, færre enn 1 av 3 av disse blir oppdaget og fanget opp av helsepersonell. Å bli foreldre er en av de aller største og viktigste oppgavene i livet, mange forventninger ligger i luften både hos foreldrene selv og omgivelsene rundt. Ingenting er malt så rosenrødt og romantisk som denne rollen som kan vise seg å være mer omfattende og omveltende enn man kunne tenke seg.
Jeg har selv stått midt i det, en tykk tykk sky hvor alt ser grått og trist ut. I 3 svangerskap har jeg kjempet meg gjennom gruff og grusomhet. Morsfølelsen kom ikke løpende i det barnet kom ut, de lykkelige følelsene og rosa skyene uteble.
Alt jeg følte var trøtthet, utmattelse og en sorg. Jeg mistet meg selv, jeg mistet glede.
Jeg gjorde det jeg måtte, ikke noe mer.
Alle rundt meg, fortalte meg at jeg skulle være lykkelig. Ingen spurte hvordan jeg egentlig hadde det. Rope om hjelp turte jeg ikke, å bli mamma skulle jo falle naturlig, det gjorde det jo for alle.
Ingen snakker om den virkelige foreldreverden. Ingen forteller at de er sliten og lei.
Iallefall ikke til en nybakt mamma.
Så dukket det oppe en dame, en helsesøster med vinger, hun så meg, som så pappan og vår lille frøken. Hun så alle.
Av hun burde alle lære
Hun spurte hvordan jeg hadde det.
Hvordan vi hadde det.
Jeg gråt før hun hadde fullført spørsmålet.
Endelig.
Leser du dette, og kjenner deg igjen? Kjære nybakte mamma, vit at det er normalt. Det er ok, og det er greit.
Du trenger ikke klare dette på egen hånd, Strekk ut armene, si det slik det er.
Rop det ut.
Finn en skulder å gråte på, en venninne å le med og noen som bryr seg.
En lang vinter venter oss, har de nok ull, hva med bukser, gensere, tskjorter?
Det slår aldri feil, minst en av mine fire har vokst ut av enten det ene eller det andre iløpet av julen.
Jeg har funnet ut at det er et perfekt tidspunkt å gå over, for i disse tider, er det virkelig gode kupp å gjøre.
Det koster å holde tritt med voksende små, og da er salg og rabattkoder kjekk å få med seg.
Og som dere faste lesere vet, så deler vi ut hver måned en rabattkode fra knertenogkaroline.no
En nettbutikk med gode barneklær fra 0-12 år fra blandt annet nameit, og en VANVITTIG rask forsendelse.
Her finner du også blandt annet en del LEGO dresser.
Disse har vi brukt på vår mest aktive i flokken og de har foreløpig tålt ALT,
Lette og gode å ha på, ikke blitt våt gjennom og varm og god.
Markus i legodress fra i fjor
Og skulle du heller ha lyst på noen av vårnyhetene som ramler inn i disse dager, ja da har vi jammen en rabattkode som gir deg 20% på resten av butikken.
En ekstra godbit her er den vakre ullen fra Hust and Claire.
Gjør obs på at det er førstemann til mølla og av erfaring plukkes det raskt unna.
Koden gjelder til og med onsdag 13. januar. Vil du benytte deg av begge kodene?
Det er slik at nettbutikken kun tar en rabattkode om gangen, men dersom du legger inn to bestillinger og sender en epost til butikken, refunderer de den ene frakten og sender alt i ett (snakker av erfaring 😉 )
Lag en legokommode.
Denne rommer ikke all vår lego, men gav oss en hyggelig stund sammen og ikke minst er den dekorativ på rommet. Fremgangsmåte finner du HER.
Legobokser.
Disse er rett og slett geniale spør du meg, vår kompis har flere og de kan stables oppå hverandre som store legoklosser. Finner de blandt annet hos jollyroom (ser de er på salg nå)
Samle legoen i norsk design.
Samlesak fra fra Kaos er dekorativ, smart og GENIAL.
Verktøykasse.
For den som liker å sortere smådeler og virkelig holde orden.
Smart løsning for å ta med seg på tur også.
En skuff under sengen.
På loppis kan man plutselig komme over en stor skuff, og den kan være kjekk å ha under sengen.
For den med god plass.
Dette bordet gav gutten min STORE øyne, men her kreves plass.
For den med litt mindre plass.
Trofast er en kjekk oppbevaring fra IKEA med masse masse plass.
For de herlige små figurene.
Min gutt har dilla på figurene, og dette er en smart måte å vise de frem på.
Nok en ikeahack.
Lackbord og oppbevaring fra barneavdelingen.
Hengende lego.
Slike oppbevaringsposer er til sko og annet småtteri, men PERFEKT til lego.
Stor lego kommode.
Vi laget en liten, men man kan også lage stor.
Så var den jammen over, ferien som vi hadde gledet oss til så lenge.
Hverdagens kjas og mas hadde omringet oss fullstendig og vi lengtet etter rolige dager.
Oooh dette er så koselig kjære at jeg tror jeg vil lage en til…
Lange frokoster med levende lys og musikk i bagrunnen.
Dager hvor vi aldri skulle hoppe ut av pysjen, hvor vi skulle ligge i sofaen og spise godis, se flere gode filmer etterhverandre, og bare sløve.
Spennende nye leker, familiekvelder med brettspill,
mye tid med familie og lange kvelder sammen.
Tid sammen.
Masse tid, sammen.
Mye tid, sammen
Uendelig mye tid sammen.
Uutholdelig tid, sammen
For kjære venn, misforstå meg riktig nå når jeg sier dette, for tro du meg jeg har gledet meg…
og tro du meg jeg har kost meg..
Men du og jeg, vi er nok ikke enige i hva slumring under dyna innebærer.
Det er ikke alltid like koselig at små barneføtter tasser inn på iskaldt soveromsgulv, du gløtter på klokken og ser den lyser 04.59
Det er blir ikke mye slumring av iskalde barneføtter på rygg, mage, lår og nakke mens du hører på
sporadisk nynning av Branmann Sam og God morgen alle sammen.
Det blir heller ikke mye slumring av en frøken kanin slengt i ansiktet med et påfølgende
jeg er suuuuuulteeeeen.
Lang frokost lille venn, det er lengre enn 10 minutter.
Og de levende lysene kan godt brenne mer en 15 sekunder før du blåser de ut.
Jeg vil faktisk at de skal brenne en stund.
Drømmen om hele dager i pysj, vell den skal jeg ta på min kappe.
Jeg burde jo selv huske at dere alle tre blir som apekatter etter to timer inne.
En hel dag inne i pysj er nærmest som en treningsøkt for både kropp og sjel,
sjonglering av søskekrangling, underholdning, alt som dukker opp som man burdeburde,
underholdning, søskenkrangling og la oss ikke glemme søskenkrangling
Idyllen om filmer og godis i sofaen klarte vi jo å gjennomføre, iallefalle en halv film, men jeg skal
ærlig innrømme at jeg har sett nok Karsten og Petra for en stund nå.
I duestien barnehage har vi det så…
Leker ja, for all del… mange spennende leker, men tommelen min er ikke enig.
Og der sitter det en eller ei å snurrer ståltråder med lite juleglede.
Familiekvelder med spill ble det, og koselig hadde vi det, men jammen var det godt å få dere i seng også.
Det har vært godt, å ikke stresse, ha god tid og nyte tiden sammen.
Men lille venn, nå gleder jeg meg jammen til hverdagen kommer å omfavner oss igjen.
Jeg gleder meg til den omfavner oss så hardt og intenst at vi gleder oss til ferie igjen.
Til Lange frokoster og hele dager i pysj
Lik og del om du også gleder deg til hverdagen igjen… og til ferie 😉
Vår eldste er 7,5 og har fått en voksende interesse for det med penger og ukelønn.
Vi bestemte oss for at det var på tide å innføre rutiner som ville gi henne ukelønn.
Vi har bestämt oss for at hun får lønn for strevet, altså, jo mer hun gjør jo mer tjener hun.
Vi har laget en ukelønn bokstav med oversikt over hva hun kan gjøre og ikke minst hva hun har tjent.
