I går kveld, tror jeg vi knapt delte noen setninger med hverandre, mannen min og jeg.
En uke i det fine flate landet med flokken vår er lagt bak oss.
Ferie, kaller de det visst.
Vi har det fint her,
Stort hus, gigantisk gressplen rett utenfor, lekeplasser på hvert et hjørne, lekeland, badeland, parker og et vanvittig fint vær.
Men legg til lite og oppstykket søvn, to av 5 med feber, 3 av 5 med stygg hoste, litt dårlig form på mor, soverom med 25 varmegrader, nye lukter, lyder, rutiner, smaker og språk.
Så har du mange faktorer som er med på å gjøre små kropper utilpasse, småstressa, survete og slitne.
Og mange faktorer som er med på å gjøre jobben for store kropper mer krevende, tøffere og utfordrende.
Jeg husker uendelig godt første gangen vi reiste på ferie med barn.
Unge og uerfarne tok vi med oss 1 åringen på charterferie.

Jeg tror faktisk ikke jeg noen sinne har blitt så skuffa som akkurat på denne turen.
Jeg gledet meg jo til uendelig til ferie, vi skulle til Tyrkia, et land vi hadde vært flere ganger.
Sol, varme, lange dager ved bassenget, sene middager og slumrings til langt utpå dagen.
Kort oppsummert fikk jeg absolutt ikke det jeg hadde ventet på.

Hele listen ble byttet ut med survete baby som var utilpass pga varmen og den klamme luften,
en slapp baby som ikke ville spise noen ting, og en mamma og pappa som var badevakt på skift.
For lite hadde jeg tenkt på at en nysgjerrig 1 åring er dårlig kombo med et 2 meter dypt basseng.
Vi avsluttet ferien med å måtte tilbringe tiden på hotellrommet i karantene.
1 åringen fikk høy feber og merkelige symptomer som gjorde legene bekymret for smitte.
Det var knapt så vi fikk bli med på flyet hjem, et fly jeg ikke visste om jeg gledet meg eller gruet meg til.

Jeg brukte lang tid på å komme over skuffelsen.
Ferie du liksom, jeg hadde aldri vært så sliten.
Neste sommer kom, en 2 åring og vi hadde nok en ny ferie foran oss.
Jeg orket ikke engang tanken.
Sommeren kom, sommeren gikk, det ble ingen tur.
En helt grei sommer, men ikke noe mer.
Neste sommer kom, jeg hadde kul på magen på nytt. Lillebror lå å ruget seg ferdig og hadde 3 små måneder igjen til ankomst.
Jeg måtte ha luft under vingene før han kom, jeg visste jo at jeg gikk nærmest i hi den første tiden med baby.
Vi dro ikke langt, krysset ingen landegrenser, men vi dristet oss på ferie.
Jeg gruet meg, men forventningene var noe annet.
Det er kanskje en av de fineste turene vi har hatt.
Slitsomt, så absolutt.
utfordrende, oh yes.
Men også proppfull av opplevelser og minner.
Siden den gang har det det blitt mange turer med barn.

og etterhvert som ungeflokken har vokst har vi fortsatt å reise.
Med fly, bil, båt og tog har vi reist.
Grudd oss, men gledet oss.
Gledet oss over å oppleve noe sammen.
For spør du meg, kanskje det kanskje ikke kalles ferie lenger.
Men la oss kalle det en opplevelse.

Til tross for at det krever mer av oss som foreldre, fyller vi på kopper som må fylles på.
Det å oppleve noe sammen er viktig for samholdet i familien.

Nye impulser, kanskje møte noen nye mennesker, smake nye smaker og fylle lommen med minner.
Minner de ser tilbake på om et år, om 5 år, ja kanskje til og med som voksen.
Man må ikke krysse landegrenser, det hele handler mest om å få andre omgivelser enn hjemme.
En telttur, overnatting på hytta eller hos noen man kjenner et helt annet sted er i grunnen nok.

Nå har vi vært på tur i en uke med fem små.
Sovet 50% mindre enn snittet, strevd 40% mer med maten, bært små sjeler 70% mer, tørket snørrete neser, målt feber utallige ganger.
Herremin så slitsomt.
Men fy søren så fantastisk fint.

Vi ler 50% mer, vi smaker på 40% nye smaker, vi koser 70% mer, spiser is hver dag (både for kos og for å lindre såre halser)
vi opplever mer, skaper minner sammen og bare ER SAMMEN.
Ferie med barn er kanskje ikke ferie slik det en gang var.
Men ferie er fortsatt et avbrekk fra hverdagen,
dager med annet tempo.
Dager vi vil huske…

//annonse

Vi tilbringer dagene i Danmark, og har virkelig fått en smak av skikkelig sommer.
Strålende sol, løvetann i full blomst, grønne trær og deilige 24 grader i luften.
Solbrente neser, solbleket hår og fregner på kinna.
Jammen var det flaks at jeg tok med meg ørlittegranne sommertøy forrige bestilling fra Knertenogkaroline.no.

men etter denne uken ser jeg at jeg så absolutt ikke har nok.
Den lange vinteren har gitt barna hele 5 mnd å vokse på, og om jeg ser ordentlig godt på kalenderen er det nok 9 mnd siden vi tok de av.
Shortsene i fjor har blir en smule for korte, og Tskjortene er blitt magetopper.
Nå er det virkelig  fylt på med masse sommerfreshe nyheter i nettbutikken og hva er vel bedre enn å
dele ut en rabattkode som gjelder på akkurat alle sommernyheter, og ALT annet.
Rabattkode Ninamai20 gir hele 20 % rabatt på HELE knerten og Karoline fra i kveld og til og med onsdag.
Men det er førstemann til mølla som gjelder.
De har tøy til både de aller minste og de litt større.
Masse herlige sett til en fantastisk pris i utgangspunktet, og med 20% rabatt blir det riktig så flott som de ville sagt her nede.
Som feks disse onpiecene som havner under 100 lappen med rabattkoden.

og ikke minst  disse tøffe Tskjortene og settene til gutta:

Rabattkoden gjelder ikke bare sommertøy, men også alt annet hos knertenogkaroline.no
Som feks festdrakter, softshell (det som er igjen) Vanlig basics og tilbehør som luer, votter, sokker, truser osv osv.
Happy shopping <3

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Nå er vi hverken eksperter eller professorer i familieparker.
Men vi er en storfamilie med et aldersspenn som gjør at vi kan sette enhver park på prøve.
Vi er veldig glade i å være i parker, men ettersom ungeflokken har vokst og
aldersspennet blir større merker vi at det krever mye av oss, og parkene for at vi skal ha en fin dag.
Legoland har vi besøkt flere ganger, men aldri med alt fra baby til 11 åring.
Og da er spørsmålet, er egentlig parken god nok for liten OG for stor?

Legoland blir større og større for hver gang vi er der.
I år feirer den faktisk 50 år, det er helt vanvittig å tenke på at min pappa faktisk var 3 år da parken åpnet.
Jeg har besøkt parken flere ganger som barn og som mor, headerbildet feks, er ifra et besøk i 2014.
Og jeg må si, det er like magisk hver eneste gang vi kommer vandrende bort, hører musikken og ser det store Legoland tårnet.
Stemningen i parken er godt, mye takket være de ansatte.
Veldig hyggelige og serviceminded.
Vi fikk bevist det da de nærmest satte hele parken på hodet fordi vi hadde glemt tåteflaske til minstemor og ville hjelpe oss å skaffe en.
Og i forbindelse med bursdagsfeiring gikk det klovner og prinsesser rundt som hadde god tid til barna.

Babyer har de gitt en ekstra oppmerksomhet, et lite men koselig stellerom med ammestol (og seng)
stellerom og gratis libero touch bleier. Rommet ligger temmelig sentralt i parken så man kan fint tusle ditt om man skulle ønske det.
Rett ved rommet ligger det masse aktiviteter både for de større og de mindre.
Av karuseller finnes det noe for en hver smak.
Både berg og dalbaner, snurrende, spinnende, hoppende og svingende.
Selv for de aller minste som ikke betaler inngang er det flere karuseller de kan kjøre.
Jonatan på 2 fikk prøve både båt, fly og bil løpet av dagen.
Og har man en liten som ikke synes så mye om karuseller har du duploland som er tidenes største lekeplass med masse duplo.
Her tror jeg mini kunne holdt på i timesvis.

Karusellfrelste eldstefrøken fikk og testet adrenalinpumpen litt med flere berg og dalbaner med skikkelig magadrag.

Vi besøkte parken på en stor parkdag, det var masse folk. Noe vi merket godt med tanke på køer.
Vi var i parken i totalt 6 timer og mesteparten av dagen ble brukt til venting.
Gode sko, og et godt lass med tålmodighet i sekken er viktig å ha med.
Og ikke minst litt nødrasjon i parken.
Det er mattilbud over alt, og dessverre som parkmat flest bærer det preg av pommesfrites, pølser og pizza. Men med varierte og sunne alternativer som eplebåter og gulrotstaver som tilbehør. Men, man bør i grunnen stille seg i kø før man finner ut at man er sulten. For om man ønsker å kjøpe mat i parken må man beregne litt tid i kø, her også, men det smørblide gliset som møter deg når du endelig er fremme veier temmelig godt opp.
Det er en stor park, mange forskjellige områder og ulike tema. Det er god variasjon og man føler stadig at man er i en ny verden.
Parken gir deg ikke bare lego, men også tropisk fisk, pingviner og et snev av ville vesten.
Man vet aldri hva som venter en rundt neste sving, selv om parken er godt skiltet kan det være lurt å takke ja til et kart ved inngangen.
Vi hadde som sagt 6 timer i parken, men hadde ikke bena og hodet streiket kunne vi fint at 6 timer til.
Om man trenger en pust i bakken er det benker og sitteplasser over alt, ved inngangen kan man også låne traller som et barn kan sitte å hvile seg litt i.
Vogn er det god plass til i hele parken. Det finnes også enkelte roligere områder som gir litt pause fra parkens liv og røre.
Her er det gjerne strategisk plassert store binger med duplo så barna har en rolig aktivitet å sysle med mens mor og far tar en pust i bakken.

Vi hadde en super dag i parken, til tross for stort aldersforskjell og mangel på tåteflaske.
Men ikke fikk vi sett alt, ei heller prøvd alt.
Men de vi kom over var vanvittig moro.

Ikke bare er det mange morsomme attraksjoner, men parken gjemmer også mange spennende butikker.
Legostore er virkelig verdt et besøk og ikke glem Outleten også om du har tid 😉
Legoland er så absolutt verdt et besøk, men ta med deg disse tipsene om du ønsker en ekstra bra dag:
Har du mulighet til å reise en periode hvor det ikke er høysesong anbefales det. Siden det er så flatt føler man at man nærmest ser mere folk enn park enkelte områder. Kjøp billetter på nett om du har mulighet, hvis ikke må du stå i kø to ganger for å komme inn.
Parken åpner klokken 10, men dersom du drøyer å ankomme til kl 12 er det et helt annet trykk på utsiden og mindre kø.
Ankom parken med mat i magen, og sørg for å still deg i matkø før blodsukkeret er helt på bånn.
Ha med et ekstra skift, flere av attraksjonene innebærer vann, MYE vann.
Ha god tid, om dere har planer om å nå over alt, anbefales to dager.

 

Hører du ikke hva jeg sier?
Sitt ordentlig, og vær stille! Er det så vanskelig å forstå.
Jeg ser seksåringen er både forvirret og litt lei seg der hun sitter, men jeg er rett og slett for stresset til å ta hensyn.
Med en survebaby på armen, en to åring på frifot og en varm rett på en tallerken foran meg som er i ferd med å bli kald har jeg i grunnen mer enn nok å tenke på.

Hva var det jeg sa?
Jeg tar tak i armen seksåringen igjen, sitt ordentlig og vær stille sa jeg!
Men mamma, jeg hosta jo bare…
Men må du hoste så høyt da?

Jeg føler jeg har øynene til hvert eneste bord i restauranten i nakken.
Hun på bordet ved siden av oss klarer ikke skjule det en gang.
Hun stirrer så mannen hun sitter med har gitt opp å få kontakt.
Hun er mere med oss enn med han.
Jeg prøver å sende henne noen blikk, men hun tar absolutt ikke hintet.
Endelig spiser minstemor, og jeg får tatt en gaffel med lunken mat.
han på 2 tar jammen meg et jafs han og.
Og vips blir det litt matro.
Jeg føler blikkene slipper litt taket, alikevell sitter jeg med et haukeblikk over bordet.. klar til å avverge et utbrudd, en krangel, en litt for høy latter, hva det måtte være.
 
Er vi ikke på ferie mamma?
Sier 7 åringen med munnen full av pizza?
Jo, det er vi? sier jeg rufser han lett i håret.
Kan ikke du slappe av litt da du og? Sier han før han tar et sup av det alt for store cola glasset.
Slappe litt av med å være mamma liksom..
 
Så blir det stille, jeg vet så alt for godt hva han mener.
På tur blir jeg ei kjeftesmelle.
Ei stressa mor som plutselig forventer mye mer av sine barn.
Som kaver seg opp og gjør ting større, verre og høyere enn det er.
Jeg ser på den tannløse sjarmisen igjen.
rufser han litt i håret igjen. Du har så rett… sier jeg, jeg skal prøve.
Jeg tar et raskt blikk over igjen, alle fem spiser.
i bakgrunnen har vi havet, solen og den jevne båtturen.
Jeg nyter tre sekunder stillhet og puster godt ned i magen.
Kanskje jeg skal prøve å legge bort kjeftesmella resten av turen?
sier jeg til sjarmisen og smiler.
Ja det synes jeg godt, for en ting er sikkert, hun er iallfall fryktelig slitsom å ha med på tur.

Over alt leser jeg om 2 års trassen, den umulige fireåringen, den urolige seksåringen opp for ikke snakk om alle fasene de som har passert 10 skal igjennom før vi kan kalle de voksen.
Utallige artikler, ekspertutalelser, råd og veiledninger.
men sjelden leser jeg om 1 års krisen.
Årsaken er kanskje klar, den rammer som regel mamma mer enn barnet.
Og her, sitter jeg, midt i tjukkeste krisen, på selveste dagen.

I dag la jeg ned en ettåring,
babytiden er over her i huset, hun er passert 12 mnd, 52 uker, 365 dager.
Om du tror du er forberedt kan jeg fortelle deg at 1 års krisen kommer krypende på. Sniker seg inn som en sleip slange.
Det er ikke alle som blir like hardt rammet, men de færreste slipper helt unna.
I takt med utviklingen til barnet vokser klumpen i magen og rundt ved disse tider sprekker den..
eller rettere sagt, eksploderer den.

Plutselig går det opp for deg at denne lille nyfødte bylten er blitt et usannsynlig nydelig rampetroll som er nysgjerrige på verden rundt seg.
Byss, rugg og kos er byttet ut med rotete stuegulv, klissete leverposteifingre og trillende latter.

Det er både godt og vondt på en gang.
Godt fordi jeg kjenner henne bedre nå, og hun er et av de vakreste menneskene jeg vet om.
Nysgjerrig, omtenksom på ettårings vis, tålmodig, lærevillig og oppriktig glad i mennesker.
for et år siden var hun og jeg nyforelsket, jeg kjente ikke henne, hun helt avhengig av meg.

Vondt fordi jeg virkelig ikke vet hvor tiden ble av.
Man vet med sikkerhet at man har blitt rammet av ettårskrisen idet man begynner å evaluere om man har nytt babytiden godt nok, hvor man skulle ønske man gjorde ting slik eller slik og man lurer på hvordan i huleste man skal finne tilbake til hverdagen.
 
Tårene triller mens jeg skriver dette innlegget, av to grunner,
Av takknemlighet og vemodighet.

Tenk at jeg var så heldig at jeg fikk oppleve enda et svangerskap, en fødsel, en babytid og
en hel haug med babykos, amminger og søskenkjærlighet.

Det er et år, men fy søren så fort den tiden går.
Alle sier det, jeg sier det selv og.
Husk å nyt tiden.
Jeg vet, like godt som alle andre at det er vanskelig.
Vanskelig å nyte, fordi babytiden også kan være temmelig tøff og humpete.
Lite søvn, baby du skal bli kjent med og en kropp som skal falle på plass igjen.
Jeg har heldigvis lært,
Ingenting av alt man burde blir borte, man kan fint la tiden stå litt stille utenfor, la natt bli til dag og dagene lengre enn nettene noen ganger.

Likvell kommer etterpåklokskapen å pirker meg på skuldra.
Kanskje burde jeg hatt permisjon?
kanskje burde jeg nytt denne tiden bedre?
Hatt roligere dager, hjemme, bare jeg og hun.
Oda fikk aldri noen permisjon med meg.
Hun havnet inn i en hektisk, livlig og kjærlig familie som var midt i et annet eventyr også.
Jeg hadde ikke tid til permisjon.
Allerede dag ni etter fødsel ble hun med på jobb.

Og nå, har vi lagt ett år bak oss sammen.
Skal det gjøre så uendelig vondt å være ferdig med den siste babytiden? merker jeg at jeg lurer på.
Det er klart jeg er redd, i nesten 12 år har jeg vært småbarnsmor.
Skal det hele være over nå?
Barna har vist meg sider ved meg selv jeg ikke visste eksisterte.
Jeg har gått fra å være en syk mamma til en frisk mamma.
Til å ikke takle småbarnsforeldrerollen særlig, til å ELSKE den.
Det første året er magisk og gir familien en helt egen dynamikk.
Limet som en liten babygir til en familie er unikt.
Familiens midtpunkt gjør også familien mer samlet på et vis.

Det første de spør etter om morningen er babyen, det siste de kysser god natt er babyen.
En baby i hus gir en helt egen ro, en egen rytme, en egen livsstil rett og slett.
For all del, hun er fortsatt familiens midtpunkt, familiens minste og gir fortsatt familien et unikt lim.
Hun har gjort oss mer samlet, mer forståelsesfull og tålmodig.
Hun har gjort oss mer takknemlig, sliten, forelsket, frustrert, stresset og trøtt.
Hun har gitt oss nærhet, vi har gitt henne trygghet.
i ett år har hun vært her, og jeg GLEDER meg til resten..
Bare denne krisen går over..

//inneholder annonselenker.

Reima har gått hånd i hånd med oss siden vi ble småbarnsforeldre.
Eller nei, nå juger jeg.
De har vært med oss siden den gangen jeg desperat leitet etter en ny vinterdress til vår førstefødte siden første dressen var en TOTAL fiasko.
Det som var annonsert som en ypperlig vinterdress viste seg å være en vellfungerende svamp med meget god sugeevne og lite isolasjon.
Det jeg trodde var en ok dress, viste seg å være tung, vond og ubrukelig.
Jeg møtte en meget hyggelig og forståelsesfull dame, hun sa hun hadde ett godt råd.
REIMA.
Hun hadde rett.

Vi bruker ikke bare yttertøy fra Reima, som dere vet. Vi har flere merker i skapet..
Men når det virkelig gjelder (når det er vind, regner bortover, kaldt eller hva det måtte være) er det kun Reima som gjelder for vår del.
Det aller beste, er i grunnen at det tåler flere sesonger.
Rekorden er vinterdressen Jonatan brukte i fjor, den er vanntett og god på 3. hele sesong og henger klar i skapet til Oda til vinteren som kommer.
Og nå, er jeg så heldige å få lov til å dele ut en HELT unik rabattkode for mine lesere på nettopp Reima.
Jeg bruker outleten på nett til Reima rett som det her, her kommer jeg over gode votter, luer, basics, dresser om jeg har skikkelig flaks.
Men de flotte nyhetene ligger selvsagt ute på resten av shoppen og det er nettopp her rabattkoden gjelder.

Bruker du rabattkode smaabarn20 får du nemlig 20% rabatt på ABSOLUTT ALT inne hos Reima til ordinærpris.
Og DET skjer ikke ofte altså.

Så her kan du gjøre et realt kupp om du trenger en ny dress til våren eller høsten, nytt basics, nye joggesko, allværsjakker, uvtøy osv osv 🙂
Rabattkoden gjelder frem til 11. mai, men kun så lenge lageret holder.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Denne sommeren vet vi godt at vi  ikke skal mye ut å reise. Flytting av både bolig og bedrift gjør at vi har mer enn nok å finne på mellom ungesjonglering.
Derfor pakker vi sammen sakene og reiser på en aldri så liten ferie om noen dager.
Da setter vi oss i bilen og tar oss en tur over vannet til en av de deiligste øyene som finnes 😉
Iallfall for oss som reiser med fem små og som ELSKER parker.
Vi skal bo to ulike steder i Danmark og planen er å kombinere jobb og privat.
Vi skal tilbringe 10 dager i Danmark før vi setter snuta NORGE igjen og stikker en tur innom Kristiansand dyrepark før turen går helt hjem.
Med fem små på tur er det mange hensyn å ta, jeg prøver å pakke så lite og så praktisk som mulig.
Hva slags vær, temperatur og aktiviteter skal vi på?
Vind og vanntett er et must, vi kan ikke la været ødelegge for ferien.
Men så er det mine små triks da, små ting vi gjør eller har med som gjør reisen eller oppholdet enklere.
For det tror jeg vi begge kan være enige i, det krever sitt å reise med barn. Men jammen kan det være gøy også.
Men, som overskriften sier, tenkte jeg at jeg skulle tipse dere om noen smarte praktiske ting som er praktisk å ha med på reise.
iallfall for oss, så her har du:
 
5 smarte ting som vi alltid har med oss på reise:
 

1. Lights out blinds.
   Disse bruker vi hele vår/sommer/høst halvåret hjemme også, men de er enkle å pakke ned og opp så ingen problem å pakke de med i kofferten.
   Helt lystette, perfekt om mini (eller større) liker å sove på helt mørkt rom.
   De speiler også litt av solvarmen. Ekstra praktisk er det at de er superenkle å ta opp og ned, etterlater ingen merker og tar liten plass i bagasjen.
   Nå var de vanskelige å få tak i, men vi har fått tak i noen få som vi har i nettbutikken vår.
   
2. The shrunk.
   Denne oppblåsbare sengehesten er perfekt til de som er litt for store til reiseseng men som ikke helt er vant med å ligge i en helt åpen seng.
   Blås opp, putt den under lakenet og vips du har en sengehest hvor som helst.
   
3. Munchiemug.,
   Vår kjære gode snackbolle. Den som ikke søler, men som alikevell lar barnet forsyne seg enkelt å behagelig.
   Perfekt i bilen, perfekt når du trenger å kjøpe litt tid. Perfekt når mini står opp klokka fem og alt du trenger er litt ekstra søvn og kjøper deg en ekstra time med litt brillebjørn og cherios på boksen.. (ikke at jeg har gjort det altså men….)
   
4. En ordentlig god vogn.
   Det ble noen turer hvor vi røk på den klassiske, tar bare med den lille trillen på tur holdningen. Det er jo igrunnen ikke noe annet sted enn når du er på reise du bruker vognen så mye. Da sover gjerne barna ekstra mye i de, sitter mere i de og du triller de utroligste plassene.
   Ta med deg den beste vogna og husk at om du skal fly er du pliktig til å beskytte vognen godt, hvis ikke, dekker ikke forsikringen eventuelt skade.
   prampack feks, er godkjent. Den kan du også leie hos barn om bord hvis du ikke flyr så ofte at den er verdt å investere i.
   Så på denne turen blir uten tvil TFK søskenvognen vår fra MIMMIS med på turen.
   
5. Nødtutekoppen vår.
   Jonatan er midt i mellom stålkontroll og ikke når det kommer til å drikke av vanlig glass.
   Her hjemme lar vi han alltid drikke av vanlig, men det er ikke alle plassene jeg er rustet til å håndtere et sølt glass utover et nydekket bord.
   Lokkene fra Siliskin kan tres utenpå helt vanlige glass og kopper og gjør de både sølefri og barnevennlig.
   Gjett om jeg har vært en smule takknemlig for disse et par ganger 😉
   

Hva er det smarte du må ha med på reise?

 
Og du, følg oss gjerne på reisen på Snapchat: idebankmamma
Og ikke minst, sjekk ut ventesalget i nettbutikken vår

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Lillebror kaster hode bakover mens latteren triller.
Ved siden av sitter minste storesøster med håret rett til værs.
I hver sin balje ved siden av hverandre sitter de i hvert sitt lille skumbad. Storesøster tuller og han ler.
Ler så han må gispe litt etter pust innimellom.
Jeg skulle hatt et kamera tenker jeg og spretter opp.
I det jeg snur ryggen til setter begge i et latterkor, jeg må snu meg og der sitter de begge med den en badepiggsveis full av skum.
Jeg må sette meg ned igjen.
Jeg skulle så inderlig hatt et kamera, men dette vil jeg ikke gå glipp av et sekund.
De enser knapt at jeg er der, de ser bare hverandre.
Snakker nærmest sitt eget språk.
Badevannet plasker rundt de, de nærmest hopper rundt i hver sin balje.
Usjenert av nakne kropper leker de som det er den naturligste ting.
Hun gjør først, han hermer etter.
Med beundrende øyne speiler han hennes bevegelser og lyder.
Hun er et av hans store forbilder, og endelig har hun tid, tid til bare han.
Jeg må le med når begge står med skum til knærne og vrikker på rumpa.
De synger en Fantorangensang mens de tar sats og plasker ned i balja igjen så vannet skvulper over.
Latteren triller igjen, de ser på hverandre og latteren fortsetter.
Utenfor står verden stille, alt de tenker på nå er skvulpende badevann og skumsveis.
Hun begynner å bli stor, jeg ser det godt når de står ved siden av hverandre.
Lang i forhold til sin lillebror, ansvarsfull og full av omsorg for han som litt mindre er.
Hun hopper og hopper og han hopper med, og vips så sklir beina unna og han faller ukontrollert på rompa.
Latteren stopper brått.
Storesøster, skjønner alvoret og hopper ut av balja.
Skal jeg blåse sier hun.
Jaaaa sier han mens tårene triller.
blobbblobbblbobbblobbb
Hun blåser ned i vannet så det bobler
Vips så forsvinner tårene og latteren er tilbake.
Hun rufser han litt i håret slik jeg pleier å gjøre før hun tusler tilbake igjen til balja si.
Leken blir roligere nå.
Minstemann gnir seg i øynene,
Nå er det på tide med litt kvelds.
Jeg så tusen øyeblikk i løpet av de små minuttene det hele varte.
Gyldne Kodak øyeblikk.
men tro du meg, de er enda vakrere, lagret både i hodet og i hjerte.
Fy søren så heldig jeg er.