En ting var jeg klinkende klar på før jeg ble mamma.
Jeg skulle IKKE forandre meg når jeg fikk barn.
Jeg skulle være meg selv… 100%.
Jeg hadde ikke sjans, det er klart jeg har forandret meg, både i interesser, væremåte og ting jeg gjør som preger hverdagen min.
Men sannheten er, at jeg igrunnen ikke helt visste hvem jeg var før jeg fikk barn.
Barna har vist meg sider av meg selv som jeg ikke var klar over var der.
De har fått meg til å takle situasjoner jeg overhode ikke trodde jeg skulle makte før.
De har tydeliggjort mine sterke og svake sider.
Jeg har lært meg selv å kjenne etter jeg fikk barn.
Her er 10 ting jeg har lært om meg selv etter jeg fikk barn.
- Dronningen av planlegging.
Selv om livet med barn har vist meg at ingenting kan planlegges, klarer jeg overhode ikke å gå inn i noe uten en plan. Jeg rett og slett elsker å planlegge…nesten mer enn å utføre 😉
—– - Kjedelig.
Jeg er E-L-E-N-D-I-G på å takle kjedsomhet. Du har kanskje ekspertene si, barn har godt av å kjede seg? Mulig det, men JEG har ikke godt av at barna eller meg forsåvidt kjeder seg. Jeg blir gaaaal av å kjede meg eller observere andre som kjeder seg.
—– - I <3 Kreativitet.
Tro det eller ei, men jeg visste faktisk ikke at jeg var så glad i å være kreativ før jeg fikk barn,
Når jeg ser tilbake kan jeg selvsagt se spor interessen, men overhode ikke i nærheten av der jeg er nå.
Og det er jo ikke bare kreativ med barna jeg elsker, er ofte kreativ helt alene også.
— - La meg være i fred.
Og det bringer meg elegant inn på neste punkt, jeg trenger egentid.
Faktisk så er jeg VELDIG glad i å være helt for meg selv. Men ikke for mye, da blir abstinensene etter mann og barn for stor, men små drypp i hverdagen er topp.
—– - Frykt er ikke farlig, bare en utfordring du skal overvinne.
Jeg har mine ting, som jeg er redd for. Og med barn på fanget, blir man plutselig superhelt.
Blod og sprøyter som jeg tidligere har gått i bakken av, sitter jeg stålsolid gjennom og tilbyr i samme slengen et godt fang å sitte på.
—– - Jeg ELSKER mannen min.
Skal prøve å ikke overøse med kliss og klass her, men selvfølgelig var jeg klar over at jeg var glad i mannen i mitt liv før jeg fikk barn. Men etter barna kom som perler på en snor har også samarbeidet og samholdet mellom oss vokst. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten den fantastiske mannen min og er så uendelig takknemlig for å ha han i mitt liv.
—– - Jeg må få meg en real dose søvn.
Søvn, jeg ofret ikke den greia en tanke før jeg fikk barn. Var jeg trøtt, la jeg meg og sov til jeg våknet.
Så enkelt var det. Men som småbarnsmamma er fokuset på søvn helt annerledes.
Jeg MÅ ha søvn for å være menneske, en god dose av den også.
—– - Jeg HATER å leke.
Når jeg skulle bli mamma, hadde jeg mine klare formeninger om hvordan dette skulle bli og ikke minst hvordan jeg skulle bli som mamma. Og jeg skulle LEKE med barna mine, det var det ingen tvil om. Vel, det har blitt lite leking, for er det noe jeg ikke liker, så er det nettopp det. Jeg HATER å leke med barna, ja ok, så er kanskje hate et sterkt ord, men jeg gjør det altså ikke. Jeg kan derimot perle, male, spille, hoppe, sykle, kose osv.
—- - Gråter av Oprah.
Som mamma har jeg fått følelsene litt utenpå kroppen. Jeg setter meg lettere inn i hvordan andre mennesker kan ha det. Jeg blir glad, sint, trist, lykkelig, lei, oppgitt på kort tid. Følelsene responderer både raskere og mer ukontrolert. Plutselig sitter jeg å gråter til Oprah….OPRAH liksom..
—- - Jeg er takknemlig.
Jeg må glatt innrømme at jeg tok ting litt for gitt før jeg fikk barn. Takknemlighet er noe som fyller meg rett som det er. Takknemlig for fire friske barn, for at jeg får være mamma til de, takknemlig for familien som alltid stiller opp, for gode venner og alt vi har rundt oss.