Jeg satt helt alene i stua. Alt jeg hørte var hjerte som dunket og bassen til russebilen som av og til kjørte forbi.
Jeg var kvalm, lykkelig, redd, glad og veldig veldig ensom.
Jeg hadde lovet å vente, men klarte ikke.. Jeg visste at fra nå av, ville ingenting bli som før.
Det var fra nå av det virkelig gjaldt.
Jeg kjente jeg var svett i pannen, etter ti turer opp og ned trappen er det kanskje ikke så rart. Hvorfor jeg gikk opp og ned vet jeg ikke, men på en merkelig måte hjalp det litt.
Jeg så på klokken hele tiden, kunne den ikke tikke bare litt fortere?
Kunne han ikke komme hjem snart? Jeg var så ufattelig ensom!
Jeg ville rope det ut til hele verden, hva jeg følte, hva jeg tenkte og hva jeg visste. Jeg hadde aldri opplevd en følelse så sterk og så hamrende.
En liten hemmelighet så uendelig stor, og ingen andre enn jeg visste det.
Jeg kunne nesten ikke tro det.
Jeg kunne ikke tro det.
Jeg gråt,
flere ganger, både fordi jeg var redd og fordi jeg var lykkelig.
Mest det siste.
Hva vi hadde i vente kunne jeg ikke forestille meg, alt ble så utenkelig, så stort.
Var det virkelig vår tur nå?
Det er ti år siden, den dag i dag. Men jeg kan alikevell minnes dagen, stunden og følelsene som det var i går.
Vent til jeg kommer hjem da, var hans ord idet han tok på seg uniformen og dro på jobb.
Ja da, sa jeg.
Jeg gjorde det ikke.
Jeg klarte ikke vente, magefølelsen var god, men trua var liten.
Jeg tok feil.
Heldigvis.
Jeg satt i sofaen med hamrende hjerte, klamme hender og et skjelvende smil idet håndtaket gled forsiktig ned.
Sett deg, sa jeg
HÆ?, sa han.
Sett deg, sa jeg igjen, denne gangen med tårer.
Han setter fra seg det han har, kommer bort og setter seg bekymret ned.
En lang dager er over, en (forhåpentligvis lang)natt banker på døren.
Vi trekker oss tilbake du og jeg, vi deler dyne, jeg får nærhet av deg, du pupp av meg. Vi koser oss.
Oppe hører vi tven i det fjerne, og pappa synger puss puss så får du en suss for full hals, enda et tappert forsøk på å få storesøster til å åpne munnen for tannbørsten.
.Du spiser litt, gløtter opp mot meg og smiler med øynene, jeg prøver å ikke la meg rive med. Den latteren er så god, men vi må jo helst roe ned nå i tussmørket her vi ligger.
Jeg må le litt, du ser så lur ut der du ligger i mørket med stooore smilende øyne
Du begynner å smile med hele deg og gurgler lett,snur deg unna brystet og begynner å bable ooo obabababa nanananana eeee eee eeee. Så spiser du litt igjen.
Så river du deg vekk igjen, storgliser, spreller med armer og bein og skravler igjen like iherdig…
Du har jo en hel dag å fortelle om lille venn..
En dag fult med nye opplevelser, en dag full av nye inntrykk.
Du har sett ting for første gang, følt ting for første gang, smakt ting for første gang og hørt ting for første gang..ikke rart du vil skravle litt.
Jeg tenker du benytter deg av muligheten, du vet mamma har tid, du merker kanskje det er bare deg og meg..
ingen TV
ingen telefoner
ingen pc
ingen dullete storesøstre
ingen hyperaktiv storebror
ingen tullete pappa
Bare deg og meg..
Mørket og en deilig varm dyne.
Akkurat nå har vi all verden av tid, og du skravler alt du bare klarer…
Så blir du stille, bare ligger å puster tungt og ser på meg med det lure og tvers igjennom gode blikket.
Nå er du trøtt lille venn. Jeg legger deg i sengen og kysser deg i pannen.
Og når det er fest må man pynte! Disse herlige luftballongene er enkle å lage og ikke minst hyggelig å bruke som dekor, enten over festbordet, i vinduskarmen eller på barnerommet?
Dette trenger du:
Maler til luftballong Saks Farget ark tråd Lim glitter og stæsj om man ønsker å pynte litt.
Slik gjør du:
Klipp ut malene Tegn rundt på ønsket farget ark. Klipp ut 4-8 luftballonger (jo flere jo fyldigere ballonger
brett disse på midten og lim sammen,
Lim tråden innimellom der hvor det passer seg.
Lim sammen første og siste ark slik at de danner en sirkel.
Festlige luftballong var en av våre kreativiteter i vår kreative boks. Les mer om den her
Mamma, hvordan er det egentlig å være baby i Afrika?
Spørsmålet dukket opp helt ut av det blå mellom slafsing av frokostblanding og melk. Mine tre største små sitter og spiser kveldsmat og har allerede fått et Ole Lukkøye slør over øynene.
Mange ganger har jeg tenkt tanker rundt det å være mamma et annet sted i verden, og tradisjoner og kulturer rundt foreldreskap har alltid fasinert meg. Men hvordan er det egentlig å være baby i et annet land? Hvordan blir de tatt imot til denne verden? Hvordan feires milepæler og utvikling? Hvordan får de utforske verden? Hvordan vokser de til uten skjema og sjekklister?
Jeg har kommet over en MAGISK dokumentar som gir deg svar på akkurat dette.
uten et eneste ord får vi følge babyer i ulike steder i verden det første leveåret. Og har du 1,5 time til overs denne helgen er dette det du skal bruke den på.
Den varmet hjertet, og den rørte sjelen. Rett og slett veldig veldig fin, og rett under her har du HELE dokumentaren tilgjengelig
Med fire barn løpende rundt bena vår til enhver tid sier det seg selv at det kan være vanskelig å komme til orde innimellom for oss voksne.
Å ha en samtale over middagsbordet kan faktisk innimellom føles helt håpløst. Lite søvn, bæsjebleier, gulperunder og snørrtørking gir ikke akkurat hverdagen positivt krydder.
Det er og blir en prøvelse for forholdet å bli foreldre.
Mange spør oss, har dere noe kjærstetid? Hvordan går det egentlig med dere? og vi er av de heldige som kan si at det går helt fint, det går bra.
Av forskjellige faktorer har vi det godt som mann og kone. Vi er faktisk inne i vårt 14. år sammen og jeg GLEDER meg til de kommende. Tro ikke at det er rosenrødt og dampende hett, men vi har det godt og noen ganger fantastisk. ( og noen ganger best fra hverandre) Noen dager arter seg som helt ok, eller ganske så forferdelige, men så blir det greit igjen, og så enda bedre en godt.
Det er ikke flaks eller blind forelskelse som gjør at vi har det så godt som vi har det. Nei det er snakk om hard jobbing fra begge parter.
Vi er ikke en typisk a4 familie, vi er MYE sammen, mer enn gjennomsnittet. To årsaker til dette, 1. vi jobber sammen, 2. jeg har ikke førerkort, så skal mamma ut på noe, ja da må pappa og ungeflokken være med og. Men selv med unormalt mye tid sammen, kan vi altså si vi har det godt.
Vi får såpass mange spørsmål rundt det med parforhold og foreldreskap at vi ønsker å dele våre verktøy. Kanskje kan våre og deres erfaringer gjøre andre par sterke.
5 gode råd til å bevare parforholdet mellom foreldre.
1 . K-O-M-M-U-N-I-K-A-S-J-O-N.
Jeg får ikke sagt dette nok, for er det noe vi er i ferd med å bli dårligere og dårligere på så er det kommunikason. Vi snakker ikke sammen lengre, vi skriver og chatter, noe som kan by på uendelig mange og unødvendige diskusjoner og misforståelser. Man kan kjenne hverandre godt, og ting kan bli sagt uten å si så mange ord. Men er det noe du ikke trives med, synes er ok eller liker så SI DET. Kommunikasjon er ikke bare å fortelle, men også lytte. Dersom man jobber godt med dette punktet, inkluderer man de fire neste.
2. Null regnskapsføring.
Ok, å gjennomføre null er nærmest umulig, men å minimere det til det minimale og virkelig jobbe med det er så VERDT det. Hva mener vi med regnskapsføring? La meg gi deg et eksempel.
Nå kan du skifte bleie for jeg gjorde det sist.
Du kan stå opp i dag for jeg gjorde det forrige helg.
Nå kan du ta leggingen fordi jeg gjorde det i går.
Dette er vi ganske så sikre på blir sagt i det fleste småbarnsforeldre hjem. Ikke bare er det kommandering på hva den andre skal gjøre, du setter også deg selv i et godt lys, for du gjorde det tross alt sist. Forstå oss rett, å dele på oppgavene rundt barna er viktig, både for liten og stor. Men la nå ikke motivasjonen og årsaken til at den andre skal gjøre noe være at du leder i antall utførte oppdrag. Vi spør ofte hverandre om den kan ta en oppgave som vi i utgangspunktet begge kan ta.
Og det aller aller viktigste: Og når man spør må man kunne tåle et nei og bli takknemlig for et ja.
3. Kos med misnøye Klesvasken blir ikke tatt dersom du klager til venninna di, dolokket legges heller ikke ned. Kona kan ikke vite at du skravler gnagsår på deg når du ser fotballkampen om du klager til kompisen. Når jeg er med venninner skjer det nesten alltid, en klagerunde om hvor mye eller for lite partneren gjør av enkelte ting. og nesten alltid, er ikke partneren selv klar over at de ser på det som et problem. Til tider kan det virke som om de nesten koser seg med å klage. For all del, jeg har nok klagd min nød over en kaffekopp til en vennine jeg også, men ikke uten at min mann er klar over problemet selv.
Plutselig ble måten han spiste på ikke like sjarmerende og søtt, men mer irriterende og kanskje på kanten til kvalmende. Og de håndklærne du med glede hang opp etter den deilige kroppen hadde tatt seg en dusj, irriterer nå vettet av deg.
Tro meg, det blir ikke noe mindre irriterende når du i tillegg står med en snørrete og grinete baby på armen. Men så er det en gang slik, at du falt for den du bor med, nettopp for den de er. Både med smattende spisemåter og gulvliggende håndkle. Og noen ganger blir alt mye hyggeligere og ikke minst enklere om man bare svelger den kamelen og velger å la kampen seile sin sjø.
5. Slapp av.
Det er lov å være sliten. Bedre tider vil komme, med både egentid, kos og ikke minst SEX. I promise! Tro mine ord, det sier jo seg selv, her jeg sitter med fire barn 😉
Ikke få panikk om dere i en periode faller dypt ned i hver deres sofa når det har bikket leggetid for de små og huset står opp ned. Overskuddet vil komme, og den litt tyngre tiden vil bli litt enklere om dere bare er enige om at tiden dere er i er en unntaktstilstand.
Vi har feks erfart at tiden blir gradvis enklere ettersom barnet vokser, ikke foreldrerollen, men det blir enklere å få rom til parforholdet. Rutiner kommer på plass og dere lærer dere hvor det er rom for kos…
Hva gjør dere for å få parforholdet til å holde ut ?
Vi har laget roser som vi skal bruke som bordpynt til 17. mai.
Disse rosene er også kjempe fine som pynt ellers, som dekor på gaver, festes på en spenne og bruke som hårpynt osv.
Superenkle å lage, alt man trenger er Papptallerken, saks og maling/fargeblyanter.
Man starter med å klippe ut de flate delen i papptallerkenen
Så Maler/farger man i de fargene man ønsker rosen
.
Så tar man en dans mens det hele tørker 😉
Etterpå klipper man sirkelen opp i en spiral, ikke nødvendig å være nøye, rosene blir finere ved litt ujevnheter. Den innerste sirkelen som blir igjen bretter man inn og klipper et hull i.
Så må man lage rose da. Først bretter men ned en flik som skal igjennom hullet du klippet i sirkelen som er igjen. Så rulle spiralen, den fargede siden skal være inn. Når man har rullet hele, trer man fliken inn gjennom hullet.
Og vips har man flotte papptallerken roser.
///Trykk LIKE dersom du vil dele denne ideen med dine venner på facebook.
Så er det kanskje ikke så enkelt. Men noen kvelder får rot være rot altså.
Jeg orker ikke å ha det striglet rundt meg til en hver tid, jeg skulle gjerne ønsket det, men jeg orker ikke. Jeg har så mye mer fornuftig å bedrive tiden min med, istede for å rydde hele tiden.
Det er enkelte kvelder i uka hvor lyden av tassende barneføtter i pysj er den beste lyden. Når barnegråt, ståk og latter erstattes av tikkende klokker og hysssssjjjj…tørr nesten ikke si det i frykt for å bryte den, stillhet.
Det er etter kl 20 jeg tar av meg mammakappa, noen dager svever jeg som superwoman gjennom, andre dager blir lange og kappa vanvittig tung å bære.
Da er det deilig å kaste den hersens kappa, bare være meg selv, og slenge den slitne kroppen ned på sofan og bare gjøre ikke noe annet enn å lese.
Ja for jeg er veldig glad å lese, akkurat nå er det sjeldent jeg leser bøker, rett og slett pga tiden. Men leser ofte blader, blandt annet KK.
KK er et ukeblad med magasinpreg. Ukentlig inspirasjon, informasjon og genialt selskap i stillheten. Med god miks gode historier, interiør, mote og inspirasjon gir det meg litt ekstra påfyll i ammemoduset.
Derfor synes jeg det er ekstra stas å kunne tilby mine medsammensvorne i ammemodus og småbarnsrot et godt tilbud på selskap i egentid og ikke minst enkel rydding.
Fuglesang, løvetann, grønt gress og bier som suser.
Hallo du deilige deilige vår, ENDELIG var du skikkelig i gang.
Det er så fantastisk å gå inn i denne årstiden, spesielt som småbarnsmamma. Det er faktisk bare å ta på seg sko, lukke opp døren og gå ut.
Og på ruskedager er det ikke mange lagene som skal til for å komme seg ut.
Og det beste av alt, du slipper å få den hersens tommelen inn i huset sitt. (les: jeg hater votter)
Det er på tide å gjemme det tunge vintertøyet og gjøre klart for lette soldager. Shortser, tskjorter, kjoler, knebukser og singletter skal frem.
Og jammen har ikke de fleste krympet gjennom vinteren, eller kanskje er det ungene som har vokst. Noe er man så heldig å få brukt to somre, men det meste må byttes ut.
Dette vet folka i knertenogkaroline.no godt, og som alltid kommer de med en rabattkode som passer PERFEKT.
Ja og er du riktig så rask kan du finne flotte festdrakter til 50% Og skulle du finne noe utenfor kurven får du 20 % rabatt på det ved bruk av rabattkode: Nina20
NB: begge rabattkodene kan ikke brukes på samme bestilling, bestill det du eventuelt ønsker fra kurven først, gjennomfør kjøpet, deretter kan du legge inn bestilling på resten av butikken med den andre rabattkoden. Legg igjen en notis om at du har to ordre og nettbutikken belaster deg kun for en porto.
Tilbudet gjelder til og med onsdag 11 og det er førstemann til mølla som gjelder.
Jeg har vondt når jeg skriver dette, veldig vondt.
Jeg har lurt meg selv. Jeg trodde det skulle bli så mye enklere. Bare du blir litt større har jeg sagt.
Da blir alt så mye enklere.
Jeg sa det første gang i 2007, så i 2010, så i 2012. Hver gang satt jeg med en baby i fanget, en baby som jeg lengtet etter skulle bli større, litt selvstendig og istand til å stå mer på egne ben. Jeg frydet meg over de første stegene, jublet når de første ordene kom og nøt de stille stundene når mini ENDELIG kunne leke litt ute alene uten to øyne på seg konstant.
Jeg sitter igjen med en baby på fanget, og holder tiden så hardt at knokene blir hvite, ikke fordi jeg ønsker at denne babytiden skal stå stille, men fordi jeg vil nyte hverdagen med en forventingsfull liten sjel som enda lever hver dag bekymringsløs og kun ser det gode i verden.
For han, er det værste som kan skje i verden at mamma går på do, eller at det går litt for lang tid mellom grøtskje nr 3 og 4.
Jeg er den eneste mamman i vennegjengen som har bittesmå barn nå, flere av dem legger trykk på at de er så uendelig glad de er ferdige, ferdig med den tøffe tiden sier de, mens de små stabber rundt oss med bleierumper og rufsehår.
Lite vet de, at de er på vei inn i den tøffeste.
Jeg har fire barn, ni er hun eldste.
La meg først få si, at jeg sier ikke at det å ha en baby er lett, lite søvn og mye gråt kan gjøre en hver sjel både sliten og lei.
Men tro meg, ingenting gjør så vondt som når ditt barn kommer hjem og har kjent på at verden kan vise deg sin kalde skulder.
Mamma, synes du jeg er tykk?
Det føles ut som bare få dager siden jeg og den nydelige jenta som spør meg dette stod foran speilet. Jeg gredde det lange håret hennes, flettet en flette og la begge henda på skuldra hennes.
Takk mamma, nå er jeg fin sa hun og smilte til meg gjennom speilet. Og hoppet ut av badet med samlede ben.
Nå sitter hun å tvinner fingre, bitter seg lett i leppa så den blir skrå og tårene sitter lett i øynene.
Hun gløtter bare opp på meg før blikket titter ned på de to kryssede bena som dingler ned fra stolen hun sitter på.
Jeg slutter å puste.
Klumpen i magen vokser seg tung som stein iløpet av få sekunder.
Hva er det du sier jenta mi? sier jeg og setter meg på tuppen av sofaen.
Nå klarer hun ikke mer, tårene renner og leppen hun så vidt bet i har forsvunnet helt. Synes du jeg er tykk, sier hun igjen og blikket som er fult av tårer treffer meg og gjør vondt.
For det synes jeg selv.
Jeg løp bort til henne, Tok rundt henne, jeg klarte ikke å slippe, jeg holdt og holdt. Og hun gråt. Lenge.
Jeg gråt med.
Kjære jenta mi, du er ikke tykk, du er ikke tynn, du er akkurat slik du skal være. Du er deg, og det kan ingen andre være.
Ingen andre kan være akkurat den du er.
Ordene ble små, følelsene var for store.
Gi meg en våkenatt med sammenhengende amming og baby som nekter å sove. Gi meg tannutbrudd og trass.
For det vet jeg går over. Der vet jeg at jeg strekker til, der vet jeg at nærhet, litt kos og en sang hjelper.
Hva kan hjelpe mot dette? Ord strekker ikke til, og en kos hva er så det?
Jeg er ikke forberedt på dette, det gjør så vondt. Å se ditt eget barn kjenne på at verden også kan være kald og vond.
Kjære småbarnsmamma, bruk tiden godt.
Fortell henne at hun er unik. At hjertet hennes er stort og uerstattelig.
At hun gjør verden rik ved å være god mot andre
Fortell henne at hun er akkurat slik hun skal være og at det er bra nok.