Wow, jeg er godt inn i 2. trimester og har for 5. (!) gang gjennomført 1. etappe i et svangerskap.

For meg er 1. trimester det værste og det beste, definitivt en berg og dalbane.
1. trimester er et tøft trimester både psykisk og fysisk.

Og jeg kan dessverre ikke fortelle deg at jeg har en magisk trylleformel som gjør trimestere magisk og flott.
Men jeg har kanskje noen gode tips som eventuelt vil gjøre det hakke lettere… eller litt bedre..

Her kommer mine 10 tips til 1. trimester.

1. Er jeg gravid?
   1. trimester starter jo gjerne med en prøveperiode og den evige lange ventetiden på menstruasjon, eller kanskje man går å kjenner på symptomer og mistenker svangerskap uten å egentlig å ha planer om det. Jeg har tisset bort mange 100 (les: 1000) kr på tester, helt til jeg oppdaget at det finnes flere alternativer enn apotekene når det gjelder tester. Det finnes mange rimelige alternativer, jeg har brukt billige-tester.no (ikke reklame) og har VELDIG god erfaring med de. Leverer raskt og anonymt. Jeg har kjøpt testestavene og siden de er så rimelige, har jeg valgt å ha noen i skapet.
   
2. Ring en venn.
   Skulle to streker lyse mot deg, betyr det alltid en eller annen form for kraftig reaksjon. Lykke, frykt, angst, sorg, ekstase, sjokk. Det er MYE å ta innover seg på egen hånd.
   Del følelsene og tankene med en du stoler på. Mannen (om det er en i bildet) er en ting, men kanskje du får noe mer ut av å dele det med venninne eller mamma?
   
3. Sov.
   Det tar som regel ikke lang tid før symptomene tar overhånd. Noen blir kvalme, noen fryser, noen er konstant sultne, andre humørsyke, men er det noe de aller aller fleste opplever så er det økt søvnbehov. Og mitt aller aller beste tips er, lytt til kroppen. Uansett symptom. Du er ikke alene lengre, du deler kropp med en til og det er ikke rart at du ikke klarer å ha samme tempo.
   Skru ned tempo og slapp av. Ta hensyn til deg selv, og det lille vesenet du bygger.
   
4. Kunnskap.
   Så føles den kanskje ikke så magisk akkurat nå, men reisen du har foran deg er ganske så utrolig.
   Inni magen din vokser det et helt nytt liv. Et nytt vesen som skal sette preg på verden.
   Det er SÅ mye spennende som skjer inne der, selv om det ikke er så synlig for omverden enda.
   Jeg har alltid hatt glede av å følge utviklingen i magen, og har dermed mer forståelse for min egen form også. Det finnes mange flotte apper å laste ned (gravid og baby og gravid og barn er mine favoritter, sistnevnte med en ny tekst hver eneste dag), og hos jordmor/lege får du en gratis bok som gir deg og pappan info om svangerskapet uke for uke.
   
5. Vitaminer.
   Jeg er ikke en fagperson, kun en mamma. Så hva akkurat du trenger og bør ta skal jeg ikke begi meg ut på å gi deg svaret på, men det finnes mange fine multivitaminer for gravide som er praktiske.
   De inneholder det de fleste “trenger”. Å ligge litt på forkant i vitaminlagrene er ikke dumt, å bygge et menneske krever mye. Jeg handler ofte på komplettapotek (heller ikke reklame) på nett, som rett som det er har 40% på mor/barn segment
6. Alle monner drar.
   Det heter at du spiser for to, og ekspertene er vel uenig hvor heldig dette utsagnet er 😉
   MEN det som er sikkert er at du deler kroppen din med en til (minst) og alt du gjør, spiser og drikker påvirker også din magepasasjer. Alle monner drar, en tur ut i skogen med frisk luft langt ned i lungene, et sunt godt og variert kosthold med fokus på å gjøre så godt du kan er bra nok.
   Ikke stress, ikke ta helt av, men gjør så godt du kan. Det vil gjøre deg og babyen godt.
   
7. Ta farvel med alkohol og nikotin.
   Dette burde igrunnen vært punkt nummer to.
   Jeg trodde dette var en selvfølge for de fleste, men faktisk røkte 1500 mammaer gjennom svangerskapet i 2015, det er 1500 mammaer for mye.
   Du har et ansvar, rett og slett. Ferdig snakka!
   
8. Tillat deg å være gravid.
   Det er så lett å la bekymringene ta overhånd. Grave seg ned i frykten om at noe kan skje.
   Og det KAN det, men akkurat nå.. enn så lenge, til noe annet er bevist så er du GRAVID. Helt sant. En liten spire vokser i magen. Gled deg over det som skjer, la deg kjenne på den følelsen også.
   Du vil mulig angre, men jeg kan love deg at du kommer til angre om du kaster bort hele 1. trimester på å være livredd også.
9. Del med noen.
   Du har kanskje fortalt mamma, eller en venn, men ofte holder ikke det.
   Å være gravid er altoppslukende ofte. Man blir litt selvopptatt og veldig opptatt av det som skjer og skal skje. Et forum med damer med termin samtidig som deg kan være fint. Her finnes det mange forskjellige. Alle med ulik stemning og funksjoner. Babyverden, barnimagen, snartmamma, mammanett er noen av de.
   
10. Bestill legetime/jordmortime.
    Det er stort, første kontroll etter positiv test. Du kan kanskje ikke forvente å bli så mye klokere. Men du er igang, får helsekort og tar de obligatoriske blodprøvene. Du får papirer på at du er med barn og har begynt på din reise mot å bli mamma.
    

Og du…

LYKKE TIL 🙂

Har du noen gang tenkt på, hvorfor du egentlig fikk barn?

Jeg har tenkt på det mange ganger, og ofte har jeg også spurt mannen?

Ikke i en dyp samtale om meningen med livet og alt annet uforståelig.
Men midt iblandt kaos, med leverposteibrødskiver gærne veien, bæsjebleier, en enslig vott og en vinterdress med hull på begge kneea.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvorfor i huleste fikk vi barn egentlig?

Noen ganger får jeg lyst til å rope det ut.
Det er klart, man har det klisjeaktige svaret, med at dette er det som er meningen med livet.
Men foreldrerollen ER hard jobb, den tøffeste jobben du noen sinne kommer til eller har takket ja til.

Det finnes ingen værre, og det finnes ingen bedre.

Du må gjøre mye, som foreldre, som du kanskje ikke så for deg.
Du må trosse frykt, leke sykepleier, være klovn, badevakt og lekekamerat.
Kokk, servitør og vaskehjelp.

Og det er klart, noen ganger blir man DRITT lei alle oppgavene og det er da det blir vanskelig å se hvorfor og hva man driver med.

Med en baby i magen, og alt for mye å gjøre, har jeg hatt vanskeligheter med å tenke, se og føle klart.
Jeg har vært sliten, veldig sliten.

Og de gylne øyeblikk, for de er der, hver eneste dag… falmet bort i at alt annet jeg MÅTTE gjøre.
Jeg visste at denne helgen skulle komme. En helg proppfull av aktiviteter, vi skulle stå på messe. Men i motsetning til vanlig, skulle ikke barna være på slep.

Barna skulle sove hos gode venner og hos besteforeldre. To netter fri.
FOR en luksus. Glem no 10 timers arbeidsdager og rigging og sjauing, jeg.. vi skulle ha ungefri.

Dette skulle bli den beste helgen noensinne.

Fredags ettermiddag ble de levert, mor, far, barn og besteforeldre fornøyd.
DETTE skulle bli fantastisk. Første barnefri på ett år.

Morgenen etterpå var rar, bordet vi fyller med seks mennesker hver eneste morgen(vi spiser felles frokost hver eneste morgen) var fylt med to vellsovet voksne. Det var stille, veldig stille.

Messen gikk unna, og en ny natt uten barn ventet. Jeg sov som et barn (som sover natten gjennom) og fikk hele 11 timer søvn på hjertet.  Alikevell våknet jeg med en følelse av noe ikke stemte.

En tomhetsfølelse hadde sneket seg på.

Vi nøt en ny stille frokost, en veldig stille, for stille.

Så kom en ny dag på messen.
Det gikk fint, noe å sette tankene på.

men så kom hun…jenta som skulle velte hele lasset.

En nydelig liten jente, med rufsete lyst hår besøkte standen vår med en selskapsyk mamma, jeg kjente ikke henne men hun kjente oss godt. Hadde lest om oss i flere år.

Vi pratet en stund, før oppmerksomheten min gled over til den konsentrerte jenta som malte nisser på bordet vårt. Med hode på skakke, og tungen lett ut i munnviken.

Hun er konsentrert, glemmer alt rundt seg og legger all sin innsats i nisseproduksjonen.

Hun minner meg om noen…
Noen jeg kjenner veldig godt.

En liten jente som også har rufsete hår og dyp konsetrasjon.
Ei jente jeg tilbringer hver dag med, som jeg nå ikke har sett på to.

Hvor gammel er du?
Sier jeg mens jeg strekker meg litt nærmere.

Hun ser ikke på meg en gang, men svarer raskt,

Fire,

Fire ja, jeg kunne tenke meg det sa jeg.

Ja, eller fire og et halvt, men mamma sier at det ikke er noe som heter det.
Men det er jeg altså, sier hun og gir meg et lurt blikk.

Vi ser på hverandre en stund, jeg nikker og sier, jeg er helt enig med deg.
Jeg har selv en jente, og hun er 4 og et halvt.

Hun smiler, så fortsetter hun å male.

Og det er da man skjønner det.
Der man sitter i en messehall, ved et bord sammen med en liten jente på fire og et halvt år.
Som man ikke kjenner, men som alikevell gir deg følelsen av alt det du kjenner som livet selv.

Hun er fire og et halvt år, og jeg sitter ved siden av og kjemper med tårene.

Jeg sitter der, hele meg, men likevell føler jeg meg både halv og tom.
Jeg fikk to dager, det var mer enn det jeg trengte, men akkurat det jeg trengte.

Nå sitter jeg i stuen, i huset mitt, fylte huset med alle de som gjør meg hel.
Min beste venn, min mann, verdens vakreste storesøster, tryggeste storebror, fineste velsemann og ei lita stor frøken med rufsete hår på 4 og et halvt år.

Det er det… det handler om…

Det er med stort engasjement og hjerte jeg setter meg ned å skriver dette.
Og er det et innlegg jeg ALDRI hadde trodd jeg skulle skrive så er det nettopp dette.

Jeg kan ikke kalle meg Urban, har aldri bodd fast i en by, men alltid bodd sentralt usentralt med 15 min i bil til nærmeste by. Jeg har igrunnen ikke ofret så mange tanker rundt hvor jeg bor.. jeg mener så lenge man trives så er det vel greit?

Jeg har følt lite tilhøret til stedet, plassen. Mer til mitt eget hus og hage.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lite visste jeg for ca et år siden at mye skulle forandres.

Mye skjedde i 2015, og den største forandringen var selvsagt lillebrors ankomst, og dermed ble den trange plassen enda trangere.

Vi drømte om større plass, men ingen av oss synes noe om å jobbe så blod og snørr spurtet for å kunne bo.
Så dukket det opp, drømmehuset. Stor og god plass, mange soverom, stoooor stue, 2 tomter hage. Men plassen, nå snakket vi ikke sentralt usentralt lengre, men temmelig usentralt kort oppsummert. 1 time til nærmeste by, og kun ferge som forbindelse med resten av kommunen.

450 mennesker, bor i bygda.

Vi kjente ingen her, men både jeg og mannen var fasinert over den lille bygda. Det var snakk om plassen, og ja erru gæærn. Alle (og her mener jeg selvsagt “alle”) som bodde i samme kommune eller nabokommune men ikke i bygda hadde sitt å si om plassen. Usentralt og skjermet. Et sted med innavl sa mange.
Mange hadde mye å si, men få hadde faktisk kjennskap eller i det heletatt vært der.

Men så var det de som hadde vokst opp der, bare god ord, og etter litt undersøkelse fant vi ut av veldige mange av de tok med seg barna sine tilbake når det var på tide å stifte familie.

For elevantallet på den lokale skolen var stabilt. Rundt 50 elever fordelt på 10 trinn.
Det sier seg selv, bygda er ikke stor.

Fornuften tvilte, magefølelsen ropte. Den følte ingen tvil, ta med deg ungeflokken, mannen din og dra.
Pakk sammen, dere har ingenting å tape.

Vi fulgte magefølelsen, rundt oss ble det oppstandelse.
Vi veklset på å angre og glede oss.

Nå… 11 mnd senere er det ingen tvil.
Angeren er borte, og stolheten vokser for hver eneste dag.

Jeg føler på en tilhørelse og stedstolthet som jeg ALDRI har følt på før.
Jeg kjenner klørne vokse og hårene på ryggen reise seg når noen slenger rundt seg med bygdespøker.
Når noen uttaler seg om samfunnet jeg bor i, stedet jeg er blitt så glad i og folkene enda mer.

De aner jo virkelig ikke hva de snakker om, og det er nettopp dette som provoserer meg.

De aner ikke hvilken innsats og engasjement som ligger bak menneskene som bor på et slikt sted som bygda vår, bygda mi. Ja for den har blitt det, selv etter bare 11 måneder.

Her er det ingenting som skjer av seg selv, absolutt ingenting. Men absolut ALT er mulig her, fordi folk tar i et tak, SAMMEN.

Dette er et sted hvor naboene kommer med bakst og velkomstgaver når en ny familie flytter til bygda, som stopper når man tusler hjem med barna fra barnehagen i regnvær og spør om du skal sitte på. Som møter opp og stiller opp på lokalarrangementer, fordi de vet at akkurat dems oppmøte teller. Et sted hvor 17. mai ER barnas dag, hvor mamma og pappa sitter trygt på benken mens barna løper rundt og leker med sine venner og kjente, løper potetløp og kaster på blikkbokser, spiser is til man blir småkvalm og kjøper brus for sine egne penger.

Barna lærer at det å bidra, det BIDRAR og hjelper. At det å bry seg, hjelpe og bidra vil gi noe godt tilbake også. Klipper man hekken til nabodamen, får man ferske vafler med syltetøy etterpå. Er man med på fritidsaktiviteter vil tilbudet bestå, bryr man seg om andre, vil også andre bry seg om deg.

Skolen er liten, men fordelene større. Her er ingen gjennomsiktig, ingen elever faller igjennom. Buss- sjaføren kjenner de på fornavn, postdamen vet når du er på ferie og sorterer ut reklamen du ikke liker. Barnehage og skole ser dine behov nesten før du selv og gjør det de kan for at både små og store har det godt i bygda.

Det er kraft i bygda, nettopp fordi mennesker både ser og skjønner at ved å jobbe SAMMEN blir det kraft.
Her kjører få solo, her bidrar alle med sitt. Og skulle man trenge noe, fungerer den lokale kjøpmann rett som det er som tryllekunster og kan skaffe det meste.

Her er det julekonsert for alle og Pub når korpset har dugnad, akedager på jordet for alle som vil være med og svømming på fritiden bare fordi noen voksne stiller opp, frivillig.

Kom ikke her å tråkk på bygda mi, bare fordi vi er få.

Jeg er ganske sikker på at vi samlet er større enn de fleste.
Det ligger mye hardt arbeid bak ei bygd, veldig mye hardt arbeid.

Ditt snakk og sleng knekker oss ikke, men det bryter av en bit av stoltheten.
Tenk deg litt om neste gang..

Jeg skal ikke begi meg ut på ut på diskusjonen om bygd eller by er best, jeg er ganske sikker på at vi ikke kommer til å bli enige.

Det som er sikkert er at vi trenger mennesker både i bygd og i by.

Og jeg, velger bygd…

Mi bygd… Bjoneroa

Slik som en nybakt mamma kjenner jeg hjerte buldre når jeg nå skal presentere vår kalenderbok versjon to.
Eller nummer to blir vel riktig å si. Nummer en var for 2016, nå gjør vi oss klar for 2017 som kommer buldrende mot oss fortere enn vi ønsker.

Det er SÅ mye som skal skje i det kommende året, og jeg GLEDER meg til å notere ned alt i boken.

Det finnes mange måter å holde oversikt på hverdagen på, og flere måter å PRØVE å holde oversikt. Jeg har selv erfart at postit på kjøleskapet overhode ikke kan anbefales, heller ikke “lagret i hjernebarken” metoden.

Å planlegge digitalt og synkronisert er kjekt, og jeg gjorde det et helt år med temmelig god kontroll.
Minuset? Alt av minner ble bare “borte”, for har du tenkt over det? At alt vi gjør, planlegger og avtaler gjennom året blir en del av en god bunke minner?

Jeg merket det godt, stålkontroll er kjekt, men å ta vare på minnene er enda viktigere. Som mamma til fire små er det MYE som skjer, mye å huske på, mange milepæler som krysses iløpet av 12 måneder.

Kalenderboken er et resultat av et behov jeg hadde, og tydeligvis 3999 andre, for fosj sa det så var boken for 2016 utsolgt. Tatt imot med stormende jubel og jeg var så uendelig glad og takknemlig.

Gjennom året fikk jeg stadig bilder tilsendt på snapchat, instagram og facebook. Herlige kalenderbøker fulle av planer og avtaler og minner.

Kalenderboken var lenge en drøm som jeg så vidt turte å drømme om, men tilslutt tok jeg sats med begge bena og etter mye blod og tårer ble det tilslutt en bok, akkurat slik jeg ønsket den.

Når vi skulle igang med bok nummer to hadde jeg allerede ønskene klare.
Boken skulle bli bedre, mer fokus på minner og planlegging og ikke så mye “annet” som forvillet seg inn i boken i fjor. I tillegg ville jeg at boken skulle bli av bedre kvalitet, bedre å holde i, tåle mer og se flottere ut.
Det endte med at vi valgte å produsere boken i Norge. Den er med andre ord både utviklet, designet og produsert i vårt vakre land.

Årets bok har mye til felles med fjorårets.

Selve kalendere har samme layout som i fjor da folk flest var fornøyd med denne. Vi har valgt å holde de vannrette linjene litt svakere slik at man kan velge å ikke dele opp i ruter om man ikke ønsker.

Nytt er små detaljer med ikoner og farger gjennom året og en månedsoversikt i venstre hjørnet.

Vi har i år, som i fjor valgt spiralrygg, enkelt og greit for å gi boken en arbeidsbok følelse og ikke minst gjør spiral det slik at den fint ligger åpen på benken og gir familie full oversikt over uken de er i.

Kos med kaos kalenderbok er mye mer enn en kalenderbok, det er en minnebok. I tillegg til en god kalender har vi sider som fast skal følge hvert år, innholdet er likt men designen ny.

Vi har minnesider for året, for julen og for sommerferien. En fin måte å oppsummere, tenke tilbake og sette litt ekstra pris på det morsomme man har gjort sammen, for det ER lett å glemme.

Bursdagsidene er min aller største favoritt, her skal man spørre barna faste spørsmål hvert år og det er rett og slett fantastisk moro å se hvordan svarene utvikler seg. For hvor mye koster egentlig en bil?

Nytt i årets kalenderbok er blant annet innledning til hver måned, en side som skal gjøre deg og familien klar for kommende måned, kanskje samle til et lite familieråd. Hva bør man få gjort iløpet av månenden? Noen viktige avtaler? Hvem har bursdag? I tillegg kommer vi med tre tips til ting man kan gjøre sammen som er nesten eller helt gratis.

Middager er til stadighet en ond sirkel hos oss, vi har i år fått inn en middagsoversikt ved siden av handlelistene, kanskje klarer vi å planlegge middagene neste år? Det er målet 🙂

Også må jeg ikke glemme, det aller aller morsomste i årets bok, du kan selv bestemme fremside og ikke minst sette ditt preg på den. Boken starter med en plastlomme, og med følger det hele tre forskjellige fremsider, alle er i sorthvit og du kan velge selv om du eller barna vil fargelegge. SOM jeg gleder meg til å se de ulike fremsidene etterhvert!

Året 2017 er rett rundt hjørnet.
I boken vår er det plass for alle planer, avtaler, milepæler, minner og ikke minst drømmer.

Kalenderboken er rykende fersk fra trykkeriet nå og venter på å flytte inn til småbarnsfamilier over hele landet.

For å feire ferdig trykk ønsker vi at en av dere kan vinne en bok til deg selv og til en vennine, for dette ER  den perfekte venninegaven. Fortell oss i kommentarfeltet hvorfor du ønsker å vinne en.
Deler du innlegget blir vi EKSTRA glade 🙂

Ønsker du å gjøre unna en julegave eller to kan du bruke rabattkode kalenderbok2017 i nettbutikken og du får 20% rabatt på boken, rabatten gjelder til og med 6. november.

Første utsendelse til de som bestilte tidlig er gjort og tilbakemeldingene drøsser inn, det er altså SÅ GØY!
Og hormonell som jeg er, gråter jeg en skvett rett som det er.
Tusen takk!

Minstemann sover duppene sine ute i vogna.
Første av fire som jeg har klart det så lenge på.

Ingen av de andre har trivdes særlig godt i vogn.

Jonatan må trilles til søvnen kommer, men en liten rusletur 1-2 ganger om dagen har absolutt ingen vondt av. Jeg prøver å se på det hele som en bonus fylt med frisk luft og bevegelse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag var første gang jeg kjente det var et skikkelig riv i luften, det er ingen tvil, vi er midt i oktober og gradestokken kryper nedover fortere enn vi ønsker.

Jeg har planer om at Jonatan skal få sove i vognen så lenge det er forsvarlig, gjerne ned til -10
For å kunne være trygg på at det er fornuftig er man avhengig av godt utstyr i vogna til vinteren.

Han må ligge komfortabelt og jeg må være trygg på at han holder seg god og varm gjennom duppen.
Det finnes mye å velge i, dun, fleece, ull eller litt av alt.

Det fine er, at utvalget er stort, på den måten er man garantert noe som passer for akkurat seg og barnet.
Klima er forskjellig i vårt langstrakte land, og ikke alle sover i vognen heller, bruker den kun til å trille feks på tur eller til og fra barnehagen.

Uansett hvor man befinner seg, så lenge man bruker vogn trenger man å gjøre den vinterklar.
Er du i den situasjonen, DA bør du lese videre.

For, i samarbeid med flotte mimmis.no skal jeg få dele en rabattkode som gir dere hele 20 % på absolutt ALT av vogntilbehør.

Her snakker vi poser, kroker, regntrekk, stellevesker, muffer,reflekser, you name it.
Utvalget er stort, ta en titt her, og ta med deg rabattkode IDB57848 så er du igang.

Dersom du er usikker, og trenger inspirasjon, viser jeg deg mine 10 favoritter nåh 🙂

1. Easygrow Nature.
Denne norskdesignet posen står på min ønskeliste, jeg har testet mange vinterposer men ikke denne.
Det unike med denne er at den kan forlenges til hele 130 cm og er dermed en av de aller lengste posene på markedet. Denne kan brukes som sovepose helt opp til ca 6 år.
Yttertrekket er i tillegg vindtett og har en god vannsøyle dersom nedbøren skulle melde seg overraskende.

I tillegg har den en smart lomme utenpå som er flott til en kos og smokk feks.

2. Tinkafu vognpose.
For mange er ull gull, og denne posen er av 100% ull.
Meget vakker å se på, full av kvalitet og en behagelig varme som regulerer seg.
Dette er en kjempe fin pose til de aller minste.
Kan så absolutt brukes til større også, men dersom du har barn som skal mye ut og inn av vogn med sko osv er kanskje ikke denne å anbefale.

3. Voksi Dream.
Nok en norsk aktør, voksi har jeg selv veldig god erfaring med, og dream posen er den perfekte overgangsposen eller vinterposen for de som ikke har de aller kaldeste klima.
Funksjonabel, forlengbar og enkel å rengjøre.
Egne justeringsmuligheter og denne har også en praktisk lomme utenpå.

4. Muffer.
Herlighet se på disse her da, nyhet for årets vinter, muffer som matcher posene fra easygrow, kan brukes på vognen eller alene. Jeg elsker at de er todelt og ikke henger sammen, jeg har en sammenhengende muffe nå, og den SKAL byttes ut med disse.

5.Se å bli sett.
Reflekser får man virkelig ikke for mye av.
Og disse refleksene passer både bag og sportsdel, er nøytralt men synes GODT i mørket.

6. Regntett stelleveske?
jeg har alltid en stelleveske hengede på styret på vognen når vi er ute å triller, min er IKKE regntett for å si det slik, det fikk vi erfare her en augustdag og ankom helsestasjonen med søkk våt stelleveske og skiftetøy.
Havrekjeksen var ikke spesielt hyggelig den heller 😉
Tinkafu har et universalt regntrekk til stellevesken. Det tar liten plass når det ikke er i bruk og VELDIG pratkisk når du trenger det.

7. Få bena opp.
En duppedings til småbarn utviklet av en småbarnsmor må jo bare være knall.
Denne universale fotstøtten passer alle vogner uten regulert fotbrett og gjør at bena kommer opp. Ekstra kjekt om barnet sover ute om vinteren synes jeg.

8.Jonatans favoritt.
Jonatan er avhengig av skinnet sitt og sover alltid bedre når han har det under seg. Babydan sitt skinn er stort og godt og uten et eneste hull til seler, perfekt siden det kan tilpasses akkurat slik du vil ha det.

9. trehjuling på snø.
Har du prøvd vet du AKKURAT hva jeg snakker om, noen ganger kan det være HELT håpløst.
Mountainbuggy har utviklet en ski som skal passe alle hjul og er PERFEKT tilbehør i snø og slaps.

10. Kaos under kontroll.
Det finnes mange forskjellige koppholdere til vogn, og smaken er som baken. Man bør vite hva man vil ha og hva man trenger før man velger seg en. Jeg vet jeg vil ha plass til to flasker, en glidelåslomme til mobil og lommebok. Ekstra bonus på denne er at den har en langsgående lomme med plass til krisebleier og våtservietter.