Slik shopper vi svenskegodis rett fra sofaen (rabattkode)

 

//annonse

Det er vår!
Og for oss betyr det masse masse bursdager (barnehage, skole og familie) og ikke minst påske.

Den tiden vi går imot elsker jeg.
Lysere, lettere og mange anledninger til å spise litt godis.

Fakta er at jeg baker ikke så mye til bursdager lengre, da vår erfaring er at smågodt og snack ofte blir mer poppis og ingen av oss i familien er spesielt kakemomser, dermed blir ikke restene satt pris på heller.

Også så moro det er å dekorere med godis, så mye gøy man kan finne på.
Tema, farger osv osv.

Men som alle vet, godis koster.
MEN ikke i Sverige! Faktisk fikk vi alt i headerbildet for ca 350 kr!

Og vet dere hva? Nå kan man faktisk shoppe godis til svenskepriser ifra sin egen stue!
Enkelt, kjapt og vanvittig rimelig!

XLgodis.se ble vår løsning. (deler rabattkode med dere i bunn av innlegget)
En oversiktlig nettbutikk med alt vi trenger til selskapene som venter og ikke minst til å fylle påskeeggene.
Og selvfølgelig til rimeligere lørdagsgodt, og temme søtsuge jeg får innimellom…
Med noen enkle klikk og vann i munnen får man tilsendt det man ønsker rett hjem fra Søta bror.

Svenskegodis, det er en egen sjarm ved det hele, store poser, andre smaker og pakninger.
Varianter vi ikke har sett her i Norge eller må lete oss halvt ihjel for å finne.

Eller er det bare meg som har en egen favoritt i svenskegodishylla?

Xlgodis har uansett godis for en hver gane.

Sjokolade, vingummi, lakris, salt, søtt, surt, nøtter, snacks..

mmmmmm

Ja og la oss ikke glemme de har også et stort utvalg sukkerfritt, glutenfritt og laktosefritt også.

I tillegg har de også drikke, både brus (kun 99 kr for et helt brett), energidrikk, smoothies og Capri Sonne (storfavoritt hos våre små)

Man får virkelig mye mer for pengene.
Holder man seg under 350 kr slipper man gebyrer. Dette hjelper også nettsiden til med å minne deg på.
Skulle du ha behov for mer, lønner det seg å bestille i to omganger.

Har du lyst å teste ut dette geniale får jeg lov til å dele ut en aldri så liten rabattkode hos dere.
Bruk Ninagodis og du får 10% rabatt på hele ordren. (obs gjelder kun på ordre over 250 kr)
Nettbutikken finner du HER

Hun er den siste…

Kveldsroen har senket seg…
heldigvis…

For noen timer gråt jeg en skvett.. skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom de neste timene.
Oppgaven jeg hadde foran meg skulle hverken være uoverkommelig eller vanskelig.

Jeg skulle være alene med mine barn, og alene få de i seng.
Det burde jo være piece of cake for en mamma, og ikke hvilken som helst mamma, jeg er jo tross alt dems mamma…

Men akkurat i kveld føltes det hele umulig.

Jeg klarer knapt å gå, et bekken som skrangler, skriker og skråler og smerten iler både oppover og nedover for hvert steg.

Akkurat i dag har jeg en karuselldag, det snurrer i hode (som forøvrig også værker) bare jeg snur meg for å se en annen vei.

Det å ha løfte tungt forbud når man er alene med en ettåring er jo også klin umulig.
“heldigvis” gjør bekkenet så vondt at jeg ikke klarer å både løfte han og gå.

Jeg klarte det jo.
Noen enkle løsninger ble det. Tv til kveldsmaten og for å få med meg ettåringen rundt lokket jeg han med en rosineske.

Løsninger som passet både meg og barna.
Vi lærte litt om Tikopia til kveldsmat og minstemann eeelsker jo rosiner og synes det var helt topp å avslutte kveldsmaten til en sti av rosiner ut på badet.

Vi avsluttet dagen med glad i deg og nuss på panne og kinn.
Jeg fikk kos og klem og det samme gjorde kula.

De kommende storesøsken glemmer henne ikke, selv om hun ligger gjemt i magehulen og eneste hun har vist av seg er noen spark i deres hender.

Nå er det alle i seng, alle sover (iallefall innimellom)

bortsett fra hun i magen.
Hun turner, sparker og gjør igrunnen hver eneste sittestilling ubehagelig.
Jeg strekker meg så lang jeg er, alikevell virker det som om hun gjerne skulle hatt enda større plass.

Begge hendene mine ligger på magen, jeg prøver å nyte.
Jeg gråter en ny skvett, og nyter.

Jeg er trist, sliten, lykkelig, takknemlig, spent, redd og absolutt alt annet på en gang.
uke 32, ca 2 måneder igjen.

Jeg har igrunnen innsett det de siste dagene.
Men tanken gjør meg både lei meg og lettet på en merkelig måte på en gang.

Med den tiden jeg har lagt bak meg nå har vært en utfordring for alle.

Et svangerskap er hard jobb, slik er det bare. mMen når man er så rik som det vi er, og har en liten flokk på utsiden også.. krever det ekstra.

For all del, det er ikke noe nytt som har dukket opp, jeg er klar over at barna skal følges opp både skole, fritid og interesser og med all den tiden vi vier til barna føler jeg vi dekker godt.

Men her sitter jeg altså, og vet ikke hvordan jeg skal klare å fullføre noen få timer alene med barna mine.
Så frustrert er jeg at jeg gråter, både før og etter det hele er overstått.

Mannen ofrer alt, vi er jo to om dette. Men som alle vet, noen ganger MÅ man jo bare ut, bidra til resten av verden også.

Slik jeg har det nå, ønsker jeg ikke å utsette hverken meg selv, mannen eller barna for igjen…
Det er en påkjenning som virkelig krever mye av alle.

Det tærer på alt, min psyke, barnas tålmodighet ( fy søren så forståelig disse små sjelene er)
og ikke minst parforholdet.

Jeg er så uendelig takknemlig for alt vi har, fire, snart fem friske barn, et godt parforhold og gode mennesker rundt oss. I tillegg har vi tak over hodet, bil med fire hjul, og jobber som gir oss smør på brødskiven og varm mat hver dag.
Vi har erfart at man kan ikke planlegge livet, vi har fått flere overraskelser på vår vei, valgt å ta imot alle sammen. Og for alt vi vet, venter nye rett rundt neste sving.

Noen overraskelser er ren glede, andre en utfordring.
Men de fleste kommer det noe godt ut av. Ja faktisk alle har vi vokst, lært eller erfart noe verdifullt av.

Alikevell føles det hele så endelig, så skummelt endelig…
Det å tenke tanken gjør vondt.

Alikevell føles den riktig.. på en måte…

Hun sparker godt nå, veslemor i magen.
Jeg gjør plass og prøver å nyte..

For akkurat nå tenker jeg..

At hun er de siste spark, dult og hikk i magen.
Hun er den siste voksende kulen og hemmelighet i magen

Hun er den siste vi venter på i spenning, undrer oss over og er nysgjerrige på.
Hun er den siste vi snakker om som om vi kjenner henne før vi i det heletatt har sett henne.

Hun er den siste som får vokse i min mage…

At hun er den siste…

Tror jeg..

 

Følg meg gjerne på siste innspurt på snapchat: idebankmamma

Famlende i mørke.

Han våkner fra en dyp og god søvn.

Overkroppen er kald og den trøstende smokken han sovnet med er borte.
Han leter litt med hendene, etter kosedyr, dyne og smokk men han finner ingenting.

Kroppen er trøtt og vil sove, men alt han trenger for å finne søvnen er borte.
Nå er han både kald, trøtt og lei seg.

Han begynner å gråte.

Kort tid etterpå hører han skritt i gangen.
Noen vellkjente knirk høres før døren åpnes forsiktig.

Lys slippes inn på rommet, som en glovarm kniv i smør bryter det opp mørket.
Lyset treffer han midt i ansiktet før den store kroppen som slapp det inn trer inn og skygger for taklampa i gangen.

Shhh shhh shh sies det.. mens en stor kropp falmer i mørket.
Går sikksakk over kosedyr og lekematte.

Kroppen sparker borti noen klosser, det gir gjennklang i hele rommet.
Stopper helt opp, står i stiv positur før den  tusler videre, to skritt til før kroppen plutselig stopper opp, løfter det ene benet og hopper lett i sirkel.

Rare lyder, bevegelser og ord kommer ut.

Han gråter enda høyere, nå er det virkelig krise.

Begge ben på bakken igjen, en rolig utpust og lette steg videre, når er skikkelsen straks ved senga.
Kroppen bøyer seg over sprinklene, nok til at lyset fra dørsprekken igjen treffer senga, men ikke nok til å se, bare til å blende.

Shhh shhh shhh, sies det igjen.

Han gråter, Far  leter.
To hender famler rundt i senga, nede ved bena, rundt armene, oppå, over, under. Ved skuldrene.

Plutselig treffer de hans lille ansikt, roter rundt hodet, i håret og der, der er den.
Smokken. bak det ene øret.

Han gaper, far bommer, først på nesa, så kinnet.
Enda en hånd kommer, føler rundt på et lite ansikt.
To lukkende øyne, en liten rynket nese, og der, en gapende munn.

Vips, der var smokken.

Kosen i armkroken, og en god, trygg og varm dyne brettes over den kalde overkroppen.

Den store kroppen tusler ut igjen, så stille en stor kropp kan være i mørket.

En ball blir sparket, en bamse med lyd blir tråkket på og spiller en sang.
Den store kroppen plukker den opp, trykker på nye sanger, enda en til og enda en til.

Far gjør døråpningen større, kaster bamsen ut i gangen, snur seg for en ekstra titt og gjør rommet mørkt igjen.

Endelig litt fred.

Man vet aldri hva man skal være forberedt på.

Om jeg skal være helt ærlig med meg selv, så vet jeg jo at dagene jeg la bak meg forrige uke var ekstra tøffe.
Både psykisk og fysisk igrunnen, men spesielt psykisk.

Merkelig hvor sliten man kan bli i kroppen av påkjenninger på hodet og hjertet.

For å riste det hele litt av meg valgte vi å ta med ungeflokken og min fine mann for en overnatting på Barnas hotell i Sarpsborg og vognshopping påfølgende dag.

Torsdagen ble knall, det var virkelig påfyll for sjelen å være omringet av fornøyde barn og ikke minst gøy å begynne redebyggingen til vesle O kommer.

Men så.. på vei hjem fra en igrunnen ganske så rolig dag i sverige begynner takene i magen å ta seg opp.
Vi har litt å kjøre, jeg sier ikke stort til mannen, er vant med kynnere, både med litt ekstra tak i og ikke minst de som kommer regelmessig. Men så endrer det hele seg og jeg må puste og pese litt.

Jeg merker at mannen merker og snur seg regelmessig å ser på meg.
Han sier ingenting..

Så spør han.

Går det bra?

Jo da, det går jo bra, men det er tak i disse takene sier jeg.

Vi stopper for en matbit, tenker at en liten kjørepause, strekk på bena og en matbit kan hjelpe.

Jeg tusler en etterlengtet tur på do og får sjokk.
Blod.. igjen.


Pokker.

Jeg ringer føden,
talen er klar, du kommer inn, så raskt du kan.

Vi får kjørt den siste biten hjem, på veien tok vi kontakt med vår fantastiske gode barnevakt og hun kastet seg i bilen.
Vi kaster av unger og litt bagasje, og kjører så den lange timen til sykehuset.

Jeg er igrunnen ganske rolig, hun sparker godt der inne og jeg vet at vi har passert en gylden grense, vi er over 30 uker.
Jeg var sikker på at jeg bare skulle få beskjed om å ta det med ro og reise hjem igjen.

Men en sjekk for mye er bedre enn en for lite.
Den holdningen har jeg til magen altså..og DET burde du også ha.
Rom for en liten avsporing her altså.

Er du usikker, ring, ring og atter ring. Ikks spør på forum eller fb gruppe, RING.
Det gjorde jeg, selv om jeg igrunne var klekkelig sikker på at dette var ingenting å snakke om.

Men på sykehuset tar historien en ny vendig.
Vi settes på CTG, babyen har det fint, men takene i magen gjør utslag på registreringen.
Både på pulsen til barnet og på selve sensoren.

Nye undersøkelser inne hos legen.
Ultralyd både på mage og der nede (som jeg hater disse nedentil undersøkelselsene)

Det er modning på gang.
Du må legges inn.

Da kjente jeg alvoret bli kastet over meg.
Modning? Hva er jeg i fødsel?

På en måte, er svaret jeg får.
Takene dine gjør utslag på modningen så dette må vi stoppe.

Det ble drypp, riedempende og noe attått.


Flere undersøkelser og overvåkning.

Nye kontroller, enda mer modning.
Sengeleie i de neste timene, ny kontroll morgen etterpå, fortsatt modning.
Nytt døgn på sykehus, ny sjekk.
Puh, ingen endringer men ingen bedring heller.

Jeg sitter hjemme nå.
Det ble to netter på overvåkning på sykehuset.
De innvilget perm slik at jeg kunne få kommet meg hjem og slappet av.

Reglene er klare og enkle.
Ta det med ro (så mye som mulig)
INGEN fysiske anstrengelser.
INGEN tunge løft
Sitte/ligge det jeg kan
Lytte til kroppen og ringe ved det minste tegn og symptomer til at ting tar seg opp igjen.

Men nærmest umulig å følge.. det skal jeg innrømme..

Vi blir passet godt på, og skal på jevnlige kontroller for å se at alt er som det skal.
Dette betyr så absolutt ikke at hun kommer før tiden.

Men det betyr at jeg må roe ned. Jeg skal gjøre så godt jeg kan.

De er psykisk stress de tenker er årsaken. Og når det er så nært som hos meg så er det vanskelig å legge det helt bort. Man kan ikke bare pakke ting inn i vatt heller. Men prioritere kan man, fylle mere på av mennesker som gjør en godt, og bruke så lite som mulig av både tid og energi på de menneskene som ikke gjør det, uansett hvor nære de er.

Beklager kodesnakket her, men poenget mitt er at man skal ikke kimse av psyiske påkjennelser, de kan ha stor påvirkningkraft på kroppen. Så man skal respektere og ta hensyn både til sin psykiske og fysiske helse. HØR HØR 😉

Her skal vi iallefall prøve å ta så rolige dager som mulig.. og det er jo ikke bare bare det heller..
men vi skal prøve.

Og dere, TUSEN TAKK for all støtte på snap, dere er jammen meg fine altså !
Følg meg gjerne du også: Idebankmamma

En natt på barnas hotell –

Puh, er vinterferien her alt?
Med en bedrift hver og et bokprosjekt i full sving, pluss oppussing av kjøkken osv hadde vi hverken tid eller budsjett til å ta en hel uke vinterferie i år.

Men for all del, litt ekstra sene kvelder, vafler til kvelds, brettspill bare fordi vi har tid og leking i hagen gir oss også en følelse av vinterferie.

Men, vi ønsket oss litt bort, pluss at snekkere okkuperer huset vårt i to dager oooog jeg ønsket å tusle over grensa for å få tak i vogna jeg hadde lyst på til minstefrøken ut og hennes kommende minstestorebror.

Ja da benyttet vi muligheten til å besøke Barnas hotell i Sarpsborg igjen.
Ja for vi har vært her en gang før, for tre år og to unger siden ha ha.

Da hadde vi bare ei frøken med oss, hun fikk det i bursdagsgave.
Nå, var det en liten gave til hele gjengen 🙂

Vi har delt dagen med dere på snap (følg meg gjerne: Idebankmamma)
Og maaaange av dere har spurt oss hvordan det er der, hva vi gjør, hvor det er osv.

Derfor tenkte jeg at jeg rett og slett skulle dele litt fra vår dag på hotellet, og ikke minst fortelle litt hvorfor vi velger å overnatte her for tredje gang.

Barnas hotell ligger i Sarpsborg, vi har vært her 3 ganger, men aldri besøkt byen, det for være på to do listen neste gang.

For oss er det en perfekt pitstop om vi ønsker å ta oss en harryshopping, ca 30 min herifra så er vi over grensen.

Det beste er at vi kan fylle på med en dag med ting barna elsker, for så å ta igjen med å gjøre voksenting dagen etterpå.

For barnas hotell, kan kalle seg nettopp dette pga fasilitetene.
La meg først si, rommene er ikke noe annerledes enn andre rom, det er jo ikke BARE barnas hotell så jeg kan forstå at det ikke er prinsesser på veggene og spidermanlamper.

MEN jeg skulle gjerne ha ønsket meg en ikea krakk på badet, en mulighet for å stelle eller lignende 🙂

Heldigvis er man ikke mye rommet, iallefall ikke her.. For om man tusler forbi resepsjonen og går ned den lange gangen, havner man inn til paradis (iallefall for barna)

SUPERLAND.


Og her får barna virkelig brukt seg.

Når man booker rom her kan man velge å booke full pakke, da har man fri tilgang til superland og middag på kvelden med barnebuffe.

SUPERLAND er et enorm klatrelabyrint med ballbinge, sklie, trampoliner osv osv.

Minigolf, klatrevegg, fotballbane, gamingzone og innendørs klatreløype.
I tillegg et stort stort badeland med flere sklier, typer basseng osv.

Med andre ord, MASSE å gjøre.

Og tar du turen i høysesong som ferier osv får du også en smak av syden på kvelden.
Iallefall vil vi kalle det det.

Da samles man i baren, det er minidisco og maskoten til hotellet, Piccolo, dukker opp med egen dans og sang.

Det blir en dag med MYE moro, det vet barna godt, og de elsker (selvsagt) å være her.
Igrunnen er det temmelig godt å være mamma og pappa her også da det er hotelltur med meget god samvittighet ovenfor barna.

Ikke minst et miljø hvor man føler man kan slippe de litt.

I skrivende stund, sitter jeg nydusjet i senga, og minstemann har lagt seg.
Sliten etter å ha løpt etter flokken med noen som føles som en vannmelon imellom bena..

Ved siden av meg venter fire sjokolader og litt kald drikke.

Det er ikke til meg, men til de tre små og den andre store som er å bader til langt over leggetid i badeland nå.

Vi ligger førvrig i et connecting room som er topp når man reiser med barn. Ett soverom til barna og ett som som brukes som oppholdsrom på dagen/kvelden og soverom til oss voksne på natta. GENIALT.


Her ligger vi i den ene sengen med døren i mellom oss åpen.

I morgen venter hotellfrokost før vi krysser grenser og bruker mere penger enn vi har spart 😉

Psst: vil dere se video fra oppholdet har vi lagt ut mange snutter på snapchat:
Idebankmamma er nicket.