Man merker det igrunnen på alt og alle, at våren er på vei.
Når man myser opp mot solen som innimellom titter frem merker man han den tar litt tak og gir varme.
Man kan nesten kjenne fregnene popple på nesa bare ved tanken.
Man blir lettere til sinns og hele kroppen skriker etter å få ut å kjenne ørlitt på sola.
Og jeg får en intens nød til å fylle huset med tulipaner og vårlige farger.
Og følelsen av joggesko på asfalt, bare følelsen gjør meg 30 kilo lettere og jeg er sikker på at jeg kunne jogget flere kilometer.
Blir fort overbevist om at jeg tar feil i det jeg prøver, men tanken er temmelig god å kjenne litt på.
Det er merkelig hvordan det føles like deilig hvert eneste år, at man nærmest glemmer hvor fantastisk det er med vår.
Det er noe med sol og smeltende snø som gir påskestemning.
Vi har i grunnen ikke så mange tradisjoner rundt påske, men noe skjer bare automatisk.
Vi spiller feks flere spill sammen, godis er en obligatorisk del av høytiden,
Også er det mitt høydepunkt, det å nyte de siste fyringene i ovnen med pledd og et lettlest blad på kvelden, det er gull.
For all del, at dagene både blir mildere og lysere er fantastisk, men det er noe med sjarmen med mørketiden. Den lar liksom den dårlige samvittigheten krype å gjemme seg.
Og en godisskål, pledd, blad og en kopp te er både innafor og nesten obligatorisk.
Jeg har ikke tid om dagen til å lese bøker, men å finne frem et blad innimellom for litt avkobling og ikke minst inspirasjon er deilig.
Jeg pleier å variere litt på hvilket blad jeg abonnerer på, men det er alltids et blad som kommer i posten. Som en liten hyggelig overraskelse til meg selv.
Tilbudet jeg har fått æren av å dele med dere er helt supert og passer påsken PERFEKT.
Her vil det være noe for enhver smak, både lesestoff og hodebry.
Perfekt underholdning etter en lang dag ute i solen.
Hver bladpakke vil inneholde: KK, Se og Hør Extra, Allers, Se og Hør kryss og Quiz, Hagen for alle, Autofil og Vakre Hjem og Interiør. Her snakker vi med andre ord god underholdning og temmelig mange kroner spart.
Bladene vil ankomme i uke 14 og dermed har du de i god tid til påske.
En super liten bunke å ta med seg på fjellet, ved sjøen, til familien eller bare ha liggende hjemme.
Matlysten er virkelig ikke på topp siste innspurt i svangerskapet.
Og med laber matlyst følger også liten fantasi rundt mat og matlaging. Og når jeg i tillegg nærmest har fått sengearrest pga premature rier må middagene være kjappe og enkle. Enten for meg å lage, eller mannen.
Middag er og blir en salig kamp fra dag til dag, og med 5 munner til å mette er den en fordel for humøret å få middagen på bordet hver eneste dag sånn er det bare. Sunn og god mat holder blodsukker og stemningen stabil 😉
Vi har god erfaring med matkasser fra før av, og tenkte at nå var det jammen meg på tide med en ny runde.
Her trengtes nødhjelp, tips og inspirasjon.
Adams Matkasse har nylig lansert en matkasse for STOR familien, noe som har vært savnet. Vi vet jo at vi ikke er de eneste i landet som har en liten flokk med sultne soldater. For all del, vi har klart oss på de ordinære matkassene også, men det merkes at barna vokser og spiser mere.
Ekspress familie pluss heter den, ikke bare er den for storfamilien, den inneholder også RASKE middager med lite oppvask garanti, PERFEKT.
På mandag kom den på døra, jeg hadde igrunnen glemt hvor deilig konseptet var.
3 raske middager, ferdig planlagt med ferske fine deilige ingredienser.
Det er kanskje det som er mest moro, alle de fine råvarene. Noen helt nye, fra spennende leverandører vi kanskje ikke engang har hørt om. Jeg hadde akkurat tømt en kasse da jeg fant ut at dette måtte jeg vise dere.
Så jeg fisket opp kamera og filmet litt. Så under her kan du se litt fra denne ukas matkasse.
Som dere ser er det god variasjon, masse deilige grønnsaker og nye smaker.
Denne uken utfordret oss kanskje litt i meste laget på nye smaker, men igjen har jeg en tendens til å forhåndsdømme, være sikker i min sak på at dette spiser ingen. Men når maten er på bordet ender det ofte med at kasserollene nærmest sleikes. Jeg tar som regel feil. Det er ikke bare vi voksne som setter pris på nye smaker innimellom.
Som overskriften sier, så er jeg så heldig å få lov til å dele ut en unik rabattkode til våre lesere på en matkasse.
Bruker du rabattkode BLOGG_SMABARN får du 50% rabatt på akkurat den matkassen du ønsker. I tillegg får du med en hyggelig liten velkomtgave, 2 stk ramekiner i stentøy fra Le Creuset verdi 239 kr
Ja for de har flere å velge mellom, faktisk hele 8 forskjellige kasser.
Er du litt matlei, berørt av tidsklemma, ønsker deg inspirasjon, nye spennende råvarer eller bare litt avbrekk i det tradisjonelle middagshverdagen anbefaler vi virkelig en runde med matkasse.
Vi ser mange fordeler med matkasse og koser oss med det rett som det er. Siden det ikke er bindingstid varierer vi ukene med matkasse eller ei. Og det er stor stas i heimen når kassene dukker opp. Da kan ALLE spørre hva er det til middag og få et svar 🙂
Nye smaker, ny inspirasjon, vi opplever også ofte at vi sparer penger de ukene vi har matkasse da det bidrar til færre turer til butikken og dermed mindre impulskjøp.
Sjekk ut Adams, og finner du en kasse du ønsker å teste, bruk rabattkode BLOGG_SMABARN og du får 50%.
Jeg startet å blogge som en hobby.
Jeg turte ikke drømme om at det skulle bli mitt levebrød, min jobb.
Jeg blogget uskyldig innhold, kreative innlegg, tips og triks til aktiviteter og ting man kunne gjøre med barna.
Selv med lite resurser og lite fantasi.
Etterhvert begynte leserne å spørre, hvem vi var, hva vi likte, om vår familie, våre utfordringer, om tips og råd.
Jeg, i likhet med mange andre har så langt ifra hatt et smertefritt liv.
Jeg har mye jeg ønsker å dele, få folk til å snakke om. Slutte å “tabutisere” og heller innse at ingen er alene med sine problemer.
Jeg begynte å snakke om andre ting enn klipp, lim og maling.
Mange leste, jeg skrev mer, flere leste.
Tilbakemeldingene strømmet på, noen kritiske men de fleste takket, heiet og roste.
Endelig var det noen som snakket, ja faktisk ropte om tema som flere kjente på at det var for lite snakk om.
Men det er nettopp det som er så skummelt med blogg, plutselig, kan du snakke til mange, veldig mange.
Det du skriver, det blir lest av mange og alle er de forskjellige.
Det er det jeg synes er mest skummelt med å blogge, jeg vet aldri hvem som leser og hvordan det menneske tolker.
Jeg gjør så godt jeg kan, med å være tydelig.
og ikke minst, jeg velger mine tema med omhu.
Jeg kan trygt skrive om råd, om erfaringer men holder meg godt unna tekster som gir deg fasit, som forteller deg hvordan ting skal gjøres. Ting jeg kanskje ikke er kvalifisert til å snakke om.
Samtidig har jeg hjertesaker, som krever fakta og at dette også informeres om, og da gjør jeg det.
Men det er her mitt budskap kommer inn.
Kjære bloggleser. Ikke hør på oss, kun på oss. Sjekk alltid med sikre kilder.
Jeg er kun en mamma, ingen ekspert. Ingen lege, ingen politi, ingen lærer, ingen professor, ingen psykolog, ingen pedagog.
Jeg er derimot proppfull av erfaringer, noe kunnskap og MYE jeg vil ha ut, mye jeg vil snakke om.
(sistnevnte er vel fellesnevneren for oss bloggere)
Det ligger et vanvittig ansvar på meg, på oss bloggere når vi deler en post som inneholder annet enn følelser og erfaringer.
Når vi begynner å fortelle fakta, spre informasjon som vi mener er basert på lover, regler og vitenskap bør vi trå varsomt å sjekke våre kilder både en og to ganger.
Motivasjonen bak denne posten er en rekke poster der ute, som forteller leserene hva som er riktig og galt.
men det som fikk meg til å tippe er den siste posten til Anna Rasmussen, eller Mamma til Michelle som du kanskje kjenner henne som. Ei dyktig (ja for det er hun, som har holdt seg på topp så lenge, det er neimen ikke bare bare) blogger som har mye på hjerte.
Hun opplevde kritikk fra et program jeg selv følger med på, Bloggerene.
En episode viser tydelig at hennes eldste frøken sitter usikret i bilen.
Mange reagerte. Veldig mange, inkludert meg selv.
Hun sitter jo uten seler sa jeg og pekte på skjermen med åpen munn.
Ja det gjør hun jammen sa mannen og så det samme som meg.
Mange flere så det og mange flere gjorde mer, de sendte meldinger, snaps, kommentarer og informerte om at hennes sikring av barna ikke var bra nok. Her fulgte hun hverken lover eller regler og det aller viktigste barnet liv stod i fare.
La meg si, at jeg selv har opplevd det som Anna opplevde, men i mindre skala selvfølgelig.
Jeg postet et bilde av mine nyfødte sønn i bilstol.
Jeg var sårbar, stolt og forelsket og ville vise han frem til alle mine flotte følgere.
Reaksjonene ble ikke som forventet.
Ikke en, men så og si alle kunne fortelle at jeg ikke sikret han godt nok.
Selen var for løs og han hadde for mye klær på seg.
Jeg gråt, først pga ingen kommenterte hvor fin han var,bare hva jeg gjorde feil.
Så gråt jeg litt til, fordi alle hadde rett. Han var ikke godt nok sikret, jeg hadde gjort en for dårlig jobb.
I ammerus og utslitthet hadde jeg glemt å stramme til selen.
Jeg tok det hele som sylskarp pekefingerkritikk først, så gikk det hele over til takknemlighet.
Takket været mine følgere stoppet vi bilen på vei hjem fra sykehuset, justerte selen og kjørte videre igjen.
Men fy så vondt det gjorde. Å innse at jeg hadde feilet.
Det skal jeg overhode ikke være sen med å innrømme.
Det var sikkert godt for henne, lette på følelser og hjerte.
Men det er altså denne posten som gjør at jeg sitter å skriver.
For blant sine forklaringer kommer hun med påstander, med det vi kan kalle faktainformasjon hvor hun henviser til norske lover og regler. Hun er troverdig i det hun skriver, og som erfaren trebarnsmamma får jeg jo lyst til å bruke henne som troverdig kilde.
Men hun skriver om min hjertesak, bilsikring, noe jeg ikke kan alt om men har godt med kunnskap om. Og dessverre, er mye av hennes informasjon, til tross for henvisning til norske lover fullstendig gale. Faktisk livs Og det er nettopp dette som gjør meg så redd og bekymret.
Dette legger ansvaret over på dere som leser blogger, som er så vinduerlige og vier deres tid til oss og våre ord.
Så la meg gjenta meg selv, ikke hør på alt vi sier.
Bruk oss gjerne som inspirasjon, hør på våre erfaringer, kanskje og forhåpentligvis kan de gjøre dere klokere, tryggere eller gi dere en god latter. Men bruk oss ALDRI som eneste kilde.
Det er ikke bare foreldrerollen dette gjelder selvfølgelig, trening, ernæring, medisinske råd er blant annet andre områder dere også bør stille dere kritisk til hva vi skriver.
Jeg får vondt i magen når jeg ser slike innlegg som Annas, hun har plutselig ikke bare ansvar for sitt eget barns liv lengre, men også til barna til hennes 80 000 daglige lesere. Tenk om noen følger Annas råd, kjører seg en tur også skjer det som ikke skal skje.
Det kunne utgjort stor forskjell om den forelderen ikke brukte Anna som eneste sikre kilde, det er det ingen tvil om.
Vi har mye på hjerte, og mye godt, fint, bra og fantastisk har skjedd etter at en blogger har delt sine råd, meninger og erfaringer.
Vi kan ikke slutte å dele, bruke ropertene våre og tale våre hjertesaker.
Jeg kommer ikke til å holde munn.
Men jeg skal fortsette å være kritisk til hva jeg deler og jeg håper og tror at mine lesere ikke bruker meg som fasit.
For er det noe jeg IKKE er, så er det nettopp det.
Det grøss nedover ryggen bare jeg hørte ordet.
Skole, og det i sommerferien.
Nei det var det siste jeg skulle.
Sommerferie skulle være skolefri.
Og nå, bare noen få år (kremt) senere sitter jeg å booker min egen datter inn på sommerskole.
Men hun har ingen grøsninger nedover ryggen, og jeg har så langt ifra brukt det som skremsel.
Faktisk var det hun som spurte meg, med iver og lyst.
Hun og en god venninne skal tilbringe en uke i sommer på forskerfabrikkens sommerskole.
La meg gjenta, helt frivillig og etter eget ønske.
Jeg leste om skolen og kan igrunnen forstå, har neeesten lyst til å være med selv 😉
Sommerskolen følger skolens læreplan for 5-7 trinn men tro meg her skal det lekes til læring.
De skal sprenge vann (?), utforske magiske skjeletter, vakre krystaller og spennende mineraler.
og sist men ikke minst, vise hvor gøy matte er å lære.
Forhåpentligvis knytte noen nye vennskapsbånd også.
Forskerfabrikken er overbevist.
Matte er GØY, jeg håper de klarer å overbevise begge jentene iløpet av uka.
For det er ingen tvil, det gir absolutt fordeler å ha forståelse for matte senere i livet.
De har begynt å åpne til påmelding nå, og her er det førstemann til mølla som gjelder.
Du kan sjekke om det finnes en sommerskole i nærheten av dere HER.
Alle som deltar i skolen får tskjorte, forskerbriller (selvfølgelig) og et spennende geologisett til odel og eie med seg hjem.
Som et hyggelig minne og ikke minst bevis på vell overstått sommerskole.
Ja? Lillesøster vel sier hun med den største selvfølge.
Nei ikke akkurat nå sier jeg og tar en gaffel selv.
Hun tar et jafs til, retter seg opp i stolen og ser på meg.
Hva gjør hun da?
Jeg tror hun sover, sier jeg og klapper litt på magen.
Den kommende storesøsteren rynker på nesa, neeeei det gjør hun ikke mamma.
Jo da lille venn, akkurat nå tror jeg hun sover.
Men mamma, det er jo midt på dagen jo sier hun mens hun kaster hodet bakover og ler.
Det er mye å forstå, for en frøken på fem.
Hun skal bli storesøster for andre gang, men interessen hun har rundt babyen i magen nå er annerledes enn sist. Hun er mer nysgjerrig, undrer seg mer og er tydelig spent.
Ikke bare hun, men også hennes to eldre søsken.
Den kommende storebror undrer seg på hvem sitt ansikt lillesøster kommer til å få og den eldste storefrøken kan knapt vente med å få holde henne, hun husker godt kosen fra lillebror når han var baby.
De nusser, koser, klemmer og snakker med magen.
Involverer henne i alle fremtidige familieplaner og tenker på henne i hver eneste lille situasjon.
Fy søren så heldig hun er <3
Men det viktigste er at barnas spenning undring og nysgjerrigheten gir meg mye.
Med mindre god historie etter meg både når det kommer til svangerskapene og barseltiden er det godt å kjenne på at de rundt meg oppriktig gleder seg.
At de knapt kan vente med å hilse på gjør meg også nysgjerrig.
Barna minner meg på hvor uendelig heldige vi er, som nok en gang får oppleve dette.
Bringe et nytt, ferskt vesen i hus. Bli kjent med noen man skal dele resten av livet med.
Et nytt familiemedlem.
Barna gjør at jeg gleder meg, av og til veldig.
Så mye at jeg lar meg selv glemme alt jeg vet vil være både krevende og slitsomt.
For det vet jeg jo det vil bli.
Men jeg vet og de viser meg at jeg så langt ifra er alene om å fullføre dette.
Barna heier på meg, heier på oss.
Dette skal vi gjøre sammen.
Jeg er uendelig takknemlig for de spørsmålene fra barna som kommer rundt lille O i magen, de gir meg noe nytt å undre på. For hvem sitt ansikt vil hun egentlig få? Hvem blir hun mest lik? Og vil han få mørkt hår, lyst hår eller ingenting.
Vil hun gråte høyt eller lavt, vil hun bli født med malasi slik de to siste ble eller vil hun være helt frisk?
Det ble ny sjekk på sykehuset i dag, kraftige menssmerter og ny blødning gjorde at vi måtte sjekke ståa.
Ingen videre modning og fødsel fortsatt et godt stykke unna.
PUH, lettet kunne vi reise igjen.
Alikevell, kjente jeg for første gang dette svangerskapet at jeg begynner å bli litt utålmodig.
Barna har gjort spenningen stor, og nå merker jeg at jeg er ordentlig nysgjerrig på hvem jeg har i magen.
Vi er langt ifra klare, hverken hus eller hjem eller mamman.
Men en smule klar, kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli.
Vel, nå innser jeg igrunnen at det kan finnes flere varianter for støvsugerangst.
Den vi voksne kanskje er mest kjent med, er rett og slett angst for Å STØVSUGE…. det er jo ikke akkurat noe jeg gjør med iver og lyst, det skal jeg være den første som innrømmer.
Det er selvfølgelig vanvittig deilig når det er gjort, og det må gjøres også..
Meeeeen… støvsugerangsten henter meg rett som det er.
Men det er ikke den type angst jeg har funnet kuren for.. eller jo faktisk nesten..
men det er støvsugerangsten hos våre minste.
Det er nemlig en ting alle våre små har eller har hatt til felles.
Støvsugerangsten.
De er, rettelse VAR liiiveredde støvsugeren.
Vi snakker panikkgråt, bankende hjerter, snørr og tårer.
Vi kunne rett og slett ikke støvsuge når barna var våken og tilstede.
Det utløste en vanvittig gråt og livredde unger.
For nummer to var det så ille at han til og med hadde mareritt om støvsugeren stakkar.
Vi trodde vi løste problemet med å vente til barna hadde sovnet, men jammen skulle det vise seg å bli vanskelig også. Eldstefrøken vil ha fred og ro mens hun sover og minstemann har våknet under støvsuging i full angst, det unner vi han ikke.
Og det er spørsmålet, når støvsuger man da?
Jeg var egentlig langt ned i fortvilelse da en engel fra Bosch plutselig banket på døren.
Hei sa hun, vi har en meget stillegående støvsuger vi lurer på om dere har lyst til å teste?
Det viser seg nemlig at vi ikke er alene med vårt støvsugerproblem.
Faktisk så har hver 5. nordmann unnlatt å støvsuge for å unngå å vekke barna.
Vi er jo en hel gjeng med andre ord.
Det var som musikk i mine ører det hun sa, stillegående støvsuger, finnes virkelig det?
Jeg takket selvfølgelig ja, dette ville vi teste.
Tenk om dette kunne være løsningen.
Vi har behov for å støvsuge ofte, oftere enn gjennomsnittet.
Ca 66% sier det støvsuger hver uke, vi burde nok støvsugd hver dag. Ikke hele huset, med kjøkken og spisebord kan ofte se ut som en (mat)krigssone etter en hel dag hjemme.
Så kom den, den stillegående støvsugeren, eller Bosch ProSilencer som den heter.
I mellomtiden hadde jeg fått streng beskjed fra sykehus og leger om å kun gjøre det jeg måtte, og støvsuging er ikke på den lista.
Med andre ord, dette skulle bli leketøyet til mannen.
Og her er den altså, løsningen på våre støvsugerproblemer.
Og ikke minst mannens nye leketøy.
Den er skummelt stillegående, faktisk, det som bråker mest er at man må dra munnstykke frem og tilbake på gulvet.
Ikke bare kan vi støvsuge mens barna sover, vi kan også støvsuge mens de er våkne. Ja vi kan til og med strekke oss så langt at vi kan støvsuge ungene også 😉
Jeg mener MANNEN kan støvsuge når han vil (og når han ikke vil)
Som bonus har den, den lengste ledningen jeg har sett på en støvsuger, hele 15 meter.
Vi kan nesten rekke hele øveretasjen på huset uten å bytte stikkontakt, jeg vet jeg vet, det er luksusproblem men du vet hvor irriterende det er når du plutselig ender opp med en dau støvsuger fordi du nappa ut ledningen i det du dro den etter den.
Filteret er vaskbart, så det er kun støvsugerposer du må sørge for å ha i hus.
I følge mannen er den veldig behagelig å bruke, ikke bare pga lyden men også pga justeringer og det litt spesielle håndtaket.
VI vil med dette sende en stor takk til BOSCH! Takk for at dere har kurert vår støvsugerangst…
Iallefall hos de minste..
Pssst: Bosch lurer på om vi har lyst til å dele ut en støvsuger til en av dere?
Trykk liker under her om du tenker at det hadde vært gøy 🙂
uke 33, under 60 dager igjen og jeg kjenner at panikken kommer snikende.
Kroppen begynner å forberede seg til fødsel. Magen er stor og tung og hode danser tango, vals og cha cha cha til samme takt. DETTE er untaktstilstander så det synger etter.
Uke 32+1 (tror jeg, ikke heeelt på telling men temmelig sikker det er der vi er nå)
Babyen er så stor som
En ananas, ja da regner jeg med vi snakker med absolutt hele frukten med grønt og det hele, for her er det trangt nå. Hun er også 11% over så hun er nok muligens på størrelse med en SVÆR ananas 😉
Liv og røre:
Det merkes at det begynner å bli trangt der inne.
Rett som det er strekker hun mageskinnet godt, såpass at det gjør vondt og jeg kjenner strekkmerkene vokse. Hun hikker, flere ganger daglig, magen hopper og jeg synes det er vanvittig ekkelt.. for hver hikk kjennes det ut som hun er på vei enda litt lengre ned.
Søvn- humør og form.
Som jeg nevnte innledningsvis merker jeg at kroppen begynner å forberede seg til fødsel.
Vi har hatt en runde med premature rier, og jeg sliter med veldig kraftige kynnere av og på som gjør oss usikre. Søvnen er veldig varierende om dagen, og dette er en av “bli klar for fødsel” symptomene jeg kjenner jeg. Jeg våkner, gjerne midt på natten, litt sånn proppet med adrenalin. Er det nå det skjer?
Jeg vet jo godt at det er tidlig enda, men kroppens hormoner får man ikke styrt og man må bare jobbe med å fortelle den at det er liiiit tidlig enda.
Jeg er temmelig umobil om dagen, kan gjøre svært lite for kynnerene hagler på.
En tannpuss, middagslaging eller bare det å sitte for lenge ved matbordet kan være for mye. Dette tærer på det meste av humør. Jeg er nok ikke den beste versjonen av meg selv akkurat nå, såpass kan jeg si. Det kler ikke meg å ikke gjøre noen ting 😉
Heldigvis har jeg en jobb som lar meg gjøre noe selv om jeg må sitte stille, så jeg føler jeg er litt produktiv.
Også ser jeg jo at som mamma er jeg jo veldig tilgjengelig da, siden jeg alltid “sitter” der.
Minstemann merker godt at mamma ikke kan løfte og synes nok det er kjipt. Av og til må jeg jo bare plukke han opp litt, det synes jeg livmortappen min må vise litt forståelse for 😉
Nam dette må jeg ha:
Ingen virkelige cravings denne gangen, nesten så det er litt kjipt skal jeg være ærlig. Cravings er jo nesten litt av sjarmen med å gå gravid.. Mye sulten da, det er jeg, men kun plass til små måltider.. så jeg spiser igrunnen hele tiden..
Fødselsforventinger:
Det blir værre og værre, denne fødselsangsten, det merker jeg godt. Har fått en samtale med jordmor på sykehuset neste uke hvor vi skal snakke om dette, jeg har planer om å drøfte igangsettelse. Rett og slett fordi dette gav meg en så mye bedre opplevelse enn de andre gangene.
Meeeeen så ble jeg jo ikke satt igang før to dager over termin, hvordan vil kroppen respondere på å bli satt igang før? Jeg er redd for å ikke rekke frem, jeg er redd for å miste kontroll, jeg er redd for smertene, jeg er redd for følelsene som dukker opp under og i etterkant.
Jeg er REDD.
Shopping:
Jeg prøver å få oversikt over hva vi har i disse dager, så er det siste innspurt som fødebag, ammestæsj osv som skal på plass.
Mammakroppen:
Uff stakkars kropp tenker jeg flere ganger, fy søren som du holder ut ekstreme forhold.
Nå er det tungt å gjøre det meste, mye gjør vondt og jeg føler meg bare blubete, grå og dvask.
Den gløden alle snakker om at de ser hos meg, skinner ikke for meg iallefall.
Jeg er lei av at alt strammer, vil aller helst bare gå naken ha ha.
Åreknuter, armer og ben som dovner, hodepine, og vondt overalt.
I tillegg til at kroppen rett som det er tror at den skal føde og setter igang et vilt baluba bare for noen små anstrengelser..
Jeg trooooor at disse siste ukene kan bli seige.
Men jeg prøver å nyte også, hun er jo mest sannsynlig den siste, og det er magisk å bygge et menneske.
Kjenne spark og bli kjent med noen på innsiden først.
Følg meg gjerne på snap : idebankmamma.
Der deler vi fra vår hverdag med fire små og kul på magen..
Ikke så viktig helt i den første tiden, da er benytter vi suttebehovet til å øve på amming.
Men etterhvert er smokken jammen kjekk å ha.
Trøst, kos og en munnkurv nå og da er alltid grei å ha på lur.
Og i forhold til totten er det vi som har kontroll, og kan begynne avvenning når vi tenker det er på tide.
Om noen månender har vi to smokkebarn i hus, det kan fort bli smokkeforvirring, hvem var hvem sin?
Og på sensommeren begynner forhåpentligvis kompis i barnehagen også. Og der er det VELDIG kjekt å enkelt vise hvem smokkens eier er. Smokkeforvirring er jo ingen krise, men å minimere baseluskdeling ved å enkelt merke smokken er tiltak verdt.
Vi har valgt å tydelig merke smokkene vi har i hus. På en trygg og god måte.
Vi bruker Navnesmokken.no (rabattkode i bunn av innlegget)
En herlig smokkebutikk men alt du kan tenke deg av smokker.
Runde, flate, lange, spisse, latex, silikon osv osv osv.
Her har du mulighet til å sette ditt personlige trykk på. Navn, kallenavn eller hva det måtte være.
Kanskje en hyggelig måte å dele at et nytt søsken er på vei?
Smokkene er av god kvalitet og flere kjente merker.
Man velger enkelt hvilke smokker man ønsker, deretter farge og trykk.
I en trepakk kan man velge at alle har samme trykk, eller tre unike dersom man ønsker det
.
Smokkene produsereres og leveres iløpet av 3-6 virkedager.
Med andre ord superraskt! I tillegg er det kvalitetssmokker, BPAfri, PVCfri og phthalatfri.
Tar en liten kvalitetssjekk jeg mamma…
Smokken Jonatan har her på bildet, minner om MAM som er hans favoritt.
Vi har akkurat fylt på smokkelageret vårt, kompis har fått seg noen nye og i tillegg har jeg et lite lager liggende klar til lillesøster som kommer. En fin bukett.
Noen runde, noen flate, noen spisse så får vi se, hvilken hun foretrekker, etterhvert.
For av erfaring må man prøve litt forskjellig før man treffer, jeg har vært såpass mange ganger ute på smokkejakt med en nyfødt og såre pupper og vondt både her og der. Denne gangen er jeg forut for min tid og har lageret klart.
Trenger du også å fylle på smokkelageret, jage vekk smokkeforvirringen eller bare ha et lite smokkelager klart til babyen i magen kommer? Da er jeg så heldig å få lov til å dele en rabattkode med dere.
Bruk rabattkode Nina2017 og du får 10% på hele din ordre hos navnesmokken.no
På snapchat får jeg rett som det er gode innspill og spørsmål fra følgerene.
Ønske tema som dere ønsker vi skal skrive om. (følg oss gjerne: Idebankmamma)
Enten fordi dere bare er nysgjerrige på hvordan vi løser det, eller fordi dere ønsker tips.
Skjermregler kommer opp, rett som det er.
Hvordan løser vi det, hvordan bør man løse deg, finnes det egentlig noen fasit?
NEI! Det finnes ingen fasit, det er igrunnen få området når det gjelder foreldrerollen det finnes en fasit på.
Det jeg/vi synes er utfordrende med skjermtid og regler osv er jo at problemstillingen igrunnen er temmelig ny.
Ingen av våre foreldre som kan dele erfaringer, fortelle oss hva de gjorde og hvordan det fungerte.
At barn helt ned i 2 år og kanskje enda mindre har tilgang til en skjerm (mener da i tillegg til TV) til en hver tid er igrunn en situasjon som ikke har eksistert mer enn fem år.
Det var faktisk ikke aktuelt å gi vår nåværende sjuåring et nettbrett når hun var to, men når hun fylte seks fikk hun sitt eget.
Endringene har skjedd raskt.
Kanskje ikke så rart at vi er usikre rundt dette tema.
Våre tanker rundt skjerm er ganske lette, vi bekymrer oss ikke for mye over den.
For enten vi vil eller ikke så er den kommet for å bli.
Se bare hvor mye den preger våre voksne liv nå, det ville vært rart å tro at det vil bli mindre av den i fremtiden.
Vi har ingen strikte bestemte regler, det er ikke slik at barna har et visst antall timer med skjerm i uka, eller må utføre visse oppgaver for å få tilgang til skjermen.
Hos oss er regelen enkel, men uforutsigbare (så upedagogisk som overhode mulig ha ha)
Ønsker de å sitte på skjerm, må de spørre først.
Noen ganger får de ja, andre ganger får de nei.
Alt avhenger av hva slags planer vi har, hvor mye vi synes de har sittet på skjerm i det siste og hva annet de har gjort iløpet av dagen. En annen viktig faktor er også oss voksne.
Jeg har INGEN problem med å si at vi bruker skjerm som barnevakt.
En litt seig søndag, sykedag, på reise, eller når det er noe vi voksne må få gjort uten å bli forstyrret er skjermen vanvittig god å ha.
Til de tre eldste er da Ipad favoritten, til minstemann er det tv som gjelder, han har ikke sitt eget nettbrett (enda..)
Det som ikke kan diskuteres, er at skjermtid går på bekostning av noe annet, når man sitte på skjerm, sitter man på skjerm. Hadde man ikke gjort det hadde man kanskje vært ute i skog og mark, vært med venner, vært kreativ, lekt med dukker eller spilt et spill feks.
Men det betyr derimot ikke at skjermtid ikke kan gi noe positvt tilbake også.
Det er viktig å huske at ikke bare har vi kontroll over tiden de skal sitte på, men vi har også kontroll på hva de skal drive med.
Jeg velger å si at vi har et bevist, men avslappet forhold til skjerm.
Vi har valgt å ha 5 enkle skjermregler:
Spør alltid.
Som nevnt tidligere, må de spørre før de setter seg på nettbrettet eller skrur på tven for den saks skyld.
Får de et nei, er det et nei. Må forøvrig legge til her, at dersom vi sier nei, kan vi ikke selv som voksne sitte å trykke heller.
En ting er om vi jobber, men spill og sosiale medier osv må også være nei til oss om det er nei til barna.
Dette er en fin måte for oss å gjøre oss litt mer bevist på vår egen skjermtid også.
Synes vi barna har sittet for mye på skjerm, har nok vi selv gjort det også.
Fri tilgang med restriksjoner.
Altså, når de får nettbrettet kan de få bruke og titte på det de skjer. Det er vi som har bestemt innholdet på skjermen.
Hvilke apper de har tilgang til osv. Hvordan dette fungerer på androidnettbrett vet jeg ikke, men
det er blandt annet enkelt å sette på restriksjoner på ipaden. Har skrevet hvordan her
Ved hjelp av noen få tastetrykk kan du bestemme hva barnet skal ha tilgang til på nettbrettet når det driver på det.
Dermed mer avslappet opplevelse å la de surfe også..
Aldersgrenser.
Det er en grunn til at aldersgrenser eksisterer.
Vi har valgt å forholde oss til dette med enkelte unntak.
Men de unntakene vi har tatt, må vi også ta konsekvensene på.
Sosiale medier og barn som er i ferd med å bli ungdom er jo en utfordring.”Men alle i klassen er på det da!” Hørt den før?
Dette er kanskje det jeg synes er mest utfordrende med det hele. Man ønsker jo ikke å sette barnet sitt utenfor den “sosiale standaren” Dersom faktisk alle i klassen er på et spill, eller en plattform eller hva det måtte være, selv om det er høyere aldersgrense, betyr ikke at dette er noe for ditt barn.Vi opplever at mange barn har fri tilgang og null restriksjoner og kan selv laste ned det de ønsker, dette er ikke en sjanse vi velger å ta. Så ved nedlasting av nye apper sjekker vi alltid ut. Google er kjekk å bruke, barnevakten.no kan ofte ha noe info osv. Og skulle de få lov, er det viktig å sette klare regler, og ikke minst forklare konsekvensene.
Vår 10 åring har blandt annet snapchat. Våre regler er at hun må la oss som foreldre ha tilgang til hennes story, og hun får ikke lov til å hverken, adde, følge eller whatever noen hun IKKE kjenner.
Ikke fortell noen noe.
Dette er den regelen vi jobber mest med. Rett som det, er barna på et spill hvor flere kan spille sammen.
Som regel er det med nabo, klassevenner osv, men man vet jo aldri.
Rett som det er minner vi barna på at de hverken skal fortelle hvor de bor, hva de heter eller hvor gamle de er om noen spør.Og er det slik at noen de ikke kjenner dukker opp i et spill, en sosial plattform eller lignende, skal de ALLTID vise det til oss.Jeg forventer igrunnen ikke at en seksåring skal huske dette til enhver tid.
Derfor benytter vi mulighet til å terpe på dette, rett som det er.
Gjør det gøy å lære.
Siste regel er igrunn til oss voksne, men vitkig å få med seg barna.
Det er så mange flotte, fine apper der ute som er både lærerike og morsomme.
Apper som barna kan leke og ha det gøy med, og samtidig lære, ja som kanskje til og med har fokus på noen områder barna sliter feks på skolen. Dette gjelder ikke bare apper, men hvis vi har hatt en lang og seig dag, og jeg vet at kveldsmaten kan by på mye krangling, setter jeg ofte på TV. Nrk sin webtv app har tilgang til masse flotte programmer. Lesekorpset, Mpx, Flaskepost fra havet osv osv.
728e65b3-58a5-4e0a-9087-5c3a5155e177
Det var altså våre regler. Jeg tror jeg har fått med meg det vi tenker er viktig da.
Hvilke regler har dere? Og ikke minst, fungerer det godt synes du?
Vell, når man ser hva som venter oss de neste ukene med påske og alt kan jeg garantere at tiden vil FLY!
Vi har uten tvil en spesiell tid i vente også, og jeg vet godt at denne mai ikke vil bli som alle andre mai.
Dermed har vi begynt forberedelsene til festmånenden allerede nå.
Vi snakker 17 mai her. Og jublende barn med sløyfer i håret, veivende flagg og penklærne på.
Og kaaaanskje er det lurt å sjekke i skapet hvor mye festdrakten har krøpet oppover leggene iløpet av vinteren.
Men var det kanskje ikke festdrakter du trengte rabatt på akkurat nå?
Kanskje trenger du litt mer ulltøy for våren, tskjorter, strømpebukser eller annet hverdagstøy? I kurven til 50% bruker du rabattkode: Tilbud50
Her finner dere alt ifra hverdagstøy, pentøy, utetøy, ulltøy osv osv osv 🙂 Sjekk den ut her
og du.. vil du benytte deg av begge rabattkodene må du bestille i to separate ordre.
Send de et lite pip etter begge ordre er utført, så blir du kun belastet for porto en gang.
