Finnes det noen bedre måte å starte dagen på en med duften av fersk bakst (og nykvernet kaffe?)
Med en liten morgenfugl i familien har jeg plutselig litt tid på morgenkvisten og de morgningene jeg har overskudd kan jeg også skjemme bort familien med ferske rundstykker. Noe som jeg gjorde i dag. Og etter å ha. delt bildet ble jeg bombadert av etterspørsel på oppskrift.
Og det er klart jeg vil dele 🙂
Moro når dere spør.
Må igjen presisere at jeg er INGEN baker eller kokk, men er glad i å drive med mat.
Og noe som er viktig for meg er at det skal være enkelt og med ingredienser man finner i butikken.
Så for å lage disse havrerundstykkene trenger du:
 
650 gr hvetemel.
150 gr havregryn.
1 pk tørrgjær
1 ts salt
4 ss olje (eller smeltet smør)
6 dl melk (kan også bakes med vann)
2 ss sirup.
også gjør du slik:
bland alt tørre i en bolle.
Tilsett det fuktige. unntatt olje i temp rundt 37 grader og elt godt.
Tilsett oljen på slutten av eltingen.
Sett lunt og hev i 30 min.
Så bakes de ut til ca 16 rundstykker.
Sette på nytt lunt og heves i minst 30 min til.
Stekes på 220 grader i 10-12 minutter.
Pensle gjerne med vann eller egg og strø på havregryn før steking.
Dagens variant ble også piffet opp med en god neve knuste linfrø og solsikkekjerner.
Du vet.. man tager hva man haver 🙂

Jeg har en vanvittig stor utfordring som 6 barnsmor.
Den er personlig, den ligger på meg, og kun på meg.
Men min utfordring er så stor at jeg lar den gå utover de rundt meg på mange vis, men tro du meg jeg gjør så godt jeg kan for å få det beste ut av det.
Jeg merker at det sitter litt inne å si det høyt, liker rett og slett ikke innrømme det..
men saken er.. og la meg forklare før du dømmer meg..
jeg..
Uten å overdrive..
HATER 17. mai.

Ups, der var det ute. Jepp jeg virkelig hater 17. mai. Jeg legger ingenting imellom her, for slik er det altså.
Men hvorfor i alle dager tenker du kanskje? 17. mai som er en glad og feststemt dag?
For all del, det handler ikke om hva som hendte den dagen 1814 iallfall. Nei for all del, det burde vi jo alle være takknemlige for.
Det handler mye om hvordan dagen markeres og kanskje også min situasjon.
17. mai har jeg egentlig aldri syntes så veldig om, selv ikke som barn.
Så det henger nok litt igjen fra ett eller annet, men som voksen byr denne dagen meg imot.
La meg forklare.
Det handler altså ikke om hva vi markerer men at
denne dagen inneholder mye av ting jeg ikke er stort begeistret for.

Stive upraktiske klær til en mamma som må løpe etter 6 unger.
Vonde sko og hektisk timeplan.
Toget her lokalt går på speed, så det har et enormt tempo.
Så mine minner fra lokal 17. mai er å grabbe en unge under hver arm og nærmest løpe etter korpset.
Hvilket bringer meg inn på neste punkt som er korpsmusikk, beklager men det synes jeg kun er bråkete og masete.
Så når man har heseblest seg gjennom tidlig morgen, fiksing av 6 barn og seg selv, kastet i seg frokost og unngått så godt det lar seg gjøre med søling og klin, løpt etter et korps på speed i et tog ingen har vist interesse for å se oss gå i (ingen langs ruta å rope ekstra hurra til) ender toget lokalt i en turistattraksjon du kanskje har besøkt selv. Nemlig Hadeland Glassverk. Og er det noe jeg er glad for å ha som nabo så er det glassverket. Men er det noe ikke glassverket er egnet til er det å ta imot 6500 feststemte mennesker.
Åletrangt, uoversiktlig og fullstendig kaos.
Her tviholder jeg på barna og teller de regelmessig mens vi åler oss mellom folket for å finne en blank plass stor nok til alle.
Resten av dagen er det kø, mas og dagen avslutter med en meget slunken lommebok og et par happy kids med hver sin heliumsballong og en tre åring som gråter fordi  han mistet sin og mamman ikke kan kjøpe en ny.
Nå var jeg kanskje negativ synes du?

Helt enig, og jeg er veldig klar over det.
Jeg har jobbet mye med meg selv, pint meg gjennom utallige 17. mai og gjort så godt jeg kan.
Men en av mine tja, skal vi kalle det gode egenskaper  er at jeg ikke kan fake, Jeg er ærlig på det meste, så går det ikke,  går rett og slett bare ikke.
Og 17 mai er jo tross alt barnas dag, men jeg skal love deg at det blir ikke mye barnas dag når mamma pines.
Når mamma er sur, stressa og mindre happy.
Men jeg har funnet en løsning.
Vi gjør noe helt annet.
Vi pakker koffert, sekk eller hva det måtte være og forlater korps, tog, og kø.
En tradisjon har vært å ta båten over til Danmark og nyte noen dager der.

 
Men i år tar vi en ny vri, vi holder oss faktisk i landet, men oppsøker et sted med svært lite tog, korpsmusikk og full tillatelse til komfortable klær og joggesko.
Årets 17. mai skal tilbringes i DYREPARKEN.
Til min store overraskelse har de oppe denne dagen.
Stille og rolig ja, men helt perfekt for oss.
Dette blir også vår første utflukt som familie på 8 så ekstra spennende.
Vi skal bo i Abrahavn, har bodd der tidligere også og GJETT om vi gleder oss.
Der har de, tro det eller ei, faktisk plass til oss i ett rom.
Jeg gleder meg virkelig til 17. mai i år.
Og jeg er sikker på at vi får fylt dagen med masse is, pølser og jammen tror jeg vi skal få plass til noen hipp hipp hurra også.

Jeg ber kanskje om det selv, når jeg klager min nød til mine følgere på Snapchat.
For det går vel i grunnen ikke stort annet enn klaging fra min side om dagen.. om jeg prøver å se på det litt utad.
For minstemann og meg, vi mangler en ting.
Søvn.

og ordtaket er feil, glem mat og drikke, det burde heller vært;
uten søvn, duger helten ikke.
Okey, så rimer det kanskje ikke, men man blir neimen ikke sterk i klypa av å ikke sove eller bruke mesteparten av sin våkentid på å jakte etter søvn.
Det er en så stor del av livet mitt akkurat nå, at det er vanskelig å ikke dele noe om det.
I tillegg ser jeg jo ut som et spøkelse også.. så det er vanskelig å skjule greia vi har gående.
 
Også er det godt å dele, min erfaring er det.
At det letter hjerte å få det ut.
I tillegg styrker det selvtilliten når man innimellom alt får bekreftelse på at man ikke er alene.
At det enten er noen som har vært der, og kan bekrefte at det blir bedre, eller at det faktisk er noen som sitter å synkronrugger med meg akkurat nå.
For det er det det går i, rugging.

Rugging, byssing og bæring.
Ja ikke så innmari mye bæring i grunnen for han vil helst være for seg selv, men merke at vi er i nærheten, på et vis.
Og når han er våken, er det ikke lange stunden fra små smil til store tårer og endeløse hyl.
Ingen av mine små har grått så mye som denne karen og det føles så vondt og utmattende.
Jeg.holder.på.å.bli.gal.
Så sliten, utmattet og ikke minst lei av å kjempe mot følelsen av udugelighet.
Og det er nettopp det.
De aller fleste mødre tror jeg kjenner seg igjen, når jeg sier at den værste og største følelsen som dukker opp når du ikke får stagget ditt eget barns gråt er udugelighet. Og det er da det er så vanskelig for meg å fatte og begripe at det første noen velger å gjøre, når de ser å hører en sliten, oppspist, fortvilet mamma på randen. Er å stille kritiske og idiotiske spørsmål som,
Hvorfor bare slutter du ikke å rugge han? Ser du ikke at det er du som gir han uvanene?
Hvorfor er du ikke ute å går når du uansett må trille han?
Hvorfor får han flaske, om han plages med magen er det mye bedre at du ammer?
Hvorfor samsover du? Burde han ikke ha lært å sove i egen seng nå?
For guds skyld ikke la han sovne til stimuli fra deg, du gjør deg og barnet bare en bjørnetjeneste av det hele.
Og for all del, jeg burde kanskje vært ute å trillet, sluttet å rugge han, prøvd å fortsette å amme, puttet han konsekvent i sin egen seng etter oppvåkning og lukket ørene, gått ut av rommet, lukket døren og latt han gråte.
Men tro det eller ei, for meg er det fysisk og psykisk umulig.
Mammahjerte MITT makter det ikke.
Mulig ditt gjør, men ikke mitt.

Jeg gjør så godt jeg kan, og bedre får det ikke blitt.
SÅ får jeg bare håpe og tro at det er godt nok for minstemann på et vis.
Om kanskje ikke nå, iallefall etterhvert.
Jeg føler jeg skriver om dette tema for Nte gang, men det kan tydeligvis ikke skrives nok om.
La meg gjenta det i korthet og enkelhet;
Om du ikke har noe godt å si, hold munn.
Om noen ikke har spurt om meningen din, hold den for deg selv.
Om noen ikke har spurt om ditt gode råd, spar det til det er etterspurt.
Jeg deler alle sider av det å være mamma, og kommer ikke til å slutte med det.
Jeg vet at det finnes mødre der ute som trenger, i samme grad som meg, å få vite at de ikke er alene med å kjenne litt på at mammarollen er litt for mye iblant.
Og for all del, jeg deler jo ikke bare guffe, jeg deler også små magiske øyeblikk som skjer, her og der, og som gjør alt verdt det.
Men, om jeg kun skulle vist det, hadde det blit å juge, for enten man vil eller ikke, inneholder mammarollen en del drittarbeid også, og det vil jeg og dele med dere.
Og mest sannsynlig må jeg fortsette å svelge kameler, ta imot råd jeg ikke har bedt om, meninger jeg ikke vil ha og kritikk ifra mennesker som ikke engang kjenner meg eller ser hele historien.
Den nye taktikken er å ikke svare, bare nikke og smile.
Svelge kamelen og holde pusten.
Så får vi se hvor lang tid det går før jeg må lette på trykket neste gang.

Familien kaos samlet rundt middagsbordet og den ene mer høylydt enn den andre.
Alle har noe å fortelle, og den ene mener selvsagt at budskapet sitt er det viktigste.
Vi prøver å få med oss alle ord, jeg og min mann.
En etter en slipper de til.
Men så klarer ikke 3 åringen mer.
Plutselig STÅR han på tripptrappstolen og roper ut.
Jeg vil være Maui!

Ingen av oss henger med.
Å,å,å å Amalie kan være Vaiana stotrer han frem ivrig.

 
Nå skjønner vi alle.
Han er i den fasen, du vet, den hvor man velger hvem man er når man ser på film og serier.
Jeg vil være gutten, hvem vil du være? Det er på en måte obligatorisk å ta eierskap i en av figurene til hvert program når man sitter å ser barneTV med en treåring.
Han ser at han har fått alles oppmerksomhet og tillater seg å sette seg ned før han fortsetter.
Markus kan være Pua, så ombestemmer han seg brått, Nei, pappa kan være Pua.

Og Oda er baby Vaiana.
Hun med vannet. Det er forøvrig favorittscenen hans, når Vaiana som baby møter vannet for første gang.
Da sitter han musestille med haka på slepp.

Dette har han tenkt på lenge.
Vi er alle storfan av den filmen men han er den største og jeg har helt ærlig ikke telling på hvor mange ganger den har gått.
Det jeg vet er at om den hadde vært VHS hadde den vært utslitt, på kassett tre minst.
Derfor spurte jeg med oppriktig nysgjerrighet.
Enn mamma da, hvem kan hun være?
Han vifter ivrig med skjea og svarer.
Og du, du du du kan være.
Mamma kan være
HeiHei.

 

//annonse

Mars er godt i gang, og det gledes til lettere måneder.
Ikke bare når det gjelder lysere tider, mildere vær og bar asfalt.
Men også økonomisk.
Januar, februar og egentlig mars også er de tøffeste månedene våre rent økonomisk.
Strøm er vesentlig dyrere og vi har et vesentlig høyere forbruk av det. Og det er mye annet som forfaller ved disse tider som merkes godt.
Det har skjedd mange endringer i denne familien det siste halve året.
Og flere av de merkes vanvittig godt på lommeboken
Vi har flyttet mer sentralt og dermed fått vesentlig høyere lån, fire barn har kommunal barnepass, og et barn til.
I tillegg er butikkene mer tilgjengelig, noe som har gjort oss mer utsatt for både spontakjøp og impulsshopping.
Og ikke minst, må vi ikke glemme at vi har mulighet for å spise ute er, eller bestille mat på døren.
Og på senåret bestemte vi oss for å overta hele huset selv og valgte å be leieboer flytte ut som også betyr vesentlig mindre penger inn.
Jeg må innrømme at jeg kanskje ikke helt har tatt meg tid nok til å tenke over at dette har konsekvenser for lommeboken.
Eller for all del, jeg er såpass oppegående at jeg har skjønt at alle disse endringene krever mere penger ut, men at det skulle merkes så godt hadde jeg ikke regnet med.

Virkeligheten slo meg, da jeg skulle sette av sparepenger slik jeg pleier og kontoen nærmest begynte å gråte.
Beløpene jeg var vant med å sette av, var rett og slett ikke der. Eller om jeg hadde satt de av til sparing, stod brukskonto i null.
Jeg ble sittende å måpe litt. Før jeg umiddelbart følte for å brette opp ermene å gjøre tiltak.
For jeg VET at vi skal ha rom for å spare, og spare er noe jeg ønsker å gjøre.
Jeg TRENGER den tryggheten i å vite at det ikke knekker hele hverdagsøkonomien om en vaskemaskin tar kvelden eller bilen begynner å harke.
Å sette av et fast beløp i måneden til en sparekonto er en trygg og enkel sparemetode som fungerer godt hos oss.
Vi ser på sparingen som en fast regning som må betales og ikke minst prioriteres.
Men siden vi ikke har fått spart på en stund nå vil jeg sette inn litt ekstra tiltak.
Derfor har jeg aktivisert mikrospar i mobilbanken til SpareBank1
En helt GENIAL sparing spør du meg.

Mikrospar er en liten tyv som tar en liten ekstra slant fra kortet ditt hver eneste gang du trekker kortet.
Beløpet bestemmer du selv inne på nettbanken, og dette kan justeres slik du selv ønsker.
Dette er sparing man ikke merker så mye til i hverdagen, men jammen blir det penger av det etterhvert.
Regnestykket er enkelt. La oss si 20 kr hver gang du drar kortet. I snitt drar du nok kortet minst en gang hver dag.
Og da er vi allerede oppe i 7300 kr i året. Og DET er reale penger å ha i lommepenger i ferien, eller når vaskemaskina streiker.

Klarer du å sette av litt penger her og litt penger der, blir dette en merkbar sum etterhvert.
Å spare var lenge for meg et tabu tema, fordi jeg følte jeg ikke hadde en lommebok med rom for sparing.
Sannheten er jo at jeg hadde det, jeg bare klarte ikke å se at selv 100 kr i mnd var verdt å sette av,  så da brukte jeg de heller.
Det er fort gjort å tenke at man må spare en MERKBAR sum for at det i det heletatt skal være vits å spare.
men sannheten er jo at alle monner drar, du må bare se det store bildet. Ha litt tålmodighet.
Å spare er en god investering, både fordi man kan unne seg noe i fremtiden man i dag bare drømmer om og fordi man står bedre stilt dersom noe uforutsett skulle oppstå. En annen bonus, er at sparing er noe man må lærer seg, det faller ikke naturlig.
Så om du som foreldre har fokus på sparing og involverer barna. Kanskje dere til og med kan spare til noe felles?
Så kan man jo håpe at barna også snapper opp noen gode spareverdier til senere.
Å velge spareform kan være vanskelig, SpareBank1 sin spareveileder i mobilbanken kan være et godt råd.

Ved å svare på noen enkle spørsmål kan den hjelpe deg med å finne den sparingen som passer best for deg og dine ønsker med sparingen.
Vi  er i gang med sparingen igjen ENDELIG, og allerede har jeg begynt å sette meg opp en ønskeliste på hva jeg vil bruke sparepengene på.

Lyst til å lese mer om Økonomi? Her kan du lese om når 11 åringen fikk bankkort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vips så flyr enda en måned unna og vi har tuslet inn i april.
Jeg prøver meg på en fast spalte, en som skal dukke opp på slutten av hver måned, og det er spørsmål og svar, for måneden som var.
Spørrerunden har jeg på instagram (følg meg gjerne)
Og her inne prøver jeg da å svare på de som tikker inn løpet av 24 timer.
Her er denne månedens spørsmål
Og svar.
 
Hvor er du opprinnelig fra? Synes jeg hører litt dialekt iblant.
Jeg er opprinnelig fra Trondheim, og dersom æ vil kan æ vær skikkelig trønder.
Men, jeg flyttet ned hit som 13 åring, begynte å jobbe når jeg var 17 hvor jeg fikk beskjed om å snakke norsk….
Så litt etter litt ble dialekten borte. Den skinner ofte gjennom om jeg blir veldig engasjert feks.
Dere har katt, hvordan tilvenne pus baby i hus?
Vel, katter er enestående dyr altså, men de er også sære.
Min erfaring er at man kan ikke tilvenne en katt at det kommer baby, man må ta det litt etter litt og ikke minst være obs på at ikke pusen finner på å legge seg på babyen for det kan nemlig fort skje.

Hva føler du er den største utfordringen som stor familie?
Kort og greit, vi er mange.  Og at vi er mange krever mye, både plass og penger.
Å invitere oss på middag er som å invitere 2 familier, å reise på feire er vanskelig da vi nærmest går under gruppereiser.
Men at vi tar så stor plass er kanskje den største utfordringen.

Hvordan går det med Daniel, sover han bedre?
I skrivende stund sitter jeg å rugger han frem og tilbake i vuggen sin med et ben.
Men svaret er likevel ja, altså han har flere gode netter enn dårligere nå.
Men sover fortsatt lett og urolig.
 Har du mange søsken selv?
Jeg pleier å si at jeg er prototypen på dritten i midten.
Mamma og pappa flyttet fra hverandre når jeg var 1 år og i tiden etterpå har de begge stiftet nye familier.
Så jeg har totalt 4 søsken, men ingen med samme mamma OG pappa.
Jeg kaller der derimot ikke halvsøsken, søsken er søsken.
Føler du tungebåndsklippet hjalp på antall oppvåkninger?
Jeg har fått enormt mange spørsmål ang tungebåndsklippet på Daniel.
Og velger her, det samme som med alle andre som har spurt, å ikke uttale meg.
Årsaken er at det er noe helt enormt med info om dette og mye av det er nok på ville veier.
Jeg ønsker derfor ikke å være noe informasjonskilde til dette i det kaoset som er.
Hvordan går det? Kommet i hakk med hverdagen som 6 barns mor?
NEI er det enkle svaret her. Men hadde det ikke vært litt vel optimistisk å skulle ha full kontroll 3 små måneder etter jeg har født sjette mann?
Spør meg igjen til høsten, da kan jeg forhåpentligvis svare litt iallfall.
Har dere planer for påsken?
Uff, den påsken kommer så brått på i år, selv om jeg vet den er sen.
Vi har ingen planer for påsken bortsett fra å komme oss gjennom den.
Jeg håper varmen fortsetter så vi kanskje kan drive på lekeplassen rett utenfor her, akkurat nå er den dekt av snø.
Men selvsagt blir det påskeegg, påskeverksted og forhåpentligvis noen rolige dager her hjemme.
Har du hatt like symptomer de ulike svangerskapene?
Jeg har hatt noen felles symptomer på alle svangerskapene. Men likevell har de alle vært forskjellige.
Med Daniel feks, hadde jeg ikke bekkenløsning, noe jeg har hatt med alle de andre?
Kvalm med første gutt, ingen andre.
Hodepine med jentene, ikke guttene.
Symptomfri nærmest i svangerskap nr 4´fire de første ukene, helt lamslått på svangerskap fem.
Så ja, likt og ulikt.

Hvordan finne frem i jungelen av barnevogner? Noen tips til å finne rett vogn?
Først, lukk ørene for alle tips og råd.
Så setter du ned en liste med hva du tenker er viktig for DEG med vogna.
Hva skal du trille på, grus, asfalt, snø? Skal vogna mye ut og inn av bil?
Når kommer barnet? trenger du god plass til vinterpose i bagen?
Er du og den du skal dele vognen med like høye?
Kommer du til å bytte vogn ofte eller vil du kjøpe en som kan følge barnet ut?
Også anbefaler jeg. virkelig å følge barnevognhobby på instagram. Hun viser frem vogner rett som det er og har enorm kunnskap.

Går barna på fritidsaktiviteter?
Kun 2 av 6 enn så lenge. Eldste går på kulturskolen og han på 8 spiller fotball.
Her venter vi til barna selv tar initiativ til å ville delta på noe, og har som regel at kun en ting om gangen.
Hvilket. type kamera bruker du, du tar så fine bilder?
Tusen takk, vettu, det siste året har jeg nesten utelukkende brukt kamera på telefonen, jeg har en iphoneX.
Veldig fornøyd med kamera der og redigerer minimalt.
Hvordan er det med Oda og søvn nå, men er og huske du/hun hadde en del utfordringer med det.
Ja da huser du rett, Oda våknet flere ganger om natten med skrekkslagne hyl, om det var nattskrekk eller noe annet er usikkert men til tider var hun utrøstelig.
Men så, helt i tide, løste det hele seg plutselig mens jeg lå med Daniel på barsel.
Tenk det. Det kaller jeg nøye planlagt og perfekt timet.
Da får iallfall en av oss sovet og Oda har en helt annen energi til å takle hverdagen.

Hvordan går det med deg?
Det går bra, men jeg er sliten nå. Såpass ærlig er jeg.
Men samtidig så lykkelig som jeg aldri har vært.
Takk som spør.
Hvor lang tid tar det før brystvortene herdes, ble mor for 1 mnd siden.
Å disse satans såre brystvortene altså. Hvem skulle tro at det å ta en dusj skulle føles ut som å stikke nåler inn i de?
Er du sår? Isåfall bør du kanskje be om hjelp for å se om barnet har godt og riktig tak? Vil også anbefale multi Mam kompresser du får kjøpt på apoteket, de er magiske. Men min erfaring er at mye er unnagjort etter 6-8 uker.
Så snaaaart bedre.
Hva er deres favoritt hverdagsmiddag som faller i smak hos alle.
For et marerittspørsmål, nei da. Men middag er uten tvil vanskelig når vi er 7 forskjellige sett med smaksløker rundt bordet.
Men om det er noe som slår an så er det faktisk de tradisjonelle husmannskost middagene.
Kjøttkaker og fiskegrateng feks (ingen av de hjemmelaget selvsagt he he)

Er det alltid så idyllisk hos dere som. du viser.
Oj, da får jeg lyst til å spørre, leser du bloggen? For er det noe jeg ikke ønsker å fremstå som så er det idyllisk.
Selvfølgelig har jeg øyeblikk, og de dokumenteres selvsagt men det er viktig for meg å vise at dette ikke kommer av seg selv.
Men dersom du kun følger meg på Snapchat feks så er det nok flest av øyeblikkene du får se.
Årsaken er todelt. 1, jeg ønsker ikke vise barna i sårbare situasjoner hvor de er lei seg eller sint, 2, jeg er har absolutt ikke mulighet til å dokumentere når det er kaotisk rundt meg. Men her er det langt ifra idyll 24/7 men jammen koser vi oss likevell.