I en eller annen grad har denne sommeren vært annerledes for de fleste av oss.
Alt er jo annerledes nå, selv om du og din familie kanskje ikke alltid pleier å reise utenlands, merker vi forskjellen.
1 meter avstand, begrensede antall mennesker på attraksjoner, fulle severdigheter i det norske land.
Munnbind og en stadig håndsprit eim i luften.
Hvem hadde trodd at det var slik det skulle bli.
For vår del, er det nok ikke at vi har måtte holdt oss innenlands som har preget vår sommer, ei heller håndsprit og en meters regelen. Men at vi har pakket ned alt vi eide og hadde, solgt huset, flyttet 40 mil alene med sju barn og begynt å etablere oss på nytt sted.
Iløpet av vår sommer, har alt blitt annerledes.
Og dette er uten tvil en sommer jeg vil huske, men helt ærlig, er det nok pappeskene, våkenettene, kaoset og slitet som vil sitte hardest i, du vet hvordan det er. Det tøffe og det negative setter seg hardere enn noe annet.
Derfor har jeg tviholdt i vår sommerferietradisjon med å lage fotobok. (rabattkode lengre ned)
Dere som har fulgt oss en stund, vet vi lager fotobok for hver sommer. De fineste bøkene jeg vet om.
Og som ungene blar og blar og blar i.
I år, var den viktig å lage, både for akkurat nå og ikke minst for årene som kommer og vi snur oss tilbake og ser på dette.
Jeg satt med en følelse av å ikke ha opplevd stort med barna denne sommeren. En følelse av å ha badet i pappesker og utforsket flyttelass. Men i det jeg satt meg for å lage boka i appen, fortalte bildene meg noe helt annet.
Vi har jo kost oss i sommer vi også…tross alt.
Jeg lager fotobok hos Fotoknudsen. Enkelt i appen.
Her kan jeg lage ulike layouts, legge til tekst osv.
Alle bildene i boken er mobilbilder.
Min favoritt er kvadratisk format XL, matte ark med lay flat.
Da får jeg solide ark som barna fint kan bla i uten å ødelegge.
Og i tradisjonen tro, har jeg, som jeg vet flere av dere har ventet på. En rabattkode som gir hele 40% rabatt på alle fotobøker uansett format. Bruk rabattkode: SOMMERBOK20 i kassen. Bestill boken HER og som nevnt tidligere, appen er helt super.
Kjære du, som føler du ikke har gjort noen ting i dag.
Som kanskje knapt har spist, og stelt deg.
Eller kanskje sitter du fortsatt i pysjen, med en sovende lite bylt på brystet.
Kanskje ser du utover en stue som skriker etter en vask,
et kjøkken hvor du knapt ser benken og ikke aner hvor du skal begynne?
Kanskje tar du motet til deg, begynner på fjellet av skittentøy,
som du mest sannsynlig ikke får fullført.
Du har sittet der en stund nå, kanskje hele dagen om du tenker deg om.
Du som skulle gjøre så mye i dag, sitter nå å føler på at du ikke har gjort noen ting.
Men kjære du, tro meg når jeg sier, du gjør så uendelig mye.
Du ser, lytter og veileder.
Du veileder et lite, ferskt menneske som er ny her i verden.
Du steller, mater, koser og trygger.
Du lager grunnmur for barndomsminner, kjærlighet, og tillit.
Du lager en familie,
Du er en mamma.
Gratulere
2 blå streker for litt over ni månender fortalte deg at fra nå av blir alt annerledes.
og startskuddet er fødsel. Det er fra da av det skjer.
Det er da man plutselig sitter der, og føler man ikke gjør noen ting,
selv om man egentlig har gjort mye.
Sannheten er kjære du, at barnet vokser for hver dag.
Og du, du vokser i rollen din. For hver dag, blir du mer og mer fortrolig i rollen,
lærer deg å kjenne barnet og hvem hun er.
og om en stund, vil du lure på.. hvor disse dagene ble av.
Disse dagene hvor du satt å gjorde ingenting.
Så kjære du, som ikke har gjort noen ting.
Pust godt, ned i magen.
La det som ligge være, ta det når det er rom og tid.
For den tid kommer.
For om en stund, kjære deg.
Vil du innse at du kan ikke gjøre noe viktigere,
enn alt du ikke gjorde i dag.
Og når nettene lengre, dagene lysere og du har hodet over vann,
Vil du innse at det “ingenting” som du har gjort i dag..
Er i virkeligheten alt.
Eller det var sånn det hørtes ut i framsete der jeg satt.
Bak meg satt en liten kar på 70 cm og vrælte.
Jammen kan den lille gutten gi stor lyd.
Han gråt og gråt, uansett hva vi gjorde foran, hjalp det ikke.
Vi sang, hysjet, gynget bilen (dere som vet det , vet det)
Vi måtte stoppe.
Jeg hadde aldri hørt han slik.
Den lille kroppen var svett, det var jeg og.
Jammen tar det krefter å gråter, men jammen krever det sitt å høre på også.
Hva er det med barnegråt som setter igang alle systemer i kroppen?
Jeg plukker han opp, tar han tett inntil, gynger lett mens vi ser de andre bilene suse forbi.
Jeg må innrømme jeg er litt misunnelig.
Tenk å bare kjøre sånn, og kun ha seg selv å tenke på.
Herregud jeg kunne kjørt milevis.
Men her står jeg, og bysser lett, på en liten gjennomsvett kropp som synes bilen er grusom, på en busslomme, midt i mellom ingenting.
Litt påfyll, litt nærhet, litt lek, også prøver vi igjen.
Lirker han opp i sete.
UAKTUELT.
Kroppen går i spenn i det han kjenner tekstilen i stolen.
Han vil ikke sitte der.
Det er akkurat som om han er redd, sier mannen.
Tanken har ikke streifet meg en gang.
Kanskje han er redd?
Han ser jo ingen der bak, han er jo vant med å se minst en av oss når tårene triller?
Han har rett, det er jo akkurat det, når veslemann gråter, stormer vi til. Det er en av fordelene med å være en av sju, og minst av alle.
Vi flytter han, skrur av airbag, og setter han foran. Jeg setter meg bak, og ved siden av, sitter pappa.
Jeg bysser, nynner og koser litt ekstra før jeg prøver igjen.
Nok en gang stritter han i mot i det jeg prøver å lirke han litt.
Så så så…sier han ved siden av, og legger hånda si på den lille kroppen.
Som magi stopper han, sperrer opp øynene og ser rett på pappa, vrir hodet og ser rett på mamma.
Og vips, går krisepuls ned i hvilepuls, og disse to små hendene tar et godt tak i den trygge varme hånda som hviler på han.
Det er 10 mil igjen.
De kjører vi i ett strekke.
Han bytter på, titter på meg, så på pappa, så på meg, så på pappa.
Hele turen, mens han tviholder i akkurat det han trengte nå.
Det sa pang, hele landet stoppet opp. Det som vi trodde var en helt vanlig torsdag i mars.
Over natten måtte vi leve etter regler vi ikke hadde sett lignende til i vår levealder.
Skoler og barnehager stengte, arbeidsplasser permiterte og satte ansatte i hjemmekontor, butikker fikk restriksjoner, utesteder og Resturanter stengte, grensene stengte, husstander måtte forholde seg for seg selv.
Vi ble en nasjon i karantene. Hele landet stoppet opp.
Og dette, det er en takk til deg som sjonglerte hjemmeskole, rastløse barnehagebarn, mens du prøvde iherdig å ha hjemmekontor, eller takle det å bli permittert eller i værste fall miste jobben.
Dette er en takk til deg som holdt deg hjemme, gjorde din plikt for å bekjempe viruset som var i ferd med å innta landet og som allerede hadde tatt liv. Som så at dette var en dugnad og at din innsats ville gjøre en forskjell. Ikke bare for andre liv, men for ansatte ved legesenter, sykehjem og sykehus som har stått parat og klare, tilfelle viruset skulle få overtak.
Dette er en takk til deg som fortsatt ser virkeligheten.
Som ser at kampen mot det grusomme viruset fortsatt pågår.
At vi på langt nær er tilbake til slik det var, før denne torsdagen i mars.
Til deg som spriter hendene på vei inn i alle butikker selv om de kanskje både er såre og tørre.
Som ikke tar på alt du ikke skal ha, og som holder en meter avstand så godt det lar seg gjøre.
Dette er en takk til deg som fortsatt er en del av dugnaden. Som viser forsiktighet i å oppsøke folkemengder og gjør det kun dersom det er nødvendig. Til deg som har valgt å holde deg hjemme i sommer, i et håp om at det kanskje bare er snakk om en sommer. EN. Det burde vi tross alt klare?
En takk til deg som fødte alene, uten støtte fra de du trengte mest, når du trengte det mest.
Som satte liv på jorden, når den stod opp ned og på vent. Men som likevel sørger for at verden går fremover.
En takk til deg som har holdt barnet ditt og deg selv hjemme, ved det minste symptom, bare for å være sikker.
Som har tatt litt snørr og tørr hals på alvor, for tenk om.
En takk til deg som fortsetter å handle i Norge, selv om grensene er åpnet.
Som ser at å spare penger på alkohol, røyk og kjøtt ikke er verdt konsekvensene.
At kampen for å få tilbake hverdagen og skåne de sårbare er verdt mer.
Dette er en stor takk til deg som fortsatt står i det og som tar dine valg og handlinger med omtanke for alle andre til tross for at andre ikke gjør det. Til deg som ser media roper å skriker om alle som gjør galt, som om ingen gjør rett?
Dette er en takk til deg som fortsatt holder ut.
Som ser at sammen kan vi gjøre en forskjell, sammen kan vi faktisk vinne.
Om vi bare holder sammen.
Dette er en takk til deg.
Vit at du skal være stolt, og vit at mange er svært takknemlige.
Vit at du redder liv.
Livet med sju små, er hektisk.
Det skjer noe HELE tiden.
Noen faller, noen ler, noen søler, noen trenger en klem, noen krangler, noen leker, noen er sulten, noen trenger en bleie.
Hele tiden.
Jeg og mannen flyr forbi hverandre flere ganger om dagen, møtes i gangen med en unge hver på armen.
Vi får vekslet noen ord over frokost og lunsj, men de er få.
Men den uka som kommer nå.. får vi et hav av tid.
For Bestefar og tante, som i utgangspunktet skulle ta med seg tre barn på tur, har høynet og tar med seg..
Hold deg fast….
JA JA jeg vet, overskriften avslørte det hele.
Men la oss likevell tygge litt på den.
De tar med seg fem.
FEM!
Det betyr, at vi bare har 2 små her hjemme.
De reiser i morgen tidlig. Og ingen vet helt hva som skal skje de neste dagene, selv ikke reiselederen.
Eneste de vet, er at de skal mot sjøen, bo i et stort hus og ta dagene som de kommer.
Jeg må nok innrømme at jeg gleder meg skikkelig.
Ikke bare på barnas vegne, men også oss voksne.
De reiser i morgen, og blir bort 4-5 dager.
Det betyr 4-5 dager hvor vi kan si fulle setninger til hverandre uten stadig av avbrytelser av mamma.
Vi kan møtes i gangen og kanskje kun en av oss har en unge på armen.
Det blir matro og kanskje til og med kveldsro.
Jeg gleder meg over at mannen, som sjonglerer hele bataljonen mens jeg tålmodig legger minstemann (som bruker over timen på å finne roen) får litt avlastning og kun en liten kropp å legge og en helg haug med egentid (versus normalen)
Jeg gleder meg, over at den dårlige samvittigheten med god samvittighet kan slippe. Hang du med på den? ha ha.
Jeg vet, er så inderlig klar over at dårlig samvittighet er bortkastet tid, men denne sommeren har jeg helt ærlig kjent noe innmari på den. For denne sommerferien ble langt ifra ferie for oss alle. Vi har selvsagt hatt våre glimt av kos og hygge. Men det er noe i det å virkelig fylle på koppen med det å oppleve sammen.
Jeg sier ikke at vi ikke har gjort det i det heletatt, koppen er vel litt over halvfull (heldigvis) men resten av tiden har vært preget av mye kaos. FLYTTE kaos.
Så denne siste uken, før skole setter inn, får de fylt opp koppen skikkelig. Ingen småttåiser som skal sove å ta hensyn til. Og masse masse oppmerksomhet ifra Bestefar og Tante. Velfortjent oppmerksomhet og påfyll.
Jeg kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for initiativet. Jeg vet det krever mye.
Det er jo ikke bare bare å være to voksne og fem små.
Og mest sannsynlig er de begge to temmelig slitne når uken nærmer seg slutten.
Men forhåpentligvis vil de også kjenne på et påfyll.
I relasjon og kjærlighet.
For denne flokken er temmelig takknemlig.
Det er nesten så jeg kan høre sommerfuglene blafre i de små magene som ligger å gleder seg til i morgen.
Det inderlig betydningsfult, både for oss foreldre og barna og kjenne at noen andre ønsker å prioritere nettopp de.
Jeg må innrømme at jeg liker hverdagen aller best.
Ferie og avkobling er godt, men det er enda bedre å krype tilbake til de faste gode rutinene.
Vi går et nytt spennende halvår i møte, 2 barnehagebarn, 3 skolebarn og nye prosjekter på oss voksne.
På helt ny plass.
Jeg både gleder meg og gruer meg.
Jeg får en giv over meg så snart vi har bikket midten av august.
En lyst og iver etter å ordne opp, fikse og gjøre i stand. Legge til rette.
En siste innspurt for å gjøre året godt.
Mye kan skje, som man ikke kan kontrollere, og min erfaring er at om man har kontroll over økonomien hjelper det på mye annet og man er bedre rustet for uforutsette ting.
Å ha stram økonomi vet vi alt om, i flere år var jeg syk og ute av stand til å arbeide. Vi levde på en inntekt og tynn lommebok.
Men det gikk det også. At vi sitter på en tykk lommebok nå er å ta i, men at vi er litt bedre stilt nå enn tidligere er heldigvis tilfellet.
Ser man kun på årsinntekt ser det ut som vi sitter meget godt i det, men Vi har sju barn. Det koster. Faktisk forsørger vi 2 husstander på sett og vis. Og i tillegg til å drive bedrift sammen i arbeidslivet, føles det jammen meg ut som vi driver familien as også.
Vi er i en ny situasjon igjen. Vi leier, det må jeg innrømme er rart. Målet for de neste årene er å fylle sparekontoen så drastisk at vi kan bygge eller kjøpe om det skulle dukke opp, drømmehuset.
Vi har solgt huset vi flyttet fra, bufferen vi har spart opp for denne flyttetiden er straks brukt opp.
Vi har levd med litt vel lave skuldre i sommer, og hatt for lite kontroll over pengebruken.
NÅ er det på tide å gå over og se hvilke tiltak vi må gjøre for å få en god hverdagsøkonomi.
Det er så viktig både for trivsel, parforholdet og familien.
I en stor (og liten) familie kan alt skje. når som helst.
Lommeboken er preget av en ferie, nå er det på tide å ta tak.
Men hvilke tiltak gjør vi?
Her er 5 gode tips til en god hverdagsøkonomi:
Regningene.
Få kontroll over alle faste utgifter. Gjerne på hele året, men om aller viktigst hva som er igjen av dette året.
Hvor mye må settes av hver måned til regninger?
Opprett gjerne en egen regningskonto. I vår nettbank i Sparebank1 kan vi enkelt opprette en ny konto som vi ved få klikk kan føre penger til. Vi har flere kontoer,både bruks og sparekontoer. Av bruks kontoer har vi en hver, en felles med kort og en regningskonto. Alle våre penger kommer inn til regningskontoen og fordeles derifra. Vi har også egne konto til “faste utgifter” vi vet kommer som vi setter av litt til hver måned. Bilservice, vannavgift ol.
Hvor mye som står på regningskontoen varierer men er beregnet ut ifra et gjennomsnitt gjennom året. Men det er viktig å gå igjennom utgiftene på nytt dersom livssituasjonen forandrer seg. Slik som den har gjort hos oss. Og undervurder ikke å sette mest mulig på avtalegiro eller efaktura. Det kan faktisk være mye å spare i det også da du ofte slipper fakturagebyr.
Sparevaner.
Jeg har tidligere snakket om viktigheten å spare både til seg selv og barna, men føler jeg aldri får snakket nok om det. Jeg må innrømme at jeg i lengre tid ikke har prioritert sparing fordi jeg følte jeg ikke fikk spart nok. Jeg klarte ikke å se at alle monner drar.Gjett om jeg angrer på det i dag. I dag prøver vi å spare når vi kan.
En felles sparekonto som skal komme alle tilgode i tillegg til en konto til hver av barna er etablert.
Det finnes mange måter å spare på, et fast trekk hver måned, en annen smart måte er å mikrospare, hvor du trekker et beløp for hver gang du betaler med kort, runder opp til nærmeste tier feks. Og jeg ELSKER spareappen dreams.
Der har vi spart nesten 20 000 nå uten å merke det.
Det store matsuget.
Vi bruker vanvittig mye penger i dagligvare om vi ikke prøver å ha kontroll. Vanvittig stor forskjell på en planlagt og uplanlagt uke. og nå har vi lagt bak oss 8 uplanlagte uker. GRØSS!
Om vi handler litt hver dag, mangler planer og oversikt ender vi med for mye mat i kjøleskapet, få fornuftige valg og ikke minst kaster vi mye mat (og dermed også penger) Å planlegge middager gjør det ikke bare mer kontrollert men også rimeligere. Både fordi man ikke kaster mat og fordi man kan planlegge rimelige middager.
Målet er å ukeshandle, vanskelig, men fornuftig. Kanskje vi skal dele litt der?
Luksusdyr?
Ved en rask overblikk i nettbanken kan man raskt se hva som sluker penger. Ofte er det de små beløpene som blir overraskende store. Vårt skrekkeksempel er halvlitere med drikke. Vi har vært elendig med å bringe med oss drikke når vi har vært ute på farten i sommer, og halvliterbeløpet (jeg snakker da ikke om øl 😉 ) er så høyt at jeg ikke tørr si det.
Vi har investert i noen gode drikkeflasker til både liten og stor. Og målet for resten av 2020 er å IKKE handle halvlitere flere ganger løpet av uka, kun noen få ganger. Sparebanken1 sin nettbank som vi bruker, kan man med noen enkle tastetrykk se hvor og hva du bruker mest penger på og hvor du har lagt igjen de pengene.Kanskje får du deg en overraskelse også?
En gjennomgang?
Det kan være mye penger å spare ved å se over forsikringer og be om tilbud andre steder. Ofte er det lurt å ha alt samlet hos en leverandør. Har du oversikt over alle abonnementene dine? Både digitale og fysiske. Netflix, Viaplay, lydbok app osv. Bruker du alle? Hva med bokklubben til deg, eller barna?
Hva med strømmen? Kan det være penger å spare ved å bytte leverandør?
Å se gjennom, telle og regne er kanskje ikke det mest givende man gjør, men når de gir resultater og kanskje man fint takler den uforutsette verkstedregningen, kan unne seg den nye jakken med god samvittighet eller kan ta med hele familien på tur, ja da er det jammen verdt det.
Jeg er ikke gamle karen.
Selv om mamma sier det føles som om jeg har vært her alltid, har jeg ikke det.
Bare 4 måneder stor er jeg, tenk litt på det, ikke et halvt år en gang har jeg smakt på luft.
Det er en stor verden å bli kjent med,og jeg er igrunnen temmelig liten.
Lys,lyder, lukter, følelser, ting og tang og mange mange mennesker.
Alle skal se på meg og ta på meg.
Selv om jeg er liten, blir jeg alltid et midtpunkt.
Jeg har igrunnen akkurat har blitt kjent med meg selv.
Her om dagen, oppdaget jeg hadde jeg har to armer OG to ben. TO, og de er mine,
jeg kan bestemme hva de skal ta og hva de skal gripe.
At verden er full av farger, former og teksturer, alt er nytt.
Og ja, visste du forresten at om mamma går vekk fra hvor jeg ligger, blir hun borte og man vet aldri når hun kommer tilbake?
Jeg aner ikke hva det jeg tar vi vil høres ut som, smake som, føles som, men jeg strekker meg villig etter.
Alt skal utforskes, alt skal føles, smakes og høres.
Du også.
Men la meg få undersøke deg i trygg havn.
Ja for det eneste jeg vet, sånn bortsett fra at jeg har to armer og to ben…TO!
Er at mamma og pappa vil meg godt.
De har jeg vært hos så lenge jeg har vært her.
De føler jeg meg trygg på, de føler jeg nærhet til.
De kjenner jeg.
Kall meg gjerne en mammadalt, for det er jeg.
En skikkelig en og, og det er ikke så rart for hun er god hun, det er jeg helt sikker på.
Hun holder meg trygt, akkurat slik hun alltid har gjort.
Du vet sånn ekstra godt inn i armkroken med lette klamp på stompen, akkurat slik jeg liker.
Og pappa, har den trygge gode skulderen å titte over.
Skjegget stikker, men det er akkurat slik det skal stikke. Hans mørke stemme er ikke skummel, den er trygg. Den har jeg hørt siden jeg var i mammas mage.
Så når du kommer og smiler til meg, og jeg venter med å smile til deg.
Gi meg tid.
Jeg har ikke sett deg før, la meg få se på deg litt.
Jeg har ikke hørt deg før, la meg få høre på deg litt.
Skolestart, det kribler i magen nesten bare ved tanken.
Jeg husker første skoledag som den var i går.
Hvor usannsynlig stolt jeg var over de nye skoene med glitter på og ikke minst sekken på ryggen.
Som barn var skolen en skrekkblandet fryd. Noe spennende som lå å ventet etter en laaang sommerferie.
Jeg visste lite om hva som ventet meg der jeg stod som en pittteliten førsteklassing med sommerfugler i magen.
Det føltes grunn på akkurat samme vis når jeg stod der som stolt mamma.
Sommerfuglene i magen, og usedvanlig stolt av den tannløse førsteklassingen jeg hadde foran meg.
Men det er ingen tvil om at det er stor overgang fra barnehage til skole.
Husker jeg lenge følte at ingen passet på barnet jeg hadde sluppet løs.
Men forstod raskt at barnet både ble sett og følte seg trygg.
5 gode råd til skolestart
1 . Uten mat og drikke duger eleven ikke.
Noen er vant med å måtte smøre matpakke, andre har flaks og slipper å smøre for barnehagebarna.
men når det kommer til skole er det svært svært svært sjelden man slipper unna.
En god matboks med god plass, flere rom til litt variasjon og en drikkeflaske er en god investering til skolebarnet.
Min favoritt er uten tvil blafre sin treroms dersom man ønsker å lage en stor matboks.
Beckmann sine er også veldig fine med mulighet for å endre fra tre til et rom.
2. Ikke bare bak pulten.
Heldgvis er også elevene ute på flukt innimellom.
Noe som også krever at skolebarna har klær og utstyr “i orden”
Gå over garderoben hjemme før skolestart, passer støvlene, hva med regntøy? Ull? og hva med resten av garderoben. Visste du at barna også skal ha med seg skiftetøy på skole? Å handle første skoledag tøy er stas, men ikke glem resten av garderoben også. Før du aner det skal de på blåbærtur og regnskyene henger tungt.
3. Lag plass til lekser.
Dersom dette er familiens første skolebarn vil dette bli noe helt nytt og noe kanskje overraskende tidkrevende.
Mange gjør bommerten med å etablere en plass til skolebarnet hvor det ikke er plass til flere.
Å ha et sted hvor både liten og stor sitter godt er viktig, for lekser kan ta tid.
Med å lage plass til leksene mener jeg både fysisk og psykisk.
Lekser tar tid og krever tålmodighet både for liten og stor.
Gjør plass, både ved å ha et sted å gjøre de, men aller viktigst ha tid.
For å hjelpe barnet med å trives med skole og skolearbeid er det viktig å prioritere lekser.
4. Ha et godt system.
I begynnelsen av hvert skoleår ramler det mange lapper og beskjeder inn.
Mange aktiviteter som tilbys, foreldremøter og informasjon ifra klasseforstander.
Fotballtrening, kor, teater, håndball, kunstskole osv osv.
kanskje det er lurt å ta stilling til hvor mange aktiviteter det er rom til før alle lappene ramler inn. Viktigst av alt snakk med barna om dette. Skole og kanskje SFO har andre tider, plutselig har dere en deadline på morningen også.
Sørg for å ha med hele familien på de nye tidene og den nye rytmen.
Her bruker vi en kalenderbok og en magnettavle på kjøleskapet hvor vi noterer ned alt som skal gjøres.
5. Det blir annerledes.
Siste råd er til deg som foreldre. Forbered deg på at det blir annerledes.
Jeg så selv kanskje lett på det å få skolebarn, med lave skuldre gikk jeg inn og frydet meg over at barnet gledet seg sånn.
Det er viktig for meg og oss og alltid framsnakke skole med barna til stede, for å hjelpe barna med en positiv holdning til skolen.
Men jeg merket allerede på skolegården at jeg følte at jeg kastet ungen inn til ulvene.
Helt alene, ingen voksne å snakke med når barnet ble hentet. Ingen rapportering om dagen eller dovaner.
Hvor mye han eller hun hadde spist eller hvem hun hadde lekt med.
Å finne en måte å snakke godt med skolebarna er kanskje ikke så lett, men knekk den koden og jeg skal love deg at skolestarten blir litt enklere å takle. Spør spesifikke spørsmål. Hvem har du lekt med, Hva lærte du i dag? Følg med på timeplaner og sett deg inn i hverdagen til barna så godt du kan.
Og sist men ikke minst.
GLED DERE!
Dette kommer til å gå så fint.
Vi er i siste innspurt folkens.
Hverdagen lusker rundt dørkarmen og jeg må innrømme at det gir meg sommerfugler i magen
Juli 2020 har ikke gitt oss mye ferie, men vært preget av pakking, stress, og pappesker.
I dag tikket det inn meldinger med glade barnehagebarn, folket er på vei tilbake til hverdagen.
Barna har hatt fri, falt ut av rutiner og rytme og vi er i full sving med å etablere de igjen.
Eller iallfall planlegging av det, dette er siste uke med feriemodus for vår del.
I år blir alt nytt for oss, ungdomsskoleelev først og fremst. alle på ny skole, og barnehagebarna skal begynne i ny barnehage og bare ha halv plass.
Det begynner å bli litt kriblinger både her og der.
Først er det skolestart, 1. september er det barnehagestart.
Jeg må innrømme at jeg gleder meg til hverdagen, den er den jeg liker best, selv om avbrekk er deilig selvfølgelig.
Men, det å kjenne på hverdag på ny plass er etterlengtet.<
Men hvordan få hverdagen til å gå rundt da med barnehage og eller skolebarn.
Flere har etterspurt om vi har noen gode råd å dele, så klart vi har.
5 gode tips til barnehagestart.
1. En god start på dagen
Sett deg inn i barnehagens rytme og planlegg morningen deretter.
Om det er rom for frokost i barnehagen er det ofte en god start for barnet å få spise en matbit i barnehagen før leken begynner.
Andre barn foretrekker en rolig start hjemme, men da er det viktig å vite når ting starter i barnehagen så man kommer i god tid.
Det er hverken gøy for de andre barna eller barnet ditt om alle må vente på dere.
2. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig..
Du har sikkert hørt utrykket før og min erfaring er at dette stemmer. Både for liten og stor.
men aller mest kanskje de minste små. Klærne i barnehagen er viktige, både ute og inne.
Gode, myke, bevegelige klær er like viktig inne som ute.
De er aktive alle plasser. Klær som tåler en støyt, som tåler å bli brukt og ikke minst vasket utallige ganger.
Barn i barnehagen blir møkkete, de trenger ofte mere skift enn når de er hjemme.
I collagen (asnnonselenker) ser du noen av våre favoritter, trykk på de for mer info og størrelser.
Tenk gjerne også på hvilken sekk du velger til barna, velger du en god kan de også bruke den når de skal på turer osv.
3. Søvn er viktig.
For de aller minste som fortsatt sover på dagen, innebærer det selvfølgelig at barnet også må sove i barnehagen.
Min anbefaling er å la barne få sove i vante omgivelser.
Om du går til innkjøp av en sovevogn i barnehagen, la barnet få sove/teste den litt hjemme også.
En god sovevogn kan være den vognen dere har, eller en vogn du går til innkjøp av for dette formålet.
Dette kan absolutt være en fordel å se på bruktmarkedet, men ha i bakhodet at dette blir barnets sovemiljø.
Så vognen bør være fri for mugg og jordslag. Om vi skal komme med ET tips til sovevogn i barnehagen er det Britax B motion 4 pluss. Den er lang i liggelengde, god oppbevaring til myggnett og regntrekk, lun med god kalesje og som bonus er den temmelig kompakt sammenlagt og kjekk å ha i ferier osv.
4. Lange dager.
Jeg skal IKKE gi et råd om at man skal unngå lange dager. For noen er dette rett og slett umulig å unngå pga reisevei og arbeidstid eller rett og slett egentid. Og det går som regel helt fint, jeg lover.
Det jeg derimot kan gi et godt råd om, er å huske på at det er lange dager også for barna.
Og vet du hva som går hånd i hanske med lange dager i barnehage? Rolige ettermiddager.
Rist vekk dårlig samvittighet og tillatt dere selv å ha 3-4 ja kanskje til og med 5 rolige ettermidager i starten om det er mulig. Her skal det selvsagt også tilpasses barna, noen takler de travle dagene utmerket, andre får mer enn nok og synes at fredagen i barnehagen er like slitsom som du synes arbeidsdagen er.
En helt rolig ettermidag, med rolig tempo og påfyll av samvær med familie, er så absolutt å anbefale både for liten og stor.
5. Ta den tiden barnet trenger.
Tilvenning har ofte en liten oppskrift for hver enkelt barnehage.
3 dager hvor barn, foreldre og barnehage skal jobbe sammen for å etablere en trygg og god barnehagestart.
Noen barn faller rett inn i rytme, barnegruppa og opplegget og stortrives.
Kanskje holder det i massevis med en dag sammen med mamma og eller pappa men så er det klar for å utforske på egen hånd.
Andre igjen, synes det er trist, skummelt eller veldig annerledes i en god stund, mye lengre enn tre dager og trenger kanskje enda lengre tid.
Man har krav på fri i forbindelse med tilvenning, men i begrenset dager.
Utover det må man bare ha god dialog med barnehage, gi urolige barn litt kortere dager om så mulig og betrygge barnet om at dette er både trygt og godt.
Og før jeg gir meg, det kan vel kalles et råd dette og,
Vit at barnehagen vil barnet ditt sitt beste. Det er fantastiske mennesker som jobber med barna våre hver eneste dag.
Det er mange å ta hensyn til for de ansatte løpet av en dag. Ikke bare er det barna men oss (krevende) foreldre på sidelinjen også. Gjør det du kan med å skape et godt samarbeid med barnehagen fra første stund. Vær åpen om det du tenker kanskje er vesentlig at de som jobber med ditt barn vet. Ta opp ting, dersom det er noe, direkte med barnehagen i stede for venner, familie og sosiale medier. Og husk at det er stor forskjell på å gjøre ting annerledes versus galt.
Det vil ikke bli helt likt som hjemme for hvert eneste barn i barnehagen, men hensyn taes det til alle.
Det ligger mye nyttig lærdom for barna å ta hensyn til andres behov også.
Og sist men ikke minst.
LYKKE TIL !!
Håper dere får et fantastisk barnehageår, med lite baselusker, mye vennskap, lærdom og opplevelser.
HAR DU ET GODT TIPS, DEL DET GJERNE I KOMMENTARFELTET!
