Sommerferie!
Og vi feiret med full fart og rockenroll med Rockefroskene, en forestilling som er satt opp på Glatved Brygge i Hønefoss.
Vi pyntet oss med rockefroske tskjorter og rompetroll i fjeset og gjorde oss klare for forestilling.

Med oss hadde vi tre barn, Markus på 3,5 Amalie på 7 og Emilie på 8.

Pinglas håpløse forelskelse i Paty Kærri er en rød tråd gjennom det hele.
Kåre Kokk og hans håpløse medhjelper er nye i byen. De har en resturant som er dårlig besøkt.

Kåre Kokk som er fransk superkokk får en plan, de vil ha froskelår på menyen.
Det er dermed ikke trygt å være frosk i Hønefoss lengre.


 
Historien var lettfattelig og fengende, med musikalse innslag som fikk oss både til å synge med og le.
What does the frog say var så absolute en av høydepunktene.
Historien gav oss en herlig bukett av romanse, spenning og humor.

Området forestillingen holdes er veldig flott. Ved inngangen selges smoothies, frukt, pølser og brus.
Det er også mulig å få kjøpt moro Rockefroske effekter ved inngangen, tøffe tskjorter, sitteputer og regnponcho.
Det er ikke nummerert plassering, så man får igjen for å møte tidlig.
Dørene inn til tribunen åpner ca 30 min før start, men det lønner seg å være der i god tid, for køen blir fort lang.
Det var en oversiktlig forestilling, selv om barna var små hadde de god oversikt uansett hvor de satt.
Lyden er ikke for høy til de minste barna, for oss som satt på første rad var den nesten litt lav faktisk.

Både store og små hadde en super rockefroskefantastisk opplevelse.
Vil du også på forestilling?
Billetter fåes kjøpt her

I år går turen (igjen) til Kristiansand og dyreparken.
Både små og store gleder seg, og i år skal vi også få med oss Kaptein Sabeltann show.
Vi vet mange tar turen til Dyreparken i sommer, for mange har det hele blitt en tradisjon.
Dessverre er det slik at det ofte er kostbart å feriere i eget land.
Som en storfamilie har vi til tider utfordring med å finne ok overnattingssteder uten å måtte vrenge lommeboken.
Vi vet det er flere i vår situasjon, og vil derfor dele et overnattingstips til dere.
og nei det innebærer hverken telt eller camping 😉
Hørt om Kristiansand Ferieleiligheter?

Det er nettopp disse vi har leid bosted av når vi har reist nedover.
Årsak, flotte gode leiligheter, med god plass og alt man trenger av utstyr til veldig gode priser.
Kristiansand Ferieleiligheter endte vi opp med å bruke helt tilfeldig første gang da jeg surfet vell og lenge på nett etter rimelig overnatting. Etter første leieforhold var vi overbevist om at en leilighet med tilgang til kjøkken, soverom og oppholdsrom var så absolutt det beste for oss som småbarnsfamilie.
De har i dag nesten 30 leiligheter i sentrum til leie.
I tillegg leier de også ut rom i Roligheden feriesenter. Den ligger ca 2 km fra sentrum, men bare 300 m fra Bertes, som er et av byens flotteste bade og friluftsområde, virkelig verdt et besøk!

Roligheden er basert på selvhusholdning, har felles vaskeri, uteplass med gassgrill, Tv stue og område med leker og barnefilmer.
Ikke langt unna ligger også en barnehage med ballbinge som gjestene får bruke.

 
I år har vi med oss en familie, og skal bo i en leilighet i sentrum, med hele 8 soverom og 3 bad.
Prisen er så absolutt overkommelig, vi bor midt i sentrum, har gåavstand til butikk, lekeplass og badestrender og bussholdeplassen rett utenfor serverer oss bussen til dyreparken.

Perfekt.
Oversikt over leiemuligheter hos Kristiansand ferieleiligheter finner dere HER
Trykk LIKE om du også skal på sørlandsferie i år.
 
 
 
 

I mitt tidligere innlegg om mobilbilder og trygg lagring av disse, kunne jeg fortelle om at hele livet til barna mine er dokumentert på telefonen. De små øyeblikkene knipses med mobilen, og det er jo de det er flest av. Med dagens mobiler er oppløsning og kvalitet på bildene såpass bra at bildene kan fint printes ut og brukes til mye mer enn bare bakgrunnen på mobiltelefonen. Å ta gode bilder med mobilen er mulig i dag, og derfor er det desto viktere å ta godt vare på bildene. Min sky appen fra Telenor er et trygt og godt alternativ til nettopp dette. Alle Telenor privatkunder har dette inkludert i sitt abonnement.

Her er mine 5 beste tips,
Vil forøvrig minne om at jeg IKKE er en fotograf, men en erfaren mammaratzi 😉

1. IKKE bruk zoom.
Og så var det kanskje ikke et tips om hva du kan gjøre, men en gylden regel på hva du absolutt ikke bør gjøre. Zoomen på mobilkamera gjør bildene uklare, uskarpe. Zoomen fungerer ikke som en kikkert, men den drar opp pixlene (sammen som du zoomer et bilde på en datamaskin)

2. Hva tar du EGENTLIG bilde av?

Tenk godt over hva du ønsker å knipse bilde av og hold fokuset på nettopp det. Det er fort gjort å få med halve stua, når du egentlig skulle knips poden som satt å bygget klossetårn.

(skal vi se, hva var det jeg egentlig tok bilde av her igjen?)

3. Frosk eller Fugl.

Ofte kan en ørliten endring i perspektiv gjøre underhverker. Siden mobilkamera ikke har noe form for regulering av  dybdeskarphet er dette ekstra viktig.

4. Gå mot lyset.
Vell, igrunnen bør du passe på å benyttet deg av lyset og få det inn i en vinkel som ikke kaster for mye skygger. Solen bak kan gjøre motivet uklart, solen foran kan gjøre at personene du tar bilde av står å myser. Mange mobilkamera har det slik at du kan tappe på det område du vil kamera skal ta lyset ifra. Tapper du der det er veldig lyst blir bildet mørkere og visa versa

5. App app og atter app.

Det finnes utrolig mange flotte fotoapper, mange er gratis, andre koster litt. De fleste finnes i dag både til Appleprodukter og android. Bare å søke inne på Play eller Applestore etter photo. Om jeg skal anbefale en er det

Adobe Photoshop Touch, koster ca 70 kr

 Har du et godt tips til en god fotoapp?
Trykk LIKE dersom du også tar mye bilder med mobilen.

//Skrevet i samarbeid med Telenor

 

Vi har 3 barn som er i overkant glad i å tegne. Eldste har produsert nok tegninger til å tapetesere hele huset det er jeg sikker på. Vi har prøvd mange forskjellige tegneblynter, skru, spisse, runde, tusjer osv. Men INGEN slår disse fantastiske   Barna trenger, ilikhet med oss, godt utstyr når de jobber. Med godt utstyr, følger gode resultater og god mestringsfølelse. Utrykkene til minstejenta når hun prøvde disse blyantene for første gang skulle vært knipset. Hun var vant med å måtte jobbe hardt med de små hendene sine for å få farge på arket. Nå trenger hun knapt bruke kraft før klar og tydelig farge kommer på arket. Seeeee mamma utbrøyt hun mens hun pekte på den knall rosa (selvfølgelig) streken hun hadde tegnet.   Man får en følelse av at de smelter rett og slett når man tegner (noe de ikke gjør) men alikevell er de såpass solide at de tåler hardhendte hender også. Jeg får virkelig ikke beskrevet hvor gode de er. De er å få tak i hos sprell HER og hos utvalgte bokhandlere, så de blandt annet på notabene her om dagen.   Vil du teste et sett med disse supre tegneblyantene eller noe annet fra DJECO? Så bra, fordi vi deler nemlig ut hele 1 produkt til 5 av dere. I samarbeid med Sprell.no som har disse flotte tegne/male artikler fra DJECO og vil gjerne at 5 tester disse og gir oss en tilbakemelding på kvalitet og erfaringer. Vi i Idebanken er veldig fornøyd med flere av produktene og vil gjerne høre fleres mening.

Vi har trukket våre testere:

Silje Karin Vik skal få teste Fingermalin

Lene Christiansen skal få teste Gel farger Classic

Silje Stavik skal få teste Gel farger Classic

Audhild Stene skal få teste Vannfarger Jordtoner

Marianne Wahlstrøm skal få teste Gelfarger Classic

Dere vil alle motta en mail iløpet av få dager med mer info. Gratulerer!

Ble ikke du en av de heldige?

Trøstepremie til alle kommer her:

Her finner du de utvalgte hobbyproduktene dere får 20 % rabatt på hos sprell, rabatten gjelder kun for våre lesere
Rabatten er ikke synlig i kassen, men blir synlig på kvitteringen du mottar på epost.
Belastning på eventuelt kredittkort blir ikke foretatt før registrering av rabatten er gjort.

Husker du boksen går?
Sisten? Stiv heks?

Hoppet du strikk som liten?
Tegnet dere paradis og hoppet?
Gatekritt fåes kjøpt billig hos en lekebutikk
eller lignende om dere kun har asfalt i nærheten

Hva med sekkeløp? Potetløp?
Lekte du med rockering?

Husker du hvor gøy dette var?

Det er faktisk like gøy enda 😉

Disse gode gamle utelekene er ikke bare moro, sosiale og spennende,
Men også veldig god aktivitetskilde for ALLE i familien.

Hva med å innføre en lekedag i uken? At dere hver torsdag
går ut mellom middag og barnetv og leker litt?
Regner det? Supert, da kan søledammene fungere som fristed under sisten 😉
Er det kaldt? Kle dere godt, og med litt aktivitet blir dere gode og varme.
Og ingenting er vel så deilig som å komme inn med roser i kinna?

Eller om dere en søndag i månenden arrangerer lekedag for hele feltet/bygda
Innvitere til Utenaboleker?
Lage en konkurranse naboene mellom? Spille fotballcup?

Har dere små som ikke kan gå, kan de bidra til litt ekstra trening med å sitte på ryggen til en voksen.
Det kan også de større, for litt ekstra moro, og litt ekstra trening 😉

Håper dere prøver, det er ABSOLUTT å anbefale.

DIY – uro til babyen
For å lage en hjemmelaget personlig uro til babyen din trenger du:
figurer stanset ut i tynn papp, transparent/gjennomsiktig tråd, perler, ståltråd, satengbånd, blonder, nål og saks.

Tidsbruk ca 1 time.
 

1. Start med å forme ståltråden til en sirkel. Min sirkel er ca 20cm i diameter.
2. Knyt fast oppklipte remser av satengbånd og blonder på ringen. Remsene klippet jeg til ca 7 cm
3. Mål så opp 3 eller 4 like lange bånd som skal være opphenget. Knyt disse fast til ringe med jevnt mellomrom. Lag en knute i toppen.
   Nå kan det være lurt å henge opp ringen på en krok.
4. Sett nåla i tråden og start med å feste en perle nederst, fortsett med å sy på figurene med ønsket mellomrom. Mitt mellomrom varierer slik at uroen blir mer tilfeldig. Trådene er ca 25-30cm lange.
5. Knyt den ferdige tråden til ringen. Lag 6 slike tråder.Når du har festet alle trådene til ringen er uroen ferdig.

En uro kan være kjekk å ha over stellebordet, senga, lekegrinda eller bare som pynt på soverommet. Denne egner seg best til pynt og at de voksne lager bevegelser i trådene, ellers er det nok lett at sommerfuglene faller av eller mister en vinge 🙂
 
Trykk liker om ditt barn har en uro.

Etter jeg ble mamma, har begrepet tid fått en helt annen betydning.
Jeg hakke tid hører jeg folk si, hah tenker jeg. Vi har da like mye tid både du og jeg.
Er det noe vi er likestilt med så er det nettopp TID.
Du og jeg har akkurat like mye tid som Madonna, naboen, paven og kongen.
Det er rart hvordan vi stadig klarer å fylle akkurat den samme tiden med så VANVITTIG mye mer.
Her jeg sitter, med tre unge, hus, bil og mann er det en ting jeg lurer på.
Hva var det jeg gjorde før?
Om jeg prøver hardt, og tenker meg tilbake. Kan jeg huske at jeg var stressa da også. Like mye eller ja faktisk, oftere følte jeg på det å være stressa, ha dårlig tid, stadig ha noe eller noen som ventet på meg.
Men her jeg står i dag, med en unge i hvert ben, en mann å pleie, et hus å vaske og en bil som alltids burde vært et sted.
Kan jeg VIRKELIG ikke fatte hva jeg somlet med.
Tid har fått en helt annen betydning som trebarnsmamma, hva jeg har tid til og hva jeg tar meg tid til har forandret seg.
Som småbarnsmamma har jeg mye på MÅ og SKAL listen, så kommer burde og skulle ha gjort, også kommer ikke lyst men må gjøre, også, om ikke tiden er brukt opp, kommer tiden som er til overs.
Tiden jeg kan fylle med akkurat det jeg vil, meg tid.
Den tiden fyller jeg med påfyll.
Da ruller jeg rundt på trampolina med barna, har kvalitetstid med mannen, da synger jeg en ekstra sang i dusjen, lakker neglene på meg og eldstefrøken, tar en ekstra kaffekopp og ser barna leke (de 3 minuttene de gjør det fredfullt) ved frokostbordet, jeg ser en episode av hva jeg no enn er hekta på akkurat da, jeg sitter helt alene i stuen og surfer mens jeg hører klokkene tikker i bakgrunnen, jeg tar et glass vin på verandaen, tar en telefon til en god vennine.
Men hva gjør jeg, for å få denne ekstra tiden?
Helt ærlig, så vet jeg ikke alltid.
For noen ganger forsvinner tiden før jeg vet ordet av det. Andre dager fatter jeg ikke hva vi skal gjøre for å få tiden til å gå.
Men en ting er sikkert, det lønner seg med planlegging og struktur.
Er det noe jeg setter ekstra stor pris på så er det å spare tid, ikke det at jeg kan spare den så fryktelig lenge men da får jeg tid til noe jeg vil, og ikke noe jeg må. Plusstid rett og slett.
Som dreven listeskriver og planlegger har jeg smittet mine små triks og tips over til resten av familien. Vi er blitt en gang med vanedyr 😉 Jeg gjør alt jeg kan for at familien til en hver tid skal vite hva de og alle andre skal gjøre til en hver tid.
Mange av triksene jeg bruker, har jeg fått ifra en klubb som heter nettopp Plusstid.
Og når jeg fikk en mail hvor de spurte om jeg ville skrive om de, var jeg ikke vond å be 😉
Plusstid er det Lilleborg som står bak, de står forøvrig bak ganske mange av produktene du har i kjøkken og baderomsskapet det kan jeg garantere. Medlemskapet i Plusstid er gratis, og da mener jeg gratis. Som medlem får du 3-4  ganger i året tilsendt deres blad, og det er her og fra nettsiden Plusstid.no jeg har snappet med meg et triks eller to.
Være seg alt ifra hvordan vaske grillen, til fiffige og smarte triks og tips til bursdagen.
Jeg har spart mye tid ved hjelp av Plusstid.
Akkurat nå kjører de faktisk en konkurranse til nye medlemmer.

Medlemskapet er som sagt gratis, uten noen form for forpliktelser.
Med bladet følger det også ofte en vareprøve av en av Lilleborgs nyheter, noe jeg synes er supert.
Da får jeg jo testet før jeg eventuelt kjøper 😉
Delta i konkurransen og bli medlem HER
 
Legg gjerne igjen ditt beste tips for å få litt pluss tid 😉

// Skrevet i samarbeid med plusstid.no

Mamma, ååå, seee mamma. Se på denne da Mammaa…. den var fiiiin.
 
Nå begynner det faktisk å bli moro å ha med eldstejenta på shopping,
hun har begynt å titte, ikke bare løpe rundt som de to andre.
Nå står hun å holder i en glitrendre topp med en babyleopard på.
Og med babyleoardøyne ser hun på meg.
Kan vi kjøpe den mamma?
Nei vennen ikke i dag, vi kan vente til uka.
Jeg angrer meg egentlig på at vi gikk ut å tittet nå, det er jo så mye fint nå som sommeren kommer. Men bilservice og ny vaskemaskin tok jammen meg unna denne rundens lønn
Vente? Hvorfor skal vi vente? Hun setter opp et undrende blikk, får den herlige rynken midt på nesen som hun pleier når hun grubler.
Fordi mamma får lønn til uka.
Lønn? Men…?
Nei det er ikke noe men Amalie, mamma har 500 kr igjen og det må vi ha i helgen.
Men..? Mamma? Kan du ikke bare dra kortet da?
Hun er sju år, skjønner mye, men ikke nok.
Jeg synes det er vanskelig å forklare henne hvor pengene kommer fra, hvorfor og hvor mye som er verdt hva. Hun har NULL forhold til penger,  for hun er det “bare å dra kortet”
Jeg vet det er flere enn meg som synes dette er vanskelig. Vi har så vidt begynt med litt huslige oppgaver og hun får betalt utifra innsats og hvor mye hun gjør.
Rydder hun inn klærne sine selv = 10 kr,
går ut med søppla = 5 kr
Rydde rommet = 20 kr
Hvor mye som er nok for jobben er vi selvfølgelig ikke enige i 😉

Hun har god erfaring med å spare, og ser fort at om hun er flink kan det bli noe hun ønsker seg av det hele. Det er ikke lett å få barna til å forstå det med penger.
Det har også Danske Bank funnet ut, de har gjort en undersøkelse som viser at 55% av foreldre med barn i alderen 5-9 år sier at barna ikke forstår hvor husholdningspengene kommer fra. Mange synes det er vanskelig å forklare barna hva penger betyr og hvor de faktisk kommer fra. De har utviklet en app som eldstefrøken liker godt og har lært mye av. Pengeby. I Pengeby lager man seg en egen figur, bygger et eget hus og så skal man tjene penger for å kunne kjøpe seg det man ønsker seg. Man må utføre oppgaver og tjener penger på oppgavene man utfører. Pengeby gir barna en bedre økonomisk forståelse og bedre mattekunnskaper.

Mange av oppgavene som skal gjennomføres i Pengeby krever at man både legger sammen og trekker ifra og bruker logikk. Alle instruksjoner blir lest opp høyt, så det er en fordel med lyd/hodetelefoner. Men tekst er også en mulighet. Denne går ganske raskt, så for de minste kan det bli utfordrende med tekst. I tillegg til spillet er det også en egen nettside med tips og råd til foreldrene. Appen er gratis og utviklet både til Apple og Android. Pengeby er fint å bruke både til undervisning på skolen og som underholdning hjemme.

Hva gjør dere for å gi barna bedre økonomisk forståelse?

//Skrevet i samarbeid med den Danske bank

 
// <![CDATA[
if (window.adgroupid == undefined) {
window.adgroupid = Math.round(Math.random() * 1000);
}
document.write('’);
// ]]>

Mitt navn er Elin og jeg er en ny skribent her på smabarnsforeldre.no. Jeg har en baby i magen med termin 07. juli. Bare noen få uker igjen til en ny tilværelse og hverdag starter. Jeg er glad i å skrive, være kreativ og lage ting med hendene. Som en introduksjon av meg her på bloggen tenkte jeg å skrive litt om mine forventninger til mammarollen og tanker om tiden etter fødsel.
Som førstegangs gravid er det mange nye opplevelser jeg har måtte bli kjent med de siste 7-8 månedene. Den første tiden handlet mest om å komme seg igjennom hverdagen med oppkast og kvalme. Så startet jeg i arbeid igjen og var fryktelig sliten en periode, hadde ikke energi til noe. Mens den siste delen av svangerskapet har energien kommet tilbake, gleden over det å skulle bli mor for første gang har bare blitt sterkere og sterkere. Det som tidligere i svangerskapet kanskje var bekymringer for alle forandringene jeg følte og kjente på har nå blitt til uvisse forventninger til noe helt nytt, en ny start og en ny hverdag.
Jeg merker at jeg nå har et litt roligere og åpent sinn til det som måtte møte meg. Alt er nytt og oppgaven vi har valgt å ta på oss er stor. De hverdagslige tingene som mat, stell og kjærlighet settes i fokus, men det finnes sikkert mange veier og løsninger for å oppnå det man ønsker for sitt barn.
Vi/jeg har en tanke om at det er viktig at alt det praktiske er på plass til babyen kommer. Da tenker jeg på seng, stellebord, de første klærne, vogn og bilstol. Dette gjør meg roligere fordi jeg veit jeg har det jeg trenger, ihvertfall det jeg tror jeg trenger. Siden det er første gangen så støter vi garantert på noe man ikke viste om at man kanskje trenger.

Når man har det nødvendige utstyret på plass kan man bruke tiden på å fokusere på babyen og dens behov. Vi vil bruke god tid og ikke la oss stresse av alle råd som måtte dukke opp.
Jeg har tatt et valg om at jeg skal gjøre mitt ytterste for å amme, det vet jeg på forhånd antageligvis blir tøft i starten, men jeg tenker at amming er til det beste for barnet.
Det jeg også er veldig spent på er hvordan et blir å skulle ha med seg et helt nytt menneske som vi nesten ikke kjenner ut på hverdagslige ting, som å ta en tur på butikken, møte venner, gå en tur. Vi må kanskje tenke annerledes enn når bare jeg og samboeren skulle ut å handle. Trenger man sette av mer tid for å få gjennomført det man har tenkt med en liten baby? Dette er ting jeg lurer på men som jeg ikke er noe særlig bekymret for.
Det er vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan den nye hverdagen skal bli. Det er også avhengig av hvordan menneske som kommer til verden. Noen gråter lite andre gråter mye. Noen er født med sykdommer andre er friske. Noen tar puppen lett, andre får det ikke til.
Vi ønsker å ta oss god tid og finne vår måte å leve på som familie med tanke på barnets beste. Og for at barnet skal ha det bra må vi som foreldre også tenke på oss selv og sette av tid til hverandre. Ser også for meg at man må sette mer pris på de små tingene som kjærester enn tidligere. Kanskje en god klem blir mer verdt?
Dette vi har gått igjennom og skal igjennom er spennende og vi gleder oss masse. Jeg føler vi har alt under kontroll, men at den kontrollen muligens forsvinner til dels de første ukene etter fødsel og ikke minst under fødsel.
Trykk LIKE om du har en spire i magen?

Før du leser, vil jeg bare si at dette innlegget er svært ærlig og direkte. Jeg har ingen ønsker om å hverken tråkke på andre eller sette meg selv i et stakkarslig lys. Jeg ønsker med dette innlegget å vise at alt er mulig, at vi må bryte tausheten, tabuet og tørre å bry oss. Tørre tru på oss selv, og ikke minst ta vare på hverandre og seg selv.

«masse hår har hun, masse hår..! En rie til nå så er babyen her»

Jeg var så ufattelig sliten, 13 timer med intense rier, smerter jeg aldri hadde opplevd lignende av og en spenning i kroppen som var til å ta å føle på..Var det nå det skulle skje? Det øyeblikket jeg hadde venta på så alt for lenge.. det øyeblikket jeg hadde hørt så mye om..

Det første møte..

Mannen støtter hodet mitt, nå kommer det en rie til..

«se heeeer er hun…velkommen til verden»

En varm, våt og klissete liten kropp blir lagt oppå meg. Rosa i huden, gurglende gråt, små skrukkete fingre som sprikte.. to mørke mørke blå øyne som tittet opp på meg..

Det ble helt stille i fødestuen, roen senket seg.. du gråt ikke lengre.. , myste litt mot lyse, tok dine første rolige åndedrag, smakte på luft, lyttet for første gang på lyder utenfor magen, fikk for første gang se meg…du så på meg…med store beundringsfulle øyne.

Vårt første møte

Men jeg, jeg følte ingenting…

Hvor ble det av sommerfuglene? Fuglesangen? De rosa skyene? og den umiddelbare kjærligheten og forelskelsen som skulle dukke opp?

Jeg følte ingenting..

Absolutt ingenting.

så kom panikken… du lå der så hjelpesløs og liten. Så avhengig av meg.. jeg var den som skulle lære deg livet å kjenne, det var jeg som skulle være der for deg, hjelpe deg, lære deg, støtte deg..

Men hva hadde vel jeg å tilby? Akkurat nå føltes det ut som om jeg knapt kjente livet selv..

Dagene på barsel gikk, jeg var i en boble, en tung boble helt alene.
Vi fikk besøk, alle ville komme å se denne nye verdensborgeren…

De så noe jeg ikke så…

De sa hun var nydelig..

Vi reiste hjem..plutselig var vi ikke to lengre, vi var tre, plutselig var det ikke bare meg, det var deg og meg. Hele tiden.
Vi var alene, mye alene, det var mye bare meg og deg .Jeg tenkte tanker, tanker man ikke kunne si høyt, jeg ville bare vekk, ha litt fri, tid for meg selv.

En del av meg letet etter Rewind knappen, jeg angret..

Jeg var ikke klar for å bli mamma, jeg følte jeg ble spist opp av deg, jeg følte jeg mistet meg selv.

Jeg var skuffa, skuffa over at den fantastiske morsfølelsen alle snakker så varmt og uendelig om, ikke dukket opp hos meg.

Jeg prøvde barseltreff, det gjorde det hele bare værre..alle mødrene, som satt der og dullet med sine små..de glødet, av stolthet, glede, kjærlighet, morslykke… de så på babyen sin som om det var noe av det vakreste de hadde sett..

De følte det… hvorfor ikke jeg, hva gjorde jeg galt?

Tiden gikk, sommeren kom. Sommeren vil gjøre meg godt tenkte jeg, lys, varme, sol og ferie.
Men jeg hadde mistet meg selv,  jeg merket ikke en gang varmen fra solen lengre. Ingenting gledet meg.

Du hadde tatt fra meg alt. Jeg var lei, utslitt og en del av meg ønsket at du bare skulle forsvinne, sove evig, bli hentet av noen andre. bare gi meg litt fred.

Det var blitt morgen, jeg så på klokka.. oj ni!!? sover hun enda? Jøss..

Jeg ligger stille en stund, så begynner tankene å spinne, og en del av meg, håpet på en måte at du ikke kom til å våkne igjen.

Det var da jeg skjønte, at dette hadde gått for langt.. slik skulle det jo ikke være, jeg trengte hjelp.

Jeg var usikker og redd, redd for at jeg hadde ødelagt alt,  for meg selv, og mellom oss
Slik vi hadde det nå, var ikke bra for noen av oss.

Å søke hjelp, burde jeg gjort mye før, noen burde sett meg.

Jeg bestemte meg for å ta tak, jeg hadde forfalt siden jeg ble syk. Ikke bare var jeg deprimert men også blitt svært overvektig.
Jeg måtte gjøre noe, det hele skulle vise seg å bli en lang kamp.
To barn til kom, for hvert svangerskap ble det en ny bølgedal, jeg ble på nytt deprimert, men denne gangen var jeg beredt.  De to siste kom tett, minstemor kom som en overraskelse. Mellomstemann var bare 8 mnd gammel når jeg på nytt stod med to streker i hånden.
Det var da det skjedde noe med meg, jeg viste at hvis jeg ikke brettet opp ermene nå, da ville det gå fryktelig galt.
Svangerskapet var tøft, som alle andre. Men jeg hadde ropt om hjelp, jeg hadde krevd hjelp. Jeg hadde god støtte rundt meg og jeg og familien var ikke alene med meg og sykdommen lengre. Mannen tok over hele min permisjon og var der for meg, minstemor og de to andre barna gjennom hele hennes første år.
Året han var hjemme begynte jeg prosjekt “få tilbake meg”. Jeg viste at nå var vi ferdige med babyprodusering. Nå begynte den virkelige jobben. Følge de opp, bygge en familie.
Slik det var nå, hadde jeg knapt krefter nok til å følge etter mellomstemann opp trappen. Det var tungt å dra på over 130 kilo.
Jeg ville kunne løpe etter barna mine, base i snøen, hoppe på trampolina, ha plass til de på fanget.
Jeg ville ha energi nok til å være en mamma som er tilstede, som kan sykle, gå på ski og svømme.
Det var en hard kamp, som krevde blod, svettet og tårer. Men aldri hadde jeg drømt om hvor mye jeg skulle få tilbake.
For hver kilo jeg mistet, kom litt mer av MEG tilsyne. Jeg kom ut av skapet, FAENskapet.
Jeg turte å tru på meg selv, tru på hva jeg hadde å gi og turte å satse.
Jeg hadde lenge gått med en ide og en lidenskap.
En ide om å skapet et sted hvor man kunne fokusere på alt det gode foreldre gjør, uten pekefinger. skape samhold og støtte hverandre. Skape et samfunn hvor man kunne få lov til å si at man som mamma eller pappa blir sliten av sine egne barn, spørre spørsmål og dele gleder, stolte øyeblikk, fortvilelser, reddsler, og utfordringer. Et sted hvor jeg kunne få temmet min lidenskap for smarte, geniale og annerledes barneutstyrsduppedingser og fortalt andre foreldre at det finnes en ting som kan løse akkurat ditt problem.
Etterhvert som jeg ble lettere, turte jeg å satse, turte jeg å sette ideen min til livs.
Etter mange knall og fall ble Idebank for småbarnsforeldre til. Ganske raskt fikk jeg bekreftet at flere synes ideen var god.
Og gjennom året har prosjektet vokst seg større enn jeg noen gang kunne drømt om.

Fødselsdepresjonen har gitt en tøff start som mamma, overvekten har vært den tøffeste kampen jeg noen sinne kjempet.

Det dummeste de gjorde var å tie, det jeg trengte var noen som brøt stillheten, noen som sa at dette var ok, at jeg ikke var alene om å føle det sånn.

Jeg vil bryte stillheten, rive av plasteret, hardt og brutalt. Dette skal det ikke ties om, dette skal man kunne snakke om, det er viktig, for alle blivende og hardtjobbende mødre og fedre der ute.

Vit at du er fantastisk, vit at du gjør en flott jobb.
Du er verdens beste foreldre for ditt barn
Vit at kampen du kjemper er verdt det.