– Hva vil dere ha til frokost? spør jeg og går mot kjøleskapet. Svaret kommer kjapt som vanlig, og det er selvfølgelig ikke i kjøleskapet jeg finner pålegget med stor P. Eller rettere sagt, N.
Nugatti. Nugatti på brødskive til eldstemann og Nugatti på knekkebrød til yngstemann.
Begge gutta elsker Nugatti. Uheldigvis gjelder det også mannen i huset, så vi har alltid en boks eller to i skapet. Selv har jeg aldri brydd meg om sjokoladepålegg, men det hender selvfølgelig at jeg har søte ting på brødskiva jeg også. Særlig til frokost har jeg perioder der jeg kun spiser syltetøy eller prim.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har vært 100% konsekvent, men stort sett har jeg klart å holde de store sukkerbombene unna brødskiva i ukedagene. Nugatti og HaPå har vært helgekos, og ikke noe vi spiser til hverdags.
Det har vært en kamp hver dag. En krig. Den store Nugattikrigen.
– Hva vil dere ha til frokost?
– Nugatti!
– Nei, dere vet at vi bare spiser det i helga. Hva vil dere ha til frokost?
– Eeeeeh… (stillhet)
– Hva vil dere ha til frokost?
– Vet ikke.
– Hva vil dere ha på brødskiva? Servelat? Ost? Baconost? Eller hva med havregrynsgrøt? Egg?
– Ingenting.
– Greit, da blir det ost.
– Neeeeeeeei!!
– Nei vel, men da må dere SI hva dere vil HA da!
– Nugatti.
Et typisk finne-ut-hva-barna-vil-ha-til-frokost-rituale kunne ta innmari lang tid. Altfor lang tid for en trøtt og stressa mamma som hadde stått opp litt for sent. Og når de endelig klarte å bestemme seg for hva de skulle ha, tok det uhorvelig lang tid å faktisk spise maten også.
Så nå er det slutt.
Jeg håper du ikke forventer eller håper på en genial, innovativ løsning for å få barna til å ha lyst på frokost her, da venter du forgjeves.
Altså, på en måte er jo løsningen min genial. Jeg bruker nemlig ikke lenger en evighet på å finne ut hva jeg skal servere til frokost. Ikke bruker de lang tid på å spise opp maten sin heller. Vi kan stå opp en halvtime før vi skal forlate huset og allikevel rekke det vi skal. Med god margin.
Jeg har fortsatt 99% totalforbud mot Nugatti til kveldsmat og på nistematen, men når det gjelder frokost, har jeg rett og slett lagt meg på rygg og kapitulert. Valgt den lettvinte løsningen kan man også si, men det er greit.
Nugatti er ikke lenger min fiende, den er min venn. Og det sier jeg faktisk med hodet høyt hevet. Frokosten på hverdagene er ikke lenger et mareritt, nå går det knirkefritt.