Nei, jeg synes ikke noe om denne Halloween jeg..

Tull og tøys og barn som maser om godteri. Stygge kostymer og grøsselige masker.
Bare tull, noe svada butikkene har kjempet frem for å tjene enda mer penger.

En tradisjon som ikke hører Norge til, noe vi har hentet fra America.

Annonse

NÅ: Bestselgende parfymer på tilbud

Ja, det var mye bedre før, når vi gikk julebukk.

Samtalen befant seg på den lille kafeen mellom to eldre (beklager) damer.

Foran de sto jeg, og eldstemann.
Han superstolt med en pose med ansiktsmaling og en plastikkbøtte, klar til selveste Halloween.

Gleder de seg ikke til Halloween mamma? Sier han mens vi vandrer forbi.
Jeg gløtter bort på damene, tar et grep på skulderen til mini og svarer slik det er, nei det gjør nok ikke det.

Men mamma, kanskje de er alene? Kanskje de kan komme til oss?

Jeg småler, sier ja kanskje det for å få han på andre tanker og vi tusler videre.
Vi snakker ikke noe mer om dette, jeg og han, men tankene mine vandrer.

Halloween, den er kommet for å bli, alikevell kjemper den en kamp svært få andre tradisjoner og feiringer vi har. Til tross for at Halloween har vært her ganske så lenge nå. For la oss se på tradisjonene og feiringene vi har gjennom året, og la oss spørre oss, hvor mange av de er egentlig Norske, eller med norsk opphav?

Og hvor mange av de er det som har kjempet så hardt og så lenge som Halloween?

Jeg vokste opp når Halloween gjorde sitt ordentlig inntog, og ble mamma rundt de tider flere og flere skjønte at dette kunne bli moro.

I likhet med andre tradisjoner, feiringer har vi hatt og kommer til å ha mye moro. Moro og herlig kvalitetstid.

For kjære du som ikke liker halloween, som bare synes at alt er grøsselig.

Prøv å ta med deg, at den lille pjokken som ringer på døren din, med huggtenner og draculakappe har gledet seg til denne dagen. Han har telt ned dager, han har krysset de ut og sommerfuglene har svirret mer og mer for hver dag som går.

Nærmere og nærmere kommer den, selveste Halloween.

I ventetiden mot selveste dagen har vi planlagt og kost oss, vi har handlet gresskar hos den lokale butikken, laget lykt og satt den utenfor. Den siste uken før har han tent lys hver eneste kveld, det er tradisjon, slik vi gjør hvert år.

Han har laget spøkelser av papptallerkener, og sammen med pappan sin har han laget et monster med store tenner som skal henge på garasjeporten. Vi har hatt naboen over på et stort halloween verksted.

Han har invitert gode venner til fest, halloween gir enda en unskyldning til å gjøre litt ekstra stas over en middag på en mandag.Kostymet har han hatt klart lenge, vinglet i mellom hulken, Grev Dracula og Turtles, det ligger mye ettertanke i valget han falt på.

Samme dag som han står på trappen din, spratt han opp, tidligere enn morgenen hadde startet, tuslet inn på galt gulv og opp i vår seng, ristet i oss og med glede i stemmen erklært at i dag er selveste Halloween.

For det som ekstra stas er, at det ikke bare er han som har på rare klær.
Mamma og pappa forvandles i løpet av dagen de også, mamma en pirat og pappa Frankenstein, og sammen leker vi og har det moro helt til dagen er over.

Og i seng kryper en fornøyd gutt med en kurv fylt med alt for mye godteri (som mamman og pappan sørger for blir litt tommere iløpet av kvelden)

Så kjære du, som ikke liker halloween og alt grøss.
Ikke tenk på det når du ser lille Grev Dracula, eller frøken Heks.
Tenk på alt som ligger bak og rundt denne store dag.

En dag de har gledet seg til, en dag med stor D.
Ikke smell med døren, ikke fortell de hvor mye bedre det var før.

Julebukken er kanskje død, men skyld nå ikke på halloween.

Den har ikke drept noen.

Den har kun gitt oss glede, spenning og fest og masse kvalitetstid med venner vi er glade i.
Og slike tradisjoner, det vil gamle Norge ha…. eller?

Pssst, husk å følge kjørereglene for halloween når du feirer da 😉

Ok ok, så er det tidlig, og ja jeg vet vinteren blir lang.
Snø i oktober er kanskje ikke noe å skrive om tenker du kanskje?

Men lang for være lang og tidlig får være tidlig.

Den første snøen er og blir magisk når man har fire små krabater i hus.

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Dette er årets beste julekalendere

Det gav meg frysninger og tårer i øyekroken når jeg så øynene til veslemor i det hun krabbet opp på krakket og fikk se de hvite fillene danse utenfor.

ÅÅÅhhhhhh snøøøøøø….

Planene var klare, hun skulle både ake og lage snømann.
Jeg prøvde å forklare at denne snøen kunne vi ikke gjøre stort med, men at dette betydde at både aking og snøkunst er snart ved å bli en realitet.

Hun kunne ikke vente, frokosten ble knapt spist, hun måtte rett som det var rette seg ekstra opp på stolen for å se om det fortsatt snødde.Knekkebrødet var halvspist da jeg gav opp, nei vettu hva sa jeg.. vi går ut.

Hun var nede fra tripptrappstolen før jeg hadde fullført.

Så løp vi ut da, jeg, minstemor og eldstemann, mens pappan og minsten stod i vinduet å så på.

Snøfillene danset rundt oss og laget en magisk liten boble.
Høstfargene laget en nydelig kontrast til den hvite snøen som dalet ned.

Har du lagt merke til hvor stille alt plutselig blir når det snør?
Hvordan lydene blir pakket inn i vatt.

Vi løp rundt i hagen, laget spor og lo av det rare mønsteret.

Vi snakket om nissen, om julen og hva vi gledet oss over.

Lang kan den være, kald også.
Men jammen kan vinteren være fin også.

Trykk liker om du er enig 😉

I går tidlig satt jeg og minstemann å så på God morgen Norge.
En engasjert dame forteller om tekstilaksjonen (14-15 oktober)

En aksjon som skal engasjere folk til gjenbruk og resirkulering av tøy, enten det er slitt, for lite, ødelagt eller ubrukt.

De aller fleste av oss har for mye klær i skapene, jeg er en av de. Og ubrukt tøy som ligger til lagring er jo virkelig bortkastet ressurser.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

Den ivrige damen med briller forteller hvor mye vi kan spare miljø og hvor mye vi kan bidra om vi faktisk velger å resirkulere tøyet vårt istedet for å kaste det når vi oppdager et hull eller går lei. Og for all del, når en pose med resirkulerklart tøy sparer miljøet for like mye co2 som en bil produserer på 8 mil så sier det seg selv det kan være verdt innsatsen.

Men hun derimot IKKE sa stort om, er at man faktisk kan ta valg når man HANDLER tøy også, som kan bidra til å spare miljø. Ikke bare spare miljø men også ta hensyn til menneskene som lager de OG som bruker de.

Og det aller fineste, det finnes faktisk mennesker som er klekkelig klar over dette og gjør sin innsats for at denne muligheten skal komme til alle oss som trenger klær… 😉

Og det aller beste? Jeg kjenner ei som jobber hardt for nettopp dette.

Jeg har ikke kjent henne lenge, og kjenner henne ikke godt, men lidenskapen hennes kjenner jeg bedre.
Jeg møtte henne i forbindelse med et lite mammaråd, hun hadde en drøm og en lidenskap, jeg møtte opp med kryssede armer og skeptisk større enn mitt eget hode.

Men så spurte hun spørsmålene som gjorde at armene mine ikke lengre var i kryss og skepsismen krympet.

Har du tenkt på hvorfor du må vaske tøyet før babyen din kan ha på seg det nye tøyet du kjøper i butikken? Har du spurt deg selv hva du egentlig vasker bort?

Hun informerer om hvordan tekstilproduksjon påvirker miljø, ødelegger helsen til de som produserer og ikke minst påvirker de som har de på seg.  Jeg lar det meste prelle av meg, jeg prøver iallefall, men klarer det ikke helt.

For hjemme vet jeg, at jeg har seks skap fulle av denne giften hun forteller om.
Jeg har rett og slett ikke ofret tekstilproduksjon en eneste tanke.

Hun sier flott avslutningsvis at det gjelder her, slik som alt annet. At alle monner drar.
Man må ikke kvitte seg med alt man har og bytte hele garderoben til økologiske bærekraftig tøy, men hvert eneste plagg man velger å tenke seg litt ekstra om på, hjelper.

Hun fulgte drømmen sin, heldigvis. Og skapte en helt magisk butikk i min nærmeste by Hønefoss.
Mapamima. En leken, nydelig og herlig butikk med god plass til barna med lekekrok og boltreplass. Hele butikken er innredet med redesignet møbler og masse farger.

Men det aller viktigste, du kan være trygg på at hvert eneste plagg du tar i, og handler hos henne er produsert bærekraftig og ikke minst miljøvennlig.

Ikke et eneste plagg må vaskes før de kan puttes på, selv på de minste.

Det er ingen hemmelighet at de fleste plaggene koster mer enn de hos HM, ikke alle, men de fleste. Men til gjengjeld har de en fantastisk kvalitet.  En merkbar forskjell rett og slett. Et av mine favoritt merker er by Heritage, og jeg mener, når et merke kaller seg “til arv” så sier det alt.

Myke, nydelige tekstiler med flotte detaljer, flere i unisex modeller.
Og de har jeg vasket og tromlet og vasket og tromlet og de holder seg like fine.

Men hun har så mye mye mer.
Det norske vakre merke Little Mountain,

Tøffe Mini Rodini,

vakre Serendipity og Marmar og mer.

For å gjøre denne muligheten tilgjengelig for alle, har hun også åpnet en nettbutikk.
Og i likhet med den fysiske butikken, er det fokus på bærekraft og miljø.

Her kan du gjøre en trygg og god handel, og for å bidra i tekstilaksjonen gir hun alle mine lesere
20% på HELE ordren og FRI frakt. Bruk rabattkode Nina20 i kassen og vips har du spart både penger og miljø 😉 Du finner hele utvalget HER

Alle har vi søppel i klesskapet, og jeg kommer alltid til å ha med meg en pose eller tre fra HM, men alle monner drar. Og tro meg… det er så verdt det.

Det er flere ganger, oftere enn man skulle tro, at jeg må klype meg meg selv litt i armen.

Det er de små øyeblikkene, som plutselig gir meg en realitycheck.
Som i det jeg åpner bildøren og slipper hele flokken fri en solfin høstdag og alle er klare for en dag i skogen.

Eller når jeg plutselig blir begravd av små soldater i det jeg setter meg i sofaen for en liten fem minutter.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Eller når hele flokken sitter inntullet i håndklær nydusjet for kvelden og klare for kveldsmat.

Alle disse fire små, herlige, ærlige og ekte, er jeg mamma til.
Lever jeg drømmen?

Svaret er enkelt, nei.

Jeg har aldri drømt om en stor familie, igrunnen slet jeg litt med å i det heletatt forholde meg til begrepet.
Familie var bare et ord, jeg hadde lite forhold til det.

Oppvokst som frøken midt i mellom, en ung mamma og pappa som skilte lag før jeg var året og etterhvert etablerte nye forhold og bygde nye familier med meg midt i mellom.

For all del, vondt hadde jeg det ikke, men hjemme var jeg ingensteder, og det er viktig å føle seg hjemme.

Men så skulle jeg møte mannen i mitt liv, som med seg hadde familie med stor F. Du vet en slik familie som er flink til å samles, både med og uten grunn. Familie som feirer det som feires kan. Som møtes hver sommer, ikke bare snakker om det.

Som inviterer til juleselskaper, påskelunsjer og drar på turer ut i verden sammen.

For han var familie alt.

Jeg skjønte fort jeg hadde mye å lære.

Jeg møtte han 17 år ung, forlot det jeg prøvde å kalle hjem, klar for å utforske livet med han.
Det tok ikke lange tiden, før vi følte at noe manglet, vi var klare.

20 år ung ventet jeg mitt første barn, jeg var klar, vi var klar.
Jeg var klar, men livende redd, hadde jeg det som skulle til for å danne en familie?
Som dere vet, reisen var tøff.

Og den ble humpete, ordentlig humpete.
Jeg lever langt ifra drømmen, jeg har aldri drømt om mange barn (som de fleste vil kalle fire små for)
Men ettersom ungeflokken har vokst, har hjertet, sjelen og selvfølelsen også vokst.

Jeg har aldri vært sikrere. Selv om mange gjør sitt for å gjøre meg, oss, usikre. Vi følger ingen normal, vi er ikke a4, vi har tatt imot det vi har fått, og gjort det beste ut av det.

Mange har meninger, om hvordan vi lever livet, valgene vi har tatt og konsekvensene.
Noen mener konsekvensene er negative, andre postive, noen mener det er galskap, andre misunner oss.
Noen mener vi er egoistiske, andre beundrer oss.
Men mange kan mene så mangt, det er jeg som lever mitt liv..
Jeg lever ikke drømmen, jeg lever livet, selveste LIVET.

Jeg er midt i liv, omringet av liv, liv jeg selv har skapt.
Liv jeg får se vokse, liv som skaper bånd, liv som sammen danner en familie.

Det er så klisje å si, men jeg er rik.
Barna har kanskje ikke forandret meg, men det har gjort meg mer bevist.
Mer bevist på meg selv, og ikke minst hva som egentlig er viktig.

Hva som er verdt å stoppe opp å titte på, føle på, lytte til. Bruke min tid på.

Jeg lever ikke drømmen, jeg lever livet…
Og det sammen med den fineste gjengen jeg vet om.

MIN familie <3

Jeg skal ikke legge skjul på at det krever sin kvinne og sin mann å være mamma til fire små, drive blogg og være gründer i tillegg.

Ja så skal vi ikke glemme at jeg har et hus som må holdes i sjakk, klesvask som må taes og middag som må lages hver eneste dag. Noen ganger kjenner jeg at det eneste jeg orker å si er, mamma er sliten, la meg være i fred.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Jeg bestemte meg, når jeg fikk vite at nr fire var på vei, at jeg måtte lage en plan for å opprettholde batteriene. Jeg kartla hva som må til for at jeg skal føle at jeg har hode over vann og litt ekstra energi når det trengs. Og endte opp med fem punkter.

La meg først si, at jeg har ikke alltid fulladet batterier, noen gang er det helt tomme, og da er disse punktene særdeles viktig å plukke med seg.

5 Måter jeg lader batteriene.

Jeg legger meg tidlig.
Dette punktet er så mye enklere å si enn å gjennomføre.
Kvelden er hellig for meg og spesielt etter en tappende dag. Det er når kvelden kommer jeg får begge henda fri, stillhet rundt ørene. Det er sååå deilig å krype opp i sofaen, ta laptoppen på fanget og surfe rundt uforstyrret. Men, det er ingen tvil at en av de beste lademåtene er å legge seg tidlig, nok søvn gjør en mer klar til kamp dagen derpå.

Jeg går meg en tur.
Ahhh frisk luft, tenk at noe så enkelt kan gjøre så store underverker.
Jeg er så heldig å bor på bygda og har skogen rett ved. En halvtime i skog og mark klarner hjernen og kvikker kroppen. Turen kan gjerne være både med og uten unger, men alltid uten mobiltelefon.

Egentid.
Det er ikke mye av det når man tilstadighet har minst 3 mennesker rundt seg til en hver tid, og hver av de nærmest fungere som energisugekopper. Men, både jeg og mannen er bevist på å gi hverandre små glipp av egentid. Og med egentid så mener jeg HELT alene tid. Og siden man er vant til så og si null, er det ikke mange minuttene som skal til før koppen fylles opp. En dusj midt på dagen på en søndag, noen ekstra minutter alene i sengen før frokost, lage middag helt alene mens de andre driver ute. Han gir meg disse pusterommene som gir meg den tiden jeg trenger for å puste litt med magen.

Ikke bare mamma.
Så er det viktig å huske at man ikke er bare mamma, jeg trenger ikke være 100% på jobb hele tiden. Selvsagt er mammarollen en stilling du ikke kan fratre helt, men å redusere stillingen innimellom er ikke dumt. Ta imot eller sørg for å få litt avlastning, barnevakt. Litt rom for å være bare meg og være sammen med andre mennesker som ikke bruker bleie eller har dora som favoritt tvserie. Dra ut å danse, en konsert eller bare nyte en bedre middag i godt selskap uten tripptrappstoler

Uten mat og drikke.

Siste punkt, er kanskje det aller aller viktigste. Gi kroppen det påfyll den trenger.
Når blodsukkeret begynner å svinge, svinger humør og energi også. Og det å være sur, det tapper energi og er man sur fordi man er tom.. ja da har man et dårlig utgangspunkt. Jeg spiser regelmessig og prøver å tenke fornuftig. Noen ganger fordi det er sunt og næringsrikt, andre ganger trenger jeg bare næring.

Og for de tidligste morningene eller de seigeste ettermiddagene unner jeg meg den ekstra koppen kaffe, og er dagen ekstra klissete og seige har jeg ofte en boks battery i kjøleskapet (mannen foretrekker denne). Et tips er den nye varianten som er helt sukkerfri. Den blir rett og slett som en ekstra kraftig kopp med kaffe, bare med ekstra futt og friskere smak.

Hvordan lader du batteriene?

Jeg må innrømme jeg tenkte at dette var en blanding mellom risikosport og et lite dødsønske.
Her skulle vi legge ut på langtur med fire små, ingen av de spesielt vant med å reise, og en mamma og pappa som var skrekkelig slitne.

Men en uke med sol, varme, ferdig dekt bord, null klesvask, husvask og oppvask en uke fristet, VELDIG.
Derfor dristet vi oss til å bestille.
For å toppe det hele, skulle fly lette 17.20, altså en time før Jonatan er klar for natten.

Jadaaa..

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Dette er årets beste julekalendere

Så ved ett tiden bakket vi bilen full og reiste, en goood time før det i det heletatt var nødvendig.

Vi valgte å parkere i parkeringshuset ved gardemoen, vi betaler gladelig 200 kr ekstra for å slippe buss og komme frem til en iskald bil når vi kommer hjem.

På veien til flyplassen hadde vi peptalk med barna, litt om hva de kunne forvente seg på den norske flyplassen, på flyet og når vi kom frem. Gjentatte ganger forklarte vi prossesen, til vi hadde et inntrykk av de forstod iallefall litt.

På flyplassen var det en ting som reddet oss, bedboxene! Vi har en hver til knoll og tott i midten og de suste rundt på disse, dermed var det overhode ikke noe problem med gate 19 f, heeeelt i andre enden.

Forsinket fly, selvfølgelig og pga plassering kom vi på sist.

Vi lettet først 18.00.

Jonatan hadde ikke sovet siden 12….

Men opp i lufte går det, er en stund siden jeg har flydd til slike sydlige strøk, og de gamle skjermene som kom dalenede ned fra taket med vanvittig dårlig bilde og lyd er historie. Vi fløy med Thomas Cook (Via ving) og her har det skjedd litt gitt. Bedre benplass, og en multimediaskjerm til hver, nå koster det riktignok å se en film, men du kan velge helt selv. Flymat tok jeg med, er jo litt av sjarmen, men tror du ikke jammen alle spiste denne gangen!

Vell oppe i lufta, ingen ørevondt på noen av de fire små. Jeg hadde booket plass til oss ved et skille, slik at vi ikke hadde noen foran oss på den ene raden.

Her fikk vi en hengekøye til Jonatan, og takk for den!
Mens Matilde fikk slappet av på bedboxen sin.

Sov lillebror en god times dupp i køya.

Jeg hadde faktisk nesten 50 minutter uforstyrret stund på en underkantlig fire timers flytur.

Turen gikk altså så smertefritt som det overhode kunne ha godt, de tre eldste merket vi knapt, og Jonatan hadde kun en liten gråteknekk når han våknet fra duppen sin  han var helt klart og tydelig klar for å sove mer men fikk det ikke til jeg var sikker på at resten av turen ble slik.

Alikevell gikk den siste timen greit og det gjorde også timen på flyplassen.

Vel framme på hotellet (vi bor på Side Beach, et sunwing hotell) ved midnatt var det rett i seng på hele gjengen, natten var så som så, men kl 08.00 var hele gjengen klar for en dag med sol og bad.

Vi er inn i ettermiddag nr 3, og barna har lært seg rytmen. Spise, bade, spise, bade spise, MINIDISCO!
Vi har all incl og maten er himmelsk men det som er er aller best, er at vi bare kan gå ifra uten å rydde!!

Og selvfølgelig barnedrinker, is og is og iiiiis 🙂

Håper alt står bra til med dere
der hjemme i kulden, vi er glade for at vi enda har noen dager til igjen.
Nå har vi pyntet oss på nytt og er klare for en kveld med minidisco med Lollo og Bernie.

Følg oss gjerne på turen på snapchat: idebankmamma

//Samarbeid med Storytel.no

Vi elsker lesestund her i familien, rett som det er kryper vi opp i seng eller sofa og leser en bok.
Det er hygge og kos, og vi lærer mye om både verden rundt og hverandre når vi leser.

Vi har lest til alle, ja til og med minstemann leser vi til.
Men ingen er så glad i høytlesning som minste storesøster.

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Dette er årets beste julekalendere

Hun kommer gjerne med en liten bunke med bøker når hun spør, mamma kan vi lese.
Og det er klart jeg vil lese, men det er ikke alltid jeg har tid til alle hennes bunker.

Hun kan bla og titt i sine bøker, noen ganger leser hun for lillebror også,

men aller best liker hun høytlesning.

Jeg har funnet meg en avlaster.

Storytel.no (følger du denne linken får du 30 dager gratis lyttetid)

En hel bank full av bøker, klare til høytlesning når du trenger det.Og noen ganger vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg uten.

Storytel gir oss matro ved kveldsmaten, underholdning til lange bilturer og avlastning på søndager hvor minsta helst kan sitte å lese og lese og lese.

En lydbok fra storytel gir meg en fem minutter, rett som det er.

Jeg selv bruker også storytel mye, å lese bøker kan jeg bare glemme nå.

Jeg har ikke tid rett og slett. Med en lydbok på øret går klesbrettingen vesentlig raskere.

Storytel.no fungerer som bøkenes netflix, tusenvis av boktitler ligger klare til nedlastning og man kan lytte når man vil, hvor man vil så ofte man vil. Du finner barnetitler, bøker til ungdom og en god variasjon til voksne. Denne appen passer til alle i familien. Også hun som aller helst bør lese litt selv.

Det finnes utvalgte bøker man kan lese og lytte til. Perfekt for vår lille lesehest.

Nå er det høstferie, og mye familietid for flere.

Og om du ønsker å teste storytel i ferien har jeg en gladsak å komme med, akkurat nå får du nemlig testestorytel gratis i 30 dager ved å registrere deg HER

Da får du full tilgang og virkelig få testet om dette er en tjeneste for dere.