Det er august, vi nærmer oss slutten av månenden og en ny start på hverdagen igjen. For meg er denne perioden nesten som å starte på nytt år igjen.
Hverdagen banker gledelig på døren igjen, en ny krisp i luften og årstiden endrer seg igjen drastisk. Med endringer i luften, må også garderoben endres.
Med ei skolejente og to barnehagebarn som alle voooookser trengs det påfyll i slike stunder.
Kjenner deg igjen? Da har jeg gode nyheter, for sammen med de fantastiske folka i knertenogkaroline.no har vi fylt en kurv som passer til de små og helt opp til skolebarna, og denne herlige kurven full av nyheter får dere hele 25 % rabatt på!
Skolejenta synes det er veldig stas med nye klær nå, og er med på shoppingen selv. Hun plukker seg ut tøy hun selv liker (med liiiitt veiledning fra mamman) Litt mor og datter tid foran skjermen etter de to små er lagt og vips har vi shoppet en kurv full.
De to minste merker ikke så mye til nye klær i skuffen, sånn bortsett fra at de holder seg varme 😉 Når denne tiden kommer, går jeg gjennom skuffene til de små, rensker ut det som har krympet iløpet av sommeren og finner fram det jeg håpefult pakket bort i fjor og trodde skulle passe igjen til neste år.
Markus og Matilde trengte definitivt påfyll i år. Barnehagetøy skal være behagelig å bevege seg i, og enkle å håndtere for barna. Mykt, strikk i livet og slitesterkt med andre ord 😉
Eller, vi kaller det strengt tatt ikke ferie lengre, vi kaller det opplevelse. Med tre barn utenpå og ett i magen er det langt ifra lange late dager med stråhatt og longdrinks vi snakker om når sommerferien melder seg.
Men fint har vi hatt det, så fint at jeg er helt utslitt 😉
Det er gøy å oppleve nye steder, attraksjoner, severdigheter, plasser og arrangementer sammen. Det gir oss påfyll, vi lærer, opplever, skaper minner og har mye å snakke om sammen etterpå.
Men vi er ikke de eneste som liker å tilbringe sommeren i feks parker og byer. Er det noe vi har vært mye med i sommer, så er det folk.
Noen parker har vært som maurtuer, og kombinasjonen å være med mange, når man selv er mange er neimen ikke bare bare.
Er alle med?
Jeg har ikke telling på hvor mange ganger mannen har sagt det i sommer. Mens han tar et raskt overblikk på flokken.
Stå rolig så vi får telt dere…
Jeg selv, har ikke telling på hvor mange ganger jeg teller barna iløpet av en dag i parken.
Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg rekker å få småpanikk fordi jeg tenker jeg mangler noen, og 5 sekunder etterpå innser det er minstemann i magen jeg mangler.
Det er en av mine største frykter. Å miste syne eller glemme et av barna.
Det er ikke ofte jeg uttaler meg om skriverier på nett om andre foreldre. Om feil, om tabber og hendelser foreldre har gjort som skaper reaksjoner.
De er en familie med tre barn, slik som oss. Og kort fortalt, glemte de den minste av de, en tre år gammel jente på en rasteplass, hva som skjedde vet ingen, men 15 mil senere, hørte de på radioen om et barn som hadde blitt forlatt på en rasteplass, og innser da at de mangler et barn i baksete.
De hadde glemt et barn. I minst to timer har de vært på veien, uten å innse at de manglet et av sine familiemedlemmer i baksete 30 cm bak de.
Jeg sier ikke det er fort gjort, og historien til den franske familien er kanskje noe for seg selv. Men rett som det er, hører vi på høytaleren på kjøpesenter og i parker;
Kan mamman og pappan til Erik fire år komme til resepsjon, kan mamman og pappan til Erik, fire år komme til resepsjonen.
Det vi ikke vet, er om mamman og eller pappaen er klar over at Erik er borte?
For jeg tror, at dette ja bortsett fra sykdom og andre ulykker må da være enhvers foreldres største frykt.Og vi frykter jo det kun av en grunn…. Vi VET at det KAN skje.
Jeg teller og teller, og mannen kontrollerer.
eeen-tooo—
Det er ikke lett å ha oversikt hele tiden. Jeg vet ikke om han har kontroll og han aner ikke om jeg har tellingen…
Men jeg gjør alt i min makt for at en glipp aldri skal skje. Jeg VET hvordan det føles å plutselig innse at mamma ikke er bak den reolen du trodde. Hvordan det føles når en fremmed voksen sier at dette går fint, mens de roper etter mamman din i en mikrofon.
Jeg var borte fra mamman min på et kjent kjøpesenter, i kanskje 30 minutter.
Denne jenta var borte på et vilt fremmed sted, så bilen med de kjæreste hun visste kjøre fra henne. Og hun var uten mamma og pappa i over 4 timer.
Vi alle vet, at det må ha vært både skremmende og traumatisk for jenta. Men vi alle vet og, at det kan skje, for det har jo skjedd.
Burde det skje? Nei det er vi vel alle enige om at det ikke burde, men den KAN skje.
Jeg åpner munnen og tankene mine nå til denne saken for å komme med en oppfordring. Som jeg skrev innledningsvis, det dukker rett som det er opp slike saker, om foreldre som gjør feil og tabber.
La oss, i stede for å vifte med den giftige pekefingeren, istede for å rope høyt hvor elendige de er som foreldre og omsorgspersoner. For kommentarfeltet koker, vi har null filter.
Istede for å glefse hvor forferdelige de er som mennesker fordi de har gjort en feil. Ja for det gjør vi jo ikke selv…?
La oss istede lære, la oss ta slike hendelser som tankevekkere. La dems historie bli noe vi tar med oss, noe vi lærer av.
Slike historier stikker i oss, rører ved oss og treffer oss. La oss også lære av de.
Tell barna en ekstra gang, neste gang dere er på tur.
Jeg ser ned på minsta som henger i benet mitt, hun har snust at jeg driver med matpakkesmøring for morgendagen.
Itte sååååånnn….
Hva mener du nå vesla? Vil du ha på noe annet? Rødpølse? Leverpostei.
NNeeeeei, itte sånn. Hun skriker så hun blir rød i ansiktet.
Men kjære vennen min, hva er det du vil da.
Jeg løfter frøkena opp på benken…
eehhm eeehmm fisk! sier hun med begge hendene i luften og et forventningsfult blikk.
Vil du ha fisk på brødskiven sier jeg og nikker ivrig.
neeiiiii!!! Denne gangen er rødfagen iferd med å gå over til lett blålig.
Hva skjer a mamma? Mellomst har hørt oppstandelsen og kommer til kjøkkenet for å se.
jej vi ha fiiiisk bøøøfishe..
Ja det vil jeg og, jeg og vil ha fiskebrødskive.
Men hva er det da Markus? Hva er fiskebrødskive?
Sånn som Sebastian har, brødskive som ser ut som sånn fisssk.. Jaaaa , jah jah, vesla klapper i hendene, nikker ivrig så museflettene rister..
Nå er vi visst inne på det hun mener.
Æsj, jeg hadde håpet vi skulle unngå dette. Nå var det altså i gang…
Matpakkepresset.
Derfor vil jeg benytte anledningen til å sende En stor takk til den mamman som synes det var en god ide at hele matpakken skull være fargerik og minne om et lite karnival.
En stor takk til den mamman som mente det var moro at hele matpakken skulle være kuleformet, matche i farger og form og ha et utvalg som en tapasbuffet.
Og en ekstra takk til den mamman som fant ut at man kunne bruke pepperkakeformer på alt.
Misforstå meg rett her, dere er dyktige for all del, og kreativiteten skorter det heller ikke på, Men hva med å sende oss stressa småbarnsmødre en liten tanke?
Hvordan denne trenden oppstod har jeg undret meg over mang en gang. Var det kanskje en desperat mamma som svært gjerne skulle fått minstemann til å spise? Startet det kanskje med en liten kreativitet som å tre maten på pinner også eskalerte det hele, slik det ofte gjør. Eskalerte det til bjørneost, matchende former, bentobokser og fiskebrødskiver?
Eller ble det en intern krig mellom andre matpakkesmører slik som meg.. Fikk en mamma høre om en annens matpakke og skulle toppe den? Utviklet det seg en matpakkekrig som bare spredde seg?
Nå ber de om fiskebrødskiver, hva blir det neste? Brødskive som smiler mot de når de åpner matpakken? Matchende former og farge? Nei jeg velger å stå i det, jeg skal vinne kampen.
De får vanlig brødskive, det lengste jeg strekker meg er å gi de en hjemmelaget appelsinhavrekjeks og noen friske bær eller frukt. Funnet ut at en litt annerledes matboks kan og gjøre susen for de småspiste, så den bentoboksen er kanskje ikke så dum alikevell 🙂
ja jeg tok meg faktisk selv i å strø tuttifrutti strø over jordbærne.. iiiik er jeg smittet?
///Lik om du også slår et slag for å bekjempe matpakkekrigen som er i gang
Vil legget til at innlegget er skrevet med en smule ironi 😉
FREDAG! Velkommen skal du være med dine deilige frukter!
Jeg vet ikke helt hvor uttrykket “fruity friday” har oppstått, men som en “5 om dagen-forkjemper” er det et slagord jeg velvillig tar til mitt hjerte.
Fredag er en typisk dag hvor man starter helgen og unner seg noe ekstra godt. Helgen og dens helgekos er ikke bare forbeholdt lørdagsgodtet slik det var før. Ofte starter helgen fredag til lunsjtider, og varer godt og vel utover søndagen. Plutselig er nesten halve uken preget av helgekos og gode unnskyldinger.
MEN, jeg har da aldri sagt at man ikke skal kose seg! Nei, snarere tvert imot! Det å kose seg er viktig. Man skal finne glede i maten, og man skal nyte det man putter i munn. Dette synes jeg er en viktig lekse å lære barna våre også – at mat er godt og næringsrikt.
Og kanskje nettopp av denne grunnen roper jeg altså HURRA for Fruity Friday. En super måte å kose seg litt ekstra, men med noe så deilig og nydelig som frukt. Gjør litt ekstra ut av det, så skal jeg love dere at dette blir en del av helgekosen fremover!
Gjør brødskivene deres litt ekstra spennende med disse fristende fruktige brødskivene
Eller lag noen litt annerledes fruktfat til hele familien, eller til den neste venninnekvelden:
Når det kommer til de barna som kanskje ikke er overbegeistret for frukt og grønnsaker kan det være andre hjelpemidler som skal til.
For noen kan det funke godt bare det å ha frukten lett tilgjengelig. Da er det lettere å gå og småknaske litt her og der, uten at man tenker over det. (Funker godt for oss voksne også!)
Eller kanskje det er det ekstra kreative som må frem?
Men noen ganger skal fredagskos være fredagskos. Og spesielt nå om sommeren er det ikke til å komme unna noen is her og der. Har du noen gang prøvd å lage is hjemme? Det er veldig enkelt, og disse oppskriftene krever kun noen få ingredienser:
Make2play pakken. Her får du vår flotte bok og noen fantastiske leker fra en av våre favoritt lekebutikker. Andemorshop.no som har fantastisk spennende barneleker du kanskje ikke har sett maken til Make2play må bygges først, før man kan leke med de. Mer om de kan du lese her.
Bestiller du denne pakken er det flott om du sender oss en epost til [email protected] og merker med bidra.no og forteller oss hvilken leke du ønsker.
Probatpakken: Vi elsker barneklær, spesielt de som virkelig er barnslige. Probat lager sjarmerende og herlige barneklær med trykk du ikke har sett maken til. Med denne pakken får du valgfri body fra probat og boken vår.
Bestiller du denne pakken er det flott om du sender oss en epost til [email protected] og merker med bidra.no og forteller oss hvilken body og strl du ønsker.
Minimeispakken: Ohhh denne pakken er vi så stolte av. Denne geniale norske oppfinnelsen er en favoritt her i heimen både hos liten og stor. Bæremeis som løfter barnet opp i nye høyder. Bokstaveligtalt.! Her kan du gjøre et skikkelig kupp med andre ord. Minimeis full pakke og boken i denne altså.
For deg som vil synliggjøre? Send oss en epost til [email protected] dersom du har spørsmål før du trykker bidra.
Siste hun snakker om på kvelden, Og den første hun spør om når hun våkner.
Hun blir helt øm i blikket når hun snakker om han, og smiler som bare hun kan smile. Bildet av han henger på vegge, så vi alle kan se på han sammen. Hun mer enn oss.
Hun ser alle hans gode sider, selv om andre kanskje synes han er litt spesiell. Ja noen vil til og med gå så langt å kalle han farlig.
Men ikke jenta mi. Nei hun ser en snill, god, spennende og tydeligvis veldig fasinerende mann. Hun kan se på han i det uendelige.
Blir aldri lei.
Han er hennes store helt nå, pappan kan bare gå å legge seg… Det finnes ingen andre for henne nå.
Kun han.
Hun kan se på han i timesvis, får aldri nok. Og når hun snakker, vel da er det stort sett om han. Hun går rundt i hans klær hele dagen, Noen ganger kan vi høre henne fra rommet, hun later som hun er han. Og synger hans sanger.
Ja for denne mannen kan så mangt. Han har egenskaper enhver mann kan sikle etter. Erfaren seiler, økonomisk bevisst og en reser på å fekte. Han kan synge, ja sangene må jeg innrømme er fengende og..han er Fryktløs, selvsikker, kjekk, stil, målrettet og av alle ting kan han lukte gull.
Han frykter ingen, alle frykter han sier hun.
Han er visst kongen,
Kongen på havet. Og med den flotte uniformen sin og en hatt jeg ikke har sett maken til kan jeg jo skjønne hva hun mener.
Det bleke ansiktet og blå posene under øynene derimot, har jeg ikke like stor forståelse for.
Jeg snakker selvfølgelig om selveste Kaptein Sabeltann.
Jeg forundrer meg stadig hva det er med den mannen. Hva som gjør at hvert et barn går igjennom en Sabeltannfase og den skumle mannen som kun er ute etter gull blir den store helten.
Jeg blir forvirret jeg, selv lar jeg meg fasinere av mannen, sjarmerende er han og uniformen er bra. Men heier vi på han? Eller frykter vi han?
Vi vil jo at Sabeltann skal vinne? men hvorfor, når han både er egoistisk og farlig? Han raner jo andre, plyndrer og pløyer for å få det han elsker mest.
GULL.
For barna er det ingentvil, Kaptein Sabeltann er både farlig og helt i samme slengen.
De har dilla, de er hekta og kan se på han i timesvis. Synge sangene og leke, og minstas lille store crush på denne mannen har gjort oss andre betatt.
Derfor avslutter vi sommerferien med et besøk, til selveste Sabeltann og hans rike.
Vi skal bo i Abrahavn, like ved grashavet hvor Den Sorte Dame seiler.
Vi skal bli vekt av Sjørøvere og ha ildprøver til kvelds.
Sort lapp og skaut blir nok en del av antrekket de kommende dagene. Vi har aldri vært der før, vi har vært i dyreparken, og elsket den. Vi har sett showet og DIGGET det, men nå skal vi og bo og være i Abrahavn.
Har akkurat mottatt brevet som ønsker oss velkommen. Jeg må innrømme, jeg gråt en skvett.
Ja jeg kan kanskje skylde på hormonene, men jeg skal love deg, dette må bare bli en super opplevelse for hele gjengen, og spesielt minsta som er så innmari forelska.
Jeg gleder meg, som en unge. Og unga gleder seg som bare unger kan.
Dette blir nok en topp avslutning på ferien for i år.
Har dere sovet i Abrahavn? Hvordan var deres opplevelser?
å var den jammen over, ferien som vi hadde gledet oss til så lenge. Hverdagens kjas og mas hadde omringet oss fullstendig og vi lengtet etter rolige dager.
Lange og sene frokoster med rykende kaffe og ferske scones.
Herlige dager på stranden, med sand mellom tærne som resulterte i et lite skille og fregner på nesa Smågrå dager med pysj i sofaen og smågodt.
Spennende nye steder, familiekvelder med brettspill, mye tid med familie og lange kvelder sammen ute i sommervarmen.
Tid sammen. Masse tid, sammen. Mye tid, sammen
Uendelig mye tid sammen.
Uutholdelig tid, sammen
For kjære venn, misforstå meg riktig nå når jeg sier dette, for tro du meg jeg har gledet meg… og tro du meg jeg har kost meg..
Men du og jeg, vi er nok ikke enige i hva slumring under dyna innebærer. Det er ikke alltid like koselig at små barneføtter tasser inn på iskaldt soveromsgulv, du gløtter på klokken og ser den lyser 04.59
Det er blir ikke mye slumring av iskalde barneføtter på rygg, mage, lår og nakke mens du hører på sporadisk nynning av Branmann Sam og God morgen alle sammen.
Det blir heller ikke mye slumring av en frøken kanin slengt i ansiktet med et påfølgende
jeg er suuuuuulteeeeen.
Lang og sen frokost lille venn, det er lengre enn 10 minutter og starter ikke 07.00 Og de levende lysene kan godt brenne mer en 15 sekunder før du blåser de ut.
Rykende fersk kaffe ble det, men jeg drakk den kald. Og scones, det bakte vi.. med stor suksess. Bare så kjedelig at det er jeg som må rydde kjøkkenet etter dere 😉
Lange dager på stranda med sand mellom tærne, vell den skal jeg ta på min kappe. Jeg glemte visst i mine drømmer at vi bor i kalde nord.
Mye regn, lite sommer vær byr på innestunder, og innstunder byr på sjonglering av søskekrangling, søskenkrangling og la oss ikke glemme søskenkrangling.
Inne i 2 timer i strekk, og dere blir som apekatter. Godt vi har regntøy hele gjengen.
Idyllen om filmer og godis i sofaen klarte vi jo å gjennomføre, iallefalle en halv film, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har sett nok Karsten og Petra for en stund nå.
Familiekvelder med spill ble det, og koselig hadde vi det, men jammen var det godt å få dere i seng også.
Det har vært godt, å ikke stresse, ha god tid og nyte tiden sammen. Men lille venn, nå gleder jeg meg jammen til hverdagen kommer å omfavner oss igjen.
Jeg gleder meg til den omfavner oss så hardt og intenst at vi gleder oss til ferie igjen. Til Lange frokoster og hele dager i pysj…
Lik og del om du også gleder deg til hverdagen igjen… og til ferie ?
Man må vente ved innsjekking, servering og andre køer.
Tegne på tur er like genialt som det er underholdende. Reglene er enkle, og leken passer fra barnet er tegnedyktig.
Alt man trenger er minimum to farger og et ark (noe de fleste har plass til i vesken)
Reglene: Man tegner på tur, Man kan bare tegne en form om gangen, tegner man sirkler må man forholde seg til det. tegner man en strek kan man ikke endre til trekant før neste tur.
Tilslutt, ender man opp med å ha spist litt tid og et kunstverk i lomma.
Jeg er mamma, til tre nydelige små, mine tre hjertestener, stoltheter og en skjult skatt i magen.
Jeg elsker å være mamma, jeg elsker det barna har gitt meg, og egenskapene som har vokst hos meg. De har gjort meg sterkere, stoltere og mer takknemlig enn jeg noen sinne trodde var mulig.
Dagene med barnelatter, mysterier, nærhet, kos, eventyr, lek og sang er hva jeg lever for. De dagene fyller livet mitt med glede, minner og stolthet.
Men akkurat nå… Sitter jeg alene i sofaen, hører klokkene i stua tikker for første gang i dag, og hører tårene som renner…
Jeg gråter..
La meg få snakke litt om de dagene man ikke snakker om…
Jeg røsker plasteret av, hardt og brutalt. Jeg vet jeg ikke er alene… og det vil jeg at du også skal vite.
For de dagene kommer, ja er du mamma eller pappa vet du det godt. For noen kommer de hardt og brutalt, kanskje allerede timer etter barnet er født.
For andre litt senere.
Det er de dagene du ikke ser komme før du har surret deg inn i de. Enten er det dager med store planer og forventninger, eller dager hvor planen var å bare være.
Du skjønner du har en slik dag, når du føler du har gjentatt deg selv flere ganger enn du trodde var mulig, og alikevell ikke oppnådd det du ønsker. De dagene hvor du hører din egen mamma eller pappa komme ut av munnen din mens du står der med pekefingeren.
Dager fylt med NEI! Hører du hva jeg sier? og fulle navn sagt klarere enn vanlig.
Eller for deg med mindre barn, dager med byssing, rugging og bæring til krampen står i begge armene og ryggen værker så du nesten kan høre den skrike.
Dagene hvor du ikke fatter hva du tenkte på når du tenkte at en til var en god ide, eller barn i det heletatt.
De dagene hvor de små enten krangler så busta fyker, eller rotter seg sammen og sprenger grenser.
De dagene hvor mini har mistet ørene og skrudd opp volumet. Dagene da snørr og tårer sitt løst for hver eneste lille årsak og ved hver mulighet. Når maten er for varm eller for kald, melkeglassene veltes, grøten spyttes, bleiene lekker, snørra renner, oppkasten spruter, feberen stiger, sokkene strammer,smokken sitter, kammen lugger, tannkosten har blitt et monster og senga stikker.
Det er da det ikke er så moro,
Det er da du kanskje sitter som meg, alene i sofaen, hører på klokkene i stua som tikker mens dine tårene triller.
De dagene man ikke snakker om, er de dagene man føler seg udugelig. Maktesløs og fæl, rett og slett fæl.
De dagene, orker jeg knapt å se meg i speilet når jeg går tidligere til sengs enn jeg hadde tenkt. Det er de dagene hvor leggetid er noe jeg ser frem til, men føles grusom når den er der…
Det er da samvittigheten kommer. Hva slags minner har jeg gitt denne dagen?
Hvorfor ropte jeg? Hele tiden….
Fant vi på for lite? For mye? Forventet jeg for mye?
Skatten i magen romsterer rundt, mens de tre andre sover. Jeg legger hånda på magen, jammen er du høyt ønsket lille venn, men akkurat nå er jeg evig takknemlig for at et svangerskap varer 40 uker.
Det er helt stille i huset, om noen måneder vil disse stundene være fylt med byssing og gråt.
Vil jeg orke det?
Å være mamma er fantastisk. og fantastisk slitsomt.
Det er lærerikt, og tungt. Det er glede og det er strev.
Det er lykke og det er bekymringer.
Å være mamma er ALT.
La oss rope ut om de gode dagene, og snakke sammen om de tøffe. La oss skryte til vi blir blå, og la tårene komme også.
La oss snakke om de dagene vi ikke snakker om, for de er der, og forsvinner igjen.
For i morgen, skal bli en dag vil rope om… for de kommer også, før man aner surret inn i kvalmende lykke, stolthet og øyeblikk.
Mosy.no er et konsept utviklet av en småbarnsmamma og en god kollega. Inspirert av et konsept i USA tenkte de at dette måtte være noe for norske foreldre og barn også.
Hver måned får man en forundringspakke tilpasset barna. Etter alder og eventuelt kjønn.
Hver og en pakke er pakket for hånd av disse herlige gründerene.
Mia har en nese for smånips småbarnsforeldre burde visst om, eller sjekke ut. Faktisk er flere av produktene i eskene funnet i utlandet og ikke mulig å skaffe i norge. Superspennende!
