Våre 5 skjermregler.

På snapchat får jeg rett som det er gode innspill og spørsmål fra følgerene.
Ønske tema som dere ønsker vi skal skrive om. (følg oss gjerne: Idebankmamma)

Enten fordi dere bare er nysgjerrige på hvordan vi løser det, eller fordi dere ønsker tips.

Skjermregler kommer opp, rett som det er.
Hvordan løser vi det, hvordan bør man løse deg, finnes det egentlig noen fasit?

Svaret er, spør du meg.. ganske obvious.

NEI! Det finnes ingen fasit, det er igrunnen få området når det gjelder foreldrerollen det finnes en fasit på.

Det jeg/vi synes er utfordrende med skjermtid og regler osv er jo at problemstillingen igrunnen er temmelig ny.
Ingen av våre foreldre som kan dele erfaringer, fortelle oss hva de gjorde og hvordan det fungerte.

At barn helt ned i 2 år og kanskje enda mindre har tilgang til en skjerm (mener da i tillegg til TV) til en hver tid er igrunn en situasjon som ikke har eksistert mer enn fem år.

Det var faktisk ikke aktuelt å gi vår nåværende sjuåring et nettbrett når hun var to, men når hun fylte seks fikk hun sitt eget.
Endringene har skjedd raskt.

Kanskje ikke så rart at vi er usikre rundt dette tema.

Våre tanker rundt skjerm er ganske lette, vi bekymrer oss ikke for mye over den.
For enten vi vil eller ikke så er den kommet for å bli.

Se bare hvor mye den preger våre voksne liv nå, det ville vært rart å tro at det vil bli mindre av den i fremtiden.
Vi har ingen strikte bestemte regler, det er ikke slik at barna har et visst antall timer med skjerm i uka, eller må utføre visse oppgaver for å få tilgang til skjermen.

Hos oss er regelen enkel, men uforutsigbare (så upedagogisk som overhode mulig ha ha)
Ønsker de å sitte på skjerm, må de spørre først.
Noen ganger får de ja, andre ganger får de nei.

Alt avhenger av hva slags planer vi har, hvor mye vi synes de har sittet på skjerm i det siste og hva annet de har gjort iløpet av dagen. En annen viktig faktor er også oss voksne.

Jeg har INGEN problem med å si at vi bruker skjerm som barnevakt.


En litt seig søndag, sykedag, på reise, eller når det er noe vi voksne må få gjort uten å bli forstyrret er skjermen vanvittig god å ha.

Til de tre eldste er da Ipad favoritten, til minstemann er det tv som gjelder, han har ikke sitt eget nettbrett (enda..)

Det som ikke kan diskuteres, er at skjermtid går på bekostning av noe annet, når man sitte på skjerm, sitter man på skjerm. Hadde man ikke gjort det hadde man kanskje vært ute i skog og mark, vært med venner, vært kreativ, lekt med dukker eller spilt et spill feks.

Men det betyr derimot ikke at skjermtid ikke kan gi noe positvt tilbake også.
Det er viktig å huske at ikke bare har vi kontroll over tiden de skal sitte på, men vi har også kontroll på hva de skal drive med.

Jeg velger å si at vi har et bevist, men avslappet forhold til skjerm.

Vi har valgt å ha 5 enkle skjermregler:

 

 

  1. Spør alltid.
    Som nevnt tidligere, må de spørre før de setter seg på nettbrettet eller skrur på tven for den saks skyld.
    Får de et nei, er det et nei. Må forøvrig legge til her, at dersom vi sier nei, kan vi ikke selv som voksne sitte å trykke heller.
    En ting er om vi jobber, men spill og sosiale medier osv må også være nei til oss om det er nei til barna.
    Dette er en fin måte for oss å gjøre oss litt mer bevist på vår egen skjermtid også.
    Synes vi barna har sittet for mye på skjerm, har nok vi selv gjort det også.
  2. Fri tilgang med restriksjoner.
    Altså, når de får nettbrettet kan de få bruke og titte på det de skjer. Det er vi som har bestemt innholdet på skjermen.
    Hvilke apper de har tilgang til osv. Hvordan dette fungerer på androidnettbrett vet jeg ikke, men
    det er blandt annet enkelt å sette på restriksjoner på ipaden. Har skrevet hvordan her
    Ved hjelp av noen få tastetrykk kan du bestemme hva barnet skal ha tilgang til på nettbrettet når det driver på det.
    Dermed mer avslappet opplevelse å la de surfe også..
  3. Aldersgrenser.
    Det er en grunn til at aldersgrenser eksisterer.
    Vi har valgt å forholde oss til dette med enkelte unntak.
    Men de unntakene vi har tatt, må vi også ta konsekvensene på.
    Sosiale medier og barn som er i ferd med å bli ungdom er jo en utfordring.”Men alle i klassen er på det da!” Hørt den før?
    Dette er kanskje det jeg synes er mest utfordrende med det hele. Man ønsker jo ikke å sette barnet sitt utenfor den “sosiale standaren” Dersom faktisk alle i klassen er på et spill, eller en plattform eller hva det måtte være, selv om det er høyere aldersgrense, betyr ikke at dette er noe for ditt barn.Vi opplever at mange barn har fri tilgang og null restriksjoner og kan selv laste ned det de ønsker, dette er ikke en sjanse vi velger å ta. Så ved nedlasting av nye apper sjekker vi alltid ut. Google er kjekk å bruke, barnevakten.no kan ofte ha noe info osv.  Og skulle de få lov, er det viktig å sette klare regler, og ikke minst forklare konsekvensene.
    Vår 10 åring har blandt annet snapchat. Våre regler er at hun må la oss som foreldre ha tilgang til hennes story, og hun får ikke lov til å hverken, adde, følge eller whatever noen hun IKKE kjenner.
  4. Ikke fortell noen noe.
    Dette er den regelen vi jobber mest med. Rett som det, er barna på et spill hvor flere kan spille sammen.
    Som regel er det med nabo, klassevenner osv, men man vet jo aldri.
    Rett som det er minner vi barna på at de hverken skal fortelle hvor de bor, hva de heter eller hvor gamle de er om noen spør.Og er det slik at noen de ikke kjenner dukker opp i et spill, en sosial plattform eller lignende, skal de ALLTID vise det til oss.Jeg forventer igrunnen ikke at en seksåring skal huske dette til enhver tid.
    Derfor benytter vi mulighet til å terpe på dette, rett som det er.
  5.  Gjør det gøy å lære.
    Siste regel er igrunn til oss voksne, men vitkig å få med seg barna.
    Det er så mange flotte, fine apper der ute som er både lærerike og morsomme.
    Apper som barna kan leke og ha det gøy med, og samtidig lære, ja som kanskje til og med har fokus på noen områder barna sliter feks på skolen.  Dette gjelder ikke bare apper, men hvis vi har hatt en lang og seig dag, og jeg vet at kveldsmaten kan by på mye krangling, setter jeg ofte på TV. Nrk sin webtv app har tilgang til masse flotte programmer. Lesekorpset, Mpx, Flaskepost fra havet osv osv.

    728e65b3-58a5-4e0a-9087-5c3a5155e177

Det var altså våre regler. Jeg tror jeg har fått med meg det vi tenker er viktig da.
Hvilke regler har dere? Og ikke minst, fungerer det godt synes du?

 

 

5 ting du MÅ kunne om sikring av barn i bil.

Sikring av barn i bil.
Jeg hverken får eller kan snakke nok om det. Hvor viktig det er at vi som foreldre tar ansvar, setter oss inn i regler og lover. Det er vår oppgave å sørge for at barna sitter både trygt og godt. Og feiler vi, kan vi risikere å miste de, dersom det skulle oppstå en ulykke. (pssst, dersom du i disse dager er på jakt etter bilstol, lurer det en rabattkode i bunn av innlegget)

Og statistikken taler sitt, vi er ikke gode nok, 1 av 3 barn sitter feil eller usikret i bil.

Det kan være komplisert å sette seg inn i alt, men la oss ikke gjøre det for avansert.
Det er ikke ALT man må kunne, bare man følger grunnregel, barna skal sikres, og det godt og etter reglene.

Her har du 5 ting du MÅ kunne for å gjennomføre dette:

 

1.  Bakovervendt.
Jeg går rett på, den evige diskusjonen om bakovervendte bilstoler. De utallige unskyldningene vi har for å snu. La meg først få sagt at det selvsagt finnes enkelte begrunnelser som absolutt tilsier at man bør snu barnet. Men i dag er det alt for få barn som sitter bakovervendt lenge nok. Regelen i Norge sier at det er påbudt at barnet sitter bakovervendt til det er minst 15 mnd, men anbefales så lenge som mulig gjerne minst fire år. ( I Sverige selges ikke forovervendte bilstoler til barn under fire år) Med den nye I-Size standaren finnes det bakovervendte bilstoler med isofix helt opp til 23 kilo, feks: Concord reverso.

Concord Reverso kan brukes fra 0 år til barnet kan snues, men andre ord ikke behov for en bilstol nr 2 før beltestol.
Concord Reverso kan brukes fra 0 år til barnet kan snues, men andre ord ikke behov for en bilstol nr 2 før beltestol.

2. Vekt og høyde.
Det er vekt og høyde som avgjør om barnet er klar for å sitte uten sikring. (Da mener jeg selvsagt ikke uten bilselen)
Regelen er enkel, Det er påbudt å sikre barn under 135cm eller mindre enn 36 kilo. Barn mellom 135 -150 må sikres med utstyr dersom dette er tilgjgengelig i bilen. Denne regelen gjelder for barn under 36 kilo, over er det samme regel som for voksne.

3. Airbag + barn under 140= ?
Anbefalingen til TryggTrafikk er klar, barn under 140 anbefales IKKE å sitte i fremsete med aktiv airbag, SELV om de sitter i godkjent stol. Det hjelper med andre ord ikke å komme høyere opp. Her er det tyngde på hode og muskelstyrke i nakken som spiller inn. For en voksen kan en airbag redusere risiko for skade med 5-10%, bilbelte derimot med 50-60%.

4. Klare selv?
Både voksne og barn synes det er kjekt når barna klarer selv, men ansvaret om å sette på seg bilbeltet riktig er for mye å forvente av en 4 åring. Jeg sjekker fortsatt om 9 åringen har fått festet ordentlig.
En sele som sitter feil eller ikke godt nok, gir svært redusert sikring eller kan i værste fall gjøre risikoen større for skade.

5. Brukt eller nytt?
Det er ingenting i veien for å kjøpe brukt, så lenge du er 100% sikker at sete ikke har vært utsatt for en ulykke eller annen kraft som kan påvirke setes sikkerhet. I tillegg er aldere og riktig brukerveiledning riktig. Det anbefales ikke å kjøpe et sete eldre enn fem år. God bilsikring koster, dette er vi klar over med fire barn i baksete. Derfor er vi VELDIG glade når folka i Mimmis.no er så sporty og deler en rabattkodee på akkurat BILSIKRING når vi spør de.
Rabattkode: NINABIL20 gir 20% rabatt, også på salgsvarer.
Rabattkoden gjelder alt av bilsikring og tilbehør.
Du finner kategorien HER

 

Og du, dette er viktig budskap, hjelp oss å dele <3

Få orden i kjøleskapet, 5 gode tips fra mammaer med orden!

Vi er, som flere av dere vet i ferd med å ferdigstille vårt nye kjøkken.

Alt er nytt av skuffer, skap og hvitevarer. Her er det mye å bli vant med på nytt.
I den forbindelse står jeg med et splitter nytt kjøleskap. Et jeg tenkte at det skulle bli sabla enkelt å holde orden i.

Helt til det ble fult.
Fullstendig KAOS!

Jeg valgte da å spørre dere på snapchat (følg meg gjerne : idebankmamma) om det fantes noen gode og enkle råd til et mer ryddig kjøleskap. Når har jo vi en ekstra utfordring også. Vi er mange.

Vi har faktisk to kjøleskap, så vi slipper å stappe det vi bruker daglig helt fult.
Men alikvell er det et sabla rot. I tillegg ønsker jeg meg en enklere løsning for pålegg.
Nå må jeg gå flere turer til bordet for å dekke på.

Rådene ramlet inn, jeg har ALDRI opplevd så stor engasjement faktisk.
Mange av rådene var enstemmig.

Men samlet de har jeg gjort,så her kommer.

5 gode råd for orden i kjøleskapet.

  1. En hylle til hvert.
    Flere av dere deler inn kjøleskapet i seksjoner, en hylle til pålegg, et til egg, smør og yoghurt, en til drikke osv.
    Dette gjør helt tydelig kjøleskapet mer oversiktlig og ikke minst ryddig.
    Dette krever derimot at ALLE samarbeider og legger ting der det skal. Ikke en oppgave noen har vondt av, men av erfaring kan det være en utfordring å innarbeide. Her må det bygges opp et lager med tålmodighet. Kanskje merking av hyllene som en start er en ide? Det er også viktig å plassere ting brukervennlig, lave mennesker bør nå det de trenger på de nederste hyllene.
  2. En kurv til alt.
    Å putte pålegg i kurver er noe mange gjør.
    Noen av dere har en stor kurv, andre har delt det inn i kategorier. frukt og grønt, kjøttpålegg, tuber, smør og majones. Her var det mange kategoriseringer ute å gikk.En gjenganger var en kurv fra Ikea. Denne er det mange av dere som bruker.Alikevell er det mange av dere som påpeker at det absolutt er en fordel med gjennomsiktige kurver.
    En av dere hadde brukt en gammel grønnsaksskuff fra et tidligere kjøleskap. Supersmart.

    For å utnytte plassen var det også en som tipset å bruke slike man arkiverer ark i, legge de flatt i kjøleskapet og dermed har man hyller.
  3. Brett.
    Et brett med pålegg er praktisk og oversiktlig synes mange av dere.
    Da kan fortsatt pålegget ligge å flyte fritt, men man kan ved hjelp av en tur dekke på frokstbordet med alle påleggene man har.
  4. Trilletralletrulle.
    Dette tipset vil kanskje ikke gjøre det mer ryddig i kjøpeskapet, men å ha en trille tilgjengelig som man man fylle med det man trenger, for så å trille bort til bordet gjør jo på og avdekking mye enklere. Perfekt for småfolket i huset også.
  5. Åpnet og uåpnet.
    Hold åpnet og uåpnet adskilt i kjøleskapet. På den måten blir ikke påleggsutvalget doblet pga to åpne salamipakker og tre tuber skinkeost, og ikke minst blir det mindre og dekke av og på.
    Mer oversikt, man bruker opp pålegget før man åpner nytt og dermed kaster man også mindre mat.

10 Valentines kreativiteter for barn

Så er kanskje ikke Valentinesday den dagen vi har adoptert sterkest i vår familie.
Vi prøvde oss på et par usle forsøk som unge kjæreste, men det ble liksom aldri det store.

Valentines, morsdag, farsdag osv er som de fleste andre slike merkedager omdiskutert og det finnes lite mellom og elsk og hat rundt disse dagene. MEN at det er hyggelig å gjøre andre glad, det er vi vel alle enige om at er temmelig hyggelig.

Og slike dager er jo en gylden mulighet til å gjøre nettopp dette. Fortelle noen at du er glad i de, og at du setter pris på de. Og enda hyggelige, hva med å slå det sammen med litt kvalitetstid med barna?

Kanskje har barna en helt, en bestemor, bestefar, en god venn, onkel eller tante, en lærer eller en i barnehagen som betyr ekstra og som barnet vil lage noe til?

Kanskje du også har noen du vil sende noen ord til.
Pssst disse ideene er fine å bruke når som helst.. 😉

Her er 10 Valentines kreativiteter for barn:
(kilde og fremgangsmåte er linket i hver overskrift)

1.Emoji Valentines.
Spesielt for de eldre er denne topp. Min frøken på ni har totalt dilla på emojies og har hatt det lenge, følger du denne LINKEN får du utprintbare maler også om du synes ansiktene er vanskelig å lage.

2. Hjertekrans.
En hyggelig krans å henge på døren, veggen, pulten osv. Alt du trenger er hjerter i forskjellige farger i papir enten ved farget ark eller ved å fargelegge og en papptallerken.
Ekstra søtt blir det jo om man skriver et hyggelig beskrivende ord i noen av hjertene kanskje?

3. Hjertekort.
Dette har vi laget mange ganger og barna blir igrunnen ikke lei. Her finnes mange muligheter og varianter. Veldig hyggelig å lage og enda hyggeligere å få.

4. Lovebugs
Det kan komme mye moro ut av doruller. Bland annet disse lovebugsene. Her er det kun fantasien som setter grenser 🙂

5. Og mens vi er inne på Lovebugs.
Disse fine kan lages med ispinner og ark. Hva med å skrive noen hyggelig ord bakpå hjerte feks?

6. Luftballong.
ok, så har jeg en forkjærlighet til papptallerkener og kreativitet. Men det er altås så mye gøy man kan lage med de, og her har vi nok et eksempel på det. En luftballong. Dekorativt og koselig 🙂
Og måten de dekoreres på kan tilpasses alder. Klistremerker, tusjer, fargeblyanter, glitterlim osv osv.

7. Hjertestempel.
Å stemple, DET er gøy det. Visste du at du kan lage ditt eget hjertestempel med dorull?
Stemplet kan brukes på lerret, vanlig ark, hva med å stemple et kjøkkenhåndkle eller eller gryteklut?
Her er det kun fantasien som setter grenser.

8. Gammel tradisjon
S
å må vi ikke glemme våre gamle tradisjoner da. Flettehjerter kan vi fint bruke ellers i året også. Og til valentines er de jo PERFEKT. Med rom til en hyggelig hilsen eller noen smådrops feks oppi.
Om du er usikker på hvordan man lager de finner du fremgangsmåte ved å trykke på linken i overskriften.

9 Kjærlighet til småfuglene.
Det trenger jo ikke være mennesker vi gleder på valentines 🙂 Enkle å lage med litt cherios og ståltråd. Dekorativt ute og fantastisk god finmotorisk trening.

10. 3D Hjerte.
Wow, rekk opp handa den som har tenkt på å bruke bunnen av eggekartong til dette da.
Dette kan jeg jo enkelt ha i stua mi, ikke bare fordi jeg er mamma men fordi den igrunnen var litt kul 😉

Status kjøkken – en uke etter oppstart

For en uke siden begynte vi tømmingen av kjøkkenet vi hadde.

Bye bye til dette kjøkkenet, vi gleder oss såååå til det nye er oppe.

Det igrunnen tull av meg å påstå at vi bare har holdt på en uke.

Prossesen har vi jobbet med mye lengre, men selve fysiske arbeidet ble satt igang for en uke siden.

Det forundrer meg hvor vanvittig mye man putter inn i skuffer og skap og tenker kjekt å ha rundt.
Jeg mener, hvor ofte trenger du 8 ildfaste former samtidig?
Gjett om jeg iallefall skal prøve å være kritisk til hva jeg putter tilbake igjen.

Men en uke er gått og hva er gjort?

Jo la meg presentere vår DONE liste

  • Tømme kjøkken.
  • Rive kjøkken
  • Rive vegger
  • Rive vegg mellom stue og kjøkken og lage åpen løsning.
  • Røske opp gulv
  • Rive tak
  • Nye vegger
  • Elektrisk annlegg klart
  • Male vegger.

Wow sier no jeg 🙂 Det tenker jeg vi kan kalle effektivt.

Men vi har så langt ifra gjort alt selv.
Kjøkkenet vi hadde ga vi bort, og dette ble tatt ned av de som fikk det. Vi flyktet ned i kjelleren mens de gikk løs på skuffer og skap. 3 timer senere var det helt tomt. Kun komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin stående igjen.

 

Kjøkkenet vi har bestilt blir levert raskere enn vi hadde tenkt.
I starten tenkte jeg at vi “aldri” kom til å få kjøkken og dette prosjektet varte til våren.
Flere av leverandørene forestilte oss at dette var normal ventetid og noe vi måtte belage oss på.

Men så, endte vi med IKEA da, og jammen kunne ikke de levere kjøkkenet superraskt, så raskt at vi måtte be de vente litt. Valget falt på fronter med trestruktur, Voxtorp valnøtt. Ingen utskjæringer eller håndtak. Superenkelt å holde rent med andre ord… håper jeg.

Så var det å kaste seg rundt å se om det i det heletatt var håndverkere rundt oss som kunne stille opp på så kort tid. En lokal snekker var en folkehelt og omrokkerte på sine menn slik at det var rom for å hjelpe oss. Vi møtes litt på halvveien og mannen her i huset reiv veggen (er alltid mer gøy å rive enn å bygge opp)

En av de største jobbene var det elektriske. Vi var redde for at vi var for sent ute og at det elektriske måtte opp i etterkant. Det fungerer det også selvsagt, men når alt er nytt er det hyggelig med ledninger inne i veggen og ikke utenpå.

Jeg var ikke i tvil om hvem jeg skulle ringe, vi hadde et elektrisk firma som hadde reddet oss tidligere med vårt vaskerom og krise der med et annet elektrisk firma. Carlsen og Sønn dukket opp på null komma niks den gang, og koblet oss opp og ferdigstilte før jeg hadde fått snakket med ferdig.

Jeg ringte igjen, litt småflau.. Hei husker dere meg..
Nå er det krise igjen.

Men Nina, dette skal vi ordne, sa en meget rolig og betryggende stemme i andre enden.
Gi meg fem minutter så ringer jeg deg igjen.

LETTA!

Dette er framsnakk folkens, det er ikke hver dag man finner slik service. Vurderer du elektriker kan jeg altså anbefale Carlsen og sønn Og det er nok en gang de som er på plass hos oss. Jobben ble utført akkurat slik vi ønsket, akkurat i grevens tid. Rett etter snekkerene hadde revet av platene og før de rakk å sette nye på.

Gode råd til belysning, plassering av stikkontakter og andre løsninger fikk vi også satte han igang.
Raskt utført og med stikkontakter og lyspunkter akkurat der vi trenger de.

Ledninger i gulv og i vegg og i tak var på plass til at snekkerne fikk satt på vegger. Vi valgte walls2paint som er tykkere enn gips plater, og uten voldsomme skjøter. Helt slett med andre ord.

Og i skrivende stund får jeg en matt soft mint påført veggene av den kjekkeste mannen jeg vet om.

Det er fortsatt litt for mange dager igjen til kjøkkenet blir skrudd opp kjenner jeg.
Rot og rask gjør meg sur. Men jeg biter tenna sammen. Nyter enda en grandiosa og veeet at det kommer bedre tider i vente.

 

2 uker uten kjøkken – vi trenger råd og sniktitt på det nye kjøkkenet.

Som mange av dere leste, gikk vår lørdag med på å tømme skuffer og skap, kjøkkenet ble tømt for alt vi eide og hadde og gjort klart til nedrigg  søndag.

Vi skal bytte ut kjøkkenet, et lite funksjonabelt kjøkken for en stor (og stadig voksende) familie var i ferd med å gå oss litt på nervene. Vi bruker kjøkkenet mye og dette kjøkkenet rommet oss rett og slett ikke.

Upraktisk, rotete (akkurat DET var vel kanskje ikke kjøkkenet sin feil) men også alt alt for lite for oss.

Et lite kjøkken satt i et stort rom, dårlig utnyttet.

Også sååå masse skap a gitt..skap over alt.
Og er det noe jeg ikke er spesielt begeistret over så er det skap.

Nå blir det skuffer og kun skuffer… hurra!
Vi endte med IKEA kjøkken, ha ha jeg som var så bastant på at det skulle vi IKKE ha 😉
Men pris og service var avgjørende her, og ikke minst designmulighetene.

Stor øy hvor vi sammen kan gjøre kjøkkenoppgaver, masse skuffer, to oppvaskmaskiner (!!!) komfyrer i arbeidshøyde, stekeplate hvor jeg står med ansiktet ut mot alle andre istede for ryggen til.

Med stooort kjøleskap og fryseskap og en stor vask med plass til å skylle store brett osv.

Men, noen lange dager frem til dag skal unnagjøres.
Til tider har vi tilgang til oppvaskmaksin og komfyr.
Men hovedregelen er mikro…thats it.

Så…. Vi trenger gode råd og tips!
What to eat? what to do?

5 gode tips til deg som skal pusse opp kjøkken.

Ok, denne lista vil kanskje vokse etterhvert…vi er jo igrunnen ikke ordentlig i gang enda.

Vell, vi sitter å venter på kjøkkenet nå, og JEG er klar, meget klar for et nytt kjøkken.
Det er igrunnen en litt slitsom prossess, det å pusse opp rom som kjøkken. For når man først bestemmer seg for å gjøre et slik et tiltak (og innhugg i lommeboken) ønsker man jo å oppleve endring temmelig raskt. Men det er er både behandlingstid, leveringstid og ikke minst håndtverkere med stramme tidsbudsjett.

Men, nå er vi altså der at rommet skal klargjøres, vi har fått en dato, kjøkkenet er bestilt og vi har en ferdigstillingsdato (måtte den holdes hellig!) Og i denne prosessen har vi gjort oss noen gode erfaringer. Jeg søkte mye på nett før vi skulle pusse opp, mange gode råd, men de fleste rent teknisk på type kjøkken, løsninger, montering osv, ikke så mange for selve planleggingen og gode råd på veien.

Derfor deler jeg noen gode råd på veien.

5 gode tips til deg som skal pusse opp kjøkken.

 

  1. Begynn i tide.
    Å planlegge et kjøkken er en krevende prosess. Det er et HAV av løsninger og muligheter der ute og det er mye å ta stilling til. Man kan igrunnen ikke begynne for tidlig. Søk inspirasjon, analyser litt hvordan dere bruker kjøkkenet i dag, hva er dere fornøyd med og hva savner dere? Disse punktene vil gjøre det enklere å forme det nye kjøkkenet. Og starter du i god tid, kan du også kaste deg rundt om det skulle dukke opp et godt tilbud.
  2. Begrens dere.
    Det finnes et hav med leverandører av kjøkken, og det er igrunnen her man bør starte. Les litt om de ulike leverandørene, hva de står for og hva slags garantier osv de har.
    Man kan ikke tegne kjøkken hos alle, velg dere ut et begrenset antall leverandører og bestem dere for at en av disse må det bli.
  3. Fronter er viktig.
    Vi var så opptatt av å fordype oss i hva leverandørene kunne tilby at vi igrunnen glemte å se på selve kjøkkenet, første tabbe vi gjorde var å tegne et kjøkken hos en leverandør som ikke kunne tilby et design vi likte. Selv form, størrelse og løsning var topp, pris ok, men vi fant altså ikke en eneste front som ropte yes mot oss. Dermed ble også kjøkkenet utelukket.
  4. Tid er vesentlig.
    Det å være realistisk på hvor mye tid man selv har tilgjengelig er viktig. Ta en stilling til hvor mye du ønsker og ikke minst kan bruke på dette prosjektet selv. Selfølgelig koster håndverkere, men tid er også penger. Man må se på helheten. Ønsker man å fortsatt være gift ved ferdigmontering? Nei da, ikke fult så drastisk kanskje, men vet man at man ikke er så hendig så er det kanskje ikke det mest fornuftig valget å tenke at man skal få opp kjøkkenet selv. Kanskje riving er mer din cup of thea? Ja, for glem for all del ikke at eksisterne kjøkken må ned også.
  5. Se helheten.
    De aller aller fleste som skal planlegge et kjøkken har et budsjett, og 9 av 10 som har pusset opp kjøkken kan fortelle at budsjettet sprakk i en eller annen grad. Det er fort gjort å se på prislappen av kjøkken og eventuelt hvitevarer og tenke at det var det. Men det er igrunnen knapt 2/3 av sluttsummen. Utgifter som er viktig å ta med er blandt annet riving av eksisterende kjøkken, ikke bare selve rivingen men også det å få kastet det koster penger. Så står man der med et rom fult av sår på veggene og kanskje et gulv som viste seg å ikke dekke under der hvor skapene stod, hva med taket? Må veggene byttes ut følger også nye lister kanskje?
    Nye lister sier du? Ja men det er jo bare småpæng….

     

Og tilslutt… kos dere litt a. Det er stas å pusse opp nytt kjøkken. For de fleste er det hjerte i huset, rommet dere bruker mest og har mange gode samtaler. Å pusse opp kjøkken gir voksenpoeng så det synger, det ligger mye ansvar og viktige avgjørelser.  Men fy søren så gøy det er og.

 

Når søsken vil dele rom – inspirasjon

Han hadde igrunnen planen klar.
Da storebror ble fortalt at han skulle få en liten bror var det første han sa YES og påfølgende var, Kan vi dele roooom?

Og siden har han spurt, regelmessig om de kan dele.
Han har igrunnen aldri vært spesielt glad i å sove alene, selv om han alltid har gjort det (siden han flyttet på eget rom rundt 10 mnd gammel)

Nå har vi bodd i dette huset et år og begynner å se litt hvordan vi ønsker å bruke det.
I dag har vi soverom i to etg, men mulighet for å samle alle nede i kjelleren for soving er mulig.

Og de er nettopp det vi har planer om å gjennomføre.
Vi skal flytte ned, og siden vi ønsker å ha med oss lillebror som bor i naborommet med oss i øvre etg nå, ender vi opp med å oppfylle storebrors store drøm.

Gutta skal få dele rom!

Og mamman skal få planlegge et nytt barnerooom 🙂 Jeeeej 🙂
Det er så mye gøy inspirasjon der ute, og jeg har kost meg masse.
(kommer noen dryss innimellom her, kilder finner du ved å trykke på bildet)

Rommet de skal dele er det største soverommet. 20 kvm, symmetrisk med to vinduer.

Storebror blir sju og lillebror har akkurat fylt ett
To heeelt forskjellige behov med andre ord.

Utfordringer:
Storebrors favoritt hobby er smålego… masse masse smådeler han må passe på.

Ulike behov, skolegutt og ett åring. Her snakker vi to stadier i livet )


Fordeler, 
Lillebror er så liten at han har få/lite spesifikke ønsker med farger og tema på rommet.
Dermed ikke noe temakaos..

Jeg ønsker:
Et enkelt rom, uten for spragende tema, men med unike detaljer.

Lett å holde orden og gjerne som skjuler leker og rot.

Dessverre ikke noen kilde.

Enkelt å oppdatere ettersom barna vokser. Spesielt minstemann vil jo forandre seg mye på kort tid.

Og ikke minst et rom som gutta vil like 🙂
Farger, møbler og behov.
Jeg er i full sving med planlegging.

 

Veslas og mammas tips – Slik har vi tilgang til 50 000 lydbøker.

//annonse

Det er en ettermiddag i uka minstemor liker aller best.
En ettermiddag som skiller seg ut fra de andre.

En ettermiddag som er roligere, stillere og mindre… tja… folksom.

Det er nemlig en ettermiddag i uken hvor jeg og minstemor (og minstemann) er helt alene.
Det er en ettermiddag hvor de andre har det travelt, kaster i seg middagen og fyker ut døren igjen.

Det er totalt kaos, vi går i sikksakk og omhverandre. Kjøkkenet blir som en maurtue og alle snakker i munnen på hverandre.

Så, blir det plutselig stille.

Alt jeg og vesla trenger å gjøre er å sende hverandre et lite blikk.

Endelig var DEN dagen her igjen. Ja for jeg vet neimen ikke hvem oss som liker denne dagen best 😉

Stillheten senker seg, og etter en koselig kveldsmat og litt barnetv med lillebror, er jammen han i seng også. Og da, da er det BARE oss to.

Og da kan vi endelig gjøre det vi to liker aller best, vår favoritt aktivitet.

TV skrues av, deilig, litt ekstra fyr i ovnen (vi hater å fryse) alt lys i stuen skrues ned eller av så vi slipper å se rot (mest for mamma sin del) og lyset over spisebordet settes på maks. Noen eplebåter og litt rød saft,
farger i alle regnbuens farger utover bordet og hver vår fargeleggingsbok.

Fram med Ipaden, på med Storytel og vi fortsetter der vi slapp sist i vår lydbok.

Kan det bli bedre?

Vi prater litt, bytter litt farger, ler litt og stopper opp for å lytte når det blir ekstra spennende.
Akkurat nå er det Hakkebakkeskogen vi drømmer oss bort i. Thorbjørn Egner som leser. Alle sangene synger vi med på, og har dilla på en dag eller to etterpå.

Hakkebakkeskogen er en av flere 50 000 titler hos Storytel.no, både barnebøker og bøker for meg.Appen fungerer på nettbrett og smarttelefoner og fungerer som Netflix. En abonnementstjeneste som gir deg ubegrenset lyttetid. (men akkurat nå kan du få teste den HELT gratil i 30 dager, uten oppsigelsestid)

Nyheter, klassikere, bøker du kanskje ikke visste om. Noen av de er også tilgjengelig som ebøker, hvilket betyr at man kan veksle mellom å lese og lytte. Dette er favoritten til eldstefrøken i huset. (vår lille lesehest)

Det kan igrunnen ikke diskuteres, høytlesning er og blir bra. Spesielt for små barn som har en hjerne under utvikling, men også for oss voksne som har SÅ godt av å koble litt av innimellom, for det er nettopp det jeg gjør, når jeg setter på meg øretelefonene, finner frem kleshaugen og fortsetter på min lydbok mens kleshaugen krymper.

Storytel.no er en abonnementstjeneste, men uten oppsigelsestid og du administrer din konto lett på appen.
Og er du nysgjerrig på appen, har jeg GODE nyheter. Du kan nemlig få prøve den HELT gratis i 30 dager.
Sjekke ut alle bøker, utvalg, teste kvaliteten og ikke minst gjøre klesbretting til en av dine favorittaktiviteter 😉 HER finner du kampanjetilbudet!

 

ENJOY!

Det handler faktisk om folkeskikk!

Jeg hadde bestemt meg for å ikke la meg påvirke av det denne gangen.
La det prelle av meg.

Riste det av meg, som overflødig vann på en paraply.
Men det hele når et punkt, hvor jeg rett og slett ikke orker å riste mer.

Snakket vil vi nok aldri bli kvitt, jeg er igrunnen fortrolig med det.
Vi er ikke lenger a4, vi er utenfor boksen, eller bygget den ekstra stor 😉
Vi gjør ikke som “alle” andre, lever et annerledes liv.

Noen er nysgjerrige, andre skeptiske. Begge deler blir det snakk av.
Folk snakker over oss, under oss og ved siden av oss.

Sjelden til oss.

Mange mener mye, de fleste vet lite.

De får snakke, og lure og for all del spørre.

Men kjære voksne, ja for det er dere som spør ikke barna. Ikke glem den forbanna folkeskikken da.

Det er mine nærmeste, min familie, mine mest verdifulle dere snakker om, spør om og undrer rundt.

Det er mine valg, mine prioriteringer og mitt liv.
Mitt mest verdifulle. Alt jeg har.

Det er ikke et sirkus, en vanvittig attraksjon eller en fantasi.

 

Når gjennomsnittet barn i norske familier er 1,75, forstår jeg at folk lurer og undrer.

Jeg synes det er fantastisk med mennesker som oppriktig ønsker å forstå.
Som spør fordi du undrer og lurer. Som kommer direkte til meg, til oss og spør de vellmenende gode spørsmålene.

De som synes vi er litt småsprø og halvgærne og som beundrer pågangsmotet.

Dessverre er det få av de som tørr å spørre oss, de spør alle andre.
De som derimot kommer, er de som uten å si det direkte føler og mener at dems valg er klokere enn våre.

Som tenker og mener at det vi gjør er galskap, sånn på den  ikke riktige måten.
Som mener at valgene vi har tatt er feil, uansvarlige, idiotiske og ikke korrekte.

De som ikke forstår og heller ikke ønsker det.

Vet dere ikke hva prevensjon er?
Nå holder det vel?

Jeg har hørt det mange, noen ganger har jeg overskudd til å le av det, andre ganger ikke.
Jeg ler ikke med de, jeg ler av de.

Jeg er så lei, lei av frekkheten, ufordrageligheten og unødvendighetene.
Hvorfor MÅ du dele? Kan du ikke tenke deg litt om før du deler dine “vellmenende”e råd og meninger som jeg ikke har bedt om en gang?

Valgene vi har tatt sammen, har gitt meg og oss et liv vi ikke bare liker, men elsker. Barna har gjort meg til en sterkere, mer kreativ, utholdende, mindre stresset, roligere dame. Ikke bare har jeg det godt, jeg har det veldig veldig fint. Har du? Er det ikke det som er viktig?

Det er ingen religion, sekt, tradisjon eller kultur som har gjort at jeg har tatt mine valg slik jeg har gjort, det er meg. Og det å velge å få ingen barn burde vært like respektert som å få 2, 7 eller 12.

Jeg har valgt å beholde, valgt å ta mine ofre og valgt mine prioriteringer. Jeg har femte barn i magen.
Lett har det ikke vært, men jeg angrer ingen valg. Jeg er stolt og lykkelig og noen ganger veldig veldig sliten. Aller mest sliten av å gang på gang på gang måtte stå så innmarri tydelig for mine valg.

Kan du ikke bare respektere at vi er forskjellig?

Jeg mener, vi burde alle ha såpass folkeskikk at vi ser når det er på sin plass å holde munn, eller i værste fall late som man er glad og lykkelig på andres vegne?

Spørsmålene kommer nok ikke til å ta slutt, pga mine valg er det nok noe jeg og vi må leve med kommer.
Men et hjertesukk nå og da kan kanskje lette byrden.

Jeg vet hvordan det gjøres, jeg vet at det går ann å knipe, jeg vet at det finnes prevensjon.

Men jeg vet også, at dette….
er mitt valg!