Nå nærmer det seg stormskritt Jonatans navnefest. Å sette opp en ønskeliste for navnefesten synes jeg alltid er vanskelig. Jeg ønsker gavene skal være gaver som kan følge han og gi han verdifulle minner når han blir større.
Vi samler nærmeste familie og gleder oss til å feire Jonatan og at vi ble en litt større familie enn vi hadde planlagt.
Jonatans ønskeliste:
1.Yndlingsknippet. Ååååå se på disse her da? Nydelige nøkler helstøpt i sølv. Moro å rasle med nå, og en helt unik gave å ha når han blir eldre. Hver nøkkel har sitt unike budskap. Jonatan har allerede knippet og fire nøkler, men han ønsker seg gjerne flere. (disse skal jeg skrive mer om senere)
2. Luftballong. Tema til navnefesten vil være luftballong, og mamman må nok innrømme at hun har litt dilla. Jeg har kommet over noen alldeles nydelige luftballonger som brukes til dekor på barnerommet. De er håndlaget fra england.
3. Fødselsplakat. Hvor liten var jeg egentlig når jeg ble født? Det spørsmålet spør de andre søskene rett som det er, og jeg ser at det er lett å glemme hvor små de egentlig var. Disse fødselsplakatene viser barnet i 1:1 ved fødsel. Sååå fine og et hyggelig minne å ha.
4. Verdenskart Verden forandrer seg, og et kart som viser verden slik den var når du ble født kan fort bli et nostalgisk minne å ha med seg. 5.Håndarbeid. Strikkesett, pledd, leketeppe, laget av de som er glad i han. Det er vel kanskje det hyggeligste minne å ta frem, ja kanskje til den dagen han selv får barn.
6.Regnbue klosser. Det finnes så mange flotte og unike treleker, og regnbuen fra pixiestuff er en av de. Håndlaget i klare fine farger. Flott dekor på barnerommet, moro å leke med etterhvert og holdbare slik at den kan gå i arv.
7. Håndlaget og personliggjort servise Matilde fikk dette til sin navnefest og det er rett og slett NYDELIG. Hos Ingrid Kristine kan man bestemme tekst, farge og motiv.
8. Posters til barnerommet: Det er så mange fine posters til å dekorere på barnerommet, vi har falt litt ekstra for posterene fra Lillemeg sine.
Jeg elsker instragram og innimellom kommer man over helt unike flotte kontoer og en jeg har flat pladask for nå er instagramkontoen til Isaiah Keith Stephens, eller @isaiahks_art som han kaller seg.
Han setter blandt annet kjente disney figurer inn i andre historier. Eller han viser oss figurene i fremtiden.
En nydelig serie han har laget er når disneyfigurene blir foreldre.
Okei okei, så skal jeg så absolutt innrømme at jeg… er definitvt best uten ball.
Født og oppvokst i en skikkelig fotballfamilie er jeg, men interessen traff meg aldri. Mannen derimot har nok interesse for fotball til å fylle opp kvote for oss begge.
Og hans store stille drøm er nok at minst en av disse to guttene våre skal få samme interesse for ball som faren og får jentene interessen er nok det en bonus. Han er diskre, men benytter hver en mulighet til å leke litt med ball.
Han begynner tidlig, ballen blir nærmest dyttet inn med morsmelken. vi triller ball på gulvet, sparker i gangen, i hagen, på biltur er det alltid med en lett tilgjengelig ball.
Det både spilles, trillesog sees fotball her rett som det er.
Jeg følger ikke med, men jeg vet at er det en ting det drømmes stort rundt men sjeldent lykkes med så er det landslaget. Media blåser opp når det er på tide med kamp og vi bruser med fjæra.
Men som regel går vi hjem med hode lavere enn skuldra og halen mellom bena. (jeg vet fotballfolk er glad i billedlig språk..)
Men som vi alle vet, morgendagens helter blir født i dag, og sammen, kjære småbarnsforeldre, kan vi lage tidenes landslag.Her i huset er balltreningen allerede startet.
Og med samarbeid med Libero har vi jammen skaffet drakter også.
I en begrenset periode har Libero fotballtema på sine bleier. og i den forbindelse kan du også få en herlige Norgedrakt til mini.
Iallefall hvis man skal tro alle medieoppslag som dukker opp om dette tema. Barnas oppførsel som irriterer de som sitter like ved, gråt som kan gå et helt fly på vettet og svette foreldre som angrer dypt for at de tenkte at sydentur var ideelt med små barn.
Det er ikke bare bare å fly med barn, det har jeg ingen problemer med å innrømme. Men god forberedelse, noen gode hjelpere veska og en god slant tålmodighet i lomma så går det fint.
Å fly med og uten barn er to HELT forskjellige verdener.
Man må ha med seg vanvittig mye mer uansett hvor kort turen er.
Vogn, mat, skift, kos, smokk, bleier osv osv osv. og det er mye man må sette seg inn i som man kanskje ikke visste fra før. Det er mye man kan/bør/må ha med seg, og til deg som ikke flyr så ofte, hos barnombord.no kan du LEIE det meste av det du trenger.
Visste du at: -Dersom du ikke sikrer vogna på reise med godkjent bag som en prampack, vil ikke forsikringselskapet dekke skadene dersom de skulle oppstå.
-Den tryggeste plassen for barnet på flyet ikke er på fanget ditt? Det finnes egne seler tilpasset barn over 1 år eller du kan montere bilstol i flysete, er barnet under 2 år må du bestille ekstra flysete for å ha egen plass.
– Å ha med bilstol gjør ikke bare turen tryggere for barnet med noe kjent og godt å sitte i, det ER også en tryggere reise for barnet. Dersom du skal ha med bilstol og synes det blir mye å bære på finnes det flere muligheter, feks denne sekken, eller denne geniale GoGo Kidz som gjør om bilstolen til en genial trillekoffert og er du mye på farten kan Doona bilstolen MED hjul være aktuell.
-Barnemat ikke går inn under restriksjonene i sikkerhetskontrollen. Så lenge du kan vise til at det er barnemat kan du bringe med ubegrenset med veske. Det lønner seg å ha barnematen lett tilgjengelig under flyturen, en smart og kjekk sak som stack and seal er genialt å ha med seg.
– Det er stellebord på flytoalettet, men plassen er VELDIG liten. Skift de bleien du kan før dere går om bord, men skulle det være nødvendig med et bleieskift, skift for all del på toalettet, lukt sprer seg utrolig lett i flyet. Vi har alltid med vår diaperwallet, kjapt dykk ned i stellevesken og vi har med oss alt vi trenger.
-Reiser du med små babyer tilbyr noen flyselskaper egne “hengekøyer” som barna kan sove i under flyturen. Flyebaby er også et godt alternativ.
Dersom du er som oss, og flytur ikke er noe dere gjør utallige ganger i året, bør dere ta en titt på barnombord.no. Her kan du nemlig LEIE det meste du trenger til flyturen. Prampack, flyebaby, careselen. og på shoppen finner du alt du trenger til håndbagasjen, dette er praktiske saker, damen som driver butikken har virkelig teft for smarte saker.
Oppe hører vi tven i det fjerne, og pappa synger puss puss så får du en suss for full hals, enda et tappert forsøk på å få storesøster til å åpne munnen for tannbørsten.
.Du spiser litt, gløtter opp mot meg og smiler med øynene, jeg prøver å ikke la meg rive med. Den latteren er så god, men vi må jo helst roe ned nå i tussmørket her vi ligger.
Jeg må le litt, du ser så lur ut der du ligger i mørket med stooore smilende øyne
Du begynner å smile med hele deg og gurgler lett,snur deg unna brystet og begynner å bable ooo obabababa nanananana eeee eee eeee. Så spiser du litt igjen.
Så river du deg vekk igjen, storgliser, spreller med armer og bein og skravler igjen like iherdig…
Du har jo en hel dag å fortelle om lille venn..
En dag fult med nye opplevelser, en dag full av nye inntrykk.
Du har sett ting for første gang, følt ting for første gang, smakt ting for første gang og hørt ting for første gang..ikke rart du vil skravle litt.
Jeg tenker du benytter deg av muligheten, du vet mamma har tid, du merker kanskje det er bare deg og meg..
ingen TV
ingen telefoner
ingen pc
ingen dullete storesøstre
ingen hyperaktiv storebror
ingen tullete pappa
Bare deg og meg..
Mørket og en deilig varm dyne.
Akkurat nå har vi all verden av tid, og du skravler alt du bare klarer…
Så blir du stille, bare ligger å puster tungt og ser på meg med det lure og tvers igjennom gode blikket.
Nå er du trøtt lille venn. Jeg legger deg i sengen og kysser deg i pannen.
Mamma, hvordan er det egentlig å være baby i Afrika?
Spørsmålet dukket opp helt ut av det blå mellom slafsing av frokostblanding og melk. Mine tre største små sitter og spiser kveldsmat og har allerede fått et Ole Lukkøye slør over øynene.
Mange ganger har jeg tenkt tanker rundt det å være mamma et annet sted i verden, og tradisjoner og kulturer rundt foreldreskap har alltid fasinert meg. Men hvordan er det egentlig å være baby i et annet land? Hvordan blir de tatt imot til denne verden? Hvordan feires milepæler og utvikling? Hvordan får de utforske verden? Hvordan vokser de til uten skjema og sjekklister?
Jeg har kommet over en MAGISK dokumentar som gir deg svar på akkurat dette.
uten et eneste ord får vi følge babyer i ulike steder i verden det første leveåret. Og har du 1,5 time til overs denne helgen er dette det du skal bruke den på.
Den varmet hjertet, og den rørte sjelen. Rett og slett veldig veldig fin, og rett under her har du HELE dokumentaren tilgjengelig
Med fire barn løpende rundt bena vår til enhver tid sier det seg selv at det kan være vanskelig å komme til orde innimellom for oss voksne.
Å ha en samtale over middagsbordet kan faktisk innimellom føles helt håpløst. Lite søvn, bæsjebleier, gulperunder og snørrtørking gir ikke akkurat hverdagen positivt krydder.
Det er og blir en prøvelse for forholdet å bli foreldre.
Mange spør oss, har dere noe kjærstetid? Hvordan går det egentlig med dere? og vi er av de heldige som kan si at det går helt fint, det går bra.
Av forskjellige faktorer har vi det godt som mann og kone. Vi er faktisk inne i vårt 14. år sammen og jeg GLEDER meg til de kommende. Tro ikke at det er rosenrødt og dampende hett, men vi har det godt og noen ganger fantastisk. ( og noen ganger best fra hverandre) Noen dager arter seg som helt ok, eller ganske så forferdelige, men så blir det greit igjen, og så enda bedre en godt.
Det er ikke flaks eller blind forelskelse som gjør at vi har det så godt som vi har det. Nei det er snakk om hard jobbing fra begge parter.
Vi er ikke en typisk a4 familie, vi er MYE sammen, mer enn gjennomsnittet. To årsaker til dette, 1. vi jobber sammen, 2. jeg har ikke førerkort, så skal mamma ut på noe, ja da må pappa og ungeflokken være med og. Men selv med unormalt mye tid sammen, kan vi altså si vi har det godt.
Vi får såpass mange spørsmål rundt det med parforhold og foreldreskap at vi ønsker å dele våre verktøy. Kanskje kan våre og deres erfaringer gjøre andre par sterke.
5 gode råd til å bevare parforholdet mellom foreldre.
1 . K-O-M-M-U-N-I-K-A-S-J-O-N.
Jeg får ikke sagt dette nok, for er det noe vi er i ferd med å bli dårligere og dårligere på så er det kommunikason. Vi snakker ikke sammen lengre, vi skriver og chatter, noe som kan by på uendelig mange og unødvendige diskusjoner og misforståelser. Man kan kjenne hverandre godt, og ting kan bli sagt uten å si så mange ord. Men er det noe du ikke trives med, synes er ok eller liker så SI DET. Kommunikasjon er ikke bare å fortelle, men også lytte. Dersom man jobber godt med dette punktet, inkluderer man de fire neste.
2. Null regnskapsføring.
Ok, å gjennomføre null er nærmest umulig, men å minimere det til det minimale og virkelig jobbe med det er så VERDT det. Hva mener vi med regnskapsføring? La meg gi deg et eksempel.
Nå kan du skifte bleie for jeg gjorde det sist.
Du kan stå opp i dag for jeg gjorde det forrige helg.
Nå kan du ta leggingen fordi jeg gjorde det i går.
Dette er vi ganske så sikre på blir sagt i det fleste småbarnsforeldre hjem. Ikke bare er det kommandering på hva den andre skal gjøre, du setter også deg selv i et godt lys, for du gjorde det tross alt sist. Forstå oss rett, å dele på oppgavene rundt barna er viktig, både for liten og stor. Men la nå ikke motivasjonen og årsaken til at den andre skal gjøre noe være at du leder i antall utførte oppdrag. Vi spør ofte hverandre om den kan ta en oppgave som vi i utgangspunktet begge kan ta.
Og det aller aller viktigste: Og når man spør må man kunne tåle et nei og bli takknemlig for et ja.
3. Kos med misnøye Klesvasken blir ikke tatt dersom du klager til venninna di, dolokket legges heller ikke ned. Kona kan ikke vite at du skravler gnagsår på deg når du ser fotballkampen om du klager til kompisen. Når jeg er med venninner skjer det nesten alltid, en klagerunde om hvor mye eller for lite partneren gjør av enkelte ting. og nesten alltid, er ikke partneren selv klar over at de ser på det som et problem. Til tider kan det virke som om de nesten koser seg med å klage. For all del, jeg har nok klagd min nød over en kaffekopp til en vennine jeg også, men ikke uten at min mann er klar over problemet selv.
4. Velg dine kamper
Plutselig ble måten han spiste på ikke like sjarmerende og søtt, men mer irriterende og kanskje på kanten til kvalmende. Og de håndklærne du med glede hang opp etter den deilige kroppen hadde tatt seg en dusj, irriterer nå vettet av deg.
Tro meg, det blir ikke noe mindre irriterende når du i tillegg står med en snørrete og grinete baby på armen. Men så er det en gang slik, at du falt for den du bor med, nettopp for den de er. Både med smattende spisemåter og gulvliggende håndkle. Og noen ganger blir alt mye hyggeligere og ikke minst enklere om man bare svelger den kamelen og velger å la kampen seile sin sjø.
5. Slapp av.
Det er lov å være sliten. Bedre tider vil komme, med både egentid, kos og ikke minst SEX. I promise! Tro mine ord, det sier jo seg selv, her jeg sitter med fire barn 😉
Ikke få panikk om dere i en periode faller dypt ned i hver deres sofa når det har bikket leggetid for de små og huset står opp ned. Overskuddet vil komme, og den litt tyngre tiden vil bli litt enklere om dere bare er enige om at tiden dere er i er en unntaktstilstand.
Vi har feks erfart at tiden blir gradvis enklere ettersom barnet vokser, ikke foreldrerollen, men det blir enklere å få rom til parforholdet. Rutiner kommer på plass og dere lærer dere hvor det er rom for kos…
Hva gjør dere for å få parforholdet til å holde ut ?
Macen under armen, tallerken og glass i hver arm runder jeg hjørnet fra kjøkkenet inn til stua.
Setter meg på sofaen og slenger på god morgen Norge, Det tar ikke lange tiden før jeg merker to stoooore blå øyne som gnager hull i meg.
Hun blunker knapt der hvor jeg ser henne i sidesynet.
Jeg vet hva som kommer når jeg gir henne øyekontakt. Hun kremter lett. Jeg snur meg.
Jeg er sulten sier hun og nikker så flettene skvetter fra side til side.
Hun veksler øyekontakt mellom meg og yoghurten…
Hun trenger ikke si mer Hun knabber den til seg og gliset er større enn jenta selv.
Ved middag velger jeg å ikke sitte ved siden av henne om jeg er veldig sulten. Hun er som en magnet i det jeg fyller tallerkenen min, og det er tydlige at det ikke bare er gresset som er grønnere på andre siden, brokkolien og ertene også. Ja for ikke snakke om pølse og kyllingbitene, eller potene mine.
Noen retter er det faktisk så ille at jeg må passe meg for å ikke kutte en liten finger.
Ooooh hører jeg, mens små fingre sniker seg inn på min tallerken og henter små biter av akkurat det samme som hun har på sin egen tallerken.
Jeg spiser aldri en hel banan. Hun har en egen radar og lukter når jeg skreller en,
Og spiser vi is, er jenta raskere enn supermann i å svelge ned sin, så hun gjentatte ganger kan spørre om min er god, om den smaker appelsin, om den smaker sånn ordentlig appelsin liksom. Om den er kald, eller om den er flytende, om den smaker som appelsinjuice og om den er søt og og og og..
De har helt rett de som sier at man legger på seg dersom man spiser mye etter kl 19.00
Det går ikke å forestille seg hvordan det er å ha barn, får du først har blitt forelder. Uansett hvor forberedt du føler og tror du er.
Enig?
Jeg husker godt at jeg tenkte at mamman som fortalte meg dette var helt bortreist. Der hvor jeg stod å klappet meg på den store kulen på magen. Det er klart jeg visste hvordan det ville være å bli mamma, jeg var klar som bare en mamma kunne være.
Jeg innså, tre dager etter fødsel at hun hadde så uendelig rett.
På godt og på vondt.
Jeg fikk meg et realt slag i fleisen.
Og jeg har etterhvert innsett at denne rollen må man være nærmest supermann for å klare å forberede seg til. Den viktigste rollen i livet. Den som viser deg at det finnes glede i de små ting og utfordringer i de minste.
Mange av mine lesere går nettopp med denne kulen på magen, noen føler seg uendelig klare, andre er superspente, og andre vettskremte. Hva er det egentlig som venter oss.
Og ingen kan igrunnen gi de et godt nok svar.
Jeg snapper med mange småbarnsforeldre hver enste dag, og jeg ELSKER å få en titt av deres småbarnshverdagen, enten det den er litt grå, regnbuefarget, full av futt eller som en seig guffe.
Deres hverdag, viser meg hvordan en småbarnshverdag er. Alle unike, men mange har mye til felles.
Nesten alltid kjenner jeg meg igjen. Jeg vil se mer! Jeg vil se deres gode, seige, morsomme, fantastiske, kreative, herlige, slitne og fine øyeblikk.
Legg meg til på snapchat (jeg heter idebankmamma) og vis meg dine hverdagsøyeblikk.
Noen av de vil jeg ta screenshot av og lage et “småbarnsforeldre virkelighets” innlegg.
Sammen kan vi vise vordene mammaer og pappaer hvordan den virkelige småbarnshverdagen er. og ikke minst vi kan få andre småbarnsforeldre til å trekke på smilebåndet mens de lettet kan senke på skuldrene og kjenne sine håpløse øyeblikk igjen hos andre 😉
