Se hvem som vant lenger ned i innlegget.
Jeg husker det veldig godt, følelsen jeg hadde hver tirsdag når mamma kom hjem fra storhandel.
Masse mat, påfyll i fruktskåla og ferskt brød til kveldsmat.
Men det aller aller beste var å krype under dyna, heeelt under dyna med lommelykten og lese et nytt Donald.
Vell, lese og lese. Jeg startet med å se meg gjennom Donald. Men etterhvert begynte jeg å stotre meg gjennom.
Jeg startet med lydeffektene
Krasj, BANG!, Svop, KliNsj, Svung, DUNK.
RRrrOOOaaaaAAAr, jeg husker jeg lo godt når jeg leste det.. for en gutt i klassen het nettopp det, Roar 😉
Etterhvert begynte jeg med vitsene og de spennende triksene til hakkespettene og pettersmart. Disse vekket interesset, men bildene fortalte ikke innholde nok så jeg “måtte” lese for å skjønne poenget.
Jeg kunne å lese før jeg begynte på skolen.
Så, 19 år etterpå. Har jeg ei frøken på fem år som viser kjempe interesse for bokstaver. Hun kan alle i alfabetet og spør støtt og stadig, “Hvilken lyd har den mamma?”
Jeg skjønner at hun er klar for å knekke koden. Det er veldig moro og koselig når vi sitter sammen å leser. Lesing var superstas.
Men så begynner hun på skolen. Og plutselig blir ikke lesing bare stas og moro, men plutselig noe man “må” gjøre, og målet er å bli bedre. Hun mistet plutselig motivasjonen..og det var et åååå neeei når hun så jeg tok fram boken for å sette i gang en lesestund.
Vår største fiende var Ipaden. Det hersens nettbrettet 😉
Jeg og mannen satt over kveldsmaten og diskuterte dette sammen med frøkena, spurte henne hvorfor det var så kjedelig å lese, svaret var “jeg blir jo aaaaldri ferdig”
Noe utålmodig er hun nok, men problemet var at hun stotret seg gjennom tekst med spennende innhold. Men teksten var for lang slik at hun ikke fikk med seg hverken innhold eller sammenheng.
Det er for lite bilder vettu, sier mannen.
Og det er her den vakre anda kommer inn i bilde igjen. Men i ny drakt.
Etter et raskt googlesøk kommer jeg over
DONALD JUNIOR.
Et donaldblad laget til de som er i læringsfasen/nylig har lært seg å lese.
Med masse bildet, lite tekst og med store bokstaver.
Vi introduserte bladet til vår leseleie frøken, og SOM jeg elsker den anda.
La meg sitere henne, “Mamma, jeg elsker å lese jeg når jeg ser dette bladet, jeg forstår alt.”
Jepp, det var det hun sa her om dagen, stolt og fornøyd med bladet under armen.
Hun hadde lest ut hele bladet, absolutt hele bladet.
Og det under teppe, med lommelykt 😉
Jeg har skrytt av bladet til alle jeg kjenner med barn i samme alder.
Bladet gir ikke bare leseglede, men også en god dose mestringsfølelse.
Og jeg er sååå glad for at jeg kan få lov til å gi en av dere et 6 mnd abonnement.
Vi ønsker å Gratulere
Trude Bond
med abonnement på Donald Duck Junior.
Send oss adressen din på epost [email protected] så sender vi deg premien.
Tusen takk for alle som har deltatt. Er supermoro å arrangere konkurranser for dere!!
Kan jo også fortelle at bladet er å finne i appform også, sjekk HER
