Mange pakker koffertene og reiser hjem til jul for å feire med familie de ikke ser så ofte.
Vi har selv familie som bor over 50 mil unna, og en ting er sikkert, når man reiser med barn må man ha med seg MYE.
Og da er det godt å ha med seg noen på turen som vet hva de snakker om, spesielt om du skal ut å fly med små barn.
La meg presentere dere for vår favoritt reisepartner: Barnombord.no.
Barnombord.no er alltid med oss på reise når vi er ute å flyr.
Konseptet er enkelt, de leier ut og selger det du trenger når du skal ut å fly med barn.
Om du ikke er av den sorten som er ute å reiser mye, så er leiealternativet til barnombord både enkelt, rimeligere og ikke minst mer miljøvennlig.
Produktene hentes enkelt på den flyplassen du reiser fra, og leveres der ved hjemreise.
Visste du at du selv som reisende må beskytte vogn i godkjent embalasje for å ha krav på erstatning?
Prampack er en av de, og denne leier barnombord.no ut.
Baggen passer de fleste vogner og trilles lett med hjul. Rett og slett genial.
Til reisen har de også cares og flyebaby som begge kan gjøre reisen både mer behagelig og ikke minst tryggere.
Jenta vår på 2 må sitte i eget sete ved takeoff og landing, hun er så liten at beltet over magen ikke strammes rundt henne, med cares sitter hun trygt og godt under denne seansen.
De har også smånips du ikke visste du trengte, en ting som rett og slett er genial å med om du har med småbarn som eeegentlig skulle hatt reiseseng er Shrunki, den oppblåsbare sengehesten. Denne bruker vi og den gjør at minste kan bruke en hvilken som helst gjesteseg og ligge trygt og godt. Minimeisen, den vi digger vet du, den både selger de og leier ut.
Om reisen er lang kan en wisepet være en god overraskelse underveis.
Og skulle du tenke at noe av det de har er smarte produkter som du kunne tenkt deg å gi i gave, vel så pakker de inn og sender DIREKTE til mottaker også 🙂 GENIALT 🙂 Barnombords smånips finner du HER.
Jeg vet ikke hvor mange ganger du hører det iløpet av en dag lille venn.
Vi mammaer (og pappaer og alle andre voksne) Har MYE vi “må bare”.
Mye vi må, mye vi vil, ikke vil, burde, skal, ja rett og slett mye.
Og jeg ser at det ikke er lett å være liten midt oppi alt MYE.
Dagene går fort, barnehage, middag, lek, barnetv og leggetid.
Det er ikke rart du prøver å stjele mammas opperksomhet vekk ifra alt annet.
Jeg lærte i dag, på den harde måten.
Jeg stod midt oppi alt jeg burde, ville og ikke ville. Tenkte overhode ikke klart.
Og lørdagen som skulle bli en kosedag hadde blitt en dag med svette i mammas panne og tårer på dine kinn.
Gjentatte ganger hadde du forsøkt å få mammas oppmerksomhet, kom da mamma, kom..
Men mamma måtte bare.
Du forsvant, ble borte en stund, også kom du tilbake.
Kom da mamma, kom…
Nei nå må du høre, mamma skal BARE..
Du forsvant igjen…
Så begynte du å rope fra avstand, mamma kooooom.
Nei NÅ holder det med maset, mamma er OPPTATT.
Det ble stille…
Helt stille, og tilslutt hørte jeg tårene trille.
Skuffet og oppgitt, såret og lei.
Du tar i et ekstra tak i setter igang den virkelige sirena.
Den du vet skjærer både i ører, marg og hjertet.
Og jeg kaster fra meg skrubbekosten, jepp for det var det jeg drev med, vasket vasken. Det var vasken jeg bare “måtte” stå å gnukke på i 30 minutter.
Jeg stampet rundt hjørnet. oppgitt og lei.
Jeg puster inn dypt og setter på grovstemmen, Nå holder det…
Jeg kommer inn på stua,
Midt i alt kaos får jeg se det fineste bord, pyntet med lys (batteridrevet) og den flotteste lekemat bare en 2 åring kan finne.
Et fat til mamma og et til veslemor.
Jeg har fått muffins allerede.
Du står med ryggen til og gråter, kaster en og en lekemat på gulvet.
Du har fått NOK.
Mamma er umulig å få kontakt med, nå har du gitt opp.
Jeg setter meg forsiktig ned i sofaen, kremter smått og smatter litt på muffinsen.
Mmmmmmm, den var jammen god.
Du gløtter så vidt opp, men jeg ser smilet glimter til.
Å har du litt kaffe og eller.
Jaaa sier du, og ser på meg mens øya lyser opp,
sefføggelig mamma, masse kaffe.
Takk lille venn,
For at du holder ut med oss voksne, som “bare må”.
Vi vokser i rollen som forelder, slik som du vokser som menneske, hver eneste dag.
Ja du vokser så fort at det nesten er vanskelig å holde følge.
Plutselig står du der og er stor.
Du holder verdiene på plass, viser oss hva som EGENTLIG er meningen med alt.
Hva som EGENTLIG er viktig.
Vi voksne vil alltid ha ting vi må, bare vent, du kommer dit selv.
Men lille venn, ikke glem det som er viktig.
Ikke glem at det aller beste i livet kan noen ganger være en møkkete vask
og risgrøt til kvelds med en alldeles nydelig 2 åring.
La meg først få si at begrenset skjermtid er noe vi har.
Barna har ikke fri tilgang til skjermene når de vil og selv om eldste på sju år har en egen ipad, må hun spørre hver gang hun skal bruke den.
Men, jeg legger heller ikke skjul på at disse herlige små duppedingsene med skjerm har reddet mange hverdager og annerledesdager hos oss. Vi bruker skjermen som barnevakt og jeg ELSKER at den stiller opp akkurat når vi trenger det.
Eksempel: når fem stk skal pynte seg før selskap og 2 små må hjelpes og mamma selv må fikse seg. En etter en er de klare og når alle er klare, ja da er det mammas tur..og da… vil alle aller helst snakke, kose, klemme og henge på mamma.
En populær film, en runde med et spill da, gir meg 10 min i fred, HURRA!
Eller, vi kjører 50 mil for å besøke bestefar. Små lopper i blodet gjør det ufattelig vanskelig å synes at 7 timer i bilen er gøy.
En film eller to på veien, gir mamma og pappa underholdsningpause og det blir stille i baksete. LYKKE 😉
Eller en alt for tidlig morgen, hvor mellomstemann mener alle burde stå opp kl 06, da er det deilig å slå på en runde med biler eller to å slumre videre.
Men det kan gå hardt utover disse skjermene når de blir behandlet av små barnehender. Jeg har lett en stund etter en praktisk og god beskyttelse som gjør at barna kan håndtere de, og vips kommer jeg over Wisepets.
De finnes både til de store nettbrettene og små telefoner.
Med de følger også en egen app, som gjør Wisepeten “levende”. Hvor den hermer etter deg når du snakker, viser barnevennlige snutter (og kun det) på youtube, og har små enkle “pekepå” spill.
Flere av modellene er formet slik at står av seg selv, og de største følger det med stropp så de kan festes i bilen på sete foran.
Barna DIGGER disse, og vi vet at brettene tåler litt røffere håndtering.
I tillegg er det kjekt å vite hvordan man barnesikrer IPADen slik at hjemknappen ikke fungerer.
Wisepets er blandt annet å få tak i hos barnombord.no og hos utvalgte Briobutikker.
Hva tror du om Wisepet? Hadde det vært noe for dine barn?
Vil du ha kosebamsen sier storesøster og rekker han kosekluten.
Jaaaa sier han og strekker seg mot den.
BOM så er det stille.
Kosekluten er plassert i armkroken og tårene triller nå stille nedover kinnene.
Ble det bedre nå?
Mellomstemann nikker stille med nesa godt neddi kosekluten.
Som ren magi, er det hele over.. takket være denne:
Som ren magi tar denne vekk vondt når ikke mammablås og trøst er nok.
På merkelig vis inviterer den jon blund innom hus hver kveld og sørger for at de små sover.
På en utrolig måte roer den ned og betrygger mini på de utroligste steder som både kan være skumle og alt for nye.
Kosebamsen, er og blir en småbarnsforeldres beste venn og fiende. For hva gjør man om man mister den?
Gud forby om den skulle bli borte.
Stadig ser man en mammas eller pappas deseprat handling etter en mistet kosebamse.
Vi har snudd huset opp ned for å finne en forsvunnet liten koseklut,
Gått flere runder på samme kjøpesenter fordi den ble lagt igjen iløpet av handleturen.
Pappaen har klatret på innsiden av gjerde til elgen i bjørneparken (lang historie, tar vi en annen gang)
Vi har snudd etter 15 mil på vei inn i en ferie fordi vi oppdaget at den blå vesle kluten ble glemt.
I Frankrike har de en egen hotline for savnede bamser, hun driver business på desperate foreldres jakt etter barnas trygge følgesvenn. Et kosedyr, koseklut eller en god gammeldags teddybjørn.
I media ser vi stadig et stakkarslig og forlatt kosedyr som savner eieren sin, ja til og med politiet har bidratt for at disse små søte dyrene skal finne tilbake til sine eiere.
Hva gjør man når man plutselig står uten?
Den som trøster når mammamagien er brukt opp, når tårene fortsatt spruter etter alle midler er bruk.
Man blir desperat, rett og slett.
Og tro ikke at man kan lure, for vi har prøvd.
Og mellommann hadde ingen problem med å skjønne at denne:
ikke var denne:
Man skal ikke undervurdere makten til en koseklut
Hverken den blå lille utslitte, eller den ekte gode varme kosen vi kan gi til hverandre.
//Trykk Like om deres hverdag blir reddet av en kosebamse innimellom
Det er fast morgenrutine, ja faktisk den beste morgenrutinene jeg noen gang kan tenke meg.
Vesla kommer stabbende med kraftig sovesveis, pysj, smokk og kosedyr så mange at jeg knapt ser jenta bak de.
Det er morgenstund i huset, tre trøtte små krabber sakte men sikkert ut av hulene sine og alle ønsker en morgenkos.
Til og med størstefrøken kommer å omfavner meg. Det trenger jeg for å våkne sier hun.
Et koselig avbrekk mens jeg står å smører matpakker til hele gjengen.
I det matpakkene er i sekkene er dagen virkelig i gang og det er fullt tempo til vi ramler inn igjen.
Når matpakkene er smurt, setter jeg meg til for å se om det har skjedd noe nytt her i verden og jobber litt.
Det er ikke lenge jeg sitter alene 😉
Maaamaaaaaa, fiiin dag. Vesla kommer stabbende opp trappen, hun har visst hatt en fin dag.
Hun stabber seg opp siste trinn, setter blikket i meg…
Retter seg opp, strekker armene mot meg og setter opp tempo.
Koooooos.
Mellomste kommer løpende etter,
min mamma… miiin mammmaaa..
neeeiii…. min mamma sier vesla bestemt.
Så så så, dere skal få en kos begge to.
Jeg skiller de to små krigerene fra hverandre, tar en i hver armkrok og gir de en god kos.
Det er middagstider, under middagslagingen får benet mitt kjenne på veslas kjærlighet.
Hun henger i benet, slipper ikke et sekund, klamrer seg fast som det livet gjaldt.
Mellomste er innimellom innom og klemmer litt på det andre benet.
Halllooo… jeg er hjemme.
Eldste kommer hjem fra skolen.
Slenger ifra seg sekken og skoa går i veggen før hun traver opp.
Har du hatt en fin dag spør jeg mens hun tramper opp trappen.
Jaaa daaa.. sier hun oppgitt..
Jeg drar med meg vesla ut i gangen for å gi eldstefrøken en kos idet hun kommer seg opp trappen.
Vesla tviholder og sitter på benet mitt på vei tilbake til kasserollene også.
Nå er det miiiiddag.
Vi spiser middag sammen alle sammen, hver dag prøver vi å få til det. Hver dag er det som regel like kaotisk, men innimellom glimter det til og vi har et rolig og hyggelig måltid hvor alle får snakket.
Tatt i maaten, tatt i maaaten mamma.
Det skjer nesten alltid, vesla er ferdig med å spise innen jeg i det heletatt har smakt.
Mens jeg spiser tusler hun innom et par ganger for en kos imellom lekeslagene.
Hun skjønner det er tid for barnetv i det jeg begynner å rydde av bordet.
På vei til kjøkkenet den siste gangen, blir jeg overfalt av tre små pirater og vi får et heftig slag på kjøkkengulvet.
Vi har det supergøy helt til jeg kommer på hva jeg egentlig dreiv med, siste gangen sier jeg og er kosemonster en aller siste gang før jeg rydder av siste rest. Småtrollene forsvinner hver til sitt.
Jeg titter inn på stua og der ligger hun godt lent tilbake i sofaen, foran tveen.
Klapper lett i sofaen og gløtter med et lurt blikk mot meg.
Kom a maamaaaa… sinna (sitte sidenav)
meeeg.
Det er bare å benke seg i sofaen, ut med begge armene og vente på at flokken samler seg 😉
Iløpet av barnetv kommer også eldste, hun krabber opp og legger seg i mellom bena.. vups så var jeg omringet igjen.
Vi humrer og ler litt sammen, mens skjermen veksler mellom spennende tegnefilmer, hyggelige programledere og barn som villig viser hva de kan i programmet klaaaar jeg kan.
Vips er det tid for kveld, vi tusler sammen til spisebordet og det er klart for litt yoghurt, druer og melk til kvelds.
Badet og tannkosten venter og på sengen er det kos, kos og atter kos før minsta er klar for å sove.
Mellmomste står klar i trappen i det jeg kommer opp.
Koooos mamma…
Tannpussen er unnagjort med pappan og han står klar for nattakos før loppekassa roper.
Sofaen skriker ettermeg i det jeg røsker med meg den siste yoghurten som ligger på bordet.
Ikke før jeg får slengt rompa i sofaen kommer eldste.. Mamma, jeg vil kose litt med deg.
Selvfølgelig kan du det vennen sier jeg og skumper rompa litt nærmere sofaveggen.
Hun klamrer seg fast i meg mens vi gløtter på skjermen.
Stakkars frøken, er neimen ikke lett å kjempe om mammas oppmerksomhet med disse små krigerne,
heldigvis har vi disse rolige kveldene sammen.
Jeg merker hun blir tyngre og tyngre i kroppen, og sannelig kommer det en gjesp også.
Nei jenta mi, klokka er straks halv ni…nå må du tusle på badet.
Jeg bretter meg ut idet eldste tusler på badet, strekker godt på meg og drar på meg teppet..
Kroppen føles nesten oppspist iløpet av dagen, skuldrene verker etter bæring, kosing, løfting og enda mer kosing.
Jammen er det godt å få ha kroppen for seg selv de neste timene..
Det er kun lov å gå 31.oktober!
Feiringer hjemme osv må dere gjerne ha andre dager,
Men selve knask eller knep vandringer er kun tillatt selve Halloween
Ikke gå etter kl 21.00 Etter kl 21. er folk flest klare for kvelden, og ingen er begeistret for å få små monstre på døren så sent.
Utelysene av = IKKE VELKOMMEN
Om utelysene er av og ingen lys er tente på trappen, da er dere rett og slett ikke velkomne.
Her bor det nok noen som ikke er så glad i små halloween monstre og som heller ikke har godis til sukkerhungrige små.
Gå videre til neste hus 😉
Vis Hensyn.
Tenk over hvem du ringer på til, er det små barn som åpner døra setter man ikke i et brøl.
Er det noen man ikke kjenner, spør pent.
Knep ødelegger moroa.
Det er ikke alle som vet at det er Halloween,
Så er det noen med tom godisskål. Ønsk de en god kveld videre og trav til neste hus.
Og sist men aller aller viktigst.
HUSK REFLEKS
Del disse kjørereglene med dine venner, så får ALLE
en (u)hyggelig Halloween.
Neeei.. Mamma, Langemann går sånn, se på meg nå mamma.
Han trasker bestemt over stuegulvet, fjæra i Sabeltannhatten flagrer.
Han snur seg, ser på meg med et ventende blikk.
Også du! sier han.
Hva da?
Åååå mamma, du er jo Langemann!
Det er håpløst, rett og slett håpløst.
Dette er noe av det verste jeg vet rett og slett.
Jeg klarer IKKE leke.
Men der stod jeg altså, midt på stuegulvet, i fullt kostyme, prøver å følge instruksene til en fireåring, så jeg går slik som Langemann gjør. Han er jo tross alt Sabeltanns høyre hånd.
Det gjør nesten vondt, når jeg prøver. For jeg prøver så godt jeg kan, å tro du meg. Men om jeg har det gøy? NEI 😉
Det er ikke bare disse rollelekene som jeg ikke synes noe om.
Igrunnen ser det ut til at alle barnas favorittaktiviteter er noe som overhodet ikke sammenkobles med gøy for min del.
La meg gi deg noen eksempler:
Å huske, alle mine tre barn ELSKER den dinglende sitteflaten.
De kan huske i evigheter, fram og tilbake, fram og tilbake. Ja, mellomste har til og med sovnet i en huske.
Dytt a mamma, dyyyyt. Unga har tidenes tid,
mens jeg…
ZZZZZZzzzzzZZZZZ
Mens vi er på lekeplassen, la oss snakke om sandkassen.
Minsta er glad i denne kassen, full av sand. Kan sitte i timesvis. Men aller helst.. skal jeg sitte ved siden av.
Sitte nina (siden av) meg mammaaa?
Komma maaamaaa.. Sitte her.
Er jo ikke stort jeg trenger å gjøre der, kjøre litt bil, bidra med et spadetak eller to. Skryte litt av sandsuppen og smake på muffinsene som kommer servert på en seng av løvetannblader.
Men jeg føler meg jo elendig der jeg sitter, burde ikke en mamma storkose seg i sådan stund?
Barna har jo the time of their life. Koser seg, null bekymringer.
Mens jeg sitter der og tenker på absolutt alt annet, ja jeg må innrømme at om jeg kan velge mellom legobygging eller rollelek i dukkestua, så frister til og med bretting av tøy mer.
Klart de merker det, når mor mister fokus og er langt inn i middagsplanlegging og ommøblerer stua i hodet mens hun er Langemann.
Jeg faller jo ut, selvfølgelig gjør jeg det.
Det er da det er godt å ha en leken og vanvittig barnslig pappa.
En som baser i snøen, som konkurrerer om å bygge det høyeste duplotårnet, som løper rundt i stua og prater flytende piratsk.
Som ligger på gulvet og kjører bil med de proffeste billyder og som setter stemmen i fistel for å prate som den vakreste prinsesse.
Han redder samvittigheten min.
Det finnes faktisk ikke en stund i hverdagen som er vakrere for meg enn når jeg står over kasserollene og hører barnelatter og pappabrøl. Og jeg gløtter rundt hjørnet og ser pappaen omkranset av ungeflokken, at minsta klapper iherdig og ser på pappas høye duplotårn, eller når de alle fire kommer krabbende og leker at stua er den djupeste jungel med farer bak hver en stol og pute.
Jeg er ingen lekemamma, men jeg er ganske mye annet mamma.
Jeg liker å lese, lage tullete stemmer og dra barna inn i historiens verden.Jeg kan sette meg ned og tegne og male, sammen lager vi de utroligste ting, klipper og limer, og samtalen går lett.
Og så har jeg et fang å sitte på, en armkrok å ligge i og en kos å gi. Ja for kose, DET er jeg god på det.
Trøste, klemme og bare holde en hand om det trengs.
Jeg er så absolutt der for mine barn, bare ikke i lekekroken. 😉
Hva med deg? Er du en lekemamma?
Eller har du en leken pappa i hus som berger samvittigheten din?
Mamma mamma seeee!
En ivrig jente kommer hjem fra skolen, i hendene har hun en nyyydelig høstbukett
En høstbukett av blader i fantastisk flotte farger.
Hun har tatt seg tid til å studere de godt, og plukket ut de fineste hun fant.
Mamma, tenk om bladene kunne lyse da mamma, tenk hvor fine de ble da.
Sier frøkena mens hun holder bladet opp mot lyset.
PING! der fikk jeg en ide, selvfølgelig kan vi få bladene til å lyse!
Fram med et gammel syltetøyglass, litt lim og samle bladene.
Største frøkena stod for hele jobben, danderte bladene der hun ville ha de.
Lykten blir veldig fin med lys og lager god høststemning inne i stua.
Og ja, om du synes det glitrer, så stemmer det.
Selvfølgelig må vi ha på glitter 😉
eeeh, hun titter rundt på kroppen, deeeer sier hun og klapper seg fornøyd på magen.
Og hvor er kinna til Matilde da.
Henda går først opp til panna før de sklir ned og gir de to herlige bollekinnene to klapp.
Deeer mamma, der er Matilde kinn.
Jeg ser det nærmest går et lys opp og hun pirker ivrig borti øynene, nesten så de er på vei ut.
Hva med nesen da? Hvor er nesten til Matilde?
Hun trenger ikke betenkningstid en gang, deeeer er nesen sier hun med et smil mens hun moser neser, og der er mamma sin sier hun og strekker seg over til meg og trykker nesen min så flat bare små barnefingre kan.
Matilde er 2 år, og midt i fasinasjon for kroppen sin og hva alle delene heter. Markus er fire og like nysgjerrig han også.
Så det passet innmarri godt at Andrea fra Able Magic sendte meg en mail og spurte om jeg ville ta en titt på appen de har laget.
Hva tror du skjer hvis nesen våkner opp helt alene? Uten øynene, ørene og munnen, ja uten hele ansiktet. I Nesen blir barna med på en herlig jakt etter resten av sansene i ansiktet.
Animasjonene er lekne, fargerike og klare. Fortellerstemmen og musikken er behagelig. Men man kan også skru av fortellerstemmen og lese historien selv. Våre to minste har blitt så glad i selve historien at vi leser den ofte på sengen.
Gjennom historien er det små oppgaver som barna må hjelpe nesen eller de andre sansene med, ikke de største oppgavene, men å flytte på ting eller lignende, nok til å holde barnas interesse og fokus gjennom hele seansen.
Appen inneholder også andre aktiviteter, som puslespill, let og finn og lag ditt eget ansikt
Appen anbefales for barn mellom 2 og 6 år.
Appen finner du HER
Og siden vi ofte har lange kjøreavstander (bor på østlandet, familie i trøndelag) stopper vi ikke mer enn vi må.
Barna spiser ofte bak i baksete, de vil ha med seg utstyr og stæsj som det etterhvert på turen kan bli vanskelig å holde orden på.
Ja og la oss ikke glemme, henting fra barnehagen, de små har kost seg i søle og vann, møkkete sko og støver. DET var mannen min lei av.
Vi bruker som sagt en del tid i bilen, og har prøvd mye, enten så var det ikke funksjonelt nok, holdbart nok eller godt nok.
Jeg har ikke telling på hvor mange ryggorganisatorer vi har testet, alle har revnet i sømmer og lommer etter litt hardhendte barnehender.
Så var det noen som fortalte meg at Price lionheart hadde VELDIG gode produkter til bil, og etter litt nærmere undersøkelse finner jeg ut at produktene har livstidsgaranti. Disse måtte det være hold i tenkte jeg, og testet.
Og plutselig var vår søken på gode bilprodukter over. Ryggorganisatoren tåler ALT. Solid og med flere gode rommer, også store til litt større ting. Og det aller beste (mener mannen) er at den ikke er preget av hverken prinsesser eller biler 😉
Speilet i samme serie får jeg ikke fullrost nok, tidligere hadde vi et som man måtte stille inn vinkel på, jo da praktisk det, helt til man kommer borti det hver ENESTE gang man setter barnet inn og ut av bil.
Speilet fra Prince Lionheart har en vanvittig vinkel og slipper å justeres på.
Så var det de møkkete skoene og spising i sete, og la oss ikke snakke om de bakovervendte setene som gnaaager seg inn i setet og lager dype hakk når det er på tide å bytte til nytt sete. Denne setebeskytteren har også livstidsgaranti og skal tåle flere års bruk.
Kvaliteten på produktene har gjort meg nysgjerrig, hvem er egentlig Prince Lionheart og hva driver de med?
Det viser seg at Prince Lionheart er en familiebedrift og det hele startet med en gyngehest som bestefar i familien laget og bestemor dekorerte.
I dag har de det man trygt kan kalle utvidet sortimentet.
I dag har de ikke bare gode produkter til bil, men også sikkerhet i hjemmet som sengekantbeskytter, hjørnebeskytter og beskytter til komfyren. De har og mye til folk på farten, som koppholdere, flaskevarmere osv.
Ja og det er de som har laget Tummy sleep også, du har kanskje hørt om han?
Bamsen som lager lyder som roer ned nyfødte barn fordi det minner om lydene fra mors mage.
Bamsen leveres med en multilydboks med fire forskjellige lyder, pluss opptaksmuligheter for egen stemme.
Sammen med bamsen følger en alldeles nydelig koseklut også som kan følge barnet når de blir større.
Kan bare glemme støvsuger og hårføner og rennende vann, denne bamsen gjør vidunder.
