Fotograf som deler fødselshistorier på instagram – Når det skjer.

Her om dagen kom jeg over denne fantastiske instagramkontoen.
Cate DePrisco er en fotograf fra Kansas City som deler fødselshistorier på instagram, når de skjer.
In real time med andre ord, kontoen heter @instabirthstory

Hver fødsel er forskjellig, hver fødsel har sine unike øyeblikk og Cate fanger de og deler de.

“Hmmm can I just stand here? I feel really good right here in your arms.” #instabirthstory #instabirth #birthstory #birthphotographer

Et bilde publisert av Cate DePrisco (@instabirthstory) onsdag 20. Mai. 2015 PDT

Hun fanger ventetiden    

 

Hun fanger smerten og intensiteten.

 

 

… The contractions are getting stronger but Mom is handling them with pure, beautiful grace. #instabirthstory #birthstory

 

Et bilde publisert av Cate DePrisco (@instabirthstory) fredag 10. April. 2015 PDT

  Og ikke minst de magiske øyeblikkene man har ventet så uendelig lenge på.  

 

 

 

10 smarte babyprodukter

Nå nærmer det seg jammen halveis.
Tiden går jammen meg fort merker jeg. Kanskje ikke så rart når man sjonglerer tre på utsiden også.

Dette svangerskapet har gått helt ok, litt shabby i formen har jeg vært men overhode ikke ille.
men som mannen så pent sa her, jeg hadde helt glemt hvor kjip du blir som gravid jeg ass…
Så merkes formen på meg og de rundt meg.

Nå har jeg et bekken som begynner å knirke også, bivirkningene er mer og mer stillesitting dessverre, meeen dette igjen gir jo meg masse tid og mulighet til å drømme meg litt bort i redebygging.

Jeg har en greie for babyutstyr, alltid hatt det. (ja faktisk fra før jeg fikk barn)
Og da spesielt for de med det lille ekstra.
De som virkelig kan bidra til å gjøre småbarnshverdagen litt lettere.
En fiffig løsning, en problemløser, noe ekstra genialt.

Og i denne redebyggingen har jeg jammen kommet over ganske så mye, tenkte å dele litt med dere.
Noen av produktene har jeg eller har jeg hatt i hus, andre har jeg ikke en gang sett i virkeligheten.

Men her har du iallefall 10 smarte babyprodukter
jeg vet eller håper vil gjøre spebarnstiden litt bedre.

1. Mawok.
Denne vuggen som du blandt annet finner her, hadde vi til nummer to.
For det frste er den vakker og annerledes, men den er også GENIAL.
Den gynger opp og ned, minner om mammas vaggende bevegelse mens barnet var i magen.
Den omslutter barnet. Tar liten plass sammenlagt, fraktes med enkelt og kan festes på dører.
Her ser dere mellombror i den.. sukk…
mawokcollage

2. Caboo carrier.
Ok, denne ELSKER jeg. kjøpte en brukt til nr to, og en ny til nr 3, solgte den, og den er den første tingen jeg har invistert i til denne babyen. Veldig enkel å bruke (dette kan mannen garantere) behagelig å bære og perfekt til nyfødt/spebarn. Vi kjøpte den hos barnas beste butikk denne gangen.
image_1905

 

3. Nabby.
En annerledes smart babycall som snakker med din telefon.
Lite stråling, lader 70 timer batteritid på en time og på appen har du oversikt over temperatur, hvor mye barnet har sovet osv. Den snakker over bluetooth som ikke gir den den lengste rekkevidden, men det til nå har ikke vært noen hinder for oss (340 m helt uten hindring, kortere ettersom hindringene er tilstede)
Iphone-5-med-app-og-nabby

4. Deltababy.
Denne smarte stellevesken blir til en reiseseng på få håndvendinger.
Denne har jeg nå fått i hus for å teste, men tror nok den blir et godt alternativ til oss.
Ikke som fast stelleveske, men som en kjekk sak når vi feks skal i familieselskap osv da vi fyller bilen med folk og aller helst ikke vil ha med vogna på hver eneste ferd ut av huset. Har skrevet om denne her

285541327

5. Speil.
Det blir noen bilturer på mini når hun eller han kommer inn i en familie som allerede er i full fart.
Speil foran bilsetet slik at man kan se barnet mens man kjører har vi virkelig ikke kunne vært foruten.
Vår favoritt er fra Prince Lionheart, som ikke krever noen form for montering.

speilcollage

6. En kattevask.
Jeg husker godt, med førstemann badet vi hver kveld, som en del av rutinen, brukte laaaaang tid på legging, nr to vesentlig kortere, nr tre tørker vi bare støv av, hvordan blir det da med nr fire?
Ofte har jeg brukt vasken, kronglete og grisete. Denne ligger nå å venter på en badestund eller mange i vasken på badet. Flyte fra PUJ gleder vi oss til å teste

ref.-18130101-Puj-FLYTE_Baby_2100X2100_v2

7. Mens vi er inne på badetid.
Dette håndkle fra PUJ er supersmart, å løfte såpeglatt baby fra badebaljen er neimen ikke bare bare.
Og et så deilig og mykt håndkle, har jeg aldri kjent før. Har skrevet litt om håndkle her.

puj

8. Sove i egen seng, på en måte.
Denne lille saken synes jeg ser kjempe smart ut, at man enkelt kan ta den til og fra sengen.
Den kan justeres i høyde og tilpasses de fleste senger. I tillegg kan den brukes som reiseseng.
Den heter Next2me og er fra Chicco
image_1398

 

9. Bilstolpose.
Ok, så er det kanskje ikke revolusjonerende for deg som venter sommerbaby.
Men for meg som venter baby når vinteren banker på ser jeg for meg at en slik pose vil gjøre vår hektiske hverdag hakke enklere og ikke minst gjør den bilturen sikrere med mindre tøy på babyen.

org_mini-milj_-med-bilstol

 

10. Praktisk alt i ett?
Denne kom jeg over i dag, og tror jammen meg den puttes på ønskelisten.
En 3 i 1 kaller di det, jeg vil nesten si alt i ett.
Denne lille saken er en vippestol, fin matstol når barnet skal introduseres for mat, kan gynge, og stå stille.
Den har en uro med lys og lyd (bare det koster jo en halv formue synes jeg) vibrerer og med en enkel håndvending legges den helt flatt med gode kanter slik at barnet får et rolig sted å sove.
Denne er fra TinyLove og finnes blandt annet her

collage

 

 

 

Har du hatt noen av disse i hus?
Eller vet du om et annet HELT genialt baby produkt?

Gutt eller jente – 29 myter som gir svar?

Det er en gutt!
Ja men lille venn, det kan jo være en jente og..?

NEI!

Fireåringen står bestemt med hendene i siden kun iført trusen.
For 15 minutter siden lå han å sov, trodde vi.
Men plutselig ble døren revet opp i en fart og en bestemt ung mann kom traskende ut med Mikke godt plassert i armkroken.

Det det det det må bli gutt sier han og ser bestemt på meg og pappan som sitter overrasket i sofaen.

Hva? Sier jeg.

Det MÅ bli gutt… for hvis ikke blir dere sånn sier han og viser fire fingre, og jeg og pappa bare sånn, nå viser han fortvilet kun to fingre.

At det skal være en jente er tydelig utenkelig for den lille kroppen.
Men ingen av oss vet enda, selv om vi er uendelig nysgjerrig hele gjengen.

Ultralyd nærmer seg, det viktigste er selfølgelig å få bekreftet at alt er bra med den lille huleboeren, og får vi vite kjønn er det en kjempe bonus. For er det noe vi begge er enige om, så er det at vi vil vite.

Ulike myter ang kjønnet i magen

Her har vi en god liste og mitt resultat i uke 16

Fosterets hjerteslag over 140 slag/minutt – Jente
Fosterets hjerteslag under 140 slag/minutt – Gutt
Her ble hjertelyd målt til akkurat 140 forrige jordmorkontroll
—————————————————————————-
Mamman er kvalm de første ukene – Jente 
Mamman er ikke kvalm de første ukene – Gutt
Tja, denne er jo litt diffus, for jeg var ikke kvalm de første ukene… men fikk kvalmen etterhvert.
 —————————————————————————-
Mamman har dilla på sure og friske ting – Jente
Mamman har dilla på salte og fete ting – Gutt 
Har i utgangspunktet kun dilla på en ting, isbiter. Men må jeg velge, velger jeg salt fremfor surt.
—————————————————————————-
Mamman plages av halsbrann – Jente
Mamman plages ikke av halsbrann – Gutt
Ingen halsbrann i siktet enda…. *krysser fingrene for at den ikke dukker opp.
—————————————————————————-
Mamman plages ikke av hodepine – Jente
Mamman plages av hodepine – Gutt
Hodepine er dessverre en følgesvenn.
—————————————————————————-
Mamman legger på seg på hofter og rumpe – Jente
Mamman legger på seg bare på magen – Gutt
Kun mage og pupper foreløpig
—————————————————————————-
Mamman er ubekymra – Jente
Mamman er bekymra – Gutt 
Til tider vært veldig redd, mest fordi dette svangerskap et har vært “too good too be true”.
—————————————————————————-
Mamman taper sin skjønnhet under svangerskapet – Jente (De stjeler skjønnheten)
Mamman kler svangerskapet – Gutt
Ingen sjans til å svare på akkurat denne kjenner jeg 😉
—————————————————————————-
Pappan legger ikke på seg – Jente
Pappan legger på seg under svangerskapet – Gutt
Pappan har ikke lagt på seg.
—————————————————————————-
Mammans nese vokser ikke under svangerskapet – Jente
Mammans nese vokser under svangerskapet – Gutt
Hmmm den nesa har jeg ikke studert nok kjenner jeg.
—————————————————————————-
Mamman plages med blødende tannkjøtt – Jente
Mamman plages ikke med blødende tannkjøtt – Gutt
Ingen ekstra blødning i tannkjøtt
—————————————————————————-
Vokser håret på leggene fortere enn før – Jente
Vokser håret som vanlig – Gutt 
Det vokser igrunnen saktere…
—————————————————————————-
Mamman hovner mye opp på slutten av svangerskapet – Jente
Mamman hovner lite opp på slutten av svangerskapet – Gutt
Ingen opphovning, men er lang fra slutten og da.
—————————————————————————-
Mammans føtter er som før – Jente
Mammas føtter er kaldere – Gutt 
Hele meg er kaldere…brrrr og spesielt hender og føtter
—————————————————————————-
Mamman løfter koppen sin ved å ta rundt hele koppen – Jente
Mamman løfter koppen sin ved å ta i hanken – Gutt
Ikke tenkt over gitt
—————————————————————————-
Mamman viser fram hendene sine til andre med håndflata opp – Jente
Mamman viser fram hendene sine til andre med håndflata ned – Gutt
Håndflaten ned.
—————————————————————————-
Mamman sover med hodet mot nord – Jente
Mamman sover med hodet mot sør – Gutt 
Hva med vest?
—————————————————————————-
Har den vordende mormor hårfargen i behold eller farger håret – Jente
Har den vordende mormor grått hår – Gutt
Hva når mormor ikke har hår pga sykdom?
—————————————————————————-
Vokser brystene mye – Jente 
Vokser brystene lite – Gutt
Oh holy moses de har vokst altså…
—————————————————————————-
Ikke så livlig baby i magen – Jente
Svært livlig baby i magen – Gutt
Enn så lenge veldig lite og svakt liv.
—————————————————————————-
Barnet hikker mye – Jente
Barnet hikker lite – Gutt
Ingen hikke er kjent enda.
—————————————————————————-
Mamman spiste mye grønnsaker, frukt og fisk før unnfangelsen – Jente
Mamman spiste mye kjøtt og melkeprodukter før unnfangelsen – Gutt
Skulle ønske jeg kunne svare jente her men 😉
—————————————————————————-
Mamman får liten eller ingen pigmentstrek på magen – Jente
Mamman får lang og tydelig strek – Gutt
Har hatt pigmentstrek på magen siden førstefødte.
—————————————————————————-
Rund mage – Jente
Spiss mage – Gutt
Vanskelig å si synes jeg.
—————————————————————————-
Magen synlig bakfra – Jente
Magen ikke synlig bakfra – Gutt
Ikke synlig bakfra nei
—————————————————————————-
Magen er høy – Jente
Magen er lav – Gutt
Lav mage
—————————————————————————-
Legg sammen mammans alder ved unnfangelsen + måneden unnfangelsen fant sted
Oddetall – Jente
Partall – Gutt 
Her er det to muligheter 29+ 2 = 31 og dermed jente
Eller 29+3= 32 og dermed gutt
—————————————————————————-
Ble babyen unnfanget på en partallsdato – Jente
Ble babyen unnfanget på en oddetallsdato – Gutt 
Overhode ikke sikker, men sjansen er så absolutt størst for oddetall
—————————————————————————-
Heng gifteringen i et hårstrå eller ei nål i en tråd og hold den rolig over magen.
Går den i sirkler – Jente
Pendler den fram og tilbake – gutt
Frem og tilbake, frem og tilbake.
—————————————————————————-
Totalt 29 myter.Ikke besvart:  10
Jente: 3
Gutt 16

Stemmer noen av disse mytene på deg tro?

 

Oj, der var du jo

Jeg har akkurat servert mellombror et glass med saft, og gitt minsta kosen.

Nå er det barnetvtid og de små finner hvilepulsen.
Jeg står å skyller middagsrester fra småspiste små monstre som igrunnen ser ut til å ha lagt ifra seg mer enn de tok på.

Jeg kjenner at denne leggetiden kommer godt med.
Lang men god dag.

Neeeeei, neeeeeei lillesøster klager bak smokken.

Markuuuuus roper jeg, uten å i det heletatt ha sett hva som foregår.
Jeg hører den ertende knisingen hans.

Neeeeei sier hun oppgitt.

Markus? Sier jeg og runder hjørnet og der sitter han å smånapper i kosen til lillesøster.

Se her sier jeg, og kaster et Mikke Mus kosedyr i fanget på han, kos med denne.

Tilbake igjen til siste del av oppvasken, denne leggetiden blir VIRKELIG god.

Så plutselig, midt i alt kveldskaos,

fryser jeg til.

Det er som om tiden stopper og alt blir stille rundt meg.

Jeg får øresus og slipper alt jeg har.

Slipper alt jeg har i hendene, og legger de på magen.

Næmmen…
Der er du jo lille venn.

Så hyggelig, å få hilse på deg for første gang

Pregnant_07_620x413_2040c

 

 

Husker du første gang du kjente liv?

Hjertelyd, i en fireårings øre.

Jeg har en doppler hjemme, har hatt det under alle mine svangerskap.
Å kunne lytte til hjertelyden hjemme har vært en trygget og en form for terapi for min del.

Den galloperende lyden har bidrat til å få meg til å forstå at jeg bærer frem et liv, at jeg bygger et nytt menneske

Jeg bruker den ikke ofte, men når den brukes er den virkelig gull verdt.

Ekstra spennende har det vært å vise de kommende storesøskene lyden.
Veldig stas for de også.

ungeflokken

Tiden var inne for at jeg skulle vise de tre kommende storesøskene lyden for første gang.
De samlet seg rundt meg i sengen og satte ørene på stilk.

Jeg fant lyden raskt, og ser umiddelbart at størstesøster blir helt øm i blikket.

Er det babyen…sier hun mens hun vipper med bena.

Ja, det er det jammen.

Minstesøster sitter å følger med, veksler blikket fra meg til storesøstern, skjønner igrunnen ikke stort.
Ser hun tenker for smokken bare henger der mens hun koper lett.

Mellomstebror derimot, han rygger…

Rygger og ser forskrekket ut.

Nei glem forskrekket, han ser skrekkslagen ut.

Hører du Markus sier jeg, og skrur opp lyden litt.

Han setter opp ryggetempo helt til han tilslutt kræsjer med veggen.

Mamma! Sier han og tar seg til pannen.

Ja hører du sier jeg med en munter tone.

Mamma sier han igjen mens han tar noen raske åndedrag.

Ja hva er det kompis?

Vi…. vi…vi…

Det blir stille en stund mens han setter en hånd på hvert kinn.

Han ser på meg med lett panikk i øynene.
Gløtter ned på doppleren på magen og opp på meg igjen.

Mamma,
Vi skakke få en baby.
Vi skal få et tog!!!

train-cartoon-flat_thumb

 

Er dette lov under graviditeten?

Som gravid er det en rekke med matvarer man bør holde seg unna for å unngå å utsette seg selv for bakterier og parasitter som kan være potensielt skadelige for mor eller foster. De fleste har gått gjennom dette med sin lege eller jordmor, men er du usikker på noe av dette, ta en titt på en oversikt hos SunnStart her.

Det finnes en ganske enkel og grei oversikt over hva som ikke skal spises, og over hva man skal være forsiktig med. Men som med alt annet innen kosthold og ernæring er det alltid mye rykter, mange myter og mengder villedende kostråd ute og går. Ofte bygger dette på ‘hørt av en venn’ eller man har kanskje fått rådet fra en helsepersonell som kanskje ikke er godt nok opplært på emnet, men svarer for å være på den sikre siden. For det er jo nettopp DET vi gjør når det kommer til de små, vi prøver å hele tiden være på den sikre siden.

Men jeg er imot at man skal behøve å kutte ut matvarer unødig. Spesielt er jeg imot å kutte ut herlig mat unødig. Jeg har tidligere skrevet om jordbær av akkurat samme grunn.

Så… Kan man spise sushi? Du aner vel kanskje hvor innlegget er på vei? Det lykkelige svaret er – JA! Du kan absolutt spise sushi! 20140728-190739-68859631.jpg

Det er likevel visse forholdsregler man bør forholde seg til.

Fisk er et lettbedervelig produkt, og siden sushi er fisk som spises , er det veldig viktig å være oppmerksom på de hygieniske rettningslinjene. Hvis du skal kjøpe sushi ute på restaurant er det greit å gå til et sted hvor du føler deg trygg på at maten blir behandlet ordentlig. Senest i fjor ble flere restauranter stengt da Mattilsynet tok seg en tur rundt i Oslo-området. Personlig liker jeg godt de stedene hvor du ser kjøkkenet hvor de lager maten, men selvfølgelig – dette sier jo ikke noe om hvordan fisken har blitt oppbevart før opptining.

Hvis du ønsker å lage sushien hjemme selv er det først greit å vite litt om dette med oppbevaring av fisken. For at man trygt skal kunne spise rå fisk, må den først ha vært frosset ned til -20C i minst 24 timer. Dette for å ta knekken på eventuelle parasitter. Norsk oppdrettslaks er fri for parasitten kveis, og derfor kan spises rå uten å fryses eller varmebehandles først. Ellers er det viktig å huske på å bruke fersk fisk, at du kjøler ned risen raskt, og at du har generell god hygiene på håndvask og på kjøkkenbenken.

20140728-190745-68865954.jpg

 

Men hvilken fisk kan man bruke?
Matportalen har en oversikt over fisk som skal unngås under svangerskapet:

  • Rakfisk.
  • Selkjøtt.
  • Blåkveite over tre kilo.
  • Ferskvannsfisk av typen: All gjedde, abbor over 25 cm, ørret over en kilo, røye over en kilo.
  • Eksotisk fisk som: Hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er helt trygt.
  • Fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel Svolværpostei og Lofotpostei.
  • Brunmat i krabbe og hummer, fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell.
    (i sushi er det som regel krabbeklørne som brukes, dette kan trygt spises.)

Egentlig kan du med andre ord spise det meste av det som selges av ´vanlig´sushi, bortsett fra tunfisk. Hvis du likevel er litt redd for å prøve deg frem, men synes det er kjedelig å bare bruke laks, kan du be om tips og råd i ferskvaredisken på butikken din.

20140728-190743-68863896.jpg

Så hvis du nå har sittet i et par måneder og hatt en craving på sushi som du trodde du måtte lide videre med i de neste månedene – du er herved informert! Du kan spise sushi!

Har dere noen gang blitt usikre på noen myter rundt graviditet og kosthold?

Det er ikke alltid det blir slik man hadde tenkt.

Jeg er god på det.

Å se framover, planlegge, strukturere, legge planer, lister, sette drømmer, visjoner og mål.
I mitt hode skal aller helst ingenting være tilfeldig. Alt skal følge en plan.

Men det er jo ikke alltid det blir slik…

I begynnelsen satte det meg helt ut,
Jeg hadde jo en plan, og den planen innebært ikke at minstemor skulle bæsje akkurat nå.

Eller at mellomstemann skulle bli syk.
Eller at eldste skulle stå der med henda i kryss å synes mammas planer var bare helteite,
vi skulle jo kose oss sammen!

Jeg visste jo hvordan dette skulle bli jeg, det stod jo på listen min.

Men jeg burde jo ha lært…
jeg burde jo ha gjort meg mine erfaringer i tiden som småbarnsmamma.
Jeg burde jo ha skjønt at ingen lister kan stemme på en prikk når man skal utføre de
med selskap av tre barn, en mann og  livet på slep i tillegg.

Det skjer jo alltid ett eller annet uforutsett.
og uforutsett står som vi alle vet, IKKE på listen.

Det er jo fint, å legge planer, sette mål og drømmer.
Men min erfaring, og mitt råd forsåvidt
er å legge det smått.

Planlegg når klesvasken skal taes, og hva dere skal ha til middag resten av uken, og når kjøkkenet skal vaskes, men selv her kan det dukke opp noe som gjør at biffmåltidet ender opp med å bli en grandis på deling etter at barna ble lagt.

Sett dere mål med mulighet for tilpassing, drøm i vei, men ikke la tårene ta på vei om det kommer en sving du ikke hadde forventet skulle komme.

Man kan ikke planlegge livet, hverken sitt eget eller sine barn sitt.
Men kan ikke planlegge hvordan alt skal bli.

For noen ganger går det ikke slik man hadde tenkt.
Noen ganger… blir ting bare så uendelig mye bedre.

amalietegning

 

 

Denne er til deg med to streker i hånden.

Der står du, med to streker i hånden, enten i et kryss eller ved siden av hverandre.

Aldri har to små streker betydd så mye for deg.

Er du redd? Lykkelig? Ulykkelig? Overrasket?

Eller kanskje du rett og slett er helt tom?

Selv om man har ønsket å stå i dette øyeblikket uendelig lenge, kan resulatet komme som kastet over deg.
Har dere prøvd lenge, er det mest sannsynligvis ikke første testen du tar heller.

Plutselig var det der, krysset, eller den ekstra streken du hadde ventet så lenge på.

Hjertet hamrer, man vet ikke om man skal le eller gråte, kanskje gjør man begge dele.
Eller kanskje bare står man der, og ser ned i hånden mens man prøver å huske å puste.

Noen har ventet lenge, andre så det ikke komme.

Kanskje kommer krysset før du hadde tenkt, eller uten at du hadde tenkt det skal komme i det heletatt.

Kanskje ikke krysset i hånden gir deg sommerfugler i magen og gledestårer, men en klump som fyller magen helt opp til halsen og klamme hender som kommer av sjokk og frykt.

Unexpected result

Var det ikke dette du hadde planlagt?

Jeg har opplevd begge.
Jeg husker aller best første gangen, jeg hadde kjøpt test og lovet min mann å vente til morgenen med å teste. Viljestyrken forsvant ut døren sammen med mannen som hadde kveldsvakt og kort tid etter han hadde startet bilen og kjørt av sted satt jeg nede på badet og tisset på en pinne.

Jeg la den fra meg, unngikk å se på den mens jeg vasket henda også…

Helt tydelig lå det der, et blått perfekt kryss.

Tiden stod stille, pulsen økte kraftig og det begynte å suse i ørene.

Å herregud var alt jeg klarte å si.
Jeg gikk opp og ned trappen et par ganger mens jeg holdt meg for munnen.

Hva i all verden har vi gjort nå?
Er vi klare for dette? Er det dette vi ønsker?
Hva om det går galt?

Er det virkelig sant?

Jeg følte alt, absolutt alt på en gang.

Jeg har opplevd både det å vente lenge på det vakre krysset og å få servert et kryss jeg overhode ikke så komme.

Våre to minste er tette og jeg gikk rundt å bar en baby på armen når jeg tuslet på apoteket for å kjøpe en test.

Tårene trillet den dagen på badet, da jeg stod der, for tredje gang med et kryss i hånden.
Igrunnen ikke fordi jeg var lei meg, men fordi jeg var redd.

Fjerde gang, stod jeg med 40 i feber og tårene bare trillet.
Hva hadde vi i vente nå?

Kjære du som står der med to streker i hånden.

Uansett hva du føler eller ikke føler, du har en berg og dalbane av følelser foran deg.
Glede, frykt, bekymringer, spenning, forventinger.

Sørg for å del de med noen.
Ikke kjenn på alt alene.

Two Friends Series

Det er lov å føle alt akkurat nå, absolutt alt

Du står ved et veiskille, avhengig av valget du tar.
Passer ikke dette nå, skal du gjennom en prosess, trenger en hånd å holde i, noen å snakke med, noen som støtter deg.

Skal du beholde har du en av livets mest fantastiske reiser foran deg, den må selvfølgelig deles med noen.
Mye kan skje, på godt og vondt og slikt trenger man å dele med noen.

Kjære du som står der med to streker i hånden.

Det finnes en løsning, det finnes et valg.
og det valget du tar, det respekterer jeg.

Lykke til… og dersom du vil…

Gratulerer.

Gravidbildene som gikk ikke er som alle andre

Mange velger å forevige magen med et bilde.
Her er de som virkelig gikk galt eller kanskje ikke er for alle og enhver.

Rock & roll baby…?
675-934x

 

Et bilde som virkelig får fram at “vi” er gravide…

858-934x

Mosedotten?

1352-934x

 

Hun bærer på en mann?

1451-934x

Og mannen i bakgrunnen?

1550-934x

Denne herremannen har både skutt gullfugelen og…

1747-934x

Og budskapet her var?

1844-934x

 

Noen menn vil og være med å strutte..
2043-934x 2183-934x

 

Se hvor hun stråler…

2933-620x

 

Kadunk!

4123-934x

Ørene forvirrer meg her.

11101-934x

 

LIK og DEL med dine venner 🙂

Spontanabort -Den ensomme sorgen

Jeg tenker på ham enda. Eller henne. Nei, jeg er ganske sikker på at det var en gutt. Det får jeg aldri vite sikkert, men jeg tror det var en gutt. Jeg tenker ikke på ham hver dag. Ikke hver uke heller. Noen ganger kan det gå mange uker før jeg tenker på ham, men så er han der igjen. Jeg sier til meg selv at det kunne vært så mye verre. Jeg mistet ham tross alt før det hadde gått 12 uker, men allikevel er det fortsatt vondt, snart åtte år etterpå. Tårene presser fortsatt på hvis jeg tillater meg å tenke på det.

Spontan abort er dessverre tabubelagt å snakke om, det er ingen du kjenner som har lyst til å høre deg fortelle om det. Ikke har man lyst til å fortelle om det til noen man kjenner heller. Man får høre at man bør holde graviditeten hemmelig til det har gått 12 uker, fordi sjansen for spontanabort da er mye mindre. I mitt tilfelle var det mange som fikk vite om graviditeten. Jeg var ivrig og spent førstegangsgravid, og klarte ikke å vente. Dermed var det også mange som fikk vite at jeg mistet.

Det koster litt å skrive dette. Ikke en levende sjel har hittil fått alle detaljene om hva som skjedde, men nå får du alt sammen. Rått og brutalt.

Lille julaften 2006 fikk jeg time til ultralyd på sykehuset. Jeg var seks uker på vei og hadde hatt småblødninger et par uker. Jeg var bekymret og redd. Mannen min var med, men fikk beskjed om å holde seg utenfor mens jeg ble undersøkt. På ultralydskjermen kunne den sure, uhøflige legen vise meg et bankende hjerte. Det var ingenting å bekymre seg over, sa han oppgitt, og jeg følte meg som en hysterisk førstegangsgravid. Helt beroliget var jeg ikke, men hjertet banket jo, så jeg ville tro at alt var i orden.

Dagen etter fikk derfor familie og venner vite om graviditeten. På selveste julaften, og gleden var stor.

Fem uker senere var det over.

11 uker på vei begynte jeg en kveld å blø. I løpet av natta fikk jeg mer og mer vondt i magen, og morgenen etter ringte jeg legen og fikk time til ultralyd på sykehuset. Allikevel sendte jeg mannen min på jobb. Da jeg skulle kjøre til sykehuset, blødde jeg voldsomt og satt sammenkrøpet en lang stund i gangen med sterke magesmerter. Bilturen på en halvtime til sykehuset var et helvete.

Jeg kjempet med tårene hele veien fra bilen og opp til venterommet. Jeg bare visste at det var over. Jeg håpet inderlig at jeg ikke skulle treffe på den samme legen som sist, og det slapp jeg heldigvis. Inne på kontoret til en eldre, omtenksom, bestefaraktig lege, brøt jeg fullstendig sammen. Han prøvde å si at det ikke var sikkert at det var en abort, at jeg ikke skulle ta sorgene på forskudd, men jeg bare visste det.

Da ultralyden hadde bekreftet det, fikk jeg etter litt venting tildelt et rom. Der lå jeg alene og gråt i mange timer. En sykepleier ga meg en stikkpille som skulle få livmoren til å tømme seg. Og smertestillende. For det var rett og slett jævlig vondt. Sykepleieren spurte meg om det var noen hun kunne ringe til, men det ville jeg ikke. Ville ikke at noen skulle se at jeg hadde det vondt. Fysisk og psykisk.

I stedet sendte jeg ut en sms. Jeg sendte en sms til alle som visste om at jeg var gravid og fortalte at det var over. Og jeg angret. Angret på at jeg hadde fortalt det til så mange. Det var nesten det verste, at jeg måtte skuffe så mange. Til og med mannen min fikk en sms. Han spurte om han skulle komme, men jeg svarte at det trengte han ikke. Jeg har aldri vært glad i å vise følelser, og disse følelsene var altfor sterke. Altfor brutale. Jeg ville være alene.

Jeg ble bedt om å gå på do. For å tømme meg. Etterpå spurte de om «noe» hadde kommet ut. Eh, ja, masse blod. Ja, men kom det ut klumper? Om det kom ut klumper? Vel, ikke som jeg hadde merket, hvor store skulle de være da? Klumpene? Nei, det visste de ikke.

Da jeg ikke klarte å gråte mer, ville jeg hjem, og mannen min kom og hentet meg. Jeg hadde fortsatt vondt og fikk med meg litt smertestillende, men de mente at det ville gå over snart. Før vi fikk gå, ville legen snakke med meg igjen, og jeg fikk spurt om det jeg lurte aller mest på. Når kunne vi prøve igjen? Legen mente at det egentlig ikke var noe i veien for å forsøke igjen med en gang, men følelsesmessig rådet han oss til å vente en stund. Og det bestemte vi oss for å gjøre.

Klumpene. Klumpene så jeg ikke noe til før senere den kvelden. Magesmertene avtok ikke som de hadde sagt de kom til å gjøre, og senere den kvelden kom de. Jeg satt på do. Alene. Og fødte. I do. Plopp, plopp, sa det. En for fosteret, og en for morkaka, antar jeg. Klumpene var større enn jeg hadde trodd. Lenge satt jeg i sjokk og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg fiske det opp? Legge det i en skoeske og begrave det i hagen? Lenge stod jeg og så ned i toalettet, men vannet var rødt av blod, og jeg så ingenting. Til slutt skylte jeg ut.

Jeg skylte fosteret, babyen min, ut i do.

Og så begynte hverdagen igjen. Allerede dagen etter var jeg tilbake på jobb. Fortsatt med mageknip og hjertesorg. Sistnevnte prøvde jeg så godt jeg kunne å fortrenge. Det var ingen som tilbød meg sykemelding, ingen oppfølging, og selv om sjefen min syntes at jeg burde være hjemme noen dager, dro jeg på jobb. Jeg har aldri vært god til å lytte til kroppen min, dessverre.

Jeg latet som om alt var ok. «Alle» visste at jeg hadde spontanabortert, men jeg kunne ikke, ville ikke prate med noen om det. Det var lettere å skrive om det, og på et nettforum for gravide fikk jeg i hvert fall noe utløp for sorgen. Men ellers holdt jeg den for meg selv. Og gjør det fortsatt.

Tre uker senere. Eggløsning. Jeg stod og smurte meg kveldsmat, da eggløsningssmertene slo til med full kraft. Aldri tidligere hadde jeg hatt så tydelig eggløsning, og jeg tok det som et tegn. Egentlig hadde vi bestemt oss for å vente noen måneder, men mannen min var ikke sen å be da jeg lokket ham med til køys.

Full klaff, og vi ble foreldre for første gang i november 2007. Tre år senere ble vi foreldre igjen. I dag er jeg lykkelig tobarnsmamma, jeg har to nydelige gutter på snart sju og snart fire år.

04_2

Allikevel tenker jeg rett som det er på den lille som ikke fikk leve. Uvissheten er det verste. Var det en gutt, som jeg tror, eller var det ei jente? Var det noe jeg gjorde som forårsaket spontanaborten? Eller hadde fosteret en kromosomfeil som gjorde det ikke levedyktig? Ubesvarte spørsmål. Spørsmål som ikke er mulig å få svar på, men som allikevel kanskje ville vært lettere å bære om jeg hadde blitt fulgt opp etterpå, av lege eller jordmor. For meg ble det for rått å snakke om med familie og venner, men jeg håper at andre som opplever det samme klarer det. Man føler seg fryktelig ensom med sorgen, men fakta viser at man ikke er alene.