Årets julekalender på nrk 2020

I tradisjonens tro, avslører og informerer vi alle hvilken adventskalender man kan glede seg til.
Om litt over 100 dager (nei det er ikke lengre) åpnes 1. luke i kalender og adventstiden er i gang.

Her i huset er julekalender på TV virkelig et høydepunkt.
Vi samles hele gjengen, koser oss med litt klementiner og pepperkaker og avslutter dagen tett samlet, under tepper, med fyr i peisen og kriblinger i magen.

Og i år, gleder vi oss ekstra mye.

I år kommer det nemlig en helt ny kalender, en som aldri er blitt vist på TV.

Årets julekalender heter Stjernestøv.

Stjernestøv handler om Jo, en ni år gammel gutt som står midt i en skilsmisse. Han må flytte med sin mor og søsken til et nytt sted og der går alt galt. Helt til han treffer Elly. Elly er sterk og uredd, og kommer fra et sted hvor stjernefolket bor.
Og hun gir han mot til å stå i alt han står i.

Stjernestøv har samme budsjett som snøfall (som er vår favoritt så langt) på hele 50 millioner kroner.
En annen ting til felles er at det er Ida Sagmo Tvedte som er serieskaper og regissør. Noe hun også var for Snøfall.
Og klarer hun bare å gi oss et lite hint av stemningen fra snøfall, er hun på god vei.


Bilde lånt fra NRK

Og i en av rollene finner vi Ingrid Bolsø Berdal, interessen for å være statister har vært enorm.
Serien er spilt inn på Hadeland, i et miljø hvor NRK blant annet har laget 6 domer med utskjæringer i snø og is.

Jeg tenker det er modig av NRK å ta opp et sårbart tema i sin kalender nok en gang. Snøfall tok fatt i fosterbarn, og denne gangen må vi alle ta og føle litt på stemning og konsekvens rundt en skillsmisse. Noe vi alle trenger.

Vi har kanskje ikke begynt å telle ned helt enda, men som vi gleder oss.

Spørsmål og svar – august

Vipps så var august her.
Og i skrivende stund sitter jeg et heeeelt annet sted siden forrige spørrerunde.
Tenk at vi har flytta da folkens. Og vi overlevde!

I dag begynte skolebarna den nye hverdagen, og jeg er superspent på hvordan dagen dems går.
Jeg GLEDER  meg til å høre alt når de kommer hjem.

Vi kjørte på med spørrerunde i går på instagram, og spørsmålene har ramlet inn.
Jeg får ikke svart på alle, dessverre, men plukket ut 10 random som jeg svarer på:

 

 

 

Er ungene født ulik årstider, isåfall, hvilken mener du er den beste?
Her har vi klart det kunststykke å gi barna hver sin måned, det er neimen ikke værst.
Vi har Januar, februar, mars, april, mai, september, november barn.
OM jeg skulle plukket ut en som aller best må det nok være mars/april.
Da begynte det å virkelig gå mot varmere og enklere tider, babyen var litt større til sommeren og tålte varmen litt og er blitt litt robust til vinteren kommer. Og om man klarer å drøye permisjonen er barnet over ett år før man begynner barnehagen.

Meeen innspurten til disse svangerskapene var tøffe synes jeg, høygravid i mørketiden og tungt å bevege seg rundt i snø med stor mage.

En sliten julekule 😉

 

Hvor mange ganger sover minsten løpet av dagen.
Han sover 3 hviler, han er som alle de andre og synes 40 minutter holder i massevis. Heldigvis får vi ofte lurt han til å ta i litt en av de duppene med litt rugg og vugg.

Har du skolestarter i hus?
Både ja og nei. Har jo tre stk som starter på ny skole.. Men ingen førsteklassing.
Men ei som begynner på ungdomsskole, en som går opp til mellomtrinn og ei som starter spent i 3. klasse.

Beste og værste med å være foreldre?
Beste er å se gleden, mestringsglede, gjensynsglede, søskenglede, ingen er så ekte glad som barn er.
Værste, hmmm det å ikke få den søvnen du trenger.

Hva er det vanskeligste og enkleste med å ha flere barn?
Vanskeligste er vel å ha aktiviteter som gagner alle, vi har alt ifra 0-13 år, dette handler vel ikke om antall barn egentlig men alder. Om man skal ta antall så er det jo når det plutselig brenner, en har bæsja, en har slått seg, en er sulten og en er trøtt…da kommer man litt til kort. Beste, uten tvil det å være en del av en flokk. At man alltid har noen, noen å være med, leke med, snakke med, få trøst av, se opp til, lære av, kose med.

 

Når åpner nettbutikken?
Åååååå vi gleder oss så ! Den åpner lørdag 22, HER kan du registrere deg for nyhetsbrev og åpningstilbud.

Hvor mye bruker dere sånn ca på mat.
Vi prøver å forholde oss til 4-5000 kr i dagligvare i uka. Da er bleier, vaskemidler og hygiene inkludert.
Men har nok absolutt noe å gå på her, så planen er å spare her på veien mot hus.

 

Får barna ha overnattingsbesøk av venner?
I vanlige tider er svaret ja. Men i disse annerledes tider har vi vært litt kjipe på dette, selv innad i kohorter.
Vi som er såpass mange i familien omgåes totalt med veldig mange mennesker, så eventuelt besøkende hos oss tar på mange måter en liten sjanse om du ser den. Så, i disse tider har vi ikke overnatting, og leker så langt det lar seg gjøre ute med besøk.

 

Har du noen tips til  en minst mulig stresset morning med både barnehage og skolebarn.
Oj, ja det er noen tips selvfølgelig, men om du vil høre de er en annen sak hehe.
Først og fremst, er dere to, samarbeid så langt det lar seg gjøre. Avlast hverandre og deleger.
Kan ta oss som feks. Siden jeg har ansvar for minstemann om natten, er det uvisst om jeg spretter opp.
Derfor smører jeg matpakker om kvelden så det er gjort og jeg har bidratt.
Neste tips er jo, å stå opp i tide, gjerne i good tid. Slik at du kanskje får et kvarter gjerne halvtime før unga er oppe.
De minuttene kan gjøre underverker.
og siste er jo å skape rutiner, gjør det samme, hver morgen. Slik at barna vet hvor når og hva som som skal skje før de skal ut av døren.

Krangler ungene mye?
Klart de gjør. Med sju små er det rett som det er en eller annen konflikt. Slitsomt, oh yes, en del av det å være søsken? så absolutt ! Hvordan jeg holder ut? Noen dager gjør jeg ikke det, og er like trassen som de selv. Og kan være en av de som brøler. Andre ganger er jeg god på det som er viktig i dette, å det er å se alt det fine som skjer også. For denne flokken her har masse masse fine øyeblikk, er bare det at denne kranglingen tar så ufattelig mye større plass.

 

Takk for alle de fine spørsmålene denne gang.
Ha en strålende uke.

Kjære du som har gjort ingenting.

Kjære du, som føler du ikke har gjort noen ting i dag.
Som kanskje knapt har spist, og stelt deg.
Eller kanskje sitter du fortsatt i pysjen, med en sovende lite bylt på brystet.

Kanskje ser du utover en stue som skriker etter en vask,
et kjøkken hvor du knapt ser benken og ikke aner hvor du skal begynne?
Kanskje tar du motet til deg, begynner på fjellet av skittentøy,
som du mest sannsynlig ikke får fullført.

Du har sittet der en stund nå, kanskje hele dagen om du tenker deg om.
Du som skulle gjøre så mye i dag, sitter nå å føler på at du ikke har gjort noen ting.
Men kjære du, tro meg når jeg sier, du gjør så uendelig mye.
Du ser, lytter og veileder.
Du veileder et lite, ferskt menneske som er ny her i verden.
Du steller, mater, koser og trygger.

Du lager grunnmur for barndomsminner, kjærlighet, og tillit.
Du lager en familie,
Du er en mamma.
Gratulere
2 blå streker for litt over ni månender fortalte deg at fra nå av blir alt annerledes.
og startskuddet er fødsel. Det er fra da av det skjer.

Det er da man plutselig sitter der, og føler man ikke gjør noen ting,
selv om man egentlig har gjort mye.
Sannheten er kjære du,  at barnet vokser for hver dag.
Og du, du vokser i rollen din. For hver dag, blir du mer og mer fortrolig i rollen,
lærer deg å kjenne barnet og hvem hun er.

og om en stund, vil du lure på.. hvor disse dagene ble av.
Disse dagene hvor du satt å gjorde ingenting.
Så kjære du, som ikke har gjort noen ting.
Pust godt, ned i magen.
La det som ligge være, ta det når det er rom og tid.
For den tid kommer.
For om en stund, kjære deg.
Vil du innse at du kan ikke gjøre noe viktigere,
enn alt du ikke gjorde i dag.
Og når nettene lengre, dagene lysere og du har hodet over vann,
Vil du innse at det “ingenting” som du har gjort i dag..
Er i virkeligheten alt.

Når en hånd er alt han trenger

Ingen bilder er tatt under denne hendelsen da både mor og far hadde mer enn nok med å håndtere situasjonen.

 

Han var så sint, Skikkelig sint.

Eller det var sånn det hørtes ut i framsete der jeg satt.
Bak meg satt en liten kar på 70 cm og vrælte.
Jammen kan den lille gutten gi stor lyd.

Han gråt og gråt, uansett hva vi gjorde foran, hjalp det ikke.
Vi sang, hysjet, gynget bilen (dere som vet det , vet det)
Vi måtte stoppe.

Jeg hadde aldri hørt han slik.

Den lille kroppen var svett, det var jeg og.
Jammen tar det krefter å gråter, men jammen krever det sitt å høre på også.
Hva er det med barnegråt som setter igang alle systemer i kroppen?

Jeg plukker han opp, tar han tett inntil, gynger lett mens vi ser de andre bilene suse forbi.
Jeg må innrømme jeg er litt misunnelig.
Tenk å bare kjøre sånn, og kun ha seg selv å tenke på.

Herregud jeg kunne kjørt milevis.

Men her står jeg, og bysser lett, på en liten gjennomsvett kropp som synes bilen er grusom, på en busslomme, midt i mellom ingenting.

Litt påfyll, litt nærhet, litt lek, også prøver vi igjen.
Lirker han opp i sete.

UAKTUELT.

Kroppen går i spenn i det han kjenner tekstilen i stolen.
Han vil ikke sitte der.

Det er akkurat som om han er redd, sier mannen.

Tanken har ikke streifet meg en gang.

Kanskje han er redd?

Han ser jo ingen der bak, han er jo vant med å se minst en av oss når tårene triller?

Han har rett, det er jo akkurat det, når veslemann gråter, stormer vi til. Det er en av fordelene med å være en av sju, og minst av alle.

Vi flytter han, skrur av airbag, og setter han foran. Jeg setter meg bak, og ved siden av, sitter pappa.

Jeg bysser, nynner og koser litt ekstra før jeg prøver igjen.
Nok en gang stritter han i mot i det jeg prøver å lirke han litt.

Så så så…sier han ved siden av, og legger hånda si på den lille kroppen.

Som magi stopper han, sperrer opp øynene og ser rett på pappa, vrir hodet og ser rett på mamma.
Og vips, går krisepuls ned i hvilepuls, og disse to små hendene tar et godt tak i den trygge varme hånda som hviler på han.

Det er 10 mil igjen.

De kjører vi i ett strekke.

Han bytter på, titter på meg, så på pappa, så på meg, så på pappa.
Hele turen, mens han tviholder i akkurat det han trengte nå.

En hånd å holde i.

 

 

 

Dette er en takk til deg media aldri skriver om.

Det sa pang, hele landet stoppet opp. Det som vi trodde var en helt vanlig torsdag i mars.
Over natten måtte vi leve etter regler vi ikke hadde sett lignende til i vår levealder.

Skoler og barnehager stengte, arbeidsplasser permiterte og satte ansatte i hjemmekontor, butikker fikk restriksjoner, utesteder og Resturanter stengte, grensene stengte, husstander måtte forholde seg for seg selv.

Vi ble en nasjon i karantene. Hele landet stoppet opp.

Og dette, det er en takk til deg som sjonglerte hjemmeskole, rastløse barnehagebarn, mens du prøvde iherdig å ha hjemmekontor, eller takle det å bli permittert eller i værste fall miste jobben.

Dette er en takk til deg som holdt deg hjemme, gjorde din plikt for å bekjempe viruset som var i ferd med å innta landet og som allerede hadde tatt liv. Som så at dette var en dugnad og at din innsats ville gjøre en forskjell. Ikke bare for andre liv, men for ansatte ved legesenter, sykehjem og sykehus som har stått parat og klare, tilfelle viruset skulle få overtak.

Dette er en takk til deg som fortsatt ser virkeligheten.
Som ser at kampen mot det grusomme viruset fortsatt pågår.

At vi på langt nær er tilbake til slik det var, før denne torsdagen i mars.

Til deg som spriter hendene på vei inn i alle butikker selv om de kanskje både er såre og tørre.
Som ikke tar på alt du ikke skal ha, og som holder en meter avstand så godt det lar seg gjøre.

Dette er en takk til deg som fortsatt er en del av dugnaden. Som viser forsiktighet i å oppsøke folkemengder og gjør det kun dersom det er nødvendig. Til deg som har valgt å holde deg hjemme i sommer, i et håp om at det kanskje bare er snakk om en sommer. EN. Det burde vi tross alt klare?

En takk til deg som fødte alene, uten støtte fra de du trengte mest, når du trengte det mest.
Som satte liv på jorden, når den stod opp ned og på vent. Men som likevel sørger for at verden går fremover.

 

En takk til deg som har holdt barnet ditt og deg selv hjemme, ved det minste symptom, bare for å være sikker.
Som har tatt litt snørr og tørr hals på alvor, for tenk om.

 

En takk til deg som fortsetter å handle i Norge, selv om grensene er åpnet.
Som ser at å spare penger på alkohol, røyk og kjøtt ikke er verdt konsekvensene.
At kampen for å få tilbake hverdagen og skåne de sårbare er verdt mer.

Dette er en stor takk til deg som fortsatt står i det og som tar dine valg og handlinger med omtanke for alle andre til tross for at andre ikke gjør det. Til deg som ser media roper å skriker om alle som gjør galt, som om ingen gjør rett?

 

Dette er en takk til deg som fortsatt holder ut.

Som ser at sammen kan vi gjøre en forskjell, sammen kan vi faktisk vinne.

Om vi bare holder sammen.

Dette er en takk til deg.
Vit at du skal være stolt, og vit at mange er svært takknemlige.
Vit at du redder liv.

TUSEN TUSEN TAKK

 

 

5 gode tips for en god hverdagsøkonomi.

Jeg må innrømme at jeg liker hverdagen aller best.
Ferie og avkobling er godt, men det er enda bedre å krype tilbake til de faste gode rutinene.
Vi går et nytt spennende halvår i møte, 2 barnehagebarn, 3 skolebarn og nye prosjekter på oss voksne.
På helt ny plass.
Jeg både gleder meg og gruer meg.
Jeg får en giv over meg så snart vi har bikket midten av august.
En lyst og iver etter å ordne opp, fikse og gjøre i stand. Legge til rette.
En siste innspurt for å gjøre året godt.

Mye kan skje, som man ikke kan kontrollere, og min erfaring er at om man har kontroll over økonomien hjelper det på mye annet og man er bedre rustet for uforutsette ting.
Å ha stram økonomi vet vi alt om, i flere år var jeg syk og ute av stand til å arbeide. Vi levde på en inntekt og tynn lommebok.
Men det gikk det også. At vi sitter på en tykk lommebok nå er å ta i, men at vi er litt bedre stilt nå enn tidligere er heldigvis tilfellet.
Ser man kun på årsinntekt ser det ut som vi sitter meget godt i det, men Vi har sju barn. Det koster. Faktisk forsørger vi 2 husstander på sett og vis. Og i tillegg til å drive bedrift sammen i arbeidslivet, føles det jammen meg ut som vi driver familien as også.

Vi er i en ny situasjon igjen. Vi leier, det må jeg innrømme er rart. Målet for de neste årene er å fylle sparekontoen så drastisk at vi kan bygge eller kjøpe om det skulle dukke opp, drømmehuset.

Vi har solgt huset vi flyttet fra, bufferen vi har spart opp for denne flyttetiden er straks brukt opp.

Vi har levd med litt vel lave skuldre i sommer, og hatt for lite kontroll over pengebruken.
NÅ er det på tide å gå over og se hvilke tiltak vi må gjøre for å få en god hverdagsøkonomi.
Det er så viktig både for trivsel, parforholdet og familien.
I en stor (og liten) familie kan alt skje. når som helst.
Lommeboken er preget av en ferie, nå er det på tide å ta tak.

Men hvilke tiltak gjør vi?
Her er 5 gode tips til en god hverdagsøkonomi:

  1. Regningene.
    Få kontroll over alle faste utgifter. Gjerne på hele året, men om aller viktigst hva som er igjen av dette året.
    Hvor mye må settes av hver måned til regninger?
    Opprett gjerne en egen regningskonto. I vår nettbank i Sparebank1 kan vi enkelt opprette en ny konto som vi ved få klikk kan føre penger til. Vi har flere kontoer,både bruks og sparekontoer. Av bruks kontoer har vi en hver, en felles med kort og en regningskonto. Alle våre penger kommer inn til regningskontoen og fordeles derifra. Vi har også egne konto til “faste utgifter” vi vet kommer som vi setter av litt til hver måned. Bilservice, vannavgift ol.
    Hvor mye som står på regningskontoen varierer men er beregnet ut ifra et gjennomsnitt gjennom året. Men det er viktig å gå igjennom utgiftene på nytt dersom livssituasjonen forandrer seg. Slik som den har gjort hos oss. Og undervurder ikke å sette mest mulig på avtalegiro eller efaktura. Det kan faktisk være mye å spare i det også da du ofte slipper fakturagebyr.
  2. Sparevaner.
    Jeg har tidligere snakket om viktigheten å spare både til seg selv og barna, men føler jeg aldri får snakket nok om det. Jeg må innrømme at jeg i lengre tid ikke har prioritert sparing fordi jeg følte jeg ikke fikk spart nok. Jeg klarte ikke å se at alle monner drar.Gjett om jeg angrer på det i dag. I dag prøver vi å spare når vi kan.
    En felles sparekonto som skal komme alle tilgode i tillegg til en konto til hver av barna er etablert.
    Det finnes mange måter å spare på, et fast trekk hver måned, en annen smart måte er å mikrospare, hvor du trekker et beløp for hver gang du betaler med kort, runder opp til nærmeste tier feks. Og jeg ELSKER spareappen dreams.
    Der har vi spart nesten 20 000 nå uten å merke det.
  3. Det store matsuget.
    Vi bruker vanvittig mye penger i dagligvare om vi ikke prøver å ha kontroll. Vanvittig stor forskjell på en planlagt og uplanlagt uke. og nå har vi lagt bak oss 8 uplanlagte uker. GRØSS!
    Om vi handler litt hver dag, mangler planer og oversikt ender vi med for mye mat i kjøleskapet, få fornuftige valg og ikke minst kaster vi mye mat (og dermed også penger) Å planlegge middager gjør det ikke bare mer kontrollert men også rimeligere. Både fordi man ikke kaster mat og fordi man kan planlegge rimelige middager.
    Målet er å ukeshandle, vanskelig, men fornuftig. Kanskje vi skal dele litt der?
  4. Luksusdyr?
    Ved en rask overblikk i nettbanken kan man raskt se hva som sluker penger. Ofte er det de små beløpene som blir overraskende store. Vårt skrekkeksempel er halvlitere med drikke. Vi har vært elendig med å bringe med oss drikke når vi har vært ute på farten i sommer, og halvliterbeløpet (jeg snakker da ikke om øl 😉 ) er så høyt at jeg ikke tørr si det.
    Vi har investert i noen gode drikkeflasker til både liten og stor. Og målet for resten av 2020 er å IKKE handle halvlitere flere ganger løpet av uka, kun noen få ganger. Sparebanken1 sin nettbank som vi bruker, kan man med noen enkle tastetrykk se hvor og  hva du bruker mest penger på og hvor du har lagt igjen de pengene.Kanskje får du deg en overraskelse også?
  5. En gjennomgang?
    Det kan være mye penger å spare ved å se over forsikringer og be om tilbud andre steder. Ofte er det lurt å ha alt samlet hos en leverandør. Har du oversikt over alle abonnementene dine? Både digitale og fysiske. Netflix, Viaplay, lydbok app osv. Bruker du alle? Hva med bokklubben til deg, eller barna?
    Hva med strømmen? Kan det være penger å spare ved å bytte leverandør?

Å se gjennom, telle og regne er kanskje ikke det mest givende man gjør, men når de gir resultater og kanskje man fint takler den uforutsette verkstedregningen, kan unne seg den nye jakken med god samvittighet eller kan ta med hele familien på tur, ja da er det jammen verdt det.

Har du et godt økonomisk råd?

Jeg er ikke redd deg

Jeg er ikke gamle karen.
Selv om mamma sier det føles som om jeg har vært her alltid, har jeg ikke det.

Bare 4 måneder stor er jeg, tenk litt på det, ikke et halvt år  en gang har jeg smakt på luft.

Det er en stor verden å bli kjent med,og jeg er igrunnen temmelig liten.
Lys,lyder, lukter, følelser, ting og tang og mange mange mennesker.

Alle skal se på meg og ta på meg.

Selv om jeg er liten, blir jeg alltid et midtpunkt.

Jeg har igrunnen akkurat har blitt kjent med meg selv.
Her om dagen, oppdaget jeg hadde jeg har to armer OG to ben. TO, og de er mine,
jeg kan bestemme hva de skal ta og hva de skal gripe.

At verden er full av farger, former og teksturer, alt  er nytt.
Og ja, visste du forresten at om mamma går vekk fra hvor jeg ligger, blir hun borte og man vet aldri når hun kommer tilbake?

Jeg aner ikke hva det jeg tar vi vil høres ut som, smake som, føles som, men jeg strekker meg villig etter.
Alt skal utforskes, alt skal føles, smakes og høres.

Du også.

Men la meg få undersøke deg i trygg havn.

Ja for det eneste jeg vet, sånn bortsett fra at jeg har to armer og to ben…TO!
Er at mamma og pappa vil meg godt.

De har jeg vært hos så lenge jeg har vært her.
De føler jeg meg trygg på, de føler jeg nærhet til.

De kjenner jeg.

Kall meg gjerne en mammadalt, for det er jeg.
En skikkelig en og, og det er ikke så rart for hun er god hun, det er jeg helt sikker på.
Hun holder meg trygt, akkurat slik hun alltid har gjort.
Du vet sånn ekstra godt inn i armkroken med lette klamp på stompen, akkurat slik jeg liker.

Og pappa, har den trygge gode skulderen å titte over.

 

Skjegget stikker, men det er akkurat slik det skal stikke. Hans mørke stemme er ikke skummel, den er trygg. Den har jeg hørt siden jeg var i mammas mage.

Så når du kommer og smiler til meg, og jeg venter med å smile til deg.
Gi meg tid.

Jeg har ikke sett deg før, la meg få se på deg litt.

Jeg har ikke hørt deg før, la meg få høre på deg litt.

Jeg er ikke redd deg,

jeg bare ny her.

 

5 gode tips til skolestart

Skolestart, det kribler i magen nesten bare ved tanken.
Jeg husker første skoledag som den var i går.
Hvor usannsynlig stolt jeg var over de nye skoene med glitter på og ikke minst sekken på ryggen.

Som barn var skolen en skrekkblandet fryd. Noe spennende som lå å ventet etter en laaang sommerferie.
Jeg visste lite om hva som ventet meg der jeg stod som en pittteliten førsteklassing med sommerfugler i magen.

Det føltes grunn på akkurat samme vis når jeg stod der som stolt mamma.
Sommerfuglene i magen, og usedvanlig stolt av den tannløse førsteklassingen jeg hadde foran meg.

Men det er ingen tvil om at det er stor overgang fra barnehage til skole.
Husker jeg lenge følte at ingen passet på barnet jeg hadde sluppet løs.
Men forstod raskt at barnet både ble sett og følte seg trygg.

5 gode råd til skolestart

1 . Uten mat og drikke duger eleven ikke.
Noen er vant med å måtte smøre matpakke, andre har flaks og slipper å smøre for barnehagebarna.
men når det kommer til skole er det svært svært svært sjelden man slipper unna.
En god matboks med god plass, flere rom til litt variasjon og en drikkeflaske er en god investering til skolebarnet.
Min favoritt er uten tvil blafre sin treroms dersom man ønsker å lage en stor matboks.
Beckmann sine er også veldig fine med mulighet for å endre fra tre til et rom.



2. Ikke bare bak pulten.

Heldgvis er også elevene ute på flukt innimellom.
Noe som også krever at skolebarna har klær og utstyr “i orden”
Gå over garderoben hjemme før skolestart, passer støvlene, hva med regntøy? Ull? og hva med resten av garderoben. Visste du at barna også skal ha med seg skiftetøy på skole?  Å handle første skoledag tøy er stas, men ikke glem resten av garderoben også. Før du aner det skal de på blåbærtur og regnskyene henger tungt.

3. Lag plass til lekser.
Dersom dette er familiens første skolebarn vil dette bli noe helt nytt og noe kanskje overraskende tidkrevende.
Mange gjør bommerten med å etablere en plass til skolebarnet hvor det ikke er plass til flere.
Å ha et sted hvor både liten og stor sitter godt er viktig, for lekser kan ta tid.
Med å lage plass til leksene mener jeg både fysisk og psykisk.
Lekser tar tid og krever tålmodighet både for liten og stor.
Gjør plass, både ved å ha et sted å gjøre de, men aller viktigst ha tid.
For å hjelpe barnet med å trives med skole og skolearbeid er det viktig å prioritere lekser.

4. Ha et godt system.
I begynnelsen av hvert skoleår ramler det mange lapper og beskjeder inn.
Mange aktiviteter som tilbys, foreldremøter og informasjon ifra klasseforstander.
Fotballtrening, kor, teater, håndball, kunstskole osv osv.
kanskje det er lurt å ta stilling til hvor mange aktiviteter det er rom til før alle lappene ramler inn. Viktigst av alt snakk med barna om dette.  Skole og kanskje SFO har andre tider, plutselig har dere en deadline på morningen også.
Sørg for å ha med hele familien på de nye tidene og den nye rytmen.
Her bruker vi en kalenderbok og en magnettavle på kjøleskapet hvor vi noterer ned alt som skal gjøres.

5. Det blir annerledes.
Siste råd er til deg som foreldre. Forbered deg på at det blir annerledes.
Jeg så selv kanskje lett på det å få skolebarn, med lave skuldre gikk jeg inn og frydet meg over at barnet gledet seg sånn.
Det er viktig for meg og oss og alltid framsnakke skole med barna til stede, for å hjelpe barna med en positiv holdning til skolen.
Men jeg merket allerede på skolegården at jeg følte at jeg kastet ungen inn til ulvene.
Helt alene, ingen voksne å snakke med når barnet ble hentet. Ingen rapportering om dagen eller dovaner.
Hvor mye han eller hun hadde spist eller hvem hun hadde lekt med.

Å finne en måte å snakke godt med skolebarna er kanskje ikke så lett, men knekk den koden og jeg skal love deg at skolestarten blir litt enklere å takle. Spør spesifikke spørsmål. Hvem har du lekt med, Hva lærte du i dag? Følg med på timeplaner og sett deg inn i hverdagen til barna så godt du kan.

Og sist men ikke minst.
GLED DERE!
Dette kommer til å gå så fint.

 

Barnehagebarn? HER finner du 5 gode tips til barnehagebarna

5 gode tips til barnehagestart.

 

Vi er i siste innspurt folkens.
Hverdagen lusker rundt dørkarmen og jeg må innrømme at det gir meg sommerfugler i magen
Juli 2020 har ikke gitt oss mye ferie, men vært preget av pakking, stress, og pappesker.

I dag tikket det inn meldinger med glade barnehagebarn, folket er på vei tilbake til hverdagen.

Barna har hatt fri, falt ut av rutiner og rytme og vi er i full sving med å etablere de igjen.
Eller iallfall planlegging av det, dette er siste uke med feriemodus for vår del.

I år blir alt nytt for oss, ungdomsskoleelev først og fremst. alle på ny skole, og barnehagebarna skal begynne i ny barnehage og bare ha halv plass.
Det begynner å bli litt kriblinger både her og der.

Først er det skolestart, 1. september er det barnehagestart.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg til hverdagen, den er den jeg liker best, selv om avbrekk er deilig selvfølgelig.
Men, det å kjenne på hverdag på ny plass er etterlengtet.<

Men hvordan få hverdagen til å gå rundt da med barnehage og eller skolebarn.
Flere har etterspurt om vi har noen gode råd å dele, så klart vi har.

5 gode tips til barnehagestart.

1. En god start på dagen
Sett deg inn i barnehagens rytme og planlegg morningen deretter.
Om det er rom for frokost i barnehagen er det ofte en god start for barnet å få spise en matbit i barnehagen før leken begynner.
Andre barn foretrekker en rolig start hjemme, men da er det viktig å vite når ting starter i barnehagen så man kommer i god tid.
Det er hverken gøy for de andre barna eller barnet ditt om alle må vente på dere.

2. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig..
Du har sikkert hørt utrykket før og min erfaring er at dette stemmer. Både for liten og stor.
men aller mest kanskje de minste små. Klærne i barnehagen er viktige, både ute og inne.
Gode, myke, bevegelige klær er like viktig inne som ute.
De er aktive alle plasser. Klær som tåler en støyt, som tåler å bli brukt og ikke minst vasket utallige ganger.
Barn i barnehagen blir møkkete, de trenger ofte mere skift enn når de er hjemme.
I collagen (asnnonselenker) ser du noen av våre favoritter, trykk på de for mer info og størrelser.

Tenk gjerne også på hvilken sekk du velger til barna, velger du en god kan de også bruke den når de skal på turer osv.

3. Søvn er viktig.
For de aller minste som fortsatt sover på dagen, innebærer det selvfølgelig at barnet også må sove i barnehagen.
Min anbefaling er å la barne få sove i vante omgivelser.
Om du går til innkjøp av en sovevogn i barnehagen, la barnet få sove/teste den litt hjemme også.
En god sovevogn kan være den vognen dere har, eller en vogn du går til innkjøp av for dette formålet.
Dette kan absolutt være en fordel å se på bruktmarkedet, men ha i bakhodet at dette blir barnets sovemiljø.
Så vognen bør være fri for mugg og jordslag. Om vi skal komme med ET tips til sovevogn i barnehagen er det Britax B motion 4 pluss. Den er lang i liggelengde, god oppbevaring til myggnett og regntrekk, lun med god kalesje og som bonus er den temmelig kompakt sammenlagt og kjekk å ha i ferier osv.

4. Lange dager.
Jeg skal IKKE gi et råd om at man skal unngå lange dager. For noen er dette rett og slett umulig å unngå pga reisevei og arbeidstid eller rett og slett egentid. Og det går som regel helt fint, jeg lover.
Det jeg derimot kan gi et godt råd om, er å huske på at det er lange dager også for barna.
Og vet du hva som går hånd i hanske med lange dager i barnehage? Rolige ettermiddager.
Rist vekk dårlig samvittighet og tillatt dere selv å ha 3-4 ja kanskje til og med 5 rolige ettermidager i starten om det er mulig. Her skal det selvsagt også tilpasses barna, noen takler de travle dagene utmerket, andre får mer enn nok og synes at fredagen i barnehagen er like slitsom som du synes arbeidsdagen er.
En helt rolig ettermidag, med rolig tempo og påfyll av samvær med familie, er så absolutt å anbefale både for liten og stor.

5. Ta den tiden barnet trenger.
Tilvenning har ofte en liten oppskrift for hver enkelt barnehage.
3 dager hvor barn, foreldre og barnehage skal jobbe sammen for å etablere en trygg og god barnehagestart.
Noen barn faller rett inn i rytme, barnegruppa og opplegget og stortrives.
Kanskje holder det i massevis med en dag sammen med mamma og eller pappa men så er det klar for å utforske på egen hånd.
Andre igjen, synes det er trist, skummelt eller veldig annerledes i en god stund, mye lengre enn tre dager og trenger kanskje enda lengre tid.
Man har krav på fri i forbindelse med tilvenning, men i begrenset dager.
Utover det må man bare ha god dialog med barnehage, gi urolige barn litt kortere dager om så mulig og betrygge barnet om at dette er både trygt og godt.

 

Og før jeg gir meg, det kan vel kalles et råd dette og,
Vit at barnehagen vil barnet ditt sitt beste. Det er fantastiske mennesker som jobber med barna våre hver eneste dag.
Det er mange å ta hensyn til for de ansatte løpet av en dag. Ikke bare er det barna men oss (krevende) foreldre på sidelinjen også. Gjør det du kan med å skape et godt samarbeid med barnehagen fra første stund. Vær åpen om det du tenker kanskje er vesentlig at de som jobber med ditt barn vet. Ta opp ting, dersom det er noe, direkte med barnehagen i stede for venner, familie og sosiale medier. Og husk at det er stor forskjell på å gjøre ting annerledes versus galt.

Det vil ikke bli helt likt som hjemme for hvert eneste barn i barnehagen, men hensyn taes det til alle.
Det ligger mye nyttig lærdom for barna å ta hensyn til andres behov også.

Og sist men ikke minst.

LYKKE TIL !!
Håper dere får et fantastisk barnehageår, med lite baselusker, mye vennskap, lærdom og opplevelser.

 

 

HAR DU ET GODT TIPS, DEL DET GJERNE I KOMMENTARFELTET!

Lekeplass i stua -slik er vår og noen gode tips.

Stua er for alle i familien, også lekende barn.
Men som alle småbarnsforeldre vet, så betyr leker også kaos…ofte.
Iallfall om man har flere barn som leker med sitt i samme rom.

Vi visste vi måtte gjøre en endring når vi flyttet og skulle gå over til en “vanlig” stue på ca 20-30 kvm.
I huset vi flyttet fra hadde vi nemlig 70 kvm stue og kjøkken.

Om du hadde spurt meg for 4 uker siden, om barna har mye leker, hadde svaret mitt vært klokkeklart nei, for jeg følte helt ærlig ikke de hadde mye leker. Vell sannheten er at vi hadde så stor plass at jeg ikke merket vi hadde mengder med leker.

Vi har nå bodd i huset vårt i over 3 uker, jeg har rundt 6-8 store esker med leker som enda ikke er pakket opp, og jeg føler vi har mer enn nok. Har ingen planer om å åpne flere med det første.

Så spør du meg i dag, er svaret det stikk motsatte, barna har MYE leker 🙂 Men så er de jammen mange og da.

Men denne stuas lekeplass er sentral og stor.
Helt perfekt til lek for 2-6 mennesker til en hver tid.

Jeg hadde en liten tour på snapchat i dag (følg oss gjerne HER, og lovet litt linker og info på det vi har i kroken og noen konkrete tips.
Så, her kommer de 🙂

 

Noen gode tips:

 

  1. Gjør den behagelig.
    En god matte/teppe på gulvet som man kan sitte på og gjerne i nærheten av en varmekilde slik at plassen ikke blir kald.
    Vår erfaring er at jo mere sentral den er jo mere blir den brukt.
    Og hvis man først skal ofre stuen og ha leker der, så er det jo supert om plassen blir brukt?
  2. Lag et system.
    La lekene som er i kroken få en fast, tydelig og forståelig plass.
    Dersom det er vanskelig å gjøre systemet tydelig, kan man feks lage lapper med tegninger av hva som skal hvor.
    I vår krok har feks bilene plass i den blå kista og klossene i bjørnen.
  3. Tilpass den minste.
    Hos oss er regelen at alle lekene som er i lekekroken skal være ok å leke med for alle. Det vil si at hos oss må alle lekene kunne lekes med av Daniel. Smålego har dermed ikke noe å gjøre i kroken. Dette er forøvrig også et godt triks til at noen av lekene holder seg på rommet.
  4. Begrens mengden.
    Lettere å holde oversikt, barna får ikke så mye å velge i(som faktisk fremmer til bedre lek) lettere å rydde.
    Og ikke minst blir det julaften, flere ganger i året. Fordi man kan bytte ut innholdet i kroken med nye leker som igjen fremmer ny fantasi, kreativ og lek. Iallfall i den perfekte verden 😉

 

Så, hva inneholder vår lekekrok?

Viktigst av alt er lekematten vår.
Det er stort og behagelig og byr på lek.Matten sklir ikke, er myk og isolerende å sitte på, stor nok til at flere skal leke samtidig og kan vaskes slik resten av gulvet vaskes. Vår er kjøpt HER. Det finnes mange leketepper på markedet, vi har prøvd en del og ingen slår dette.Men ta mål der hvor du tenker å ha lekekrok og se hvor stort teppe du bør ha.

Vi har også en sofa i kroken, som er god å sitte i, både for små og store. Denne kan vi enkelt flytte og bruke når vi ser på tv, Vi voksne dropper rompa ned her dersom vi orker å ta hele veien ned til gulvet, den brukes mye i lek og er perfekt sofa å sitte i å lese bok. Vår sofa er ifra Kids Consept og vi har kjøpt denne hos mimmis. Hatt vår i over ett år nå.

 

Hyllen vår er fra Bloomingville, har søkt etter den og finner den ikke på lager hos noen, vi handlet denne også hos mimmis.
Ser den kommer i nye farger i oktober hos de . Superfin, ferdig montert (må bare sette på bena) fin størrelse og de boksene kan stå i de hyllene du selv ønsker. Opplevde den gikk litt opp i limingen på boksene, men det har vi bare limet på igjen.

Kista med biler er ifra søstrene grene og er i metall og har etter mange år fått sine sjarmerende merker, jeg håper det kommer mange flere. Jeg har googlet men fant ikke noe lignende. Men hva med å bruke en gammel sjarmerende koffert?
Hyllen til småbiler ved siden av er også fra søstrene grene, kjøpt brukt.

Jeg er også stooor fan av oppbevaringsposene fra Blafre, googlet og fant noen på lager HER) dekorative, solide og akkurat passe store så de er håndterbare for de minste. Disse er kjekke å ha stående når man bare må rydde kjapt og ikke har tid til å sortere, eller om man ønsker å frakte lekene til en annen sone å leke der.