Jeg og min mann gjør mye sammen. Vi spiser sammen, jobber sammen, er foreldre sammen, organiserer hus og hverdagen sammen, bor sammen, Men viktigst av alt, vi snakker sammen. Samtalene vi har er grunnmuren til alt annet. Hvor godt vi jobber sammen, at vi går mot samme mål og ikke minst hvor godt vi har det sammen. Nå mener jeg ikke bare samtalene vi har om det daglige, om alt som skal gjøres og alle avtaler som skal fullføres. Snarere tvert imot, jeg mener de samtalene som fyller på koppene. De som gjør at jeg lærer meg om han jeg har valgt å dele livet med og hva han ønsker. De som gjør at jeg støtt og stadig finner hun noe nytt om han jeg trodde jeg visste alt om. Og det er ingen hemmelighet at de samtalene krever sitt. Hva spør man om når man tenker man vet alt? Det er viktig for oss, både for vårt parforhold og ikke minst i rollen som foreldre å sørge for at det alltid er rom for en prat. At vi ikke slutter å være nysgjerrige på hverandre og til tross for å se hverandre hverdag fortsatt være ivrige etter å ha lære noe nytt om hverandre. Jeg er 100% sikker på at det er rommet for og interessen for de gode samtalene som er limet hos oss. Som gir familien vår den respekten og samholdet som vi har i dag. Den gode samtalen er ikke bare viktig mellom oss voksne, men også med våre barn. Barna viser støtt og stadig nye sider av seg selv, sannheten er vel at de vokser inn i seg selv og får egne tanker og meninger etterhvert som de blir større. Det er en magisk reise jeg er usannsynlig takknemlig for å få være med på. Tenk at disse små soldatene skal bli selvstendige voksne en dag. Noen ganger blir jeg skremt av ansvaret. Men rett som det er beroliger de meg med at vi er på riktig vei med gode refleksjoner full av omtanke og respekt. Å snakke sammen er med andre ord viktig spør du meg. Å ta seg tid til å være nysgjerrig og lytte gjør en til en bedre partner og bedre foreldre. Det kan rett og slett ikke diskuteres. Men å føre en samtale kan være vanskelig, rett og slett. Og her har vi funnet et verktøy som jeg har lyst til å rope høyt og tydelig om. En liten boks jeg mener burde vært i alles skap (eller skuff) Vi begynte å bruke den for par, og etter god erfaring med den har vi også innført den til familie og den til barn. Jeg snakker selvsagt om FuelBox. Boksen har jeg pratet om før men apropos prating, denne kan ikke snakkes nok om.
FuelBox er ikke et spill, som mange tror. Men et verktøy. Et verktøy som kan bidra til at samtalen glir enklere. Par boksen er mer spennende jo lengre man har vært sammen tror jeg. Etter 16 år sammen skulle man tro man kjente hver eneste krik og krok på hverandre, men sannheten er at hver gang vi tar oss tid til å åpne boksen finner vi ut noe nytt om hverandre. Og etterhvert som ungeflokken har vokst og ikke minst ungene blitt større, opplever vi også at det å finne rom for samtaler er mer utfordrende. Hva spør man egentlig en 7 åring om for å lære mer, eller hvordan føre en god samtale med ei som snart er tenåring? Og ikke minst, hvordan opprettholde interessen til barna med å snakke sammen. Vi begynte med familie boksen. En aktivitet vi kan gjøre sammen både liten og stor. Den er kanskje ikke så ideell til de aller minste, men et godt verktøy for de større barna og ikke minst en fin måte å kommunisere begge veier. Barna lærer også noe nytt om oss ved hjelp av spørsmålene som gjemmer seg i boksen. Vårt nyeste tilskudd er boksen med spørsmål til barn. Denne er kanskje det viktigste verktøyet jeg har som mamma til de minste. Her er det mest rom for at jeg skal lytte og reflektere. Et nytt spørsmål på sengekanten er blitt en ny tradisjon for meg og hun på seks. Hun ELSKER å svare og få utbrodere om tanker og filosofier. Og rett som det er får jeg servert en historie eller to som jeg vet jeg ikke hadde fått høre uten spørsmålet fra kortet. Fuelbox er en veldig verdifull boks på mange måter. Den er en tradisjon, et verktøy og medhjelper. Den sørger for å opprettholde noe meget viktig i et hvert forhold. Nemlig samtalen. FuelBox er den fineste gaven du kan gi til noen, og kanskje er det nettopp det du skal kjøpe til de du bryr deg aller mest om til jul. Jeg er så heldig å få lov til å dele ut en rabattkode som gir hele 100 kr i rabatt på hver eneste FuelBox ved å bruke rabattkode Småbarnsforeldre og jammen kliner de til med fri frakt også. Få noen av julegavene i boks allerede nå. (tok du den.. 😉 FuelBox finner du HER
Juleverksted er moro for både liten og stor. Dorullnissen kjenner vi alle, men visste du at det er så mye annet man kan lage med doruller? Her gir vi deg 10 gode ideer: 1. Jule”lys” lenke Denne varianten synes vi er både dekorativ og herlig barnslig. Kanskje kan den kombineres med en batteridrevet lysslynge? Du finner fremgangsmåte på denne HER 2. Reinsdyr. Med disse trenger man ikke gå til hobbybutikken. Noen pinner ute er alt man trenger, i tillegg til dorullen. 3. Julekor. Doruller og gamle sokker blir et koselig julekor. 4. Små søte nisser. Små gaveesker eller bare veldig søte på juletre, fremgangsmåte finner du HER 5. Gaveesker. Eller de kan klemmes inn på hver side og bli små søte gaveesker. 6. Engler daler ned i skjul. Disse er søte og enkle å lage. Ekstra herlig detalj med hendene som vinger. 7. Små lanterner. Disse pynter opp til julefest, moro å dekorere feks barnerommet med. 8. Små blomsterornamenter. Her kan man lage MANGE varianter. Fremgangsmåte på denne varianten finner du HER 9. Fuglemat. Eller hva med fuglemat? Fremgangsmåte på disse finner du HER 10. Juletre. Disse trærne blir søt dekor på bordet, eller ved pepperkakehuset kanskje? Fremgangsmåte finner du HER
Del gjerne våre ideer videre ved å trykke lik og del her under 🙂
Å gi 11 åringen kort skal jeg ærlig innrømme satt langt inne. Om man googler og søker ser man at det ikke bare er jeg som synes dette er et vanskelig valg. Mange mener man ikke lærer verdien av penger ved å hoppe rett på kort mens andre derimot mener at det er viktig med kortvett så tidlig som mulig. Mitt valg, ble basert på at jeg så meg selv i speilet og så hvor VANTVITTIG lite vi bruker kontanter selv og hva jeg anser som vanskeligst å forstå og lære. Jeg mener at å forstå at penger blir brukt opp og borte ved å dra kortet krever mere “trening” enn å bruke kontanter, da man i praksis også SER at disse blir borte. Å få forståelsen for at pengene på konto minker når man drar kortet og ikke minst lære seg til å bruke digitale penger er noe man også trenger å øve på, spør du meg. Og sist men absolutt ikke minst, tviler jeg på at denne trenden kommer til å snu, enten vi vil eller ei er digitale penger kommet for å bli. At vi bruker mindre kontakter enn generasjonen før oss viser nok bare at neste generasjon kommer til å bruke enda mindre kontanter igjen. Så fikk hun kort da, og helt ærlig synes jeg det var skummelt. og ikke minst veldig rart å se henne dra kortet første gang hun kjøpte seg lørdagsgodt. Hun stolt som få derimot og meget fornøyd med å ha gjort sin første transaksjon med kort. Dette gikk jo fint sa jeg i det vi tuslet ut. Hun bare smilte til meg. Hvor mye brukte du da? Smilet forsvant… jeg så tankekverna gikk. Nei det hadde hun ikke fått med seg. Vi hadde enda en vei å gå.
Nå har hun hatt bankkort over et halvt år og det hele har blitt en vane. Og jeg ser hun har mer og mer kontroll på kortbruken sin. Hun følger nøye med på SPINK som er hennes mobilbank og er klar over status på kontoen. Her kan hun se hva som går ut og inn overføre mellom bruks og sparekonto. Hun får med andre ord virkelig øvd på digital økonomi. Siste tilskudd til appen kom nå og den er så absolutt med på trenden med de digitale pengene. Vennebetaling. I mobilbanken kan hun nå registrere mottagere slik at hun enkelt kan betale tilbake penger om hun låner. Hvem er det jeg lurer? NÅR hun låner penger mener jeg selvsagt. Spør du meg, er det en genial måte å lære seg å ordne opp også, når man skulle ha behov for å låne penger av noen. For det VET jeg jo at disse småttisa gjør, sånn er det bare. Men om man velger å låne penger så er det også vanvittig viktig å lære seg å betale tilbake. De låner av hverandre rett som det er, på vei hjem fra skolen når de er innom butikken, på klubben eller når de er på farten sammen. Og rett som det er, er hun med meg eller pappa og finner noe hun har lyst på uten kortet med seg. Da kan hun enkelt betale tilbake når hun har mobilen tilgjengelig. Jeg må nok innrømme at jeg synes dette også var litt skummelt når jeg først hørte om det. Er det så viktig da, kan hun ikke bare ta ut penger å betale tilbake? Men jeg mener, at om vi først skal begynne digital trening så hvorfor ikke også sørge for at hun lærer seg å tilbakebetale digitalt. Følge med på digitale spor og vite at selv om hun kun taster beløpet hun skylder på en app, blir faktisk pengene brukt. I likhet med mobilbanken er vennebetaling er en trygg tjeneste. Vi som foresatte må godta hver eneste mottager med Bank Id og har i likhet med henne en oversikt over om det er gått penger både den ene eller den andre veien til hennes konto fra disse. Med andre ord full kontroll. Vennebetaling er en helt ny tjeneste og enn så lenge ser jeg at det er en tjeneste hun ikke har veldig mye bruk for, men kjenner jeg lusa på gangen rett er den hyppig i bruk om ikke lenge. Heldigivis er det slik at man kan registrere alle typer kontoer (må ikke være SpareBank1) så alle vennene som også har kort kan i praksis registreres.
Syk, knapt sovet siden onsdag, høygravid og temmelig sliten. Mamma til fem små som er overalt, et rush av foreldresamtaler foran og bak meg og usannsynlig mye å gjøre på jobb. Med andre ord, det er en temmelig hektisk hverdag her om dagen Jørgine, og motivasjonen… vell den er ikke akkurat lett å motivere for å si det mildt. Så satt jeg oppe i natt. (også) og brukte Instagram som underholdning i nattemørket. Så dukket storyen din opp med en meget entusiastisk gjeng rundt deg, du hadde noe du ville fortelle. Bilde lånt fra FunkyGines YouTube kanal Og der, kjære Jørgiine, midt i nattemørket, potte tett og utmattet skjedde det ett eller annet. En gnist og glede ble tent hos meg. Om det var den herlige stemningen blant dere som familie, ideen eller en salig blanding vet jeg ikke. men plutselig satt jeg der å ble påvirket. Påvirket på en god og fantastisk måte. Jeg ble rett og slett stolt over å dele yrke med deg, for fy søren for en mulighet vi har. Og du har grepen den og sprer gode holdninger, lave skuldre og fantastisk motivasjon rundt deg. Og denne gangen traff du meg og min gjeng. utgangspunktet vårt i forhold til deres er kanskje litt annerledes, men det er også derfor jeg velger å skrive til deg Jørgine. For jeg må ærlig innrømme at min første tanke var, at dette går jo bare ikke. Hvordan skal VI finne kapasitet til dette. Uansett hvor mye jeg vil så har ikke jeg sjans til å hjelpe naboen med flyttelasset med denne kroppen. Men konseptet #rausdesember bør jo være et lavterskeltiltak og da burde jo hvem som helst kunne slenge seg på, kanskje jeg bare burde legge lista litt lavere. Jeg mener alle monner drar. Og her er det ikke bare de gode gjerningene som er viktig spør du meg men også de gode holdningene og hvilket fokus vi hjelper barna med å sette resten av livet. Vi har ingen faste kalendertradisjoner her i huset når det kommer til luker og pakker. Vi har variert og noen med større hell enn andre. Likevel har vi en tradisjon, en liten husnisse som kommer på besøk i desember. Du skjønner Jørgine, jeg er en håpløs juleromantiker om man kan kalle det det. Jeg ELSKER desember, det å skape magi og forventninger hos barna mine. Og du fikk meg til å tenke klart i natt. For hva skaper vel mer magi enn det å glede andre? Og DET vil jeg vise mine barn. Vår lille husnisse, som heter Adventus om du lurte. Han har frem til nå vært en aldri så liten rampenisse. Rett som det er har han funnet på små vittige sprell som får både liten og stor til å smile. I tillegg har han hjulpet oss å holde styr på førjultidens gjøremål og har inspirert oss til både pepperkakebaking og julegaveinnpakking. Men i år, kommer det til å skje en liten endring med Adventus. Han vil fortsatt være den lille nissen, full av julemagi, men i år vil han vise oss en #rausdesember. Som smånisser flest er han jo opptatt av godhet og varme, og hva passer vel bedre enn å inspirere barna til å gjøre andre godt? Mange kan erge seg over at det skal være så veldig fokus på dette i desember, hva med resten av året? Kan forsåvidt være enig, derfor mener jeg at desember og fokuset er ekstra viktig. Det skjer noe med de fleste i desember, en ekstra omtanke dukker opp. Og selv om vi velger å kalle det kjas og mas, stress og styr så er sannheten at vi i desember bruker litt ekstra tid på å tenke på hverandre og ikke minst glede hverandre. Enten med noen hyggelige ord, en overraskelse eller gode tanker. Men bevisstheten rundt det er like viktig. Å lære seg at man kan gjøre en enorm forskjell ved å bry seg. Og i år, skal Adventus hjelpe oss å se dette, å være bevisst dette og ikke minst inspirere barna til å ønske andre godt og se at gode gjerninger hjelper. Selv de små. Og det takket være deg Jørgine Tusen takk ! Men hvordan i huleste fyller man en allerede full desember med gode gjerninger, og ikke minst gjennomfører man med en høygravid kropp, lite energi og en håndfull unger å sjonglere. Jeg nevnte det tidligere, og sier det igjen. Lavterskel. Helt ærlig er jeg ikke sikker på om vi rekker 24 heller, men det jeg vet er at en er bedre enn ingen. Jeg har brukt kommentarfeltet hos deg som inspirasjon blant annet og her er ideene jeg har på blokken. Om vi gjennomfører alle vet jeg ikke, men jammen ble det ikke 24 ideer. #rausdesember. 1.Tegn tegninger og skriv noen hyggelige ord for å ønske alle naboer i nabolaget god jul. 2.Velge en organisasjon, snakke om den med barna og donere bort et beløp i fellesskap fra felles sparekonto. 3. Gå en tur og si hei til alle vi møter. 4.Skrive lapper med flotte budskaper (du er god nok, du er nydelig, du er unik osv) og henge opp rundt omkring i nærmiljøet 5.Alle kan plukke ut en ting fra sitt rom (plagg eller leke) som vi kan levere til krisesenteret lokalt) 6. Skrive julekort og sende til de vi bryr oss om 7Plukke søppel i nærmiljøet 8 donere klær til uff. 9 Gi penger til noen som tigger på gaten. 10Invitere venner på en middag 11 Hjelpe naboen med snømåking 12Arranger julegaveinnsamling på jobben vår (har en lokal butikk) -13 Invitere til juleverksted for venner. 14 Gi et kompliment til alle i familien. 15. overraske lærere/ansatte i barnehage med noen hyggelig ord og kanskje litt julegodt og samtidig bevisstgjøre barna på den viktige jobben de gjør 16 Lage en takknemlighetsliste og skrive ned det vi er takknemlige for og henge den opp. 17 Lag fuglemater og en matstasjon ute for småfuglene. 18 Gjør noe hyggelig for et søsken. 19 donere pantelappen til røde kors 20 Ringe noen vi ikke har snakket med på lenge. 21. Invitere noen vi vet sitter alene til å feire jul med oss. 22. Legge igjen en hyggelig overraskelse til søppelmannen. 23.gi kompliment til minst tre mennesker en dag. 24. Besøke frivillighetssentralen med en eske med julegodt.
Siden 2014 har knertenogkaroline.no fulgt oss og bloggen med månedlige gode tilbud. Hver eneste måned har de gledet oss med gode rabatter på aktuelle varer. Tilbud på ull, sommertøy, yttertøy og pentøy, akkurat når man trenger det. Og tøyet er fantastisk, barna mine har praktisk talt vokst opp i klær fra knertenogkaroline.no Nettbutikken har alltid levert når det kommer til raske utsendelser og knakande god kundeservice, men til tross for godt utvalg har nettbutikken vært litt tung å bla seg igjennom (men vell verdt det) Men nå kjære mammaer (og pappaer) har det skjedd saker og ting. Knertenogkaroline.no har blitt ny! Freshere sider, mer oversiktlig og ikke minst man kan betale med både kort, faktura og vipps. Den ekstra gode nyheten er at det er de samme gode folkene bak, men med nytt ytre.
Så man kan med trygghet fortsette å handle garderoben hos mini i den fine nettbutikken. Og Spør du meg har det blitt riktig så fint. Det blir ingen rabattkode denne gangen. Men frykt ei, i stede har de fylt tilbudskategorien med MASSE godbiter og denne gangen til hele 50%! Over 100 produkter ligger i kurven og det er førstemann til mølla som gjelder. Jeg har sømfart kurven og har uten tvil noen anbefalinger.
Det er både skatter til de minste og de største, men mitt stalltips er å holde utkikk etter basics og ull for det trenger man ALLTID. Og dersom man vet at mini trenger yttertøy eller pentøy som er typiske plagg som koster en del er det alltid lurt å speide litt etter dette dette også. Kurven er full av godbiter, ta deg en titt HER og husk at det er første mann til mølle og at tilbudene gjelder til 21. november
Det hele begynte onsdagen. Jeg kom hjem fra en fantastisk tur i Bergen men følte meg i overkant sliten. For all del det krever sitt å reise med stor kule og legge bak seg en hel dag med møter , men så sliten a gitt? Utover kvelden kjente jeg det igjen. Jeg frøs, nesa rant og halsen snurpet seg.. skikkelig. Pokker, jeg har virkelig ikke tid til å bli syk nå. Men kroppen hadde allerede bikket under, jeg hadde nubbe sjans og siden har jeg knapt sovet og bare blitt verre. Hostet på meg såre ribben, knapt sovet mer enn et par timer siden onsdag og matlysten er på bånn. Kan vel oppsummere det kort med at jeg har hatt det bedre. Likevel er det fryktelig vanskelig å skru av. Som mamma til fem og butikk eier kan man ikke bare dra dyna over hode og late som om verden bare kan gå videre. Selv om det er akkurat det jeg skulle ønske jeg kunne gjøre. Men å være sjuk som mamma tror jeg mange i likhet med meg har erfart ikke er særlig enkelt å gjennomføre. Men denne runden er heavy, og kroppen bare skriker. Faktisk har jeg hatt en hel dag i senga, og det kan jeg ikke huske sist. Jeg har sjeldent følt meg så lite dugelig som når 6 åringen kom hjem torsdag og fant meg samme plassen som hun forlot meg på idet hun dro på skolen. Hva har skjedd? Sier hun etter å ha stått å sett på meg en stund. Skjedd, heser jeg frem med pipete stemme, her har det ikke skjedd noe. Jo? Hva gjør du her, fortsetter hun med det samme rare blikket. Jeg ligger her å slapper av, piper jeg tilbake. Hvorfor har du så rar stemme? Fortsetter hun. Plutselig føler jeg meg som hovedrollen i en scene fra rødhette. Fordi jeg er syk svarer jeg og drar dyna over meg igjen etter som varm har vekslet til kald. Syk?? Ja?? SYK? JA? Men.. Hun står å grubler en stund.. Går det an da, du er jo mamma??
Kommentarene rundt våre valg om storfamilien preller heldigvis lettere og lettere av meg. Takket være min mann og hans konstante trygge påminnelser har jeg innsett at ingen kan fortelle oss hvordan vi skal leve. Men jeg skal være ærlig, jeg har grått, jeg har tvilt og jeg har vært ufattelig usikker. Tenk om “alle” andre har rett og vi er klin gærne. At våre valg om å få mange barn er både uansvarlig og egoistiske. Heldigvis blir jeg hver eneste dag påminnet at de tar feil. Iallfall om vi tar fatt i biten om uansvarlig. Jeg kan med sikkerhet si at vi ikke bedriver noe uansvarlig. Men noe fult av kjærlighet, oppmerksomhet og ikke minst hengivenhet. Vi puster og lever for dette livet. Men hva med egoistisk? Om man løfter blikket ut av landet, ser man hungersnød og overbefolkning. Mennesker som lider sulter og flykter. Som opplever grusomme ting av mange årsaker, blant annet at vi er for mange mennesker. Dette er jeg smertelig klar over, og her om dagen var det en mann som tydeligvis var usikker på om jeg var klar over verdenssituasjonen. Han hadde aldri møtt større egoist en meg og min mann. Som valgte å sette nok et liv, ENDA et liv til denne verden som allerede slet med overbefolkning. I en verden som var i ferd med å takke for seg med global oppvarming og naturkatastrofer. Nytt til en verden full av mennesker som lider. Vi burde heller bruke vår tid, energi og økonomi til å hjelpe andre. Nok en gang, ble jeg usikker. Han traff meg. Tenk om han hadde rett. Tenk om det som føles så rett for oss er så uendelig urettferdig for alle andre? Men så, fikk jeg tenkt meg om. Jeg måtte lese litt, om verden og om landet vi bor i. Hva er konsekvensene for mine handlinger. Vi alle lever jo tross alt i et samfunn som er avhengig av et samspill og samarbeid. Og i et samfunn vil det foreligge ulikheter og forskjeller, heldigvis. Sånn er det. Og sannheten er, kjære skeptiske herremann. Enten du liker det eller ei, så trenger du faktisk sånne som meg, sånne som oss. Du og vårt norske samfunn trenger familier som velger å ta slike valg som vi har tatt og tar. Det er slik at vi velger å leve livet vårt ulikt alle sammen. Avhengig av valg, ønsker, religion tar vi valg livet gjennom. Som påvirker oss selv og andre rundt oss, et samfunn vil alltid bestå av forskjeller. Alltid. De fleste velger normalen, eller såkalte a4. Et liv med normale jobber, normalt antall barn og normale forhold. Jeg kaller det normalt, kan også kalle det gjennomsnittlig. Og gjennomsnittet er i ferd med å gi oss, Norge, vårt samfunn, et realt problem. For det er nemlig slik, kjære kritiske mann. At i dag lager du og dere normale om jeg skal kalle dere det, for lite barn. Rett og slett. Og deres valg og handlinger vil sette oss i en real floke når vi blir gamle og grå. Vi blir eldre og eldre, og om det er en bra eller dårlig ting kan vi nok diskutere i evigheter. Men det som ikke kan diskuteres er at selv om vi blir eldre, betyr ikke det at vi trenger mindre pleie. Og hvem i alle dager skal ta hånd om oss og gi vår generasjon en verdig avslutning dersom det knapt er folk til det? 2017 gav et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn pr kvinne, det laveste som er målt i Norge noensinne. Til sammenligning var den fødselstallet 1970 på 2,5 barn pr kvinne. Med andre ord sitter de eldre i dag temmelig godt i det versus oss. Vi har en statsminister som leter etter måter å motivere oss til å få flere barn. Vel, kort oppsummert så slipper hun å motivere meg og oss, jeg føler vi har gjort vårt. Men hva med “alle andre”? Om man ser inn i framtiden er sannheten kanskje at det er JEG som skal rette pekefinger mot DEG? Fordi dine valg vil gi meg dårlig livskvalitet etterhvert som jeg blir eldre og spør du meg fortjener både jeg og min mann en verdig avslutning på dette fantastiske men temmelig slitsomme livet. Vi har sørget for at snart seks soldater vi gi arbeidskraft og omsorg til oss når vi blir eldre. Og i dag jobber vi hardt og effektivt for å skape arbeidsplasser som også resulterer til skatter og avgifter som igjen forsørger mennesker som trenger det i vårt samfunn. Klimakrise og katastrofer er kanskje et problem jeg kan gjøre verre, men at vi er mange betyr derimot ikke at vi forurenser mer enn de gjennomsnittlige? Hvem vet, kanskje vi er meget bevisste og gjør mer, ja kanskje til og med mye mer for miljøet enn gjennomsnittet? Og om jeg sørger for at seks andre mennesker tar bevisste valg i miljøkampen, er da konsekvensene for at jeg også har satt disse seks til verden til det bedre eller verre? Du kan være så skeptisk som du vil kjære deg, rynke på nesen og riste oppgitt på hodet. Jeg vil på en måte benytte mulighet til å takke deg for at du har trygget meg enda mer i valgene jeg og vi har valgt å ta. For all del, jeg forstår og respekterer at du ikke kommer til å ta de samme. Heldigvis, for skulle vi alle valgt likt, ja da ville det fått konsekvenser jeg ikke en gang tørr tenke på.
For 2,5 uke siden vi satte igang prosjektet og ni dager siden forrige innlegg om prosjekt kjøkken. I 2,5 uke har vi hatt fremmede menn i huset vårt som har hamret, saget, revet, bygd og montert. Stua har vært et arbeidsområde og alt bare flyter her. Utgangspunktet var et litt sliten, alt for lite kjøkken fra 80 tallet som absolutt ikke passet en storfamilie som oss. Det å pusse opp kjøkkenet får konsekvenser for mye annet, vi er heldige som har hatt tilgang til et kjøkken i underetasjen (har mulighet til å leie ut om vi vil) Så vi har hatt et provisorisk kjøkken med det vi trenger for å kunne lage enkle middager og smøre matpakker. Det har hele veien vært fremskritt. Plutselig ble det lys i taket, taket som er nytt. På fredag fikk vi levert 2,5 tonn flatpakker fra Ikea og på mandag kom montørene. Jeg dro ifra kjøkkenet slik: Og etter en litt lengre arbeidsdag og middag ute kom jeg hjem til et kjøkken som så slik ut: Så pakket jeg sakene, reiste en tur til Bergen for å treffe de fantastiske folkene i Adlink og kommer hjem et døgn senere til dette.
Kjøkkenet er offisielt ferdig montert. Det er helt rått hva disse to karene har klart å gjøre på 2 dager. Vi har brukt montert (som booket gjennom ikea) Hadde ikke like god erfaring sist, men valgte å ta sjansen igjen. Vi hadde brukt minst 3 uker på dette selv. Kjøkkenet er stort, og bak frontene skjuler det seg intet mer enn 59 skuffer (tuller ikke) Så her snakker vi vesentlig med skrujobb. Ikke bare har de vært vanvittig effektive men de har også gjort en meget god jobb med tilpasninger og smarte løsninger. Til og med rørleggeren bemerket seg et par detaljer han ikke hadde forventet at montørene skulle gjøre. Det mangler, som du sikker ser, litt enda. Snekkere kommer i morgen for å tatte sprekk i gulv og fikse takvifte, ny vegg kommer også løpet av uka og over øya gjemmer det seg flere spottebokser som elektrikeren skal sette lys i og min mann skal legge nytt gulv. Men neste uke, tror jeg jammen jeg står her å lager middag.
Akkurat sitter jeg å spiser kjeks i senga. TV står på i bakgrunnen men jeg aner ikke hva som er på. Er mest for å ha litt lyd. Stillheten kler meg liksom ikke lengre 😉 Blir nesten litt stressa om det blir for stille. Jeg sitter midt i sengen, i selskap med noen sjarmerende karer i fotenden.
To store puter holder meg oppe, godt er det for denne kroppen er sliten. I natt skal jeg sove helt alene. Og jeg kan ikke huske sist det skjedde. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan det føles. Godt på mange måter samtidig som det hele føles fryktelig tomt. Å tenke at jeg skal få sove til jeg våkner gjør godt, men at hele resten av flokken min er over 50 mil unna gir meg ikke akkurat en god følelse. Det er rart å være på tur uten de. Ekstra rart blir det når man sjekker inn på et hotellrom og det første man tenker er at her hadde de jammen elsket å være med. Men i natt er det altså bare meg her, Jeg er så heldig å få påspandert en natt på Quality Edvard Grieg rett utenfor Bergen, og skal sove på et familierom på hele 35 kvm.Vell, vi alle hadde nok ikke fått plass her, men 2 voksne og 2 barn rommer det i massevis. Jeg tror jammen meg vi må ta med noen av barna til Bergen snart. Jeg har akkurat snakker med de hjemme, og det er godt å høre at pappa i huset har full kontroll. Det er neimen ikke bare bare å sjonglere fem stk alene. Bringe og hente i barnehage, gjøre lekser, lage middag og ikke minst pakke de alle i seng. Iallfall ikke mens huset står opp ned og vi ikke har et ordentlig kjøkken. Eller rykte sier at monteringen er ferdig. DET er helt vilt. 2 dager og vips er kjøkkenet oppe. Ikke klar til bruk derimot, så er fortsatt kaos. Det er nesten så det blir vanskelig å kose seg her i den deilige gode senga… Nesten… 😉
Jeg fløy til Bergen i dag for første gang i voksen alder. Var en liten periode redd jeg ikke fikk komme på flyet, med kula jeg bærer på var det en del skeptiske blikk. Men heldigvis hjalp det å vise papirer som bekreftet at jeg har god tid igjen til termin.
Jeg her for å møte folka jeg samarbeider med når det kommer til markedsføring på bloggen. Det er takket være de at jeg kan jobbe akkurat blogg og markedsføring.
Jammen har de gitt meg litt av et eventyr. Temaet for dagen var fokus videre, hvor går veien i 2019. Jeg begynner jo året med fødsel så det sier seg selv at det vet vi ikke. Det blir permisjon for meg, men ikke fra bloggen. Aldri i verden om jeg klarer å legge fra skrivingen et år. Den gir meg for mye. Veldig mye. Så mye at det er vanskelig å sette ord på det. Kort oppsummert er bloggen en del av det som har gjort meg frisk og ikke minst noe av det som bidrar til å holde meg frisk i dag. Muligheten til å dele, inspirere og informere og ikke minst den konstante bekreftelsen dere gir på at jeg aldri er alene er blitt usedvanlig viktig for meg. Og i dag har vi snakket om hvordan vi kan fortsette å gjøre dette godt nok for dere og ikke minst fortsatt ha det gøy. Hva blir neste steg? Podcast? Vi får se 🙂 Nå er hode fult, hjerte varmt og bekkenet slitent. Jeg skal straks legge meg, klokka er tross alt 21 og planen er en lang frokost og en sen utsjekk før jeg tar flyet hjem til resten av flokken og føler meg hel igjen.
Da skriver vi jammen meg november alt. Og fra nå av FLYR tiden. Med termin rett over jul er jeg klokelig klar over at formen ikke akkurat vil være superwoman i det julerushet setter i gang, så min plan er å gjøre ting så enkelt som mulig og ikke minst, IKKE drøye. Jeg mener… med under 50 dager igjen til Julaften og alt som skjer før tatt med i betraktning, hva er det vi egentlig venter på? Ønskelistene hos ungene våre er lange, og det ER så moro. Et bevisst valg fra vår side, er at de ikke får leker og annet smått utenom bursdag og jul. Så ønskesekken fylles godt opp mellom hver feiring. Jeg husker det så inderlig godt selv, hvordan det var å virkelig ønske seg noe. Kjenne sommerfuglene i magen når jeg så besteforeldre snike rundt med pakker uten at jeg skulle få se på de. At soverommet til mamma støtt og stadig fikk en spennende pose på rommet. Kanskje, men bare kaaanskjje var det akkurat det jeg ønsket meg i en av de pakkene. Jeg skal være helt ærlig, vi legger ikke mye fornuft i julepakkene til ungene. Vi setter svært stor pris på om besteforeldre eller andre nære gjør det, men for vår del er en del av julemagien å oppfylle ønsker. Vi fyller med andre ord ikke opp med praktiske ting under treet dersom ungene ikke ønsker seg det. Jeg synes derimot det er viktig å kjøpe kvalitet, og ofte er det nye leker som står på listen og da tar jeg meg frihet til å sile ut det jeg tenker bare er.. tja hva skal vi kalle det? Ræl? Med fem små i flokken er det klart det er noen gaver som skal handles inn, og jeg må innrømme at jeg synes det er gull verdt å kunne handle alt på et sted. Og med fem ønsker som skal fylles opp, er jeg selvsagt også opptatt av pris. Lekekassen.no er vår faste lekebutikk på nett av flere årsaker. Men godt utvalg, rask service og VELDIG gode priser oppsummerer det godt. Og i år, som i fjor er det nettopp her vi velger å handle julegaver til barna. Jeg VET det er mange som er sugne på tips og inspirasjon til julegaver til de små. Det er jo ikke alle som har hodet fult av ønsker, men som likevel fortjener noe fint og flott under treet. Så her kommer altså avsløringen: Hva våre barn får til jul og noen gode stalltips til andre leker vi ELSKER. Oda (1,5 år til jul) Veslemor er som de andre ikke verdens raskeste rent motorisk. Dette bordet fra Fischer Price trigger henne til å stå å leke og har masse spennende aktiviteter og minimalt med løse deler. Perfekt.
Jonatan (3 år til jul) Han elsker å leke, og kan leke i timesvis bare han får holde på fred. Han er en smule hardhendt så han trenger leker som tåler litt. Trelekene fra Hape er fargerike og fine og tåler å bli lekt med. Og denne brannstasjonen har 13 deler. Masse moro. Matilde (6,5 år til jul) Matilde er vår superrolleleker. Hun har alltid med seg en dukke under armen, og jeg forventer egentlig at dukkefeberen skal vokse når lillebror melder sin ankomst i januar. Hun har slitt ut sin tidligere dukkevogn og mangler dukkeseng, så da får hun nettopp det 🙂 En morsom dukkeseng med litt ekstra. Et skap til plass til dukkestæsj og en uro som spiller musikk. Dukkevogn fra Brio (selvsagt)
Markus (8 år til jul) Her må jeg glatt innrømme at det står mye på ønskelisten jeg ikke synes så mye om. Han er svært glad i tv spill og mye av ønskene bærer preg av det.. og ting som NERF osv (skyteleker) som jeg heller ikke er spes begeistret for) ikke helt anti, men ikke noe jeg kjøper. Får han det av noen andre er det helt greit. Derimot, inni blant alt mulig annet dukket plutselig radiostyrtbil opp på lista. Også fant jeg denne bilen, som går på ALLE overflater. Sand, gress, grus, snø OG VANN! Det er jo dødskult! Også har vi tatt oss frihet til å kjøpe noe han ikke vet finnes. Han har flere ganger sagt han ønsker seg ymse utstyr til snø og vinter men det blir sjeldent brukt. Snowboard er en av de tingene, fult utstyr er for dyrt, men dette fra STIGA vil raskt gi han en pekepinn om han synes dette er gøy eller ei. Amalie ( 11 år til jul) Her kjøper vi noe som ikke står på ønskelisten. Dette er rett og slett en gave jeg håper også kan gi oss litt tid sammen. Det merkes så godt at hun begynner å bli stor. Trekker seg mer og mer på rommet og tilbringer mindre og mindre tid med oss. Jeg håper og tror at hun vil like dette spillet. Jeg ser det har en aldersgrense på 16 år, har prøvd å lete etter årsak men finner det ikke. Uansett er det et spill hun skal spille sammen med oss så antar det går helt fint.
felles: Siden vi har barn i samme alder opplever vi ofte at de ønsker seg det samme. Og felles gaver er veldig typisk hos oss, ofte er dette noe som de får fra Nissen på morgenen og som gir de noe annet å tenke på gjennom dagen. Ofte er det en leke som vi håper de kan holde på med en stund. I år, ønsker jentene seg det sammen, og guttene er også ganske samstemte. Og kjenner jeg de rett er dette to leker som de vil leke med på kryss og tvers alle sammen. Lekekjøkken er den ene fellesgaven. Her VET vi at det vil bli tilbrakt mange timer foran, og siden det er flere som kommer til å leke samtidig med den er det greit at det er litt størrelse på det. At det er i tre og at det følger med litt ekstra er også supert. Også har det en veldig god pris.
Som annonsert på tv kunne jeg skrevet her, denne bilbanen har vi sett utallige reklamer på tv for og alle barna har blitt sittende pal med kopende munn og store øyne. Jeg krysser fingrene for at den kan kobles på guttas allerede eksisterende flexitrax.
Så lovet jeg dere noen stalltips, og med det tenker jeg leker som vil falle i smak hos de fleste. og jeg kan jo ikke komme utenom Lego, LEGO LEGO LEGO Lego har en uendelig variasjon, så man finner garantert noe som passer både alder og interesse. Og beste av alt, også prisklasse. Lekekassen.no er så og si alltid best i pris når det kommer til lego (har kjøpt en del større pakker og endt opp med å spare masse) SÅ skal du ha lego, lønner det seg å ta en titt her. SÅ har du Brio, Klassikeren som ALDRI går av moten. Alle våre barn har i en eller annen grad hatt et snev av togbane dilla og vi har brukt timesvis på gulvet med å bygge disse togbanene som tåler ALT. Nå får man MASSE spennende til brio togbanen og lekekassen har et meget godt utvalg. Lundby dukkehus flyttet inn hos oss i fjor. Og her ser jeg også tendens til at dette blir en leke vi kommer til å se mye i bruk. Jeg må innrømme at jeg er ekstra fan av leker som kan samles på og bygges ut. Som også lego og brio er eksempler på. Mindre “rot” i lekene på et vis. Lekekassen har et MEGET godt utvalg i Lundby også.
Også er det noen enkelt leker som virkelig har fått kjørt seg hos oss. Den sorte dame har seilt mang en sjø hos oss. Enten de har vært Sabeltann fans eller ei. Laugh and learn hundevalp fra Fischer price har alle våre små lekt med, kan sangene utenat for å si det slik. Og nå er det slik at jeg ikke har sett denne til bedre pris noe annet sted. Og sist men ikke minst denne. Jeg ELSKER denne og det gjør også barna.
Denne kan justeres mellom å være et høyt tårn hvor bilene raser nedover i superfart eller mer liggende så flere kan leke på og ikke minst tilpasses barnet dersom det ikke reiser seg enda. Denne leken har kanskje vært en av våre mest populære. Og til slutt så må jeg nevne lekekassen sin outlet. Her er det masse spennende, også kjente leker. Her finner jeg alltid mange gode julegaver til barna i vår nærmeste omgangskrets. Her kan man VIRKELIG gjøre noen kupp.
Ja, der har du altså litt inspo fra oss, vi har den store esken fra lekekassen stående nede i boden og jeg kan nesten ikke vente til vi skal pakke de inn og snike de inn på soverommet en etter en mens de nysgjerrig følger med 🙂 Masse lykke til med julegaveshoppingen du også.. Det er bare å begynne 😉
