Men du har jo gjort dette mange ganger før?

Jeg er usikker på om hjernen min har nok overskudd til å fullføre dagens innlegg.
For jeg har så innmarri mye jeg vil ha sagt om dette..

Jeg er rett og slett tvers igjennom sliten og litt skuffet om jeg skal være helt ærlig.
Og midt inni alt er jeg jammen meg litt stolt og takknemlig også.

En god herlig miks av alt med andre ord.

Men dagens lille tema på snapchat engasjerte, (følg meg gjerne: idebankmamma)
og nok en gang fikk jeg bekreftet at jeg ikke er alene.

Men saken er, at når jeg snakker høyt om tema for i dag, blir jeg møtt med rynkede neser og store spørsmålstegn.

Jeg snakker om fødselsangst.

4 ganger har jeg født, tre ganger i følge med fødselsangst og nok en gang har den klart å kravle under huden min.

Det er ikke slik at jeg er preget av den hele tiden, eller jeg skal være ærlig. En av mine første tanker når jeg har stått med positiv test i hånden er nettopp, shit jeg skal føde! Men så får jeg ristet den av meg og fokuset på alt det spennende som skjer innvendig, magen som vokser og spre det glade budskap får en større plass.

Men etterhvert som magen vokser, vokser også angsten.
Og når jeg tusler inn i tredje trimester har den fått et godt grep, og etterhvert som ukene gjør den det både vanskelig å puste og sove. Noen ganger så heftig at det er vanskelig å spise også.

Den kan til tider være altoppslukende, og gjøre at jeg mister meg selv.

Det er i grunn ikke enkelt å snakke om, det å være redd.
Ofte kan det være vanskelig å forstå også, at noen er redd.
Iallfall om du ikke er redd det selv.
Det vi kan være enig i, er at det er overhode ikke behagelig å være redd.
Uansett hva du måtte være redd for.

At jeg, som femtegangs fødende har fødselsangst er for mange vanskelig å forstå.

Men dette har du jo gjort mange ganger før?

Det gikk jo bra alle gangene?

Du vet jo at det gjør vondt, men at premien er bedre?

Alle mener de at de vet bedre, de vet at jeg ikke har en grunn til å være redd og frykter ikke fortelle det til meg. Alle rynker de nesa, håner frykten min litt mens de bagatelliserer det som spiser opp meg.

Jeg hadde samtale med jordmor i dag, om nettopp fødselen, jeg måtte gå to runder på do før jeg klarte å gå inn, kroppen krøller seg, magen vrenger seg og pulsen stiger.

Jeg blir fysisk kvalm av å tenke på at vi er der allerede, det er på tide at jeg må forberede meg.

På veien til sykehuset fikk jeg mange heiarop fra dere, jeg begynte å gråte av de fleste.
Mange fortale meg at de også slet, og flere fortalte meg at jeg hadde lov til å være redd uansett hvor mange ganger jeg hadde gjort dette. Flere mente til og med at jeg hadde større grunn enn noen siden jeg hadde gjort dette så mange ganger før.

Så trår jeg inn, så forberedt som jeg kunne bli, hun så og si ikke forberedt i det hele tatt. Hun var sikker på at vi skulle ha en vanlig kontroll. Jeg skjønte det etterhvert og måtte kvinne meg til å forklare den egentlig grunnen til at jeg var der, en meget stor del av meg hadde mest lyst til å go with the flo, bare la henne gjøre sitt og tusle ut igjen.

Men jeg vet, denne ungen må ut, uansett hvor lite jeg ønsker det hverken den ene eller den andre veien.

Jeg er henvist hit pga fødselsangsten sier jeg forsiktig.

hm? sier hun og gløtter ned i papirene mine før hun igjen ser opp på meg.

Fødselsangst? Sier hun med utvasket nordnorsk dialekt.

Jah, sier jeg og snurper munnen mens jeg ser i taket.

Ka du e redd for?
Du som femtegangs vet jo godt at en fødsel gjør vondt?

Med to ørsmå setninger gjør hun det hele mye vanskeligere enn det i utgangspunktet var.
Med to setninger forteller hun meg at jeg er tåpelig og ikke har noe å være redd for.

Hun forteller meg at jeg er på villspor, at jeg må skjerpe meg og ta meg sammen.

Hun misforstår. De fleste gjør det.
Tror jeg er redd for smertene, de tror jeg er redd for å ha vondt.

De tar feil.
Smertene er jeg ikke redd for. De har jeg taklet hver eneste gang.

Det er det ukontrollerte jeg er redd for.
Det å ha null kontroll.
Både over hvor og når det hele starter, hvordan det hele blir og om det vil gå bra.

Som en bonus er jeg redd tiden, at den ikke skal strekke til og at vi ikke skal rekke frem.
Vi har lengre vei til sykehuset og fødslene mine har gått raskere og raskere.

Men igjen, ingen vet hvordan akkurat denne fødselen blir.

Og det er nettopp der min angst bunner.

Og mitt problem, ingen kan i grunnen gi meg en løsning som gir kontroll heller.

Samtalen blir slik jeg fryktet, lite forståelse, irriterende pekefingre og noen bedrevitende råd.
Det blir som det blir, sånn er det for alle.

Tårene renner litt innimellom, mens jeg prøver å lytte. Prøver å være enig, prøver å se det samme som hun ser på den samme enkle måten. Det blir som det blir.

Jeg klarer ikke, jeg går ut derifra fortsatt like redd.

Kanskje reddere, i allefall mer skamfull.

Men så ser jeg på snap igjen, og det er her min dose med takknemlighet kommer inn.
En gjeng med praktfulle damer som heier, roper og sender meg gode ord.

Som skryter av meg, som forteller meg at det er greit å være redd og at de er sikre på at jeg klarer det denne gangen også.

Jeg vet jo det, at jeg klarer. For jeg er jo klekkelig klar over at jeg ikke har noe valg.
Jeg må gjennomføre dette, ut MÅ hun.

Jeg har enda ikke hørt om noen som blir igjen der inne, uansett hvor redd mammaen er.

Jeg vil ikke la angsten vinne, den får ikke ta fullstendig kontroll slik den gjorde sist.
Jeg skal gjøre det jeg kan for å prøve å holde den i skinnet.

Jeg har begynt å forberede meg, forberede meg på å takle det ukontrolerte.

Jeg har lenge ment at det er umulig, men allerede merker jeg en ørliten forskjell.
Ikke nok, men nok til at jeg velger å ha trua og ikke minst fortsette.

Mange har spurt meg, om jeg kan dele hva jeg gjør for å takle angsten.
Jeg må innrømme jeg først tenkte at jeg ikke har noe å dele, for jeg kan ikke si at det føles ut som om jeg takler den. Men så innså jeg jo, at jeg bruker verktøy, bevist eller ubevist for å rydde den vekk av og til.

Noen ganger får jeg ristet den vekk, andre ganger henger den fortsatt på men jeg klarer å bære den.

Så hva gjør jeg?

Jeg snakker om den, irriterende reaksjoner som forteller meg hvor tåpelig jeg er er jeg klar over at jeg vil møte. Reaksjonene gjør selvsagt vondt, men de er ikke overraskende, jeg har hørt de før.

Jeg lar meg ikke tenke så mye på fødsel.
Jeg må jo tenke litt på den, og den dukker opp i hodet mitt rett som det er. Men jeg har nærmest gitt meg selv tidsrom det er lov å tenke på fødsel. Klokkeslett iløpet av dagen. Dukker fødselstankene opp utenfor gitte tidsrom, jobber jeg hardt for å få de vekk.

Mentaltrening:
Jeg må innrømme, jeg er en skeptiker. Jeg får litt småspader av mennesker som snakker om hvor viktig det er å ha kontakt med sitt indre jeg og annet svada (som jeg ville sagt) Men så har jeg helt oppriktig måtte bitt i det sure eple. Jeg har jo googlet, fødselsangst. Og det står mye skrevet på nett, både fornuftig og ufornuftig. Og mange ønsker også å hjelpe.

Noe må jo hjelpe tenkte jeg, og bestemte meg for å gi noe en sjans, jeg bestemte meg for å gi mental trening en sjans. Jeg kan jo ikke forberede meg fysisk, men psykisk kan jeg det!

Hver kveld (jepp hver eneste kveld) lytter jeg til en lydfil fra engodfødsel.no og det er nettopp her jeg merker en viss effekt allerede. Ikke noe å rope høyt om foreløpig, men jeg har som sagt ikke gjort dette over lengre tid, enda. Om progresjonen fortsetter, kan jeg skrive litt mer om det senere.

 

Mitt beste råd er altså å gjøre det vanskeligste. nemlig å snakke om det.
For det første kan du ende opp med å få høre noen gode erfaringer, for det andre kan det være lettere å takle selv. Dette kommer ikke til å bli lett, det vet jeg, MEN det kommer til å gå bra.
Det må det.

Når nettene blir lange…

I skrivende stund, er det ca 50 dager igjen.
Kula foran på magen er stor og rett som det er større enn jeg tror.

Det å sovne er et prosjekt i seg selv, iallefall når du er en vaskeekte magesover.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg med åtte gode tips til bedre søvn med stor mage, men slik det er i dag fungerer INGEN av de særlig godt på meg denne gangen.

Jeg sovner jo tilslutt.
Etter å ha dandert meg med bbhugmeputen, dyna og puten(e) på et spesielt vis.


Jeg hører på et lydspor som varer i 10 minutter fra engodfødsel.no Den får meg til å koble av og roe ned.

Men, så går det noen timer også våkner jeg.
Lys våken, midt på svarteste natten.

I magen er det som regel fest, jeg merker at hun begynner å bli både stor og sterk for der tar jeg meg selv i å ligge å smågynge i senga pga hun tar sats i madrassen.

Kroppen føles nærmest uthvilt, men ikke hode.
Jeg liker jo å sove. Er kanskje ikke av de mest kravstore, men sju timer søvn det liker jeg å unne meg.

Men kroppen nærmest pumper der den ligger, proppet av adrenalin og spenning.

Jeg vet, det er alt for tidlig å tenke at nå er det kanskje fødsel på gang, men fortell det til kroppen min og da!

Jeg tusler som regel opp en tur, tar en svingom innom toalettet, må alltids tisse en skvett.
Gjesper overdrevent for å fortelle kroppen at det er natta.

Det er overhode ingen grunn til å være våken nå.

Det er jo en form for øving, til tider som kommer, jeg er klar over det.
Men det er kanskje ikke nødvendig å øve sååå lenge?

Mannen pleier å sove som en stein gjennom natten, men her om dagen.. (ja da mener jeg natten selvfølgelig) bestemte ettåringen seg for å ha en ørlitten sengeballett  også, som gjorde innsovning og begynnelsen av natten hans urolig.

Er du våken nå ??

Han momler det mellom slagene, da han merker at øyene min er lys våkne.Han har en unik evne til å sovne i mellom slagene, og selv om gråtetoktene til minstemann kun var med få minutters mellomrom måtte jeg dulte borti han for å fortelle at noen gråt.

Det aller enkleste hadde nok vært å gå selv, og for all del, noen turer gjorde jeg det også.
Men med et bekken som knirker værre enn en kirkedør lot jeg han ta de fleste turene.

Våken enda??

Jepp, jeg får jo ikke sove sier jeg..

Først da skjønner han hva jeg snakker om.

Morningen etterpå var slik den pleier, jeg preget av oppstykket søvn med bomullshjerne og svingende humør.
Denne gangen i selskap med mann, kan tro vi var et radarpar… dette blir gøy fremover.

Det er fortsatt en del uker igjen til fødselen kan være rett rundt hjørnet..

Så kjære kropp, hormoner og livmor, hør min bønn.

La meg få sove pittelitt til da…

Pynt påskebordet med papir-saks og lim – Kreativ med barna

Det er ikke lenge til vettu.
Påsken kommer sent i år, men likevel kan nedtellingen begynne.
Om tre uker trer vi inn i påskeuken!

Påsken er en høyt som har vokst hos meg med tiden.
Min lille angst for gul har gjort at jeg og påsken er en dårlig match.

Men ettersom ungeflokken har vokst, har også påskestemningen spiret frem.
Det er godt å markere, feire og gjøre noe nytt.
Og ikke minst, moro å lage seg noen nye tradisjoner.

Vi pynter til påske nå, og jeg synes igrunnen det er ganske alrigth.
Men aller mest kanskje det å lage pynten.

Og mye kan gjøres enkelt, på sparket, ja til og med på hytta 🙂

Tenkte å vise dere et eksempel.
Man kan faktisk dekke et helt påskebord kun ved hjelp av papir, saks og lim.


Papiret vi har brukt her er fra en påskeklippepakke  (kun 79 kr) hvor vi også tok i bruk malene som fulgte med, arkene er kjempe fine og fargene gir ordenlig vårstemning.

Her er det kun fantasien som setter grenser.
Flere av figurene vi har laget kan brukes til flere formål.

Min favoritt er eggeglassene du ser over her.

Superenkle å lage og de har flere bruksområder.
Eggeglass, bordkort, dekor

og serviettringer.

Man kan pynte et påsketre, lage fine blomster som er fine til bordpynt, bordkort eller feks dekorasjon i vindu.

 

Når vi hadde klippet til det vi skulle ha til bordet, hadde vi masse rester

og de laget vi koselige påskekort av, kanskje det blir en ny tradisjon. En vårlig hilsen i posten.

 

Påskeklippepakken fåes hos kosmedkaos.no for kun 79 kr stk.

Et nei er alltid et nei… eller?

Det finnes enkelte kjøreregler som ekspertene deler med seg, noen “enkle” råd og kjøreregler som skal gjøre foreldrehverdagen enklere.

I dag feilet jeg soleklart på en av “topp 3 reglene” om noen ting kan kalles det.

Et nei er alltid et nei.

La meg oppsummere det hele, et nei er ikke alltid et nei.
Ikke i dag, i dag var et nei soleklart et ja.

Rådet kommer jo ikke ubegrunnet.
Det gjelder å være tydelig i sin rolle, ikke lære barnet at det kan gråte, krangle, diskutere, smiske seg til et annet svar enn spørsmålet har gitt.

Man skal som forelder være standhaftig og lite forvirrende i kommunikasjonen ovenfor barnet.
Påstander jeg igrunnen er veldig enig i.

Men finnes det menneske som til en hver tid er det?

Jeg feilet i dag, et nei ble først til et unnskyld og etterhvert til et ja, ikke bare et ja, men et ja selvfølgelig.

La meg forklare.

Jeg skjønte at noe var i ferd med å skje, han hadde gått på badet, vært der en stund, alt for lenge.

Eldstemann, han har en fantasi som løper løpsk, og har en egen egenskap når det gjelder det å glemme beskjeder og regler han har fått som han skal forholde seg til.

Jeg tok turen bort, og døren var løst.
Jeg tar meg ikke tid til å tenke en gang, jeg dirker opp låsen og river opp døren.

Nei nei nei nei nei nei nei
hører jeg en lys guttestemme si med panikk og frykt.

Jeg ser han ikke, men hører han står rundt hjørnet ved vasken og vannet renner.

Jeg stamper inn, og det er vel her min kontroll og standhaftighet forsvinner.
Rundt hjørnet ser jeg en gutt med søkkvått hår FULT av håndsåpe.

Jeg rekker ikke tenke, jeg handler, umiddelbart.

Dette har vi jo snakket om, sier jeg og slår ut med hendene.

men men men men men.

Nei, sier jeg.
Du gjør det hele enkelt for meg.

Du blir hjemme.

HVA!?

Jepp, du blir hjemme, ingen kino på deg.

Jeg stamper ut av badet, hormonell, utslitt og luta lei.
Hvorfor kan han aldri, aldri høre på bedskjedene han får tenker jeg i det jeg stamper på kjøkkenet og gjør husarbeid i sinne.

Han følger etter, tårene spruter, hjerte er sønderknust.

jeg svarer ikke, vasker kokeplaten demonstrativt og unødvendig mye.

Han prøver ny taktikk…, være sint,

han prøver alt, true, gråte, fortelle meg hvor urettferdig verden er.

Jeg svarer ikke, bare vasker.

Så tar han neste taktikk, han trekker seg unna.
Stillheten fyller rommet og jeg får rom til å tenke.

Overreagerte jeg? Er dette grunn nok til å nekte gutten kino?
Var det hormonene som trampet over meg?

Jeg bestemmer meg for å ta en prat.

Legger fra meg vaskefilla og tusler til sofaen stille og forsiktig.

Han gir meg verdens tristeste øyne,
Jeg ville bare gjøre meg fin.

Sier han.

Jeg hører ikke på hva han sier, jeg har lagt en plan i hode hva jeg skal si for å klare å holde meg til ord som skulle være hugd i stein.

Hvorfor kan ikke du bare høre på regler som jeg og pappa gir deg?
Hvorfor kan ikke du respektere beskjedene vi gir?

Han gjentar.

Jeg skulle bare gjøre meg fin.

Fin?
Nå hører jeg.

Ja, sånn som Marcus og Martinus er på håret.
Så kanskje hun synes jeg så kul ut.

Hjerte mitt brister.

Herregud, gutten er forelsket.

Fuck (ja FUCK) råd, eksperter og anbefalinger.
Gutten er forelsket.

Her får et nei, bli til et unnskyld og et unnskyld til et selvfølgelig skal du på kino gutten min.

Kom så går vi å fikser deg på håret!

Kreativ med barna – Påskeverksted

Vår i luften, solen skinner, snøen smelter.

Det nærmer seg påskeferie!

Til påske pynter vi utelukkende med ting som vi og barna har laget. Noe tar vi vare på, mye kastes 😉
Og det er SÅ mye gøy å lage.

Ekstra moro er det å sette årstall og dato på slik at man husker når man har laget hver enkelt.

Har dere også planer om å bruke litt av tiden i påsken til å være kreative?

Her har du 10 gode ideer til påskeverksted.

1. Påskeharer på budsjett.

påskehare7

Alt man trenger er farge (maling, tusjer eller farger og en dorull)
Og har man noen øyner og lignende blir de ekstra moro.

2. Trolldeig egg.
Trolldeig er enkelt å lage og gir god variasjon.
Først får man rulle og kjevle og så kan man male og dekorere.
ab65a0f72d9d818bfc316cf3c7a3d8ab

3. Tottelott harer.
Disse påskeharene vokser med barna og er veldig hyggelig å ha til pynt i vinduskarmen.

kaninpapp6

4. Hama perler.
Oooh vi elsker disse små perlene, fargerike og herlige med UENDELIGE muligheter.
Påskepynt er også en av de. Man kan finne gratis mønstre på nett, og mye flott inspirasjon. Blandt annet hos @Englaskreativiteter på instagram.

10838854_1735815333320833_797695640_n

5. Krans.
Å pynte døren og gi påskegjestene en ekstra hyggelig velkomst med en koselig krans på døra.

Easter-egg-Easter-wreath

6. Påskeharekurv.
Disse lager vi hvert år, og har som tradisjon at barna henger de på døren sin. Hver dag i påsken sjekker de ivrig kurven sin hver morgen for å se om påskeharen har tittet innom.

påskehare4

7. Funky chickens.
Søte kyllinger laget av vinglass.
Kanskje har du noen i skapet du aldri bruker?
il_570xN.742053959_6kq8

8. Dekorere påskeegg.
Fingermaling ER jo gøy, og enda hyggeligere er det når de kan brukes til å gjøre påskeeggene personlige og fine minner.

20140305_1423057

 

9. Eggehøne.
Lag egne eggeglass av eggekartong.
eggglass3

10. Påskeaktivitet.
Man trenger litt aktiviteter også, har dere en pappeske stående er dette en super aktivitet, her får man både vært kreativ OG aktiv. Små baller eller ballonger kan brukes
conejito-tragabolas

 

 

Vi har også dekket bord med hjelp av papir, saks og lim.

Bli abonnent på valgfritt blad og få en stor bladpakke i posten til påske.

//annonse

Man merker det igrunnen på alt og alle, at våren er på vei.
Når man myser opp mot solen som innimellom titter frem merker man han den tar litt tak og gir varme.
Man kan nesten kjenne fregnene popple på nesa bare ved tanken.

Man blir lettere til sinns og hele kroppen skriker etter å få ut å kjenne ørlitt på sola.
Og jeg får en intens nød til å fylle huset med tulipaner og vårlige farger.

Og følelsen av joggesko på asfalt, bare følelsen gjør meg 30 kilo lettere og jeg er sikker på at jeg kunne jogget flere kilometer.
Blir fort overbevist om at jeg tar feil i det jeg prøver, men tanken er temmelig god å kjenne litt på.

Det er merkelig hvordan det føles like deilig hvert eneste år, at man nærmest glemmer hvor fantastisk det er med vår.
Det er noe med sol og smeltende snø som gir påskestemning.

Vi har i grunnen ikke så mange tradisjoner rundt påske, men noe skjer bare automatisk.
Vi spiller feks flere spill sammen, godis er en obligatorisk del av høytiden,

Også er det mitt høydepunkt, det å nyte de siste fyringene i ovnen med pledd og et lettlest blad på kvelden, det  er gull.

For all del, at dagene både blir mildere og lysere er fantastisk, men det er noe med sjarmen med mørketiden. Den lar liksom den dårlige samvittigheten krype å gjemme seg.
Og en godisskål, pledd, blad og en kopp te er både innafor og nesten obligatorisk.

Jeg har ikke tid om dagen til å lese bøker, men å finne frem et blad innimellom for litt avkobling og ikke minst inspirasjon er deilig.
Jeg pleier å variere litt på hvilket blad jeg abonnerer på, men det er alltids et blad som kommer i posten. Som en liten hyggelig overraskelse til meg selv.

Tilbudet jeg har fått æren av å dele med dere er helt supert og passer påsken PERFEKT.

Du velger abonnement på VALGFRITT blad fra denne listen og med på kjøpet får du en super bladpakke, noe for enhver smak og perfekt å ha med i sekken til påsken.

Her vil det være noe for enhver smak, både lesestoff og hodebry.
Perfekt underholdning etter en lang dag ute i solen.

Hver bladpakke vil inneholde:
KK, Se og Hør Extra, Allers, Se og Hør kryss og Quiz, Hagen for alle, Autofil og Vakre Hjem og Interiør.
Her snakker vi med andre ord god underholdning og temmelig mange kroner spart.

 

Bladene vil ankomme i uke 14 og dermed har du de i god tid til påske.

En super liten bunke å ta med seg på fjellet, ved sjøen, til familien eller bare ha liggende hjemme.

 

 

 

Endelig en matkasse for STORfamilien – med rabattkode

//Annonse

Matlysten er virkelig ikke på topp siste innspurt i svangerskapet.

Og med laber matlyst følger også liten fantasi rundt mat og matlaging. Og når jeg i tillegg nærmest har fått sengearrest pga premature rier må middagene være kjappe og enkle. Enten for meg å lage, eller mannen.
Middag er og blir en salig kamp fra dag til dag, og med 5 munner til å mette er den en fordel for humøret å få middagen på bordet hver eneste dag sånn er det bare. Sunn og god mat holder blodsukker og stemningen stabil 😉

Vi har god erfaring med matkasser fra før av, og tenkte at nå var det jammen meg på tide med en ny runde.
Her trengtes nødhjelp, tips og inspirasjon.

Adams Matkasse har nylig lansert en matkasse for STOR familien, noe som har vært savnet. Vi vet jo at vi ikke er de eneste i landet som har en liten flokk med sultne soldater. For all del, vi har klart oss på de ordinære matkassene også, men det merkes at barna vokser og spiser mere.

Ekspress familie pluss heter den, ikke bare er den for storfamilien, den inneholder også RASKE middager med lite oppvask garanti, PERFEKT.

På mandag kom den på døra, jeg hadde igrunnen glemt hvor deilig konseptet var.
3 raske middager, ferdig planlagt med ferske fine deilige ingredienser.

Det er kanskje det som er mest moro, alle de fine råvarene. Noen helt nye, fra spennende leverandører vi kanskje ikke engang har hørt om. Jeg hadde akkurat tømt en kasse da jeg fant ut at dette måtte jeg vise dere.
Så jeg fisket opp kamera og filmet litt. Så under her kan du se litt fra denne ukas matkasse.

Som dere ser er det god variasjon, masse deilige grønnsaker og nye smaker.
Denne uken utfordret oss kanskje litt i meste laget på nye smaker, men igjen har jeg en tendens til å forhåndsdømme, være sikker i min sak på at dette spiser ingen. Men når maten er på bordet ender det ofte med at kasserollene nærmest sleikes. Jeg tar som regel feil. Det er ikke bare vi voksne som setter pris på nye smaker innimellom.

Som overskriften sier, så er jeg så heldig å få lov til å dele ut en unik rabattkode til våre lesere på en matkasse.

Bruker du rabattkode BLOGG_SMABARN får du 50% rabatt på akkurat den matkassen du ønsker.
I tillegg får du med en hyggelig liten velkomtgave, 2 stk ramekiner i stentøy fra Le Creuset verdi 239 kr

Ja for de har flere å velge mellom, faktisk hele 8 forskjellige kasser.

 

Og alle får du HALV PRIS på med rabattkodenBLOGG_SMABARN ,
så har du vurdert å teste kassen kan det lønne seg nå 😉

Er du litt matlei, berørt av tidsklemma, ønsker deg inspirasjon, nye spennende råvarer eller bare litt avbrekk i det tradisjonelle middagshverdagen anbefaler vi virkelig en runde med matkasse.

Vi ser mange fordeler med matkasse og koser oss med det rett som det er. Siden det ikke er bindingstid varierer vi ukene med matkasse eller ei. Og det er stor stas i heimen når kassene dukker opp. Da kan ALLE spørre hva er det til middag og få et svar 🙂
Nye smaker, ny inspirasjon, vi opplever også ofte at vi sparer penger de ukene vi har matkasse da det bidrar til færre turer til butikken og dermed mindre impulskjøp.

Sjekk ut Adams, og finner du en kasse du ønsker å teste, bruk rabattkode BLOGG_SMABARN og du får 50%.

Kjære bloggleser – ikke hør på oss.

Jeg startet å blogge som en hobby.
Jeg turte ikke drømme om at det skulle bli mitt levebrød, min jobb.

Jeg blogget uskyldig innhold, kreative innlegg, tips og triks til aktiviteter og ting man kunne gjøre med barna.
Selv med lite resurser og lite fantasi.

Etterhvert begynte leserne å spørre, hvem vi var, hva vi likte, om vår familie, våre utfordringer, om tips og råd.

Jeg, i likhet med mange andre har så langt ifra hatt et smertefritt liv.
Jeg har mye jeg ønsker å dele, få folk til å snakke om. Slutte å “tabutisere” og heller innse at ingen er alene med sine problemer.

Jeg begynte å snakke om andre ting enn klipp, lim og maling.
Mange leste, jeg skrev mer, flere leste.
Tilbakemeldingene strømmet på, noen kritiske men de fleste takket, heiet og roste.
Endelig var det noen som snakket, ja faktisk ropte om tema som flere kjente på at det var for lite snakk om.

Men det er nettopp det som er så skummelt med blogg, plutselig, kan du snakke til mange, veldig mange.
Det du skriver, det blir lest av mange og alle er de forskjellige.

Det er det jeg synes er mest skummelt med å blogge, jeg vet aldri hvem som leser og hvordan det menneske tolker.
Jeg gjør så godt jeg kan, med å være tydelig.

og ikke minst, jeg velger mine tema med omhu.
Jeg kan trygt skrive om råd, om erfaringer men holder meg godt unna tekster som gir deg fasit, som forteller deg hvordan ting skal gjøres. Ting jeg kanskje ikke er kvalifisert til å snakke om.

Samtidig har jeg hjertesaker, som krever fakta og at dette også informeres om, og da gjør jeg det.
Men det er her mitt budskap kommer inn.

Kjære bloggleser.
Ikke hør på oss, kun på oss. Sjekk alltid med sikre kilder.
Jeg er kun en mamma, ingen ekspert. Ingen lege, ingen politi, ingen lærer, ingen professor, ingen psykolog, ingen pedagog.

Jeg er derimot proppfull av erfaringer, noe kunnskap og MYE jeg vil ha ut, mye jeg vil snakke om.
(sistnevnte er vel fellesnevneren for oss bloggere)

Det ligger et vanvittig ansvar på meg, på oss bloggere når vi deler en post som inneholder annet enn følelser og erfaringer.
Når vi begynner å fortelle fakta, spre informasjon som vi mener er basert på lover, regler og vitenskap bør vi trå varsomt å sjekke våre kilder både en og to ganger.

Motivasjonen bak denne posten er en rekke poster der ute, som forteller leserene hva som er riktig og galt.
men det som fikk meg til å tippe er den siste posten til Anna Rasmussen, eller Mamma til Michelle  som du kanskje kjenner henne som. Ei dyktig (ja for det er hun, som har holdt seg på topp så lenge, det er neimen ikke bare bare) blogger som har mye på hjerte.

Hun opplevde kritikk fra et program jeg selv følger med på, Bloggerene.

En episode viser tydelig at hennes eldste frøken sitter usikret i bilen.
Mange reagerte. Veldig mange, inkludert meg selv.

Hun sitter jo uten seler sa jeg og pekte på skjermen med åpen munn.
Ja det gjør hun jammen sa mannen og så det samme som meg.

Mange flere så det og mange flere gjorde mer, de sendte meldinger, snaps, kommentarer og informerte om at hennes sikring av barna ikke var bra nok. Her fulgte hun hverken lover eller regler og det aller viktigste barnet liv stod i fare.

La meg si, at jeg selv har opplevd det som Anna opplevde, men i mindre skala selvfølgelig.
Jeg postet et bilde av mine nyfødte sønn i bilstol.
Jeg var sårbar, stolt og forelsket og ville vise han frem til alle mine flotte følgere.

Reaksjonene ble ikke som forventet.

Ikke en, men så og si alle kunne fortelle at jeg ikke sikret han godt nok.
Selen var for løs og han hadde for mye klær på seg.

Jeg gråt, først pga ingen kommenterte hvor fin han var,bare hva jeg gjorde feil.
Så gråt jeg litt til, fordi alle hadde rett. Han var ikke godt nok sikret, jeg hadde gjort en for dårlig jobb.
I ammerus og utslitthet hadde jeg glemt å stramme til selen.

Jeg tok det hele som sylskarp pekefingerkritikk først, så gikk det hele over til takknemlighet.
Takket været mine følgere stoppet vi bilen på vei hjem fra sykehuset, justerte selen og kjørte videre igjen.

Men fy så vondt det gjorde. Å innse at jeg hadde feilet.
Det skal jeg overhode ikke være sen med å innrømme.

Anna ble bombadert, hun svarte med en bloggpost.
Med sine forklaringer på situasjonen.

Det var sikkert godt for henne, lette på følelser og hjerte.
Men det er altså denne posten som gjør at jeg sitter å skriver.

For blant sine forklaringer kommer hun med påstander, med det vi kan kalle faktainformasjon hvor hun henviser til norske lover og regler. Hun er troverdig i det hun skriver, og som erfaren trebarnsmamma får jeg jo lyst til å bruke henne som troverdig kilde.

Men hun skriver om min hjertesak, bilsikring, noe jeg ikke kan alt om men har godt med kunnskap om. Og dessverre, er mye av hennes informasjon, til tross for henvisning til norske lover fullstendig gale. Faktisk livs Og det er nettopp dette som gjør meg så redd og bekymret.

Dette legger ansvaret over på dere som leser blogger, som er så vinduerlige og vier deres tid til oss og våre ord.

Så la meg gjenta meg selv, ikke hør på alt vi sier.

Bruk oss gjerne som inspirasjon, hør på våre erfaringer, kanskje og forhåpentligvis kan de gjøre dere klokere, tryggere eller gi dere en god latter. Men bruk oss ALDRI som eneste kilde.

Det er ikke bare foreldrerollen dette gjelder selvfølgelig, trening, ernæring, medisinske råd er blant annet andre områder dere også bør stille dere kritisk til hva vi skriver.

Jeg får vondt i magen når jeg ser slike innlegg som Annas, hun har plutselig ikke bare ansvar for sitt eget barns liv lengre, men også til barna til hennes 80 000 daglige lesere. Tenk om noen følger Annas råd, kjører seg en tur også skjer det som ikke skal skje.

Det kunne utgjort stor forskjell om den forelderen ikke brukte Anna som eneste sikre kilde, det er det ingen tvil om.

Vi har mye på hjerte, og mye godt, fint, bra og fantastisk har skjedd etter at en blogger har delt sine råd, meninger og erfaringer.
Vi kan ikke slutte å dele, bruke ropertene våre og tale våre hjertesaker.

Jeg kommer ikke til å holde munn.
Men jeg skal fortsette å være kritisk til hva jeg deler og jeg håper og tror at mine lesere ikke bruker meg som fasit.

For er det noe jeg IKKE er, så er det nettopp det.

Eldstefrøken skal på sommerskole – gjett om hun gleder seg!!

//Annonse

Jeg husker når jeg var liten, eller mindre.
Brukte mine foreldre sommerskole som skremselspropaganda.

Hvis du ikke gjør leksene dine, hvis du ikke følger med, hvis du ikke gjør så godt du kan, kan det hende du ender opp på sommerskole vettu.

Det grøss nedover ryggen bare jeg hørte ordet.
Skole, og det i sommerferien.
Nei det var det siste jeg skulle.

Sommerferie skulle være skolefri.

Og nå, bare noen få år (kremt) senere sitter jeg å booker min egen datter inn på sommerskole.
Men hun har ingen grøsninger nedover ryggen, og jeg har så langt ifra brukt det som skremsel.
Faktisk var det hun som spurte meg, med iver og lyst.

Mamma kan jeg få reise på sommerskole?

Hun gleder seg.
Kan knapt vente faktisk!

Hun og en god venninne skal tilbringe en uke i sommer på forskerfabrikkens sommerskole.
La meg gjenta, helt frivillig og etter eget ønske.

Jeg leste om skolen og kan igrunnen forstå, har neeesten lyst til å være med selv 😉

Sommerskolen følger skolens læreplan for 5-7 trinn men tro meg her skal det lekes til læring.
De skal sprenge vann (?), utforske magiske skjeletter, vakre krystaller og spennende mineraler.
og sist men ikke minst, vise hvor gøy matte er å lære.

Forhåpentligvis knytte noen nye vennskapsbånd også.

Forskerfabrikken er overbevist.
Matte er GØY, jeg håper de klarer å overbevise begge jentene iløpet av uka.
For det er ingen tvil, det gir absolutt fordeler å ha forståelse for matte senere i livet.

De har begynt å åpne til påmelding nå, og her er det førstemann til mølla som gjelder.
Du kan sjekke om det finnes en sommerskole i nærheten av dere HER.

Alle som deltar i skolen får tskjorte, forskerbriller (selvfølgelig) og et spennende geologisett til odel og eie med seg hjem.
Som et hyggelig minne og ikke minst bevis på vell overstått sommerskole.

 

Barna gjør det hele ekstra spennende.

Hikker hun nå?

Hun spør mellom en gaffel full av laks og potet og en slurp vann.

Hikker?

Ja? Lillesøster vel sier hun med den største selvfølge.

Nei ikke akkurat nå sier jeg og tar en gaffel selv.

Hun tar et jafs til, retter seg opp i stolen og ser på meg.
Hva gjør hun da?

Jeg tror hun sover, sier jeg og klapper litt på magen.

Den kommende storesøsteren rynker på nesa, neeeei det gjør hun ikke mamma.
Jo da lille venn, akkurat nå tror jeg hun sover.

Men mamma, det er jo midt på dagen jo sier hun mens hun kaster hodet bakover og ler.

Det er mye å forstå, for en frøken på fem.
Hun skal bli storesøster for andre gang, men interessen hun har rundt babyen i magen nå er annerledes enn sist. Hun er mer nysgjerrig, undrer seg mer og er tydelig spent.

Ikke bare hun, men også hennes to eldre søsken.

Den kommende storebror undrer seg på hvem sitt ansikt lillesøster kommer til å få og den eldste storefrøken kan knapt vente med å få holde henne, hun husker godt kosen fra lillebror når han var baby.

De nusser, koser, klemmer og snakker med magen.
Involverer henne i alle fremtidige familieplaner og tenker på henne i hver eneste lille situasjon.

Fy søren så heldig hun er <3

Men det viktigste er at  barnas spenning undring og nysgjerrigheten gir meg mye.
Med mindre god historie etter meg både når det kommer til svangerskapene og barseltiden er det godt å kjenne på at de rundt meg oppriktig gleder seg.

At de knapt kan vente med å hilse på gjør meg også nysgjerrig.

Barna minner meg på hvor uendelig heldige vi er, som nok en gang får oppleve dette.
Bringe et nytt, ferskt vesen i hus. Bli kjent med noen man skal dele resten av livet med.

Et nytt familiemedlem.

Barna gjør at jeg gleder meg, av og til veldig.
Så mye at jeg lar meg selv glemme alt jeg vet vil være både krevende og slitsomt.
For det vet jeg jo det vil bli.

Men jeg vet og de viser meg at jeg så langt ifra er alene om å fullføre dette.
Barna heier på meg, heier på oss.

Dette skal vi gjøre sammen.

Jeg er uendelig takknemlig for de spørsmålene fra barna som kommer rundt lille O i magen, de gir meg noe nytt å undre på. For hvem sitt ansikt vil hun egentlig få? Hvem blir hun mest lik? Og vil han få mørkt hår, lyst hår eller ingenting.

Vil hun gråte høyt eller lavt, vil hun bli født med malasi slik de to siste ble eller vil hun være helt frisk?

Det ble ny sjekk på sykehuset i dag, kraftige menssmerter og ny blødning gjorde at vi måtte sjekke ståa.
Ingen videre modning og fødsel fortsatt et godt stykke unna.

PUH, lettet kunne vi reise igjen.
Alikevell, kjente jeg for første gang dette svangerskapet at jeg begynner å bli litt utålmodig.
Barna har gjort spenningen stor, og nå merker jeg at jeg er ordentlig nysgjerrig på hvem jeg har i magen.

Vi er langt ifra klare, hverken hus eller hjem eller mamman.
Men en smule klar, kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli.

Og det… er jeg jammen glad for. <3