Vi har funnet kuren for støvsugerangst.

/annonse

Vel, nå innser jeg igrunnen at det kan finnes flere varianter for støvsugerangst.

Den vi voksne kanskje er mest kjent med, er rett og slett angst for Å STØVSUGE…. det er jo ikke akkurat noe jeg gjør med iver og lyst, det skal jeg være den første som innrømmer.

Det er selvfølgelig vanvittig deilig når det er gjort, og det må gjøres også..
Meeeeen… støvsugerangsten henter meg rett som det er.

Men det er ikke den type angst jeg har funnet kuren for.. eller jo faktisk nesten..
men det er støvsugerangsten hos våre minste.

Det er nemlig en ting alle våre små har eller har hatt til felles.
Støvsugerangsten.

De er, rettelse VAR liiiveredde støvsugeren.

Vi snakker panikkgråt, bankende hjerter, snørr og tårer.
Vi kunne rett og slett ikke støvsuge når barna var våken og tilstede.

Det utløste en vanvittig gråt og livredde unger.
For nummer to var det så ille at han til og med hadde mareritt om støvsugeren stakkar.

Vi trodde vi løste problemet med å vente til barna hadde sovnet, men jammen skulle det vise seg å bli vanskelig også. Eldstefrøken vil ha fred og ro mens hun sover og minstemann har våknet under støvsuging i full angst, det unner vi han ikke.

Og det er spørsmålet, når støvsuger man da?

Jeg var egentlig langt ned i fortvilelse da en engel fra Bosch plutselig banket på døren.
Hei sa hun, vi har en meget stillegående støvsuger vi lurer på om dere har lyst til å teste?

Det viser seg nemlig at vi ikke er alene med vårt støvsugerproblem.
Faktisk så har hver 5. nordmann unnlatt å støvsuge for å unngå å vekke barna.
Vi er jo en hel gjeng med andre ord.

Det var som musikk i mine ører det hun sa, stillegående støvsuger, finnes virkelig det?
Jeg takket selvfølgelig ja, dette ville vi teste.

Tenk om dette kunne være løsningen.
Vi har behov for å støvsuge ofte, oftere enn gjennomsnittet.
Ca 66% sier det støvsuger hver uke, vi burde nok støvsugd hver dag. Ikke hele huset, med kjøkken og spisebord kan ofte se ut som en (mat)krigssone etter en hel dag hjemme.

Så kom den, den stillegående støvsugeren, eller Bosch ProSilencer som den heter.
I mellomtiden hadde jeg fått streng beskjed fra sykehus og leger om å kun gjøre det jeg måtte, og støvsuging er ikke på den lista.

Med andre ord, dette skulle bli leketøyet til mannen.

Og her er den altså, løsningen på våre støvsugerproblemer.
Og ikke minst mannens nye leketøy.

Den er skummelt stillegående, faktisk, det som bråker mest er at man må dra munnstykke frem og tilbake på gulvet.

Ikke bare kan vi støvsuge mens barna sover, vi kan også støvsuge mens de er våkne. Ja vi kan til og med strekke oss så langt at vi kan støvsuge ungene også 😉

Jeg mener MANNEN kan støvsuge når han vil (og når han ikke vil)

 

Som bonus har den, den lengste ledningen jeg har sett på en støvsuger, hele 15 meter.


Vi kan nesten rekke hele øveretasjen på huset uten å bytte stikkontakt, jeg vet jeg vet, det er luksusproblem men du vet hvor irriterende det er når du plutselig ender opp med en dau støvsuger fordi du nappa ut ledningen i det du dro den etter den.

Filteret er vaskbart, så det er kun støvsugerposer du må sørge for å ha i hus.

I følge mannen er den veldig behagelig å bruke, ikke bare pga lyden men også pga justeringer og det litt spesielle håndtaket.

VI vil med dette sende en stor takk til BOSCH! Takk for at dere har kurert vår støvsugerangst…
Iallefall hos de minste..

Pssst: Bosch lurer på om vi har lyst til å dele ut en støvsuger til en av dere?
Trykk liker under her om du tenker at det hadde vært gøy 🙂

Gravid med femte barn i magen – uke 33

uke 33, under 60 dager igjen og jeg kjenner at panikken kommer snikende.

Kroppen begynner å forberede seg til fødsel. Magen er stor og tung og hode danser tango, vals og cha cha cha til samme takt. DETTE er untaktstilstander så det synger etter.

 

Hvor langt er jeg på vei:

Uke 32+1 (tror jeg, ikke heeelt på telling men temmelig sikker det er der vi er nå)

Babyen er så stor som 

En ananas, ja da regner jeg med vi snakker med absolutt hele frukten med grønt og det hele, for her er det trangt nå. Hun er også 11% over  så hun er nok muligens på størrelse med en SVÆR ananas 😉

 

 

Liv og røre:
Det merkes at det begynner å bli trangt der inne.
Rett som det er strekker hun mageskinnet godt, såpass at det gjør vondt og jeg kjenner strekkmerkene vokse. Hun hikker, flere ganger daglig, magen hopper og jeg synes det er vanvittig ekkelt.. for hver hikk kjennes det ut som hun er på vei enda litt lengre ned.

Søvn- humør og form.
Som jeg nevnte innledningsvis merker jeg at kroppen begynner å forberede seg til fødsel.
Vi har hatt en runde med premature rier, og jeg sliter med veldig kraftige kynnere av og på som gjør oss usikre. Søvnen er veldig varierende om dagen, og dette er en av “bli klar for fødsel” symptomene jeg kjenner jeg. Jeg våkner, gjerne midt på natten, litt sånn proppet med adrenalin. Er det nå det skjer?
Jeg vet jo godt at det er tidlig enda, men kroppens hormoner får man ikke styrt og man må bare jobbe med å fortelle den at det er liiiit tidlig enda.

Jeg er temmelig umobil om dagen, kan gjøre svært lite for kynnerene hagler på.
En tannpuss, middagslaging eller bare det å sitte for lenge ved matbordet kan være for mye. Dette tærer på det meste av humør. Jeg er nok ikke den beste versjonen av meg selv akkurat nå, såpass kan jeg si. Det kler ikke meg å ikke gjøre noen ting 😉

Heldigvis har jeg en jobb som lar meg gjøre noe selv om jeg må sitte stille, så jeg føler jeg er litt produktiv.
Også ser jeg jo at som mamma er jeg jo veldig tilgjengelig da, siden jeg alltid “sitter” der.

Minstemann merker godt at mamma ikke kan løfte og synes nok det er kjipt. Av og til må jeg jo bare plukke han opp litt, det synes jeg livmortappen min må vise litt forståelse for 😉

 

Nam dette må jeg ha:
Ingen virkelige cravings denne gangen, nesten så det er litt kjipt skal jeg være ærlig. Cravings er jo nesten litt av sjarmen med å gå gravid.. Mye sulten da, det er jeg, men kun plass til små måltider.. så jeg spiser igrunnen hele tiden..

 

Fødselsforventinger:
Det blir værre og værre, denne fødselsangsten, det merker jeg godt. Har fått en samtale med jordmor på sykehuset neste uke hvor vi skal snakke om dette, jeg har planer om å drøfte igangsettelse. Rett og slett fordi dette gav meg en så mye bedre opplevelse enn de andre gangene.
Meeeeen så ble jeg jo ikke satt igang før to dager over termin, hvordan vil kroppen respondere på å bli satt igang før? Jeg er redd for å ikke rekke frem, jeg er redd for å miste kontroll, jeg er redd for smertene, jeg er redd for følelsene som dukker opp under og i etterkant.

Jeg er REDD.

Shopping:
Jeg prøver å få oversikt over hva vi har i disse dager, så er det siste innspurt som fødebag, ammestæsj osv som skal på plass.

Mammakroppen:
Uff stakkars kropp tenker jeg flere ganger, fy søren som du holder ut ekstreme forhold.
Nå er det tungt å gjøre det meste, mye gjør vondt og jeg føler meg bare blubete, grå og dvask.
Den gløden alle snakker om at de ser hos meg, skinner ikke for meg iallefall.

Jeg er lei av at alt strammer, vil aller helst bare gå naken ha ha.
Åreknuter, armer og ben som dovner, hodepine, og vondt overalt.

I tillegg til at kroppen rett som det er tror at den skal føde og setter igang et vilt baluba bare for noen små anstrengelser..
Jeg trooooor at disse siste ukene kan bli seige.
Men jeg prøver å nyte også, hun er jo mest sannsynlig den siste, og det er magisk å bygge et menneske.
Kjenne spark og bli kjent med noen på innsiden først.

Følg meg gjerne på snap : idebankmamma.
Der deler vi fra vår hverdag med fire små og kul på magen..

 

Navnesmokken = Full smokkekontroll.

//Annonse

Vi har prøvd tre varianter.
Smokkebarn, tottebarn og uten noen ting.

For oss er det enstemmig vedtatt, vi foretrekker smokkebarn.

Ikke så viktig helt i den første tiden, da er benytter vi suttebehovet til å øve på amming.
Men etterhvert er smokken jammen kjekk å ha.
Trøst, kos og en munnkurv nå og da er alltid grei å ha på lur.

Og i forhold til totten er det vi som har kontroll, og kan begynne avvenning når vi tenker det er på tide.

Om noen månender har vi to smokkebarn i hus, det kan fort bli smokkeforvirring, hvem var hvem sin?

Og på sensommeren begynner forhåpentligvis kompis i barnehagen også. Og der er det VELDIG kjekt å enkelt vise hvem smokkens eier er. Smokkeforvirring er jo ingen krise, men å minimere baseluskdeling ved å enkelt merke smokken er tiltak verdt.

Vi har valgt å tydelig merke smokkene vi har i hus. På en trygg og god måte.
Vi bruker Navnesmokken.no (rabattkode i bunn av innlegget)

En herlig smokkebutikk men alt du kan tenke deg av smokker.
Runde, flate, lange, spisse, latex, silikon osv osv osv.

Her har du mulighet til å sette ditt personlige trykk på. Navn, kallenavn eller hva det måtte være.
Kanskje en hyggelig måte å dele at et nytt søsken er på vei?

Smokkene er av god kvalitet og flere kjente merker.

Man velger enkelt hvilke smokker man ønsker, deretter farge og trykk.
I en trepakk kan man velge at alle har samme trykk, eller tre unike dersom man ønsker det

.

Smokkene produsereres og leveres iløpet av 3-6 virkedager.
Med andre ord superraskt! I tillegg er det kvalitetssmokker, BPAfri, PVCfri og phthalatfri.

Tar en liten kvalitetssjekk jeg mamma…

Smokken Jonatan har her på bildet, minner om MAM som er hans favoritt.

 

Vi har akkurat fylt på smokkelageret vårt, kompis har fått seg noen nye og i tillegg har jeg et lite lager liggende klar til lillesøster som kommer. En fin bukett.

Noen runde, noen flate, noen spisse så får vi se, hvilken hun foretrekker, etterhvert.
For av erfaring må man prøve litt forskjellig før man treffer, jeg har vært såpass mange ganger ute på smokkejakt med en nyfødt og såre pupper og vondt både her og der. Denne gangen er jeg forut for min tid og har lageret klart.

Trenger du også å fylle på smokkelageret, jage vekk smokkeforvirringen eller bare ha et lite smokkelager klart til babyen i magen kommer? Da er jeg så heldig å få lov til å dele en rabattkode med dere.

Bruk rabattkode Nina2017 og du får 10% på hele din ordre hos navnesmokken.no

Våre 5 skjermregler.

På snapchat får jeg rett som det er gode innspill og spørsmål fra følgerene.
Ønske tema som dere ønsker vi skal skrive om. (følg oss gjerne: Idebankmamma)

Enten fordi dere bare er nysgjerrige på hvordan vi løser det, eller fordi dere ønsker tips.

Skjermregler kommer opp, rett som det er.
Hvordan løser vi det, hvordan bør man løse deg, finnes det egentlig noen fasit?

Svaret er, spør du meg.. ganske obvious.

NEI! Det finnes ingen fasit, det er igrunnen få området når det gjelder foreldrerollen det finnes en fasit på.

Det jeg/vi synes er utfordrende med skjermtid og regler osv er jo at problemstillingen igrunnen er temmelig ny.
Ingen av våre foreldre som kan dele erfaringer, fortelle oss hva de gjorde og hvordan det fungerte.

At barn helt ned i 2 år og kanskje enda mindre har tilgang til en skjerm (mener da i tillegg til TV) til en hver tid er igrunn en situasjon som ikke har eksistert mer enn fem år.

Det var faktisk ikke aktuelt å gi vår nåværende sjuåring et nettbrett når hun var to, men når hun fylte seks fikk hun sitt eget.
Endringene har skjedd raskt.

Kanskje ikke så rart at vi er usikre rundt dette tema.

Våre tanker rundt skjerm er ganske lette, vi bekymrer oss ikke for mye over den.
For enten vi vil eller ikke så er den kommet for å bli.

Se bare hvor mye den preger våre voksne liv nå, det ville vært rart å tro at det vil bli mindre av den i fremtiden.
Vi har ingen strikte bestemte regler, det er ikke slik at barna har et visst antall timer med skjerm i uka, eller må utføre visse oppgaver for å få tilgang til skjermen.

Hos oss er regelen enkel, men uforutsigbare (så upedagogisk som overhode mulig ha ha)
Ønsker de å sitte på skjerm, må de spørre først.
Noen ganger får de ja, andre ganger får de nei.

Alt avhenger av hva slags planer vi har, hvor mye vi synes de har sittet på skjerm i det siste og hva annet de har gjort iløpet av dagen. En annen viktig faktor er også oss voksne.

Jeg har INGEN problem med å si at vi bruker skjerm som barnevakt.


En litt seig søndag, sykedag, på reise, eller når det er noe vi voksne må få gjort uten å bli forstyrret er skjermen vanvittig god å ha.

Til de tre eldste er da Ipad favoritten, til minstemann er det tv som gjelder, han har ikke sitt eget nettbrett (enda..)

Det som ikke kan diskuteres, er at skjermtid går på bekostning av noe annet, når man sitte på skjerm, sitter man på skjerm. Hadde man ikke gjort det hadde man kanskje vært ute i skog og mark, vært med venner, vært kreativ, lekt med dukker eller spilt et spill feks.

Men det betyr derimot ikke at skjermtid ikke kan gi noe positvt tilbake også.
Det er viktig å huske at ikke bare har vi kontroll over tiden de skal sitte på, men vi har også kontroll på hva de skal drive med.

Jeg velger å si at vi har et bevist, men avslappet forhold til skjerm.

Vi har valgt å ha 5 enkle skjermregler:

 

 

  1. Spør alltid.
    Som nevnt tidligere, må de spørre før de setter seg på nettbrettet eller skrur på tven for den saks skyld.
    Får de et nei, er det et nei. Må forøvrig legge til her, at dersom vi sier nei, kan vi ikke selv som voksne sitte å trykke heller.
    En ting er om vi jobber, men spill og sosiale medier osv må også være nei til oss om det er nei til barna.
    Dette er en fin måte for oss å gjøre oss litt mer bevist på vår egen skjermtid også.
    Synes vi barna har sittet for mye på skjerm, har nok vi selv gjort det også.
  2. Fri tilgang med restriksjoner.
    Altså, når de får nettbrettet kan de få bruke og titte på det de skjer. Det er vi som har bestemt innholdet på skjermen.
    Hvilke apper de har tilgang til osv. Hvordan dette fungerer på androidnettbrett vet jeg ikke, men
    det er blandt annet enkelt å sette på restriksjoner på ipaden. Har skrevet hvordan her
    Ved hjelp av noen få tastetrykk kan du bestemme hva barnet skal ha tilgang til på nettbrettet når det driver på det.
    Dermed mer avslappet opplevelse å la de surfe også..
  3. Aldersgrenser.
    Det er en grunn til at aldersgrenser eksisterer.
    Vi har valgt å forholde oss til dette med enkelte unntak.
    Men de unntakene vi har tatt, må vi også ta konsekvensene på.
    Sosiale medier og barn som er i ferd med å bli ungdom er jo en utfordring.”Men alle i klassen er på det da!” Hørt den før?
    Dette er kanskje det jeg synes er mest utfordrende med det hele. Man ønsker jo ikke å sette barnet sitt utenfor den “sosiale standaren” Dersom faktisk alle i klassen er på et spill, eller en plattform eller hva det måtte være, selv om det er høyere aldersgrense, betyr ikke at dette er noe for ditt barn.Vi opplever at mange barn har fri tilgang og null restriksjoner og kan selv laste ned det de ønsker, dette er ikke en sjanse vi velger å ta. Så ved nedlasting av nye apper sjekker vi alltid ut. Google er kjekk å bruke, barnevakten.no kan ofte ha noe info osv.  Og skulle de få lov, er det viktig å sette klare regler, og ikke minst forklare konsekvensene.
    Vår 10 åring har blandt annet snapchat. Våre regler er at hun må la oss som foreldre ha tilgang til hennes story, og hun får ikke lov til å hverken, adde, følge eller whatever noen hun IKKE kjenner.
  4. Ikke fortell noen noe.
    Dette er den regelen vi jobber mest med. Rett som det, er barna på et spill hvor flere kan spille sammen.
    Som regel er det med nabo, klassevenner osv, men man vet jo aldri.
    Rett som det er minner vi barna på at de hverken skal fortelle hvor de bor, hva de heter eller hvor gamle de er om noen spør.Og er det slik at noen de ikke kjenner dukker opp i et spill, en sosial plattform eller lignende, skal de ALLTID vise det til oss.Jeg forventer igrunnen ikke at en seksåring skal huske dette til enhver tid.
    Derfor benytter vi mulighet til å terpe på dette, rett som det er.
  5.  Gjør det gøy å lære.
    Siste regel er igrunn til oss voksne, men vitkig å få med seg barna.
    Det er så mange flotte, fine apper der ute som er både lærerike og morsomme.
    Apper som barna kan leke og ha det gøy med, og samtidig lære, ja som kanskje til og med har fokus på noen områder barna sliter feks på skolen.  Dette gjelder ikke bare apper, men hvis vi har hatt en lang og seig dag, og jeg vet at kveldsmaten kan by på mye krangling, setter jeg ofte på TV. Nrk sin webtv app har tilgang til masse flotte programmer. Lesekorpset, Mpx, Flaskepost fra havet osv osv.

    728e65b3-58a5-4e0a-9087-5c3a5155e177

Det var altså våre regler. Jeg tror jeg har fått med meg det vi tenker er viktig da.
Hvilke regler har dere? Og ikke minst, fungerer det godt synes du?

 

 

20% rabatt på alle festdrakter! og 50% på MASSE annet

//samarbeid med knertenogkaroline.no

Skal jeg fortelle deg en ting?
Det er bare 9 uker og 4 dager igjen til 17. mai!

Slapp av tenker du kanskje, det er leeenge til.

Vell, når man ser hva som venter oss de neste ukene med påske og alt kan jeg garantere at tiden vil FLY!

Vi har uten tvil en spesiell tid i vente også, og jeg vet godt at denne mai ikke vil bli som alle andre mai.
Dermed har vi begynt forberedelsene til festmånenden allerede nå.

Vi snakker 17 mai her. Og jublende barn med sløyfer i håret, veivende flagg og penklærne på.
Og kaaaanskje er det lurt å sjekke i skapet hvor mye festdrakten har krøpet oppover leggene iløpet av vinteren.

Og fortvil ei, om de har krympet i skapet, for denne månedens rabattkode fra knertenogkaroline.no er nettopp på festdrakter og tilbehør. Fest20 gir hele 20% rabatt på ALT av festdrakter og nødvendig tilbehør
(pssst: dersom du ikke trenger rabattkode på festdrakter lurer en annen gladsak seg nederst i innlegget)

I år har de både de nye modellene fra Nameit

og noen vakre og unike fra merket Salto.

 

Rabattkoden gjelder også alt tilbehør man trenger som skjorter, strømpebukser og annet stæsj.
OBS OBS bunadene til Salto har medfølgende skjorte. Hele utvalget med festdrakter og tilbehør finner du HER

Men var det kanskje ikke festdrakter du trengte rabatt på akkurat nå?
Kanskje trenger du litt mer ulltøy for våren, tskjorter, strømpebukser eller annet hverdagstøy?
I kurven til 50% bruker du rabattkode: Tilbud50

Her finner dere alt ifra hverdagstøy, pentøy, utetøy, ulltøy osv osv osv 🙂
Sjekk den ut her

og du.. vil du benytte deg av begge rabattkodene må du bestille i to separate ordre.
Send de et lite pip etter begge ordre er utført, så blir du kun belastet for porto en gang.

Slik shopper vi svenskegodis rett fra sofaen (rabattkode)

 

//annonse

Det er vår!
Og for oss betyr det masse masse bursdager (barnehage, skole og familie) og ikke minst påske.

Den tiden vi går imot elsker jeg.
Lysere, lettere og mange anledninger til å spise litt godis.

Fakta er at jeg baker ikke så mye til bursdager lengre, da vår erfaring er at smågodt og snack ofte blir mer poppis og ingen av oss i familien er spesielt kakemomser, dermed blir ikke restene satt pris på heller.

Også så moro det er å dekorere med godis, så mye gøy man kan finne på.
Tema, farger osv osv.

Men som alle vet, godis koster.
MEN ikke i Sverige! Faktisk fikk vi alt i headerbildet for ca 350 kr!

Og vet dere hva? Nå kan man faktisk shoppe godis til svenskepriser ifra sin egen stue!
Enkelt, kjapt og vanvittig rimelig!

XLgodis.se ble vår løsning. (deler rabattkode med dere i bunn av innlegget)
En oversiktlig nettbutikk med alt vi trenger til selskapene som venter og ikke minst til å fylle påskeeggene.
Og selvfølgelig til rimeligere lørdagsgodt, og temme søtsuge jeg får innimellom…
Med noen enkle klikk og vann i munnen får man tilsendt det man ønsker rett hjem fra Søta bror.

Svenskegodis, det er en egen sjarm ved det hele, store poser, andre smaker og pakninger.
Varianter vi ikke har sett her i Norge eller må lete oss halvt ihjel for å finne.

Eller er det bare meg som har en egen favoritt i svenskegodishylla?

Xlgodis har uansett godis for en hver gane.

Sjokolade, vingummi, lakris, salt, søtt, surt, nøtter, snacks..

mmmmmm

Ja og la oss ikke glemme de har også et stort utvalg sukkerfritt, glutenfritt og laktosefritt også.

I tillegg har de også drikke, både brus (kun 99 kr for et helt brett), energidrikk, smoothies og Capri Sonne (storfavoritt hos våre små)

Man får virkelig mye mer for pengene.
Holder man seg under 350 kr slipper man gebyrer. Dette hjelper også nettsiden til med å minne deg på.
Skulle du ha behov for mer, lønner det seg å bestille i to omganger.

Har du lyst å teste ut dette geniale får jeg lov til å dele ut en aldri så liten rabattkode hos dere.
Bruk Ninagodis og du får 10% rabatt på hele ordren. (obs gjelder kun på ordre over 250 kr)
Nettbutikken finner du HER

Hun er den siste…

Kveldsroen har senket seg…
heldigvis…

For noen timer gråt jeg en skvett.. skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom de neste timene.
Oppgaven jeg hadde foran meg skulle hverken være uoverkommelig eller vanskelig.

Jeg skulle være alene med mine barn, og alene få de i seng.
Det burde jo være piece of cake for en mamma, og ikke hvilken som helst mamma, jeg er jo tross alt dems mamma…

Men akkurat i kveld føltes det hele umulig.

Jeg klarer knapt å gå, et bekken som skrangler, skriker og skråler og smerten iler både oppover og nedover for hvert steg.

Akkurat i dag har jeg en karuselldag, det snurrer i hode (som forøvrig også værker) bare jeg snur meg for å se en annen vei.

Det å ha løfte tungt forbud når man er alene med en ettåring er jo også klin umulig.
“heldigvis” gjør bekkenet så vondt at jeg ikke klarer å både løfte han og gå.

Jeg klarte det jo.
Noen enkle løsninger ble det. Tv til kveldsmaten og for å få med meg ettåringen rundt lokket jeg han med en rosineske.

Løsninger som passet både meg og barna.
Vi lærte litt om Tikopia til kveldsmat og minstemann eeelsker jo rosiner og synes det var helt topp å avslutte kveldsmaten til en sti av rosiner ut på badet.

Vi avsluttet dagen med glad i deg og nuss på panne og kinn.
Jeg fikk kos og klem og det samme gjorde kula.

De kommende storesøsken glemmer henne ikke, selv om hun ligger gjemt i magehulen og eneste hun har vist av seg er noen spark i deres hender.

Nå er det alle i seng, alle sover (iallefall innimellom)

bortsett fra hun i magen.
Hun turner, sparker og gjør igrunnen hver eneste sittestilling ubehagelig.
Jeg strekker meg så lang jeg er, alikevell virker det som om hun gjerne skulle hatt enda større plass.

Begge hendene mine ligger på magen, jeg prøver å nyte.
Jeg gråter en ny skvett, og nyter.

Jeg er trist, sliten, lykkelig, takknemlig, spent, redd og absolutt alt annet på en gang.
uke 32, ca 2 måneder igjen.

Jeg har igrunnen innsett det de siste dagene.
Men tanken gjør meg både lei meg og lettet på en merkelig måte på en gang.

Med den tiden jeg har lagt bak meg nå har vært en utfordring for alle.

Et svangerskap er hard jobb, slik er det bare. mMen når man er så rik som det vi er, og har en liten flokk på utsiden også.. krever det ekstra.

For all del, det er ikke noe nytt som har dukket opp, jeg er klar over at barna skal følges opp både skole, fritid og interesser og med all den tiden vi vier til barna føler jeg vi dekker godt.

Men her sitter jeg altså, og vet ikke hvordan jeg skal klare å fullføre noen få timer alene med barna mine.
Så frustrert er jeg at jeg gråter, både før og etter det hele er overstått.

Mannen ofrer alt, vi er jo to om dette. Men som alle vet, noen ganger MÅ man jo bare ut, bidra til resten av verden også.

Slik jeg har det nå, ønsker jeg ikke å utsette hverken meg selv, mannen eller barna for igjen…
Det er en påkjenning som virkelig krever mye av alle.

Det tærer på alt, min psyke, barnas tålmodighet ( fy søren så forståelig disse små sjelene er)
og ikke minst parforholdet.

Jeg er så uendelig takknemlig for alt vi har, fire, snart fem friske barn, et godt parforhold og gode mennesker rundt oss. I tillegg har vi tak over hodet, bil med fire hjul, og jobber som gir oss smør på brødskiven og varm mat hver dag.
Vi har erfart at man kan ikke planlegge livet, vi har fått flere overraskelser på vår vei, valgt å ta imot alle sammen. Og for alt vi vet, venter nye rett rundt neste sving.

Noen overraskelser er ren glede, andre en utfordring.
Men de fleste kommer det noe godt ut av. Ja faktisk alle har vi vokst, lært eller erfart noe verdifullt av.

Alikevell føles det hele så endelig, så skummelt endelig…
Det å tenke tanken gjør vondt.

Alikevell føles den riktig.. på en måte…

Hun sparker godt nå, veslemor i magen.
Jeg gjør plass og prøver å nyte..

For akkurat nå tenker jeg..

At hun er de siste spark, dult og hikk i magen.
Hun er den siste voksende kulen og hemmelighet i magen

Hun er den siste vi venter på i spenning, undrer oss over og er nysgjerrige på.
Hun er den siste vi snakker om som om vi kjenner henne før vi i det heletatt har sett henne.

Hun er den siste som får vokse i min mage…

At hun er den siste…

Tror jeg..

 

Følg meg gjerne på siste innspurt på snapchat: idebankmamma

Famlende i mørke.

Han våkner fra en dyp og god søvn.

Overkroppen er kald og den trøstende smokken han sovnet med er borte.
Han leter litt med hendene, etter kosedyr, dyne og smokk men han finner ingenting.

Kroppen er trøtt og vil sove, men alt han trenger for å finne søvnen er borte.
Nå er han både kald, trøtt og lei seg.

Han begynner å gråte.

Kort tid etterpå hører han skritt i gangen.
Noen vellkjente knirk høres før døren åpnes forsiktig.

Lys slippes inn på rommet, som en glovarm kniv i smør bryter det opp mørket.
Lyset treffer han midt i ansiktet før den store kroppen som slapp det inn trer inn og skygger for taklampa i gangen.

Shhh shhh shh sies det.. mens en stor kropp falmer i mørket.
Går sikksakk over kosedyr og lekematte.

Kroppen sparker borti noen klosser, det gir gjennklang i hele rommet.
Stopper helt opp, står i stiv positur før den  tusler videre, to skritt til før kroppen plutselig stopper opp, løfter det ene benet og hopper lett i sirkel.

Rare lyder, bevegelser og ord kommer ut.

Han gråter enda høyere, nå er det virkelig krise.

Begge ben på bakken igjen, en rolig utpust og lette steg videre, når er skikkelsen straks ved senga.
Kroppen bøyer seg over sprinklene, nok til at lyset fra dørsprekken igjen treffer senga, men ikke nok til å se, bare til å blende.

Shhh shhh shhh, sies det igjen.

Han gråter, Far  leter.
To hender famler rundt i senga, nede ved bena, rundt armene, oppå, over, under. Ved skuldrene.

Plutselig treffer de hans lille ansikt, roter rundt hodet, i håret og der, der er den.
Smokken. bak det ene øret.

Han gaper, far bommer, først på nesa, så kinnet.
Enda en hånd kommer, føler rundt på et lite ansikt.
To lukkende øyne, en liten rynket nese, og der, en gapende munn.

Vips, der var smokken.

Kosen i armkroken, og en god, trygg og varm dyne brettes over den kalde overkroppen.

Den store kroppen tusler ut igjen, så stille en stor kropp kan være i mørket.

En ball blir sparket, en bamse med lyd blir tråkket på og spiller en sang.
Den store kroppen plukker den opp, trykker på nye sanger, enda en til og enda en til.

Far gjør døråpningen større, kaster bamsen ut i gangen, snur seg for en ekstra titt og gjør rommet mørkt igjen.

Endelig litt fred.

Man vet aldri hva man skal være forberedt på.

Om jeg skal være helt ærlig med meg selv, så vet jeg jo at dagene jeg la bak meg forrige uke var ekstra tøffe.
Både psykisk og fysisk igrunnen, men spesielt psykisk.

Merkelig hvor sliten man kan bli i kroppen av påkjenninger på hodet og hjertet.

For å riste det hele litt av meg valgte vi å ta med ungeflokken og min fine mann for en overnatting på Barnas hotell i Sarpsborg og vognshopping påfølgende dag.

Torsdagen ble knall, det var virkelig påfyll for sjelen å være omringet av fornøyde barn og ikke minst gøy å begynne redebyggingen til vesle O kommer.

Men så.. på vei hjem fra en igrunnen ganske så rolig dag i sverige begynner takene i magen å ta seg opp.
Vi har litt å kjøre, jeg sier ikke stort til mannen, er vant med kynnere, både med litt ekstra tak i og ikke minst de som kommer regelmessig. Men så endrer det hele seg og jeg må puste og pese litt.

Jeg merker at mannen merker og snur seg regelmessig å ser på meg.
Han sier ingenting..

Så spør han.

Går det bra?

Jo da, det går jo bra, men det er tak i disse takene sier jeg.

Vi stopper for en matbit, tenker at en liten kjørepause, strekk på bena og en matbit kan hjelpe.

Jeg tusler en etterlengtet tur på do og får sjokk.
Blod.. igjen.


Pokker.

Jeg ringer føden,
talen er klar, du kommer inn, så raskt du kan.

Vi får kjørt den siste biten hjem, på veien tok vi kontakt med vår fantastiske gode barnevakt og hun kastet seg i bilen.
Vi kaster av unger og litt bagasje, og kjører så den lange timen til sykehuset.

Jeg er igrunnen ganske rolig, hun sparker godt der inne og jeg vet at vi har passert en gylden grense, vi er over 30 uker.
Jeg var sikker på at jeg bare skulle få beskjed om å ta det med ro og reise hjem igjen.

Men en sjekk for mye er bedre enn en for lite.
Den holdningen har jeg til magen altså..og DET burde du også ha.
Rom for en liten avsporing her altså.

Er du usikker, ring, ring og atter ring. Ikks spør på forum eller fb gruppe, RING.
Det gjorde jeg, selv om jeg igrunne var klekkelig sikker på at dette var ingenting å snakke om.

Men på sykehuset tar historien en ny vendig.
Vi settes på CTG, babyen har det fint, men takene i magen gjør utslag på registreringen.
Både på pulsen til barnet og på selve sensoren.

Nye undersøkelser inne hos legen.
Ultralyd både på mage og der nede (som jeg hater disse nedentil undersøkelselsene)

Det er modning på gang.
Du må legges inn.

Da kjente jeg alvoret bli kastet over meg.
Modning? Hva er jeg i fødsel?

På en måte, er svaret jeg får.
Takene dine gjør utslag på modningen så dette må vi stoppe.

Det ble drypp, riedempende og noe attått.


Flere undersøkelser og overvåkning.

Nye kontroller, enda mer modning.
Sengeleie i de neste timene, ny kontroll morgen etterpå, fortsatt modning.
Nytt døgn på sykehus, ny sjekk.
Puh, ingen endringer men ingen bedring heller.

Jeg sitter hjemme nå.
Det ble to netter på overvåkning på sykehuset.
De innvilget perm slik at jeg kunne få kommet meg hjem og slappet av.

Reglene er klare og enkle.
Ta det med ro (så mye som mulig)
INGEN fysiske anstrengelser.
INGEN tunge løft
Sitte/ligge det jeg kan
Lytte til kroppen og ringe ved det minste tegn og symptomer til at ting tar seg opp igjen.

Men nærmest umulig å følge.. det skal jeg innrømme..

Vi blir passet godt på, og skal på jevnlige kontroller for å se at alt er som det skal.
Dette betyr så absolutt ikke at hun kommer før tiden.

Men det betyr at jeg må roe ned. Jeg skal gjøre så godt jeg kan.

De er psykisk stress de tenker er årsaken. Og når det er så nært som hos meg så er det vanskelig å legge det helt bort. Man kan ikke bare pakke ting inn i vatt heller. Men prioritere kan man, fylle mere på av mennesker som gjør en godt, og bruke så lite som mulig av både tid og energi på de menneskene som ikke gjør det, uansett hvor nære de er.

Beklager kodesnakket her, men poenget mitt er at man skal ikke kimse av psyiske påkjennelser, de kan ha stor påvirkningkraft på kroppen. Så man skal respektere og ta hensyn både til sin psykiske og fysiske helse. HØR HØR 😉

Her skal vi iallefall prøve å ta så rolige dager som mulig.. og det er jo ikke bare bare det heller..
men vi skal prøve.

Og dere, TUSEN TAKK for all støtte på snap, dere er jammen meg fine altså !
Følg meg gjerne du også: Idebankmamma

En natt på barnas hotell –

Puh, er vinterferien her alt?
Med en bedrift hver og et bokprosjekt i full sving, pluss oppussing av kjøkken osv hadde vi hverken tid eller budsjett til å ta en hel uke vinterferie i år.

Men for all del, litt ekstra sene kvelder, vafler til kvelds, brettspill bare fordi vi har tid og leking i hagen gir oss også en følelse av vinterferie.

Men, vi ønsket oss litt bort, pluss at snekkere okkuperer huset vårt i to dager oooog jeg ønsket å tusle over grensa for å få tak i vogna jeg hadde lyst på til minstefrøken ut og hennes kommende minstestorebror.

Ja da benyttet vi muligheten til å besøke Barnas hotell i Sarpsborg igjen.
Ja for vi har vært her en gang før, for tre år og to unger siden ha ha.

Da hadde vi bare ei frøken med oss, hun fikk det i bursdagsgave.
Nå, var det en liten gave til hele gjengen 🙂

Vi har delt dagen med dere på snap (følg meg gjerne: Idebankmamma)
Og maaaange av dere har spurt oss hvordan det er der, hva vi gjør, hvor det er osv.

Derfor tenkte jeg at jeg rett og slett skulle dele litt fra vår dag på hotellet, og ikke minst fortelle litt hvorfor vi velger å overnatte her for tredje gang.

Barnas hotell ligger i Sarpsborg, vi har vært her 3 ganger, men aldri besøkt byen, det for være på to do listen neste gang.

For oss er det en perfekt pitstop om vi ønsker å ta oss en harryshopping, ca 30 min herifra så er vi over grensen.

Det beste er at vi kan fylle på med en dag med ting barna elsker, for så å ta igjen med å gjøre voksenting dagen etterpå.

For barnas hotell, kan kalle seg nettopp dette pga fasilitetene.
La meg først si, rommene er ikke noe annerledes enn andre rom, det er jo ikke BARE barnas hotell så jeg kan forstå at det ikke er prinsesser på veggene og spidermanlamper.

MEN jeg skulle gjerne ha ønsket meg en ikea krakk på badet, en mulighet for å stelle eller lignende 🙂

Heldigvis er man ikke mye rommet, iallefall ikke her.. For om man tusler forbi resepsjonen og går ned den lange gangen, havner man inn til paradis (iallefall for barna)

SUPERLAND.


Og her får barna virkelig brukt seg.

Når man booker rom her kan man velge å booke full pakke, da har man fri tilgang til superland og middag på kvelden med barnebuffe.

SUPERLAND er et enorm klatrelabyrint med ballbinge, sklie, trampoliner osv osv.

Minigolf, klatrevegg, fotballbane, gamingzone og innendørs klatreløype.
I tillegg et stort stort badeland med flere sklier, typer basseng osv.

Med andre ord, MASSE å gjøre.

Og tar du turen i høysesong som ferier osv får du også en smak av syden på kvelden.
Iallefall vil vi kalle det det.

Da samles man i baren, det er minidisco og maskoten til hotellet, Piccolo, dukker opp med egen dans og sang.

Det blir en dag med MYE moro, det vet barna godt, og de elsker (selvsagt) å være her.
Igrunnen er det temmelig godt å være mamma og pappa her også da det er hotelltur med meget god samvittighet ovenfor barna.

Ikke minst et miljø hvor man føler man kan slippe de litt.

I skrivende stund, sitter jeg nydusjet i senga, og minstemann har lagt seg.
Sliten etter å ha løpt etter flokken med noen som føles som en vannmelon imellom bena..

Ved siden av meg venter fire sjokolader og litt kald drikke.

Det er ikke til meg, men til de tre små og den andre store som er å bader til langt over leggetid i badeland nå.

Vi ligger førvrig i et connecting room som er topp når man reiser med barn. Ett soverom til barna og ett som som brukes som oppholdsrom på dagen/kvelden og soverom til oss voksne på natta. GENIALT.


Her ligger vi i den ene sengen med døren i mellom oss åpen.

I morgen venter hotellfrokost før vi krysser grenser og bruker mere penger enn vi har spart 😉

Psst: vil dere se video fra oppholdet har vi lagt ut mange snutter på snapchat:
Idebankmamma er nicket.