//Annonse

Det er jo dette som er voksenpoeng!
Mer voksen enn dette går det knapt an å bli.
Vi var i grunnen begge to temmelig enig der vi satt å planla hva som måtte gjøres med huset og hva vi drømte om å gjøre.
Et ørlittegranne slitent hus fra 1977 med oppgraderingsbehov ligger for våre føtter.
Og det er vår oppgave å freshe det opp litt, gjøre et hus til et trygt og godt hjem.
Vi hadde bodd her i ett år da vi følte det var på tide å ta i et tak.
Vi visste at både bad og kjøkken var såpass gammelt at hvis det skulle skje noe ville vi være i trøbbel.
De dyreste rommene ropte og skrek etter oppmerksomhet.
Men vi visste ikke hvor vi skulle begynne eller hva vi skulle prioritere.
Ikke minst ante vi ikke hva vi hadde råd til.
Det var da det var godt å kunne tusle inn til vår faste rådgiver i banken og få litt klarhet.
Oversikt over muligheter, gode råd og ikke minst hva det hele faktisk ville koste oss.
Vi tok et viktig valg når vi flyttet inn i det nye huset.
Vi byttet bank. 
Vi opplevde at den banken vi hadde ble mer og mer digital og for all del, vi liker digitale og enkle løsninger, men når konsekvensene var at
kontoret vi kunne besøke ble borte, kontaktpersonen ble vanskelig å nå og en felles kundeservice på chat tok over.
Det fungerte forsåvidt greit det, helt til vi skulle ta de viktige avgjørelsene her i livet.
For sannheten er jo, at banken er med på hver eneste en av de.
Om man skal kjøpe hus, få barn, gifte seg, flytte, eller som i vårt tilfelle, pusse opp.
Så må banken på ett eller annet tidspunkt med, som regel.
Vi oppdaget begge i den prossessen at bank er så mye mer enn en som tar imot lønningen din og et sted du betaler regningen.
Banken er usedvanlig viktig i vår hverdag som etablert familie.Og som huseiere og foreldre til mange barn er vi avhengig av gode råd fra mennesker som kan penger bedre enn oss. Og jeg, jeg liker mennesker og de gode samtalene, rett og slett.
Jeg liker å kunne sitte ved et bord, ta en kaffe og få forklart med penn og papir om jeg ikke forstår.
Hva med SpareBank 1? Sa mannen en dag vi stod nede på den lokale gress-sletten og heiet fram et lite fotballlag som fordrev klyngefotball på banen.
SpareBank 1? Ja hvorfor ikke sier jeg mens jeg følger ballen og alle de små guttene som løper etter.
Jeg undres en stund hvor tanken kommer fra, helt til jeg oppdager en liten logo på drakten til vår tannløse 6 åring.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Vi undersøkte nettsidene og leste litt om banken og tilslutt falt valget på SpareBank 1 Ringerike og Hadeland.
En lokal bank, med åpne kontorer “rett rundt hjørnet”.
Vi fikk vår egen kontaktperson med både tid, bord og kaffe.
Og ikke minst penn og papir når jeg ikke skjønner hva han snakker om 😉
Vi fikk god rådgivning i prosessen, og underveis lærte jeg mye jeg ikke var klar over.
Det er ingen hemmelighet at vår økonomiske situasjon har blitt noe annet.
Nå som 8 år sykdom er lagt bak oss og vi begge jobber fult.
Vi fikk ikke bare informasjon om refinansiering, men også sparing, forsikring, ulike kort, budsjett osv osv.
I tillegg til det personlige er de også selvsagt digitalt.
En oversiktlig nettbank, med kundeservice lett tilgjengelig på chat om det skulle være noe.
Det beste av alt en superrask nettbank på mobil med enkel innlogging. En enkel pinkoder eller fingeravtrykk om man har det og man er inne og kan gjøre det meste man trenger.
.
Iløpet av kort tid brukte både jeg, mannen og barna banken bedre.
Ikke bare vi, men barna også fikk et forhold til vår familieøkonomi og vi fikk innført fokus på sparing.
I SpareBank 1 har de blant annet spareuke hvor barna kan tømme sparegrisene sine. Og ingen vil dukke opp med tom sparegris 😉

Å spare, ta fornuftige valg økonomisk, forsikre seg riktig osv er viktige tema for oss som sanker voksenpoeng.
Men ofte er det både vanskelig og tungvindt forklart. Eksperter som uttaler seg og bruker store ord.
Flere ganger i uken får jeg spørsmål om penger fra lesere. Hvor mye vi sparer, hvordan vi sparer, hvor mye penger vi bruker på mat, strøm, ferie, klær osv.
For all del, økonomi er individuelt, men vi alle kan tilnærme oss mere kunnskap og lære av de samme teoriene.
Og det er derfor med stor stor glede og stolthet jeg kan fortelle dere at fremover i 2018 vil det månedlig komme drypp med gode tips iforhold til familieøkonomi her på bloggen.
Sammen med nettopp SpareBank 1 vil vi dele tips, råd, inspirasjon og informasjon for dere med barn.
Tema som bankkort til barn, sparing for både barn og familie, forsikringer er aktuelle for mange og skal selvsagt snakkes om, men jeg tror jammen meg jeg skal snuse litt innom pensjonsparing, refinansiering og tja.. kanskje jeg til og med skal driste meg på aksjesparing?
Jeg vet jeg kommer til å lære mye av dette, og jeg håper du også.
Planen min er å gjøre det hele forståelig og ikke minst enklere å snakke om.
Alle bruker vi penger, og alle trenger vi penger.
Sånn er det med den saken 😉
Skulle det være tema du ønsker vi skal snakke om kan du legge igjen en kommentar under, eller sende meg en snap: Idebankmamma

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Okei, så er det helt tydelig at vi som mennesker er noen vanedyr. Vi liker det samme gamle og sjeldent glad i forandringer.
Så skjer det da, at ting vi er vant med, som vi bruker hver eneste dag, forandrer seg.
La oss ta, ja.. Snapchat som eksempel.
En liten oppdatering og det blir liv, jammen skal vi si det blir liv.
Det positive oppi det hele er at vi blir vant med denne versjonen også. Helt sikkert.
Også blir den oppdatert igjen.
Slik som Facebook også, som har forandret seg vanvittig mye siden eventyret begynte.
Men, de siste dagene har jeg altså merket frustrasjonen blant mine følgere.
Det begynner å bli noen tusen av dere der inne og vi har det jo vanvittig gøy sammen.
Jeg må innrømme at jeg tenkte å gi meg på kanalen de første dagene jeg så oppdateringen, men så…tja fant jeg vel ut at den ikke var så verst.
Men, desperasjonen var til å ta å føle på, flere av dere spredde rundt intruksjoner om hva man kunne gjøre for å lure oppdateringen og få tilbake den gamle.
Også begynte det som verre var.
Våknet plutselig til 1000 vis av meldinger hvor det enten var bilde av noe helt random, en prikk eller teksten venstre.
Jeg bare..

 
Så fant jeg jo ut at dette gjorde folk for å få meg på den venstre siden…
Vel, hyggelig det.. men jeg elsker Snapchat av den enkle grunn at vi enkelt kan kommunisere en mot en.
Jeg blir bedre kjent med dere og dere med meg og det er vanvittig hyggelig at dere ønsker å henge med på vår kaotiske hverdag.
jeg har til og med selv tipset dere om dette,
men når jeg må gå gjennom 1000 vis av snapper med prikker som innhold, må jeg innrømme jeg mister litt av gleden.
Derfor tenkte jeg at jeg skulle komme med noen tips og råd.
Jeg har googlet og undersøkt litt og her kommer noen anbefalinger for en fornuftig bruk av den  nye Snapchat.
Så Hvordan fungerer nye Snapchat?
Når du åpner starter den med kamera som alltid, her sender du snapper slik du vil til de du vil og kan.

Sveiper du til venstre har du dine venner, de du har hatt kontakt med og sendt snapper med.
(derfor dukker jeg opp på venstre side om du sender meg en snap)
Bildet er lånt fra Snapchat:

 
 
Om det er en boble ved navnet har denne en story du kan se.
For å se den trykker du på boblen.
OM det er en firkant på høyre side har du fått en snap.
Det som er greit å vite med denne feeden er at den ikke er kronologisk, men lærer av hvem du har mest kontakt med og sorterer dermed vennene dine slik at de du snakker mest med også er lettest tilgjengelig.
La oss gå tilbake til midten og kamera igjen..
Litt mer forberedt denne gangen 😉

Om du nå sveiper til høyre havner du på utforsk.

Her finner du knappene til aviser, merker og influencere.
Mennesker som ikke bare har appen for det sosiale men også som jobb.
Og her, er altså jeg for de aller aller fleste som følger meg.
Her kan du også søke, slik som på vennesiden.
Og om du søker på Idebankmamma
(som er mitt brukernavn, finner du meg om du følger meg da selvsagt, om du ikke gjør det kan du trykke her for å legge meg til.)
Du opplever kanskje at du har mange du ikke ønsker å se der?
Da er den gode nyheten at du kan enkelt fjerne de du ikke ønsker å ha ved å holde inne på storyen og huk av på
X se mindre av slikt.

Men Umulius82 vil jeg jo vil se mere av.. men navnet er for ukjent for meg, så la oss endre det, da
velger jeg mer,
Så innstillinger

rediger navn

og kall meg hva du vil 😉

 
Utforsk delen lærer også hvordan man bruker Snapchat, så om det er en story du ser hver dag, så skal den havne langt opp på utforsk etterhvert.
Det eneste som er kjipt er når du søker, så må du starte å se story fra den gamleste snapen, den henter seg ikke inn fra der hvor du var sist.
men som sagt.. den husker hva du ser på og vil lære av deg etterhvert.
 
Jeg vet, forandring er ikke alltid en fryd, men pust med magen og behold roen. Du vil bli vant med dette også en dag.
jeg mener.. om du tenker deg om nå.. klarer du å huske hvordan den gamle snapchaten så ut?
Det Snapchat har gjort med sin nye oppdatering er å skille det sosiale fra media.
Du har venner et sted, media og underholdning et sted.
Og sannheten er jo…dessverre.. at jeg ikke er din venn, jeg er din underholdning he he.
Ble du klokere?
Noe du fortsatt ikke skjønner?
Spør meg gjerne under her.
Og du… følg meg gjerne <3
Psst ekstra bonustips..: om du screenshotter bildet under, tar det med til snapchat,velger
legg til venner og velger snapkode, ja da scanner den og vips så er vi venner

Ohoi, da var en lang dag i storbyen over og en ekstra dag har gått med siden da for å være sykepleier.
Snakk om å bli kastet inn i hverdagen igjen 😉
Men mange har spurt etter innslaget og hvor man kan finne, og jammen har ikke tv2 lagt det ut slik at det er tilgjengelig for alle.
Jeg må si det var veldig stas å være tv stjerne for noen minutter.
Mingle litt med fjesene jeg koser meg med om morgenen.
Studio som ser så trivelig ut på tv er like trivelig i virkeligheten, og folkene som jobber i, på og rundt skjermen for God morgen Norge er en likanes gjeng altså.
Her finner dere innslaget og en aldri så liten reportasje.
 
Etter innslaget har spørsmålene haglet inn på snapchat. (legg meg gjerne til: idebankmamma)
Flere av dere ønsker jeg skal utdype mer av alle temaene vi var så vidt innom.
Noe DU ønsker jeg skal skrive mer om?
Legg igjen en kommentar da vel >:)

Mye forandrer seg når man blir foreldre, enten man vil eller ikke.
Det sier seg igrunnen selv, når det frie livet plutselig får en sjef på knappe 50 cm og eneste kommunikasjon er høye vræl. Både natt og dag.
men så går ting seg til, og man blir fortrolig med alt som blir nytt og annerledes enn det det var.
Vell, kanskje ikke alt.
Jeg skal være ærlig å si, til tross for at jeg elsker både barna og rollen de har gitt meg.
Så er det noen ting jeg lengter litt ekstra tilbake til.
Om ikke hele tiden, men innimellom kommer det..så absolutt en savn snikende..
Søvn.
La meg begynne på det absolutt viktigste. Den ene tingen jeg knapt ofret en tanke før, er nå noe jeg tenker på hele tiden til tider.
Før la jeg hode på puten når jeg var trøtt, og våknet når klokken jeg hadde stilt klang eller når lørdagen synes det var på tide å stå opp.
Nå? Vell la oss si såpass at den ikke akkurat er selvjustert.

Hobbyene.
Vel nå er kanskje ikke hobbyene blitt så annerledes, men tiden til å dyrke de er så og si borte.
Dermed også temmelig nedprioritert og flere av de er også borte.
Men fy søren som jeg savner dansen! Den er en av grunnene til at jeg gleder meg til mor i huset kan kjøre litt solo tid.
Puppene. Å kjære vene. Kan dere høre meg der nede!!??
Som jeg savner de spretne, kloremerkefrie puppene mine.
Vrenge bukselommer, strømpebukser med grus, kall de hva du vil.
De har uten tvil gjort nytten sin med å fore fem små i flere måneder men jammen har det satt sine preg også.
Jeg vet jeg vet, amming skal liksom ikke ha noe å si på disse puppene, og for all del noen har flaks og slipper unna.
Men en ting jeg vet er at de så ikke slik ut før jeg ble mamma.. så noe, noooe har skjedd etterpå.

Spontaniteten.
POFF! borte ble den på null komma tre sekunder etter fødsel. Plutselig måtte ting planlegges, ting måtte med og gjerne i riktig dose, mengde, størrelse osv.
Jeg som elsket å kaste meg på ting, ta u-sving og gripe muligheten har blitt en som synes en uplanlagt tur til butikken er spontant 😉
Interiøret.
Jeg skal ikke påstå at jeg  ikke bryr meg om hvordan det ser ut her, for all del jeg liker fortsatt å ha det fint rundt meg.
Men med fem barn, har jeg innsett at om jeg skal gjøre noe annet enn å vaske og rydde og si nei nei nei nei pass på pass på.
MÅ jeg rett og slett la det flyte litt. Og ikke minst unngå å ha det mest verdifulle stående fremme på bordet eller tilgjengelige hyller.
Det kommer en tid.. etterhvert.. kanskje.. hvor jeg kan begynne å pynte litt igjen.
 
Det er nok mer på listen som har forandret seg, som til tide og utide savner. Men det viktigste er. At det er helt greit. Absolutt helt greit.
Det er mye annet som har forandret seg også, heldigvis. Det er så mye som har forandret seg til det bedre etter jeg er blitt mamma. Både med meg og det jeg har rundt meg.
Men det, skal jeg skrive om en annen gang 😉
 
 

Så sitter du kanskje i ren desperasjon, med tunge blå sekker under øynene.
Vondt i hode, kropp og vilje.
Og alt kropp, tanke og sjel vil akkurat nå er å sove.
 
Men ønske kan ikke oppfylles før den lille kroppen du har på fanget eller kanskje i vogna som rugges har tenkt å gjøre det samme.
Om du var som meg, så var søvn kanskje ikke det du har lagt mye energi og tanker i før.
Søvn var noe du bare gjorde. La hode på puten og sov. I helgene hendte det til og med at du sov så lenge at du våknet av deg selv.
Så kom dette lille menneske inn i ditt liv, og rocket om alt.
kanskje allerede i magen merket du, at søvn skulle bli noe helt annet.

La meg først si, jeg vet hvordan du har det.
Jeg vet hvordan søvn eller rettere sagt mangelen på den setter deg ut.
Nærmest gir deg en utavdæsjæl opplevelse hvor alt går i slowmotion og kryss og tvers på samme tid.

Det er vanskelig å konsentrere seg, fokusere og i det heletatt tenke, i allefall positivt.
Man føler seg tom, nærmest hul.
Og hulrommet som har dannet seg er i ferd med å fylles med en følelse av å ikke takle, feile ja rett og slet mislykke. Hvorfor får jeg ikke dette barnet til å sove??
Jeg skulle så inderlig ønske, at jeg hadde en eller annen vidunderkur på lur her nå.
En trylleform, en neve sovestøv å blåse på deg eller en mirakelkur.
Selvfølgelig, det finnes både utstyr og hjelpemidler som kan hjelpe dere.
men det finnes dessverre ikke magi.
Jeg skal være helt ærlig med deg, vi skal ikke lengre enn noen måneder tilbake i tid hvor jeg var klokkeklar i min sak.
Søvn handlet ikke om flaks, det handlet om rutiner, rutiner og atter rutiner.
La meg si såpass.. jeg har har ikke bare bitt, jeg har spist noen sure epler de siste månedene.
Søvn er FLAKS. Selvfølgelig, du kan tilrettelegge og gjøre både rett og galt.
Men å få et barn som sover godt, lenge og av seg selv er ren flaks.
Har man et barn som sliter med søvn, bør man selvsagt utelukke at noe er galt. Noen ganger kan det ligge medisinske grunner til at barnet ikke sover, de fleste ganger ikke..
Noen barn, har bare rett og slett og dessverre utfordringer med søvn, slik som noen har utfordringer med bevegelse, ord, mat osv.
Likevell finnes det noe du kan gjøre, for å gjøre det hele litt enklere.
Iløpet av denne tiden med en frøken som synes søvn er oppskrytt  har jeg innsett at man både kan og må gjøre det beste ut av det verste.
La meg få begynne med det aller beste.
Vit at du ikke er alene.
Hver dag, hver natt sitter det flere småbarnsforeldre å gråter sine modige tårer i kor med den lille.
Som river av seg håret, hopper opp og ned på baderomsgulvet eller gjør desperate tiltake som å løfte sprinkelsengen taktvis opp og ned bare for at den lille skal sove.
Jeg har aldri følt meg så ensom, som de nettene hvor jeg bysser en liten kropp som sliter med å sove.
Bare det å vite at vi ikke er de eneste som jakter på søvn er godt.
Så vit neste gang du sitter på sengekanten å bysser en søvnløs skatt, at vi er flere der ute i tussmørket.

Det er forsket på, uten søvn duger helten ikke. Reaksjonsevnen nedsatt, konsentrasjonen nærmest borte og følelsene store.
Og blir søvnen riktig så fraværende kan man regnes som beruset nærmest.
Det sier seg selv, at det ikke er nå du skal male ferdig loftstua, liste soverommet og male taket.
Det er ikke nå du skal starte kampen mot svangerskapskiloene, ta igjen klesvasken og arrangere ukentlig barseltreff med full bevertning.
Sov mens babyen kan sier de, jeg skal ikke si det.
Fordi jeg vet at oppgaven kan være nærmest umulig.
Det jeg derimot kan be deg om, er å erklære unntakstilstand.
Si høyt til deg selv og gjerne dine nærmeste at fra nå til da (en gitt dato eller til man har nådd et ønsket (søvn)mål) vil ting være litt på skeiva.
Takk ja til hjelp, og ikke vær redd for be om hjelp om ingen tilbyr. La ting flyte så flytende du klarer å la det bli.
La verden rundt deg stå litt på vent.
Hvil og ta hensyn til deg selv.
Det er usannsylig viktig. Å unngå å bli trøtt og sliten vil nok være umulig.
Men å holde hodet over vann vil være enklere om man prioriterer riktig.
Gråt en skvett om du må, det er lov å bli sliten av å være mamma også.
Det blir vi alle.
Søvn gjør meg usikker. Om man søker råd får man uendelig mange svar.
Det finnes ikke en eneste fasit når det kommer til søvn, bortsett fra at vi alle må ha det.
Gjør hva enn du føler er greit for dere for å sove.
Sov sammen, la barnet die ofte, sjeldent, sov på hvert deres rom, la pappa ta nattevakten eller noen andre du stoler på.
Sov på dagen, sov på natten sov når dere kan.
Noe som kan hjelpe er å lukke bøkene, ørene og øynene og heller følge mage og hjerte.
Hva føles rett og hva føles trygt.

Trygt for barnet og riktig for deg.
Tiltak må som regel gjøres etterhvert, man må se på rutinene, metodene og rytme,
men kjenn etter hva som er rett for deg og barnet.
Den gode nyheten er, at til syvende og sist, så vil dette gå over.
Det er min trøst, til meg selv, og til deg?
Kanskje i morgen, kanskje om 3 måneder, forhåpentligvis innen et år.
Det – vil – gå – over.
Dette også.
Jeg lover…
 
 
 
 

2018 er i gang, og det er 3. året jeg gir ut kalenderboka kos med kaos.
Boken jeg tok sats å laget i 2016, jeg holdt pusten i 6 måneder mens vi laget den og gråt en skvett da vi mottok fire paller med kalenderbøker en sen oktoberkveld.
Med stor kulemage full av en ferdiglaget baby og sommerfugler stod jeg stolt i hagen og kjente på skrekkblandet grunderfryd.
Tenk at jeg hadde laget min egen kalenderbok.

I år er altså tredje året vi gir den ut.
Forskjellen fra de tidligere årene og nå er at jeg samtidig har fått en unik dialog med mange av dere som faktisk har valgt å kjøpe boka.
Og det er nettopp dette jeg er så takknemlig for.
Det er selvfølgelig stas å se at boken kjøpes, det er stas å pakke bøker og sende til Stavanger, Odda, Svaldbar, Tromsø, Orkanger og mange mange andre plasser.
Men det er uendelig stas å få se når bøkene pakkes opp, se de i bruk og ikke minst høre hva dere synes.
Hver eneste dag mottar jeg snapper fra dere som handler kalenderboken (og mye annet) fra nettbutikken vår.
Og det blir jeg SÅ vanvittig glad for.

 


Hvor mye det betyr for meg at dere gir meg og oss den tillitten er vanskelig å beskrive.
Handler hos oss og bruker produktene våre er vanvittig moro.
Men jeg må innrømme at det er ekstra stas når et produkt man selv har lagt uendelig mye tid og energi på å lage bli så godt tatt imot.

 
TUSEN TUSEN takk for at dere deler med meg, bruker boken og ikke minst handler hos oss.
Uten dere og deres tillitt hadde dette aldri gått.
Jeg gleder meg til å dele 2018 med dere.
Vil du sende meg en snap? Legg meg gjerne til: idebankmamma.
Og du.. skulle du lure på kalenderboken finner du den HER

I senhøst hadde vi en hyggelig kar med kamera på slep i forbindelse med et prosjekt for det fine distriktet vi bor i.
Hadeland.
At vi er en A3 familie er vi klar over.
Ikke bare har vi fem små som fyller huset med liv og røre, men vi har også alternative jobber.
Begge er vi selvstendige grundere som er på jobb når vi selv vil…. ha ha ha .. jeg mener selvsagt hele tiden 😉
Men hvordan er en typisk dag hos oss?
Hva gjør vi?
Slik det er nå er iallefall en ting sikkert, vi er MYE sammen.
med to små blir vi avhengige av å samarbeide og ikke minst avlaste hverandre.
Alle bidrar.
Mange spør oss, hvordan det er, å være oss.
og svaret synes jeg det er vanskelig å gi, for jeg vet jo ikke om noe annet 😉
Men, jeg spurte kameramannen pent, om han kunne klippe sammen noen av klippene så de kunne vise litt hva han fanget opp i løpet av en dag.
Vi snakker mamma og pappa som jobber i omgivelser med liv i, henting av unger, uteliv, lek, søskenkjærlighet, nettbutikk, og et aldri så lite maskineri som er avhengig av alle biter for å gå som smurt.
Og her, får du 1,5 minutt av en helt vanlig dag hos oss:

Da hopper jeg i dusjen.
Ja gjør det du sier han og tar øyne 3 millisekund fra fotballkampen.
Jeg nærmest småløper ned gangen og kler av meg på veien.
Det er stille i huset, klokken har bikket halv ni og kveldsroen har endelig senket seg.
For en dag!
Dusjen er varm og god, han har dusjet før meg. Slo to fluer i en smekk, badet barn og tok seg en vellfortjent god og lang dusj. NÅ var det min tur.

Pokker, akkurat i det jeg har trådd inn i det fuktige kabinettet kommer jeg på at jeg glemte håndkle, jeg sender en melding opp med en ekstra hyggelig smily i håp om at han kan ofre noen sekunder av kampen for meg. Kort tid etter kommer han.
Tror du må kjappe deg litt, sier han
Kjappe meg? jeg har jo så vidt begynt.
Oda gråter, jeg skal prøve å roe henne ned, sier han mens han snur og tramper opp trappen igjen.
Hårkuren som skulle virke får knapt omfavnet håret mitt før jeg raskt skyller det ut.
Ansiktsskrubben får jeg bare drøye til en annen gang, kanskje neste år.
Jeg tørker meg raskere enn supermann, opp trappen hører jeg minstemor HYLE.
Han står i tussmørket og bysser. Han trygg, rolig og god. Hun ILDSINT.
Han legger henne ned, og hun omfavner meg med to gripende hender og et søkende gap.
Vips, stille.
Helt stille..
Det er mye å ta innover seg det, for en enkel sjel som meg.
At jeg, jeg er løsningen til den minste lille ting. Så lenge hun har meg og puppene, er alt godt.
Verden trygg og hun utforsker så lenge hun kan se meg, føle meg, lukte meg.
Pappan er selvfølgelig en inderlig god avlaster,han gjør så godt han kan, men ingenting er som meg.
For henne, er jeg alt. Absolutt alt hun trenger. Mat, kjærlighet, trygghet, varme, stell og omsorg.
Verden kunne rast sammen rundt henne, så lenge hun har meg er alt godt.
Og det er både godt, skummelt og inderlig vakkert å tenke på.

Den avhengigheten, den tilhørigheten mellom mor og baby, mellom meg og mitt barn har slått pusten ut av meg flere ganger. Følelsen av å være uerstattelig gjør noe med en. Selv med mine feil og mangler er det kun meg som gjelder for henne.
Det er vanskelig på alle mulige måter, det er vanskelig å forstå men også vanskelig å godta innimellom.
Det er klart jeg skulle ønsket jeg kunne få skrubbet ansiktet og barbert de leggene. Ja for ikke snakke om håret på hodet som skriker sårt etter en hårkur. Ikke minst tatt en dusj så lenge som JEG ønsker.
Iløpet av babytiden er det flere invitasjoner jeg kunne tenkt meg å takke ja til, men av hensyn til henne må jeg si nei.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til å bli min egen tids sjef igjen.
Dyrke egentid, egne interesser og hobbyer, for ikke snakket om et glass vin…sukk viiin.
likevell tviholder jeg på det vi har nå.
Det er som om vi er bundet med spindelvevstråd, ingen kan se den men vi begge kan føle den.
Myk, tøyelig men veldig veldig sterk.
 
Jeg vet båndet slites, borte blir det ikke, men annerledes blir det.
Jeg er fortsatt uerstattelig for hun på 10, men hun klarer seg selv, står på egne ben og sender knapt et blikk bakover i det hun tar sats og utforsker verden.
Hun sukker tungt, hun som våknet når mamma tok seg en dusj.
Hun har funnet drømmeland igjen. Og jeg tar en ninjamove over dobbeltsenga og krysser fingrene for at hun sover minst et par timer så jeg får pustet litt med begge armene fri.
Det vanskeligste med å være babymamma, synes jeg er å være uerstattelig.
 
Det fineste med å være babymamma er å føle seg uerstattelig.
 

Hun er de siste første små dult i en voksende kulemage.
De små pirkene fra innsiden som gjør det helt sikker på at det er liv ifra en ny sjel du kjenner i magen.
De siste morgendultene du ligger å venter på før dagen kan starte.

Hun er den siste storesøsken tålmodig utålmodig venter på.
Små hender som møter små dult fra innsiden, undrende og nysgjerrig.
Hun er de siste første gallporende hjertelydene på en liten høytaler i jordmors hånd.
Som et tog med dårlig tid treffer det deg både i magen og hjerte samtidig og gjør det hele litt mer virkelig og enda mer uvirkelig. Ett nytt liv vokser til i magen

Hun er det siste første møte.
Hvor en sliten liten kropp møter sin mor og sin far for første gang.
To par øyne møtes for første gang alt forvandler seg inne på det pittelitt rommet.
Hun er den siste første hud mot hud.
En nærhet og følelse som ikke engang kan beskrives med ord, men som kjennes i hele kroppen bare du tenker på det

Hun er den siste første amming.
Hvor både mor og barn må lære, kjenne seg frem. Liten kropp som søker næring og en nybaktmammas hånd som stryker over et lite hode med små fjon etter det første bad.
Hun er den siste første våkennatt, hvor i møtes i nattens mørke, hun og jeg og stillheten.
Huset sover mens vi bysser, synger og ser på stjernene.

Det siste første bad.
Hun er den siste første hjemtur og trilletur.
Siste første smak på ordentlig mat, med de små grimasene som følger med og grøtmasken over hele fjeset etterpå.

Hun er den siste første påske, jul og bursdag.
Siste første vår, sommer, høst og vinter.
Jeg prøver å nyte de  første så godt jeg kan.
Samtidig som jeg gleder meg uendelig til de neste.