Disse sjarmerende snømennene males med hjemmelaget fluffymaling.
mest sannsynlig har du ingrediensene du trenger hjemme i skapet.
Du trenger:

Flytende lim og barberskum.
Til hatt, øyne og nese har vi brukt farget kartong, men man kan også bruke papir som man fargelegger.
For litt ekstra fest er det alltid moro med litt glitter.
Slik gjør du:
Bland 1 del lim med 2 deler barberskum.
Mal i vei (kan være enklere å bruke skje til de minste med mindre tålmodighet men store pensler kan også brukes.
Dersom det ønskes litt farge kan litt flytende akrylmaling eller konditorfarge brukes i blandingen.
Når malingen tørker blir den myk og fluffy.
Virkelig festlige vintertegninger.
Vi har tegnet snømenner, og har man med seg noen mindre kan man feks male smeltede snømenn.

 
 

/annonse

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte når jeg skrev overskriften på dette innlegget.
For ute er det 2 meter snø og lite som minner om vår.
Men vi merker at plussgradene rett som det er titter innom og dagene er lysere og lengre.
Herremiiin som jeg gleder meg til VÅR.
Erfaringen sier derimot, at plutselig er den her. Selv om vi venter i det uendelig kommer den plutselig.
Derfor, klok av skade gjør vi oss klare til vår før den er her.
Ofte har vinteren gitt barna noen ekstra cm og det er sjeldent fjorårets vår/høst dresser passer.
Det trengs minst en eller to dresser og en jakke eller to når man har en ungeflokk på 5.
Da passer det MEGET bra at denne månedens rabattkode gir hele 20 % rabatt på vår vårdress favoritt.
Softshell dressene fra nameit.

Dette er fjerde året jeg skriver om de, og femte år vi bruker de.
Og for vår del er det så desidert den beste dressen.
Barnas favoritt og mammas også 😉
Myk, lett, pustende og veldig veldig fine.
Perfekt tykkelse til å tåle overgangen mellom vinter og vår.
Med et lag ull eller fleece kan dressene fint brukes ned til -5
De er myke på innsiden, så å gå veldig lettkledd under er ikke noe problem når varmere dager er på besøk
Vi har faktisk enda tilgode å bli våte i de.
Vindtett og vannsøyle på 8000 mm bør de tåle å base i smeltende snø.

Markus fra jakken i fjor.
Vi har god erfaring både med jakkene og dressene, men brukt dressene absolutt mest.
Når det gjelder størrelse er de gode i størrelsen.
I fjor testet vi vottene, disse ble favoritten til vår minstemann.

Årets dresser er altså på plass, og jeg har fått mast meg til å få lov til å gi dere rabatt på de.
Jeg vet at det er flere av dere som følger meg som har fått de som favoritt også.
Bruker du rabattkode: Ninasoft20 får du altså 20 % rabatt på ALT av softshell
Både jakker, dresser og votter.
 
De har også et godt utvalg tilbehør.

Og skulle du trenge et lag under vil jeg bare pssst si at du også finner en innmari god pris på ullsett akkurat nå, de finner du her.
Softshell finner du HER

Med fem små i familien har vi noen bursdager å komme oss helskinnet gjennom i løpet av året.
Vår erfaring er å gjøre det enkelt ikke betyr en dårligere bursdag. Ofte snarere tvert imot.
Her begynner vi med barnebursdag siste året i barnehagen.
Og barna er med på prossessen helt ifra å lage invitasjoner til å gjøre i stand.
Barna her har full forståelse for at det koster både tid og penger å arrangere bursdag, men at vi gladelig gjør det fordi de fortjener der.
Men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noen tiltak for å spare penger.
 
Spar penger, få kvalitetstid
I forkant av en bursdag bruker vi ofte en del tid med barne på å planlegge og ikke minst gjøre i stand til selve feiringen.
på den måten slår vi to fluer i en smekk, kvalitetstid og sparer penger på å handle inn stæsj.
Pynt og dekorasjoner kan lages selv, invitasjoner også.
I skrivende stund feires det bursdag i bakgrunnen, 11 åringen har sine gode venninner på besøk og de har kino i stua akkurat ned.
Eldstejenta har emoji som tema og til dette har hun laget egne invitasjoner, det er ofte en del å spare på de.
Årets er laget av papptallerkener.
Motivene har hun selv tegnet.

Som pynt har vi perlet figurer av hamaperler.

Bord, bord, dekk deg!
Bruker man en papirduk kan man feks skrive navn på duken som bordkort, eller spre en neve fargeblyanter utover og la barna tegne på den.
Vi har en god stabel med fargerike melamin tallerkener som vi bruker til bursdag (og ellers)
og om vi skulle handle inn noe bursdagsstæsj, tar vi alltid vare på dette til gjenbruk.
Ballonger er “billig” moro, man kan gjøre de ekstra festlige ved å tegne på de, eller feks velge ballonger med konfetti (fra egen nettbutikk)
Man kan også bruke barnas favorittleker som morsom bordpynt.
Baker aldri til bursdag.
Så er det kanskje slik at jeg ALDRI baker til bursdag, men kontrasten til Amalies første bursdag og hennes 11 er temmelig stor.
Av de utallige barnebursdagene jeg har arrangert er min erfaring temmelig enstydig.
Barna spiser nesten ikke bakst, og det er sjeldent verdt det iforhold til innsatsen.
Selvfølgelig om bursdagsbarnet har en favoritt, baker jeg. Men om det ikke er noen spesielle ønsker bruker jeg heller ikke en hel dag over kjøkkenbenken.
Snacks, gele, is, godis er gode alternativer og ikke minst, de krever mye mindre forberedelse.
Iskake er også en morsom vri hos oss, en tress is tatt hel ut av boksen, pyntet med hva man måtte ønske.
Uten unntak er dette “kaken” som forsvinner først fra kakebordet vårt.
Skal det deles ut godisposer kan helt vanlig brødposer med klistremerker på feks brukes.
Pakkeåpning.
Det blir som regel høy stemning på en bursdag.
Derfor kan det være lurt å ta litt styring over hvordan pakkene åpnes.
En organisert lek kan ofte være en god ide.
Flasketuten peker på, trekke lapp opp av hatten osv er typiske leker som kan fungere godt.
Roe ned litt, sette litt fokus på bursdagsbarnet og ikke minst gi litt rom for å si ordentlig takk.
Gjør det enkelt.
Som regel varer en bursdag 2-3 timer (her er typisk snitt 2,5 time) Iløpet av denne tiden skal det kanskje serveres to runder mat og åpnes pakker.
Det er med andre ord ikke rom for så alt for mye leker og sprell.
1-2 aktiviteter holder som regel i massevis.
Du finner noen eksempler på bursdagsleker HER.
Jeg delte vår forbereding til  bursdag på Snapchat (legg meg gjerne til: idebankmamma) og flere av dere har noen gode tips på lur.
Og de vil jeg selvsagt dele med dere også:
Tips fra mine fantastiske følgere:
-PAPIRPENGER:
Gi barna papirpenger som de kan handle for i bursdagskiosken.
Du kan skrive ut penger HER.
-TORO
Mange av dere forteller at dette er kakene som blir tatt best imot på kakebordet.
-PAPIRDUK
la barna tegne på også kan man eventuelt ta vare på som minne (klippe ut enkelte områder)
-IS med tilbehør er ofte mer poppis enn kaker
-Dropp brusen.
Ha heller en stor dispenser med saft så kan barna forsyne seg selv også. penger spart.
-Slå sammen.
Finn noen i klassen som har bursdag i nærheten av ditt barn og arranger sammen.
-Lån barnehage eller skole.
Større rom å være på og mindre shinings hjemme.
-Nervøsfløyel.
Det finnes 3 m lange stoffstykker med nervøsfløyel på feks jysk som kan brukes igjen og igjen.
Vaskes, tørkes og slenges på bordet igjen uten å måtte stryke.
-Utebursdag.
Flere av dere har veldig god erfaring med utebursdag og kan rapportere om at det føles enklere å ta lettvinte løsninger og større sjans for lave skuldre.
-Pynt din egen kake?
Flere av dere har god erfaring med å la barna pynte bursdagskaken eller sine egne muffins.
Gris og søl, men veldig moro.
-Bursdagspakken til kiwi.
Kiwi har en gratis bursdagspakke, har visst en stund vært utsolgt og om det er tilfelle i din butikk får du 100kr i trumfbonus til bursdagsbarnet.
 

Hva er ditt beste tips?

Mange ganger har jeg tenkt på om valgene vi voksne har tatt med å ta imot alle barna våre har vært et negativt valg til våre barn.
Spørsmålet jeg får mest fra mine følgere er
Hvordan rekker du over alle?

Ofte sammenligner de med seg selv, som kanskje “bare” har to eller tre barn.
De forteller at de ofte sitter med følelsen av å ikke strekke til.
Jeg kan begynne med å si at den følelsen tror jeg man sitter med til tid og stunder uansett størrelse på ungeflokken.
jeg mener, blir vi noen gang bra nok mamma for oss selv?
Men samtidig får jeg et snev av usikkerhet hver gang spørsmålet dukker opp.
Strekker jeg egentlig til? Når jeg over alle slik jeg burde?
Synes barna at søskenflokken er for stor?
Å velge å få mange barn er for mange et egoistisk valg, mulig de har rett.
Jeg kan være såpass ærlig å si at planen var aldri å bli mamma til så mange, men livet kan rett og slett ikke planlegges.
Det har jeg fått erfare.
Så er det nå slik at jeg er så heldig å være mamma til fem friske barn, men hvordan rekke over alle?
Vel, ting forandrer jo seg.

jeg må le litt når jeg tenker over meg og min mann som førstegangsforeldre.
Vi var to om alt.
Når jeg ammet, så han på.
Når han skiftet bleie stod jeg klar med våtserviettene.
Når den første grøten skulle inntaes, førte en skjeen mens den andre sa AAA
Bad hver kveld, bok, sang, byss og lull.
To om alt, vi to og henne.
Det er selvsagt at man ikke kan fortsette med samme trenden når ungeflokken vokser, og vokser og vokser…
Man finner sine egne metoder, man merker det i grunnen allerede når de er to.
Så får jeg da, disse daglige påminnelsene i form av spørsmål.
Hva gjør jeg for å gi ungene alt de trenger?
En ting som er sikkert er at det å ha fem barn er noe HELT annet enn å ha 2,
så annerledes at jeg ikke helt klarer å huske hvordan det var å ha to små.
Dynamikken, rutinene og forventningene er nok noe helt annet hos oss en i annen gjennomsnittsfamilie.
Men betyr det at barna lider?

Mange mener det, med bastante påstander om at jeg iallfall ikke kan klare det når de selv ikke klarer.
Jeg har mange ganger vært redd for det, skal jeg være ærlig.
Ofte dukker styggen på ryggen opp og pirker opp litt dårlig samvittighet slik at jeg blir usikker på meg selv.
At det er konsekvenser med mange søsken er det ingen tvil om, men er det bare negative?
Etter en ekstra tung dag med mye “vent litt”, “ikke nå”, “ser du ikke jeg er opptatt” og barnegråt, var samvittigheten blitt grå.
Å legge meg var alt jeg burde gjøre, men det siste jeg ville gjøre.
Jeg følte jeg hadde et HAV av ting å ta igjen.
Jeg endte med å følge fornuften.
Jeg fant sengen.
 
Så våkner jeg dagen etterpå av en strålende fornøyd snart seks åring som kryper opp i sengen hos meg.
Fra kjøkkenet hører jeg at dagen er i full sving.
Minstesøster er plukket opp av størstesøster og minstemann leker med størstemann i gangen.
Herremin som de bråker.
Hun kryper under dyna mi og lukker øynene.
Det er ikke ofte vi får en slik stund, bare vi to.
Er du trøtt?
nei, vil bare kose litt sier hun og gnukker seg enda nærmere.
Vi ligger litt å bare hører på lydene fra familien kaos.
Mamma?
Hun river av meg dyna og ser på magen min.
Er det stopp med babyer nå?
Hva mener du? Sier jeg forfjamset og gnir rester av søvnen ut av øynene.
Er det slutt på babyer?
Slutt? Vi har da Oda sier jeg.
Ja men, når hun blir stor da?
Lille venn sier jeg for å berolige, det er nok slutt nå.
Ingen flere?
Nei nå har mamma verdens fineste store ungeflokk.
ja men…
Jeg har jo plass til flere, sier hun og holder på hjertet sitt.
Jeg kan ikke annet enn å smile.
Det er klart du har plass til fler.
Men den plassen kan du bruke til gode venner jenta mi.
Hun sitter å tapper seg på brystkassen.
Ser ned en stund…
Før hun tittet opp mot meg..
Jaaa, også blir jo Oda større også… hun trenger mer plass.
Det er ingen tvil, som jeg sa.
Konsekvenser av å være en av fem søsken er det.
Men jammen er det mange fordeler også.
Store hjerter, evne til å dele, forstå at vi er forskjellig og at man må vise hensyn.
At verden fungerer slik at om man gir, får man også.
Og er man god mot andre, så er jammen andre god mot deg også.
Der satt hun, lille frøken midt i, storesøster til to og mindre enn to.
likevel følte hun at hjerte hadde plass til flere.

//Annonse

Våre to i midten har delt rom i en god stund nå, men her under middagen rett før jul kom nest minstesøster med en klar melding.
Nå var det på tide å få eget rom.
Storebror synes i grunnen det var topp å dele rom, men nå var det altså slutt på lykken.
Det er litt av en kabal for å få rommene til å gå opp med antall mennesker hos oss.
Men vi er så heldige å kunne tilby alle barna egne rom om de ønsker.
De som bodde i huset før oss derimot, fylte ikke opp huset på samme vis som oss, så flere av rommene vi ser soveromspotensiale i, har de brukt til bod.
Men nå skal altså den innerste boden bli minstebror sitt rom.
Det er det minste soverommet, og siden han bare skal sove der en stund trenger han jo ikke store plassen.
I dag er det fullt av klær der inne, et rom som er overfylt kan man vel trygt si.

Kanskje ikke så rart når det skal fylles med klær til en familie på 7
Men her inne skal det altså bli gutterom.
Vi ønsker å gjøre rommet selv.
Det finnes jo i grunnen ikke noe mer moro enn å forvandle en mørk og trist bod til en magisk liten guttehule.
Rommet er ryddet og strippet og står klart, og nå som vi har fjernet alt som er der inne ser vi at rommet er akkurat passe stort til vår kar,

men trenger nye overflater for et godt innemiljø. Disse flatene er tross alt over 30 år gamle og har stått som bod
På veggene har valget falt på Basic Wall fra Huntonit.
Veggplater som er anbefalt av Norges Astma og allergiforbund,  godt inneklima er viktig på et soverom til en voksende kar.
Veggplatene er i trefiber, og har en vakker vakker kostemalt overflate som er enkel å rengjøre.
Det er praktisk, jeg mener, man vet aldri hva som havner på veggen med små i hus…
Det er flere modeller å velge i, jeg har falt pladask for skygge kostemalt.
Platene er tunge og solide, men leveres i praktiske pakker med to slik at de er forholdsvis enkle å få med seg.
De finnes i utallige farger og varianter

 
Vi har valgt fargen Soft Eucalyptus på en kontrastvegg, resten av rommet skal være fargen Mist.
Platene har ankommet og de har en nydelig overflate som virkelig ser kostemalt ut. Gir et helt eget spill i fargen rett og slett.

Og skulle vi bli lei fargen kan de enkelt males over når vi skulle se behovet for det.
Platene skal være enkle å montere, om man har lagt klikklaminat skal man også få til dette.
Jeg gleder meg til å sette i gang.

Som mange av dere vet, driver vi en nettbutikk med navn kosmedkaos.no, og for ikke lenge siden avslørte vi at vi skal åpne butikk på Jevnaker (Hadeland)
Det kan du lese mer om her. 
Jeg har fått mange spørsmål om det er slik at vi kommer til å søke etter arbeidskraft da, og svaret er JA det gjør vi.
Så her kommer en aldri så liten utlysning og jeg håper at akkurat DU søker om du føler kallet.
Vil du være med på vårt eventyr?
Vi lover deg mye kos og en god dose kaos.

100 % butikkmedarbeider.
Når vi åpner dørene for vår fysiske butikk vil du være den viktigste personen der inne.
En som kan gi god informasjon og inspirasjon til våre besøkende.
At du synes salg er gøy er viktig.
At du har interesse for barneutstyr er med andre ord en selvfølge.
Å kommunisere er viktig for oss, derfor må du kunne håndtere sosiale medier godt, gjerne med en kreativ og underholdende touch.
Du vil være med fra startlinjen, få god kunnskap og mulighet til å påvirke hva som skal være i vår butikk. At du har butikkerfaring og kanskje erfaring fra å innrede og bygge opp en butikk er derfor en fordel men ikke et krav.
Kundebehandling vil være din viktigste arbeidsoppgave, men i stille stunder vil du kunne bidra som en hjelpe hånd i vår nettbutikk ved å besvare henvendelser og pakke ordre.
50% pakk/lager/butikk.
Du som søker denne er som poteten, du kan brukes til alt.
Dine hoved arbeidsoppgaver vil bestå av håndtering av ordre og retur samt holde orden på vår lagerbeholdning slik at ikke lager eller butikkhyller går tomme.Svare på henvendelser via epost må gjøres, at du kommuniserer gjort skriftlig er derfor viktig for oss.
Du må være kreativ, ta avgjørelser som ganger både kunde og oss men viktigst av alt ha et hjerte som brenner for god kundeservice for våre nettkunder.
Ved behov vil kundeservice ut i butikken være viktig. Du må derfor være komfortabel med direkte kommunikasjon og ha en liten selger i baklommen.
Begge stillingene må belage seg på en del fysiske utfordringer, tunge løft må påregnes.
La oss si det slik at her må man regne med å ta i et tak.
Vi er en vaskeekte gründerbedrift, veien blir til mens man går og som en del av teamet har du virkelig muligheter til å tråkke egne stier også. Siden vi er i hurtig vekst må både kos og kaos påregnes.
Vi ønsker våre to medarbeidere med på hele reisen, det må derfor påregnes at de første ukene hos oss blir på Bjoneroa hvor vi nå holder til.
Dette for opplæring av system, rutiner og produkter.
Lyst til å søke?
Send epost til: [email protected]
Arbeidssted: Jevnaker (men Bjoneroa i oppstartsfasen)
Spørsmål? Ring meg gjerne: 95033137
 

Vinter, vår og høst er tøffe sykdomsperioder for småbarnsforeldre.
Og hjemme med sykt barn skjer titt og ofte.
Om dine barn er som våre betyr ikke det alltid at de ligger stille på sofaen under teppe selv om de er syke.
og har det vært oppkast og diare inn i bilde er de jo friske siste dag hjemme.
 
Her har vi samlet 10 aktiviteter som man kan finne på en
Hjemme med sykt barn dag.
1. Se en film sammen.
Nå er det masse muligheter med å leie på nett, se en film dere ikke har sett før. Om du trenger litt tid med hendene fri kan det jo være lurt å sette på favorittfilmen.
Her går det i Karsten og Petra på feberdager, vet ikke hva jeg skulle gjort uten de 😉

 
2. Fargelegg.
Koselig aktivitet som fort kan spise litt tid, husker du selv hvor moro det var å fargelegge?
Om dere ikke har fargeleggingsbøker kan dere printe ut ifra Disney HER, Nick Jr HER,

3. Lag flotte masker fra Alfabetika.no
Disse har vi laget flere ganger, både på sykdomsdager og regnværsdager
Du finner PDS (print den selv) HER, pluss masse andre spennende aktviteter (må oppgi epost for å få tilgang)

4. Arranger bursdagsselskap for kosedyret/dukken til barnet.
Denne aktiviteten oppstod da jeg desperat måtte få i vesla litt veske og hun NEKTET å drikke.
Vi arrangerte bursdagsselskap for dukken. brukte barneservice og hadde ordentlig saft oppi glassene.
VELDIG populært og ikke minst kjekt om du prøver å få i barnet litt næring.

 
5. Lag dorullugler
Enkle å lage, søte å ha som pynt. Hvordan de lages finner du HER

6. Spill et spill,
Enten et av de gode klassikerene i skapet eller last ned en ny app til barnet på nettbrett.
Her finner du fire gode norske apper.
 
7. Vær barnets sminkedukke.
Dette kan det bli mye gøy av, husk å ta bilde, det glemte vi 😉 Finn fram litt ansiktssminke og la barnet sminke deg.
 
8. Lag et papirfly,
Her har du en video å lære av om du har glemt hvordan.

9. Bygg et telt i stua av stoler puter og pledd.
Her kan dere lese bok sammen eller barnet kan kanskje sove en liten lur?
 
10. Puslespill.
Finn fram puslespill og pusle litt sammen.
Vi er veldig glade i dette fra Zebra feks.
 

 
 
Håper disse aktivitetene kan bidra til en koselig dag hjemme med sykt barn.
God bedring ønskes fra oss i småbarnsheimen.
 

//annonse

Sommerferien, sukk med all snøen rundt meg så føler jeg den er så inderlig lang fremme. Men vips så er den her.
Vi planlegger og drømmer. Om du også gjør det bør du følge med, lengre ned i innlegget avslører vi en herlig premie.
Vi sparer og organiserer, legger en plan for de fine lyse månedene
Lommepenger må til og en av våre sparemetoder er å aktivt bruke medlemskort.
Jula,
Lindex,
H&M,
Lekebutikken,
Bensinstasjonen,
Nille,
frisøren,
Plantasjen,
Bleiekort,
trumftkort,
coopkort,
NAF,
Apoteket,

Listen er nesten uendelig.
Jeg er kanskje dum, som takker ja til hvert eneste kort og medlemskap, men så ser jeg også at det lønner seg.
Jeg som har som mål å spare i 2018 ser at medlemskort faktisk ikke er så dumt.
Hvert år sparer jeg  flere 1000 kr ved hjelp av mine medlemskort, enten i kroner som jeg kan ta ut, eller rabatt som kun gjelder medlemmer.
Så lenge jeg faktisk husker å ha de med da selvfølgelig.
For det er nettopp der problemet ligger.
Med så mange medlemskort å holde styr på blir det bare rot. Ett kort her, ett kort der.
Mini får lov til å låne ett for å leke butikk, så ett til, så ett til.
Tilslutt så aner jeg ikke hvor kortene er.
 
Det finnes råd, heldigvis.
JOYN.

Joyn er app som samler alle medlemskortene i en app.
Brukervennlig og oversiktlig slanker den lommeboken betraktelig ved at den samler alle dine medlemskort på mobilen.
Det er enkelt å lagre kortene.
De kan tastes inn manuelt eller
scannes inn med strekkoden som er på kortet

Ikke bare samler de kortene,
hvert enkelt kort har en oversikt med nettsider, aktuell info, fordeler, aktuelle tilbud og eget notat felt.
Du har også full kontroll over kommunikasjon fra hver enkelt medlemskap.

Her kan du enkelt sveipe vekk de du ikke ønsker å få reklame fra.
Svosj så var du ikke bare kvitt kort-rotet men også reklamespam.

Mobilen er jo alltid med, alltid. Og så lenge jeg har med mobilen har jeg også med absolutt alle medlemskortene mine.
I kassen scannes de enkelt av og vips er rabatt og trumf, coop og bonuspoeng registrert.
 
Joyn kan du enkelt laste ned HER og den finnes både til Android og Apple
 
Og for å feire slanket lommebok og lysere tider får vi i samarbeid med JOYN lov til å dele ut en FANTASTISK premie til en av våre følgere.
Overnatting og gratis inngang til Bø sommerland og 5000 kr i lommepenger.
Vi besøkte Sommerland i fjor og kan virkelig anbefale parken til badeglade små og store.
Virkelig en park hvor man får sprengt noen grenser og hatt det vanvittig gøy!
Du får en overnatting i en leilighet for 6 pers hos Bø Vertshus via Bø Hotell. Som gjest har du tilgang til blant annet gratis frokost og utendørs svømmebasseng ved Bø Hotell. I tillegg til overnatting en natt og dagsbilletter til Bø Sommarland får altså familien 5000 kr å bruke på turen. Premien gjelder for maks 6 personer. Les mer om Bø Vertshus og leiligheten her: http://www.bohotell.no/overnatting-i-boe/boe-vertshus
Bø Vertshus ligger kun 5 minutters gangavstand fra Bø Hotell og en 5 minutters kjøretur fra Bø Sommarland.
Lyst til å delta?
For å delta i konkurransen besøker du vår fb side
LYKKE TIL

Det har i grunnen vært irriterende hele veien.
Allerede fra første barn poppet ut tok det ikke lang tid før de fleste som kjente oss mente det var på tide å gi denne frøkna et søsken.
Ikke før hun var fylte to år  følte vi faktisk på presset.
Dere har vel ikke tenkt å ha et enebarn?

Hun fikk, som dere alle vet søsken.
En gutt,nå hadde  vi en av hver.
En form for balanse, som gjorde at ingen hadde noen formening om noe som helst.
Ingen som maste eller mente noe, vi var en helt vanlig gjennomsnittsfamilie.
Kan jo selvfølgelig ha noe med at jeg knapp rakk å få på meg en vanlig bukse før mammabuksene måtte frem igjen. Lille nr 3 var på vei når minste bror var 8 små måneder.
3 barn, en litt stor familie.
Over snittet men alikevell innafor, ihvertfall for oss
Men nå, nå holder det vel?

Det var da maset om en ny snudde brått om til sære spøker om egne fotballlag og om vi skulket seksuallundervisningen på skolen.
Etterspørselen etter søsken gled brått over til kraftige meninger om at nå var det nok.
Vi var vel kanskje enig, eller var vi?
Flere ganger hadde jeg en merkelig følelse av at noe..eller noen manglet.
Men hverken turte eller klarte å sette ord på det.
Du som leser bloggen vet jo at vi ikke stoppet der.
Nr 4 kom han noen år etterpå.

Han kom, i selskap med enda flere fotball lag vitser.
I tillegg til ufrivillige anbefalinger av doktorer som tydeligvis var resere på sterilisering.
Gjerne på en fest, over en øl.
Damer som lente hodene på skakke, så på meg med medlidene blikk og sa at de følte med meg.
Som skjønte jeg var sliten og at jeg hadde mer enn nok.
At nå var tiden for å ta vare på seg selv
Damer med en gjennomsnittsfamilie.
Damer som igrunnen ikke visste hva de snakket om.
Jeg ble lei, fy søren jeg blei lei.
Av mennesker som mente at akkurat de visste hvor mange vi burde være og hvor smertegrensen vår gikk.
Foreldre som slang en halvfrekk en over skuldra hver gang vi også klaget litt over tidsklemma,
For dette hadde vi da pinadø valgt selv.
Glemte de at de akkurat hadde laget klagesang om det samme?
Og før jeg rakk å bli vant med alle kommentarene som kom lirende ut til vår plus size familie, ble vi jammen overrasket av en til.
(og ja, jeg vet hva prevensjon er)
Og vips, så satt jeg der, hun som ikke en gang visste om hun skulle ha barn, med fem små rundt seg.
Kommentarene stilnet,
Noen overraskede blikk og hakeslepp var det selvfølgelig å se, men lite råd om både sterilisering og seksualundervisninger.
Men så skjedde det som jeg minst ante meg.
Plutselig var vi blitt ustoppelig.
Når kommer neste a?
Skal vel ikke stoppe nå?
Må jo se om neste følger mønsteret?
Jepp når man får så mange så sier det jo seg selv at et eller form for mønster vil danne seg.
Vårt er, jente, gutt, jente, gutt, jente..
Må jo se hva neste blir?
Det vil nok aldri stilne, men kanskje jeg vil bli vant med det. Kommentarene, meningene som innebærer mine valg, våre valg og hvordan vi lever vårt.
En kan vel kanskje ikke regne med annet når man velger å bli en A5 familie.
Erfaringene tar jeg med meg, og priser meg lykkelig for at det ikke er du som bestemmer over meg og mitt og at jeg ikke tar valgene for deg.
Men om du er så heldig (og uheldig) som meg, vet du også godt at livet ikke kan planlegges.
Men om man lar det flyte, og blir med i strømmen kan det bli lang ifra hva du hadde planlagt.
Ja noen ganger kan det bli riktig så mye bedre.
Følg gjerne vår kaotiske hverdag på snapchat: Idebankmamma
(eller trykk Her om du er på mobil)

Det er ikke ofte vi begir oss ut på slike ting, men denne søndagen skulle altså bli fylt med en svært etterlengtet aktivitet fra barna sin side.
Vi skulle på lekeland!
En strålende fin søndag med gnistrende kulde og masse snø tenkte vi var knall for en dag i lekeland.
Jeg mener, er ikke vi en ski-nasjon?
Vi tok feil.
Så fullt at vi nærmest hadde mistet tålmodigheten innen vi fant oss parkeringsplass.
Men inn kom vi oss, og med fire unger som sprang hver sin vei og ei på armen skjønte vi raskt at vi skulle få oss ei aldri så liten treningsøkt.
AKE!
SKLI!
BALL!
Det er nesten flaut å si det, men dette var jomfruturen på lekeland for vår to åring (iallfall etter han har lært å gå)
Sier mye om hvor ofte vi er på slikt. Det var jammen på tide.
Jeg løper etter, nyter synes av en ivrig toåring som helst skal prøve alt på en gang.
Knipser iherdig ned noen øyeblikk imellom løft og hjelp. Det er ikke alltid like lett å være liten i et stort klatrestativ.
jeg innser fort at dette får bli ,jeg får lagre i hjernebarken, her har vi ikke tid til å knipse.
Med kamera (eller telefonen om du vil) i lommen får jeg løftet blikket.
Ikke bare sett på toåringen, men også rundt oss.
Det er neimen ikke rart barna liker dette, full fart og fres.
Masse farger liv og røre.
Og jammen har vi mulighet til å få oss en gratis treningsøkt vi voksne også.
Se på meg mamma, se på meg Pappa!
Store stolte øyne lyser i mot foreldre, mestringsfølelsen bare spruter.
Mamma, pappa så du det??
 
Mhmmmm
Midt i et ballbasseng sitter den første jeg legger merke til.

Med øynene langt ned på en lysende skjerm.
Ved siden av han sitter en liten gutt med lyse krøller, han kaster to baller i luften samtidig og jammen klarer ikke han å ta de imot også.
Så du??
Mhhmmmm.
Skrollefingeren går, facebook, VG hva nå enn det måtte være har 100 prosent av oppmerksomheten, den lille lyslugga gutten har en tøff konkurrent.
Det tar ikke lang tid før vi støter borti neste scrollesituasjon.
To barn som helt tydelig er søsken sykler. De triller fort, men jammen triller latteren også.
Søstereren leder, bror vil ta igjen, en litt for krapp sving så hun faller og han tar igjen mens hun ligger langflat.
På sidelinjen står mamma,
Hun scroller.
Nå triller ikke latteren lengre ut på banen, men tårene.
Store, dramatiske tårer fra en liten søster med strutteskjørt.
Scrollingen tar slutt.
Pekefingeren kommer opp, og bror som ikke har gjort annet enn å sykle forbi får en real skyllebøtte.
Se hvor du sykler hører jeg hun sier, du må være forsiktig!
Du er størst, du må lære å ta hensyn.
Jeg vet hva hun tror, hva hun gjør i god ånd.
Men sannheten er, hun så jo det ikke.
Jeg blir i grunnen flau på hennes vegne.

Overalt ser jeg scrollesituasjoner. På toppen av sklia, på kanten på trampolinen, midt i ballbingen, i iskøen ja til og med ved inngangen.
Selv om vi ikke var der lange stunden har jeg nok til å fylle minst to hender med situasjoner som både er frustrerende og irriterende, triste
Men aller aller mest ganske så flaue.
Så er vi kanskje den generasjonen som ser barna våre mest, på kanten til å gi de for mye oppmerksomhet mener noen.
Men da undres jeg, har noen generasjoner opplevd en så stor konkurrent som smarttelefonen?
En ting er strikketøy og avis, men lite slår en lysende skjerm med stadig oppdatert informasjon.
Med stadig nyheter så fort vi gir appen et lite røsk nedover.
Klart vi må holde oss oppdatert.
Ingen er perfekt, ikke jeg heller.
For all del, jeg startet jo dagen på lekeland med kameralinsen foran meg selv.
Men innså fort at det ble en linse for mye. Min dokumentering gikk utover tilstedeverelsen til en liten men ivrig gutt som for aller første gang løp rundt på et lekeland. Alle trenger vi en timeout, men er det ikke litt merkelig at det behovet skulle dukke opp midt i en binge med 1000 vis av fargerike baller?
Burde ikke den lyslugga sjarmøren med en gul og blå bal være hakke hyggeligere å se på akkurat da?

Det er ikke lenge siden vi diskuterte om vi var for opptatt av å fange øyeblikkene vi var i, i stede for å nyte nuet.
At vi dro opp mobiltelefonen og filmet og knipset rundt oss, glemte å nyte den virkelige utsikten.
Nå er jeg redd vi er der at vi er for opptatt av å få med oss andres øyeblikk,
så opptatt at vi glemmer å være i våre egne.