Han ser på meg oppgitt, det er akkurat som om du er lei kos liksom.
Ja vettu, det er akkurat det jeg er…lei kos!

Lei kos?? Vi koser jo aldri??

Vell, du nei… men jeg… vell…la meg ta deg med på en typisk (kose)dag hos oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gooood morgen mamma, kooooooooos..

Det er fast morgenrutine, ja faktisk den beste morgenrutinene jeg noen gang kan tenke meg.

Vesla kommer stabbende med kraftig sovesveis, pysj, smokk og kosedyr så mange at jeg knapt ser jenta bak de.


Det er morgenstund i huset, tre trøtte små krabber sakte men sikkert ut av hulene sine og alle ønsker en morgenkos.

Til og med størstefrøken kommer å omfavner meg. Det trenger jeg for å våkne sier hun.

Et koselig avbrekk mens jeg står å smører matpakker til hele gjengen.
I det matpakkene er i sekkene er dagen virkelig i gang og det er fullt tempo til vi ramler inn igjen.

Når matpakkene er smurt, setter jeg meg til for å se om det har skjedd noe nytt her i verden og jobber litt.
Det er ikke lenge jeg sitter alene 😉

Maaamaaaaaa, fiiin dag. Vesla kommer stabbende opp trappen, hun har visst hatt en fin dag.

Hun stabber seg opp siste trinn, setter blikket i meg…
Retter seg opp, strekker armene mot meg og setter opp tempo.

Koooooos.

Mellomste kommer løpende etter,
min mamma… miiin mammmaaa..

neeeiii…. min mamma sier vesla bestemt.

Så så så, dere skal få en kos begge to.
Jeg skiller de to små krigerene fra hverandre, tar en i hver armkrok og gir de en god kos.

Det er middagstider,  under middagslagingen får benet mitt kjenne på veslas kjærlighet.
Hun henger i benet, slipper ikke et sekund, klamrer seg fast som det livet gjaldt.

Mellomste er innimellom innom og klemmer litt på det andre benet.

Halllooo… jeg er hjemme.
Eldste kommer hjem fra skolen.
Slenger ifra seg sekken og skoa går i veggen før hun traver opp.

Har du hatt en fin dag spør jeg mens hun tramper opp trappen.

Jaaa daaa.. sier hun oppgitt..

Jeg drar med meg vesla ut i gangen for å gi eldstefrøken en kos idet hun kommer seg opp trappen.
Vesla tviholder og sitter på benet mitt på vei tilbake til kasserollene også.

Nå er det miiiiddag.

Vi spiser middag sammen alle sammen, hver dag prøver vi å få til det. Hver dag er det som regel like kaotisk, men innimellom glimter det til og vi har et rolig og hyggelig måltid hvor alle får snakket.

Tatt i maaten, tatt i maaaten mamma.
Det skjer nesten alltid, vesla er ferdig med å spise innen jeg i det heletatt har smakt.

Mens jeg spiser tusler hun innom et par ganger for en kos imellom lekeslagene.

Hun skjønner det er tid for barnetv i det jeg begynner å rydde av bordet.
På vei til kjøkkenet den siste gangen, blir jeg overfalt av tre små pirater og vi får et heftig slag på kjøkkengulvet.

Vi har det supergøy helt til jeg kommer på hva jeg egentlig dreiv med, siste gangen sier jeg og er kosemonster en aller siste gang før jeg rydder av siste rest. Småtrollene forsvinner hver til sitt.

Jeg titter inn på stua og der ligger  hun godt lent tilbake i sofaen, foran tveen.

Klapper lett i sofaen og gløtter med et lurt blikk mot meg.
Kom a maamaaaa… sinna (sitte sidenav)
meeeg.

Det er bare å benke seg i sofaen, ut med begge armene og vente på at flokken samler seg 😉

Iløpet av barnetv kommer også eldste, hun krabber opp og legger seg i mellom bena.. vups så var jeg omringet igjen.

Vi humrer og ler litt sammen, mens skjermen veksler mellom spennende tegnefilmer, hyggelige programledere og barn som villig viser hva de kan i programmet klaaaar jeg kan.

Vips er det tid for kveld, vi tusler sammen til spisebordet og det er klart for litt yoghurt, druer og melk til kvelds.

Badet og tannkosten venter og på sengen er det kos, kos og atter kos før minsta er klar for å sove.

Mellmomste står klar i trappen i det jeg kommer opp.

Koooos mamma…

Tannpussen er unnagjort med pappan og han står klar for nattakos før loppekassa roper.

Sofaen skriker ettermeg i det jeg røsker med meg den siste yoghurten som ligger på bordet.

Ikke før jeg får slengt rompa i sofaen kommer eldste.. Mamma, jeg vil kose litt med deg.

Selvfølgelig kan du det vennen sier jeg og skumper rompa litt nærmere sofaveggen.
Hun klamrer seg fast i meg mens vi gløtter på skjermen.

Stakkars frøken, er neimen ikke lett å kjempe om mammas oppmerksomhet med disse små krigerne,
heldigvis har vi disse rolige kveldene sammen.

Jeg merker hun blir tyngre og tyngre i kroppen, og sannelig kommer det en gjesp også.
Nei jenta mi, klokka er straks halv ni…nå må du tusle på badet.

Jeg bretter meg ut idet eldste tusler på badet, strekker godt på meg og drar på meg teppet..
Kroppen føles nesten oppspist iløpet av dagen, skuldrene verker etter bæring, kosing, løfting og enda mer kosing.
Jammen er det godt å få ha kroppen for seg selv de neste timene..

Hva sier du baby,

Smeller det fra det andre hjørnet i sofaen..

Skal vi gå å kose litt?

……

Følg @smabarnsforeldre på instagram for flere koselige øyeblikk 😉 

Gjør som Fantorangen, og plask i pyttene når det er sølevær. Har du hørt Fantorangen sin sølepyttsang Pytt pytt pott?  Musikkvideoen finner du her.

Se en sølepytt!

Ja, a pytt pytt pott a pytt pytt pott
a pytt pytt pott a pytt pytt pott

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Der er en sølepytt
hopp ut i pytten
Skynd deg å plaske
Pytt pytt pott a pytt pytt pott

Men hva skal jeg plaske med?

[Fantorangen plasker med]
Føttene!

Plaske med føttene, plaske med føttene, plaske med føttene
Pytt pytt pott a pytt pytt pott
Pytt pytt pytt pott a pytt pytt pott

Enda en sølepytt
hopp ut i pytten
skynd deg å plaske
Pytt pytt pott a pytt pytt pott

Men hva skal jeg plaske med?
[Fantorangen plasker med]

Hendene!

Plaske med hendene, plaske med hendene,  plaske med hendene
Pytt pytt pott, a pytt pytt pott

Men hva skal jeg plaske med?

Rumpa!
Plaske med rumpa, plaske med rumpa, plaske med rumpa
Pytt pytt pott a pytt pytt pott
Pytt pytt pytt pott a pytt pytt pott

Men flere vil plaske og klaske i pytten
En gris, en gris, nøff nøff nøff

[Hva skal den plaske med?]

Trynet!

Den ler og gliser og høljer og tuller
og kniser og fiser og sier tjo ho
Ja-a!

Plaske med føttene, plaske med hendene, plaske med rumpene,
Kose med grisen, gode grisen
Pytt pytt pott a pytt pytt pott
Pytt pytt pytt pott a pytt pytt pott
a pytt pytt pytt pott
a pytt pytt pott

Se www.utetid.net om du vil ha mer regnværsinspirasjon eller andre tips til uteaktiviteter med barn.

Det har svirret rundt i media en stund, foreldre har plutselig fått nok.

Plutselig tok foreldre en såkalt helomvending, sosiale media hadde visstnok gjort oss til konkurrerende fasademennesker hvor kun det såkalte perfekte ble lagt ut. Sovende babyer, strigla stuer, deilige middager, nybakt bakst, kunstverk av kaker, scrollet vi daglig gjennom i våre sosiale kanaler.

Men så fikk “vi” altså plutselig nok.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi tok en usving og plutselig endre konkurransen seg totalt. Vi skulle vise den andre siden. #prosjektuperfekt.

Ærligheten skulle opp og fram, vekk med fasaden og fram med virkeligheten.

Plutselig ble det nærmest en konkurranse om å vise våre mest kaotiske og rotete øyeblikk.

Jeg har tre barn, tre barn kom inn i familien vår på under 5 år.

Her skal jeg love deg jeg har flust av kaotiske og rotete øyeblikk, tider hvor jeg kjefter og smeller, tider hvor jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg, tider hvor holder på å bli gal, tider hvor jeg ser dobbelt fordi jeg er så ufattelig sliten.

Jeg har aldri vært flau over de, aldri prøvd å skjule de. Selvsagt er det øyeblikk hvor jeg ikke er ekstremt stolt av meg selv.
Øyeblikk hvor jeg aller helst ikke vil ha folk inn i stua. Øyeblikk hvor jeg tenker hva i huleste er det jeg driver med nå.

Men for meg, er ikke disse tider #uperfekt, for meg er dette en del av hverdagen, del av virkeligheten med barn i hus.

En del av min hverdagslykke.

Jeg mener, la oss spørre oss, hva er egentlig perfekt og hva er uperfekt?

Fordi for meg, er mitt lille uperfekte, en del av mitt uendelige perfekte.

Henger du med? Ikke? Ok la meg forklare.

Ofte, velger jeg å slenge meg i sofaen, surfer på telefonen, tar meg egentid. Enser ikke barna mine mens de desperat søker oppmerksomhet.

Uperfekt?

ja kanskje.. helt til treåringen kravler opp i i fanget mitt, tar en hånd på hvert kinn, rett opp hodet mitt og gir meg en saftig nuss.

Eller at støynivået i huset er så høy  under middagslaging, at jeg knaptnok hører meg selv tenke over kasserollene på kjøkkenet.

Uperfekt?

Vel kanskje, helt til jeg samler styrke og skal si ifra, runder hjørnet inn på stua og finner pappaen begravet i tre unger og uendelig mye gøy.

Eller når stuegulvet er kamuflert av leker så man knapt ser det.

Uperfekt?

Tja kanskje, helt til du finner to små som har bygget sin første togbane SAMMEN og leker SAMMEN.

Eller når jeg legger meg, legger hodet på puta og alt jeg har lyst til er å gråte en skvett. Fordi jeg har både kjeftet og ropt til barna.
Gjort og sagt til jeg angrer og føler meg dum for.

Uperfekt?

Mulig, helt til jeg finner en lapp under puta skrevet av eldstefrøken med orda JEG ELSKER DEG  DU ER DEN MEST FANTASTISKE MAMMAN SOM FINNES på.

Eller når jeg ser meg selv i speilet, med  hengearmer, hengepupper og hengerompe og minst 5 kilo for mye.
Og ufattelig mange streker på magen.

Uperfekt?

Igrunnen helt til jeg får høre fra en liten en…Mamma du er verdens beste å kose på, du er den mykeste og godeste jeg vet om.

Eller når jeg skal bade ungene og oppdager at det er et helt berg av vasket tøy som burde vært brettet for minst en uke siden.

Uperfekt?

Mulig, helt til det ender opp med at to småtroll bader, musikken står på full guffe og vi voksne og eldste står å bretter tøy, synger i kor og danser.

Vi må passe oss for å være for vellykket ble det skrevet idet trenden snudde.

Jeg mener at vi må passe oss for å se rett over hvor vellykket man faktisk er.

Vi må ikke være redde for å kjenne på hverdagslykken, vi må ikke være redde for å fryde oss over det vi har.

Vi må ikke være redde for å være stolte, og sist men ikke minst, vi må ikke være redde for å VISE at vi er stolte.

Hverdagskaos og hverdagslykke går for meg i ett,
Jeg koser meg i mitt kaos, jeg trives i mitt kaos, jeg er STOLT over mitt kaos.

Jeg ELSKER mitt kaos,

og det, burde DU gjøre og.

LIk og del dette innlegget med noen du burde være stolt over sitt kaos.

The Children´s Dream Company er et resultat av en  drøm  og et ønske om å skape noe unikt og eget.
Skape et produkt med høy kvalitet og personlig preg til barn.

Etter mye jobb, flere prototyper og design kom de fram til sitt endelige produkt i juni 2014.

Resultatet ble fantastisk vakre puter håndlaget med de beste materialer fra

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Personlige putetrekk i høy kvalitet, all tekstil og materiale er nøye utvalgt.
All tekstil er fri for giftstoffer og kan fint brukes i nærkontakt med sart babyhud.

Putene bestemmer du selv hvordan skal være, med  18 forskjellige stoffer, 31 motiver 2 skrifttyper og 11 trådfarger
er kombinasjonene nærmest uendelige.

The Children´s Dream Company er en liten familiebedrift, alle produktene lages for hånd.

Vi bestilte puter til hver av barna, flott dekor på barneromet og veldig stas å ha egen pute med navnet på.
Mest sannsynlig finnes det ingen lik i hele verden.

Etter man har forettatt en bestilling på pute følger man hele produksjonsprossesen på instagram. Din pute får en egen #Hastagg og man kan se hele prosessen mot en ferdig pute. Under ser dere bildene som ble postet til veslas pute.

Vi var superspente når pakken med putene kom, lekker pakket inn.

Putene kan beskriver med ett ord, NYDELIGE.

Hver av barna fikk et motiv vi mener passer til de, eldste er glad i musikk

mellomste har selvfølgelig brannbil som favoritt,

og minste på to har alltid hatt en ekstra sans for kaniner.

Disse putene må være en flott gave til dåp/navnefest, 1. bursdag eller til jul. En gave som vil følge barnet hele livet og bli et hyggelig minne. Man kan bestemme helt selv farger og design, rosa brannbil eller blå kanin er mulig dersom man skulle ønske det. Fantasien setter grenser. Og skulle man være i tvil får man god hjelp av teamet som sitter å syr disse putene

I samarbeid med The Children´s Dream Company deler vi ut en pute til en av dere.

Vi har trukket vinneren:

May-Lillian Gartland
Du har vunnet en nydelig pute.

Ingenting er så herlig som å leke gjemsel med de minste barna.

Så lenge jeg ikke ser deg, ser ikke du meg er tydeligvis teorien.

Mange av våre følgere har delt noen fantastiske herlige øyeblikk og de deler vi gledelig videre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Del gjerne disse herlige øyeblikkene med dine venner.

Tidligere har vi skrevet om våre utfordringer rundt tannpuss.
Sammen med Wirgley etterlyste vi gode pussetips.

Mange av dere har delt deres gode tips.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her er det vi tenker er topp 10

1. Tandempuss
La barna pusse dine tenner samtidig som du pusser barnets.

2. Pussefortelling.
Karius og baktus er klassikere, og det er jo ingen barn som vil ha husene til disse to i tenna?

3. Lysshow.
Det finnes tannbørster med lys og/eller lyd, disse får pussingen til å gå lettere og barna får et tidsperspektiv.

4. Klare selv.
La barna få pusse selv etter en voksen har pusset, eventuelt motsatt om det går. Her erfarer vi at løsning nummer to krever mer forhandlinger.

5. Apeloffsukker.
La fluortabelettene bli belønning, gi de et morsomt navn og la det bli stor stas å få disse etter tannpuss.

6.  Start tidlig.
Gi de gjerne en tannbørste å tygge på før tennene bryter ut slik at barna blir kjent med konseptet før tennene kommer.

7. Velge selv.
La barna plukke ut egen tannkost, tannkrem og smak på fluortabletten, eller apeloffsukkeret om du vil 😉

8. Før det er for sent.
Viktig å ta tannpuss før barna er så trøtte at de er for slitne til en tannpuss.

9.  Same procedure every time…
Ingen kveld uten samme rutine. La barna bli vant med rutinene slik at de vet hva som venter.

10. Skryt skryt og atter skryt.
Det er viktig å ikke glemme, når barna endelig gir deg et gap, skryt for alt du har.

Det er som sagt i samarbeid med Wrigley vi setter fokus på tannhygene. Dere har delt mange gode tips som garantert andre foreldre vil ha nytte av her til lands, men tannproblemer er et problem verden over.

Wrigley ønsker å gi mennesker bedre selvtillit ved å bedre tannhelsen.  Over en milliard (!!) barn under tolv år har i dag problemer med karies, noe som gjør livskvaliteten dårligere. Dessverre er tilgangen til utstyr og ikke minst kunnskapen om tannhygene en selvfølge, og dette vil de gjøre noe med.

I samarbeid med SOS- barnebyer har Wrigley et spennende prosjekt på gang, ifra uke 38-45 gies 1 øre pr tyggegummi som blir solgt. Dette utgjør nok til å drifte en barneby et helt år!!

Så min oppfordring er selvfølgelig å kjøpe en extra, og gjør pussestunden til en hyggelig stund.
Av kommentarene å dømme gjør dere alle en glimrende jobb.

Vi sender en Extra hyggelig overraskelse i posten til to av dere.

Gratulere til

Nina Fredrikstad og Veronica Johansen

Også er du Langemann mamma…

Mamma…

Neeei.. Mamma, Langemann går sånn, se på meg nå mamma.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Han trasker bestemt over stuegulvet, fjæra i Sabeltannhatten flagrer.
Han snur seg, ser på meg med et ventende blikk.

Også du! sier han.

Hva da?

Åååå mamma, du er jo Langemann!

Det er håpløst, rett og slett håpløst.
Dette er noe av det verste jeg vet rett og slett.

Jeg klarer IKKE leke.

Men der stod jeg altså, midt på stuegulvet, i fullt kostyme,  prøver å følge instruksene til en fireåring, så jeg går slik som Langemann gjør. Han er jo tross alt Sabeltanns høyre hånd.

Det gjør nesten vondt, når jeg prøver. For jeg prøver så godt jeg kan, å tro du meg. Men om jeg har det gøy? NEI 😉

Det er ikke bare disse rollelekene som jeg ikke synes noe om.
Igrunnen ser det ut til at alle barnas favorittaktiviteter er noe som overhodet ikke sammenkobles med gøy for min del.

La meg gi deg noen eksempler:
Å huske, alle mine tre barn ELSKER den dinglende sitteflaten.

De kan huske i evigheter, fram og tilbake, fram og tilbake. Ja, mellomste har til og med sovnet i en huske.

Dytt a mamma, dyyyyt. Unga har tidenes tid,

mens jeg…

ZZZZZZzzzzzZZZZZ

Mens vi er på lekeplassen, la oss snakke om sandkassen.
Minsta er glad i denne kassen, full av sand. Kan sitte i timesvis. Men aller helst.. skal jeg sitte ved siden av.

Sitte nina (siden av) meg mammaaa?

Komma maaamaaa.. Sitte her.

Er jo ikke stort jeg trenger å gjøre der, kjøre litt bil, bidra med et spadetak eller to. Skryte litt av sandsuppen og smake på muffinsene som kommer servert på en seng av løvetannblader.

Men jeg føler meg jo elendig der jeg sitter, burde ikke en mamma storkose seg i sådan stund?

Barna har jo the time of their life. Koser seg, null bekymringer.
Mens jeg sitter der og tenker på absolutt alt annet, ja jeg må innrømme at om jeg kan velge mellom legobygging eller rollelek i dukkestua, så frister til og med bretting av tøy mer.

Klart de merker det, når mor mister fokus og er langt inn i middagsplanlegging og ommøblerer stua i hodet mens hun er Langemann.

Jeg faller jo ut, selvfølgelig gjør jeg det.

Det er da det er godt å ha en leken og vanvittig barnslig pappa.
En som baser i snøen, som konkurrerer om å bygge det høyeste duplotårnet, som løper rundt i stua og prater flytende piratsk.
Som ligger på gulvet og kjører bil med de proffeste billyder og som setter stemmen i fistel for å prate som den vakreste prinsesse.

Han redder samvittigheten min.

Det finnes faktisk ikke en stund i hverdagen som er vakrere for meg enn når jeg står over kasserollene og hører barnelatter og pappabrøl. Og jeg gløtter rundt hjørnet og ser pappaen omkranset av ungeflokken, at minsta klapper iherdig og ser på pappas høye duplotårn, eller når de alle fire kommer krabbende og leker at stua er den djupeste jungel med farer bak hver en stol og pute.

Jeg er ingen lekemamma, men jeg er ganske mye annet mamma.

Jeg liker å lese, lage tullete stemmer og dra barna inn i historiens verden.Jeg kan sette meg ned og tegne og male, sammen lager vi de utroligste ting, klipper og limer, og samtalen går lett.

Og så har jeg et fang å sitte på, en armkrok å ligge i og en kos å gi. Ja for kose, DET  er jeg god på det.
Trøste, klemme og bare holde en hand om det trengs.

Jeg er så absolutt der for mine barn, bare ikke i lekekroken. 😉

Hva med deg? Er du en lekemamma?

Eller har du en leken pappa i hus som berger samvittigheten din?

Så får du en suss..

Er det noe jeg ikke så for meg skulle være et problem før jeg ble mamma så er det akkurat tannpussen.

Og jeg må innrømme at jeg forundrer meg den dag i dag, selv sju år etter jeg ble mamma for første gang.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er våre fem beste tannpussetips:

Hvor er magen til Matilde?

eeeh, hun titter rundt på kroppen, deeeer sier hun og klapper seg fornøyd på magen.

Og hvor er kinna til Matilde da.
Henda går først opp til panna før de sklir ned og gir de to herlige bollekinnene to klapp.
Deeer mamma, der er Matilde kinn.

Ja der var de ja, hva med øya da?

Hendene går momentant på ørene, deeeej øja…

Nei ikke ørene, men ØYnene..

Jeg ser det nærmest går et lys opp og hun pirker ivrig borti øynene, nesten så de er på vei ut.

Hva med nesen da? Hvor er nesten til Matilde?

Hun trenger ikke betenkningstid en gang, deeeer er nesen sier hun med et smil mens hun moser neser, og der er mamma sin sier hun og strekker seg over til meg og trykker nesen min så flat bare små barnefingre kan.

Matilde er 2 år, og midt i fasinasjon for kroppen sin og hva alle delene heter. Markus er fire og like nysgjerrig han også.
Så det passet innmarri godt at Andrea fra Able Magic sendte meg en mail og spurte om jeg ville ta en titt på appen de har laget.

Nesen.

Hva tror du skjer hvis nesen våkner opp helt alene? Uten øynene, ørene og munnen, ja uten hele ansiktet. I Nesen blir barna med på en herlig jakt etter resten av sansene i ansiktet.

Animasjonene er lekne, fargerike og klare. Fortellerstemmen og musikken er behagelig. Men man kan også skru av fortellerstemmen og lese historien selv. Våre to minste har blitt så glad i selve historien at vi leser den ofte på sengen.

Gjennom historien er det små oppgaver som barna må hjelpe nesen eller de andre sansene med, ikke de største oppgavene, men å flytte på ting eller lignende, nok til å holde barnas interesse og fokus gjennom hele seansen.

Appen inneholder også andre aktiviteter, som puslespill, let og finn og  lag ditt eget ansikt

Appen anbefales for barn mellom 2 og 6 år.
Appen finner du HER

Har deres små noen app favoritter?

Det er ikke alle dager som går like lett.

Noen dager går alt på tverke, man merker det allerede i det man slenger bena over sengekanten og setter de på soveromsgulvet.
Alt man husker fra natten som har vært er barnegråt og bleieskift.

Det er ikke alle dager som går like lett. Noen dager glir gjennom fingrene som sand, andre lugger verre en piggtråd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen dager, vil man helst bare legge hodet tilbake på puta og sove, hele dagen.

Ja jeg regner med du vet hvilke dager jeg snakker om, jeg er sikker på at du har hatt flere av de. De dagene hvor man velter kaffekoppen før man i det heletatt har tatt en slurk, de dagene hvor du glemmer det du absolutt ikke burde hjemme og finner det ut akkurat for sent. De dagene hvor køen er lang og i baksetet sitter junior og har klagesang.

På slike dager, er det ikke bare bare å være mamma og eller pappa. For det er på akkurat slike dager at junior finner ut at han skal snakke ekstra mye, ikke vil sove, utforske verden med ramp og strek og skal gråte for hver minste ting.

Det er på slike dager det går galt, ja la meg være den første til å innrømme det. Det er på slike dager jeg kjefter og skriker for den minste ting, det er på slike dager jeg ikke orker å høre på juniors fortellinger og fantasier, det er på slike dager jeg blir sprø av leker og rot over alt, masing og kjasing hele tiden, sko i gangen, haugen med skittentøy, søling ved middagsbordet, mas om barnetv, hyling ved tannpuss. Det er på slike dager jeg gleder meg til leggetid og egentid.

Men det er på akkurat slike dager jeg føler meg elendig. Når leggetiden kommer, og junior tilslutt sovner og er på sitt aller søteste. Når han ligger der som en engel og sover og jeg ikke kan få sett på han nok. Det er på slike dager jeg føler meg mislykket, feilet og fæl.

Det er på slike dager man trenger trøst.

Kjente du deg igjen? Ja nettopp! Jeg vet jeg ikke er alene om slike dager, men disse dagene snakker vi ikke om.
Disse dagene er usnakket og vi lider i stillhet, men det er på slike dager vi trenger nettopp hverandre, og vi trenger trøst.

Dette innlegget er inspirert av en mann som har skjønt nettopp dette, og han satte seg ned å skrev. Og resultatet ble den lille foreldretrøsteboka. En liten hendig bok som tar for seg små scenarioer alle foreldre er igjennom som vi ikke snakker om.

Det er en bok proppet full av forståelse, trøst og godord. En bok ALLE foreldre burde ha i nattbordsskuffen.
Bruke den som oppslagsverk og trøst, ja siden ingen andre snakker om det mener jeg.

Han har også skrevet Den lille tilknytningsboka, som er en liten bok til blivende foreldre, foreldre og barn som har hatt problemer i tilknytningsprosessen eller foreldre som rett og slett ønsker en trygg tilknytning. Boken er, i likhet med foreldretrøsteboka, lettlest og kortfattet.

HER får du kjøpt begge bøkene, pssst de koster kun 149 kr
Og forfatteren av bøkene, Heine Vihovde Vestvik kan dere følge på facebook HER

Jeg vet iallefall hva mine foreldrevenner skal få til jul  😉

I samarbeid med forfatteren selv deler vi ut hele 3 sett med disse flotte bøkene.

Fortell oss i en kommentar .
Del gjerne posten med andre foreldre.

//Skrevet i samarbeid med forfatteren selv.