For selv om all logikk tilsier at mammakroppen burde vært et ord fylt med positive assosiasjoner, power og krutt er det et ord de aller fleste forbinder med lange pupper, strekkmerker, cellulitter, dinglete mage og blå ringer under øynene.
Men sannheten er jo, at mammakroppen er like ulik som alle andre kropper. Noen bærer tydelige spor etter å ha båret barn, andre ikke.
Noen er tykke, noen er smale, noen er lange, noen er korte. Noen er formfulle, noen er rette som streker.
men en ting har de til felles. Og det er at kvinnen som bæres av kroppen, burde vært stolt av den. For enhver mammakropp er RÅ, Rå sterk Rå tøff
og Rå fin
I flere år, lot jeg meg hindre, satte meg begrensinger, fordi jeg tenkte at min kropp ikke var god nok. Jeg må innrømme at jeg trodde komplekser var forbeholdet “slike som meg.” altså de med litt ekstra på kroppen.
Men eldre og klokere er jeg klekkelig klar over at alle (dessverre) har en eller annen kompleks, vi har bare veldig forskjellige måter vi takler de.
Selv om det krever øving, er det mulig, å bli glad i egen kropp. Og mye handler om å ikke sette begrensinger. Godta kroppen for det den er, og ikke minst ikke la ulike komplekser den hindre deg.
Og en ting jeg hindret meg lenge i, var å bade. Jeg som ELSKET å bade, ble en fungerende badevakt, godt påkledd og langt ifra å joine badingen.
Men no more.
og godt nytt. Det finnes badetøy, for en hver kompleks. Og det handler ikke om å skjule, men å kle seg i noe som gjør at man føler seg vel.
Ellos, har noe for en hver. Ikke bare forskjellige fasonger, men også i størrelser fra 34-60
Jeg viser dere noen eksempler, men er du utålmodig må du ta med deg rabattkode: 415448 Den gir deg 33% på dyreste vare til ordinærpris og 5 % ekstra på salget. Den gjelder selvsagt på HELE utvalget til Ellos om du skulle ha sikret deg badetøy for sesongen fra før.
Denne finnes i utallige varianter, både i fasonger og i farger.
Denne finnes også flere farger, og her kan stroppene taes av.
Jeg er svært takknemlig for at vi ser ut til å ha lykkes med ammingen denne gangen. Det er temmelig praktisk når man skal prøve å være spontan iallfall.
For det er neimen ikke bare bare med sju unger med på lasset. Men, for at ammingen skal være praktisk må også maten være tilgjengelig.
Og jeg innser at min garderobe bærer preg på at forrige baby fikk mat på flaske.
Jeg synes ofte at ammetøy ser veldig ammetøy ut, det er få som klarer å lage gode løsninger til ammingen som ikke er synlig ellers og dermed blir det plagg man bare bruker mens man ammer.
Jeg liker å investere i plagg som holder etterpå også.
Kjoler er kanskje den største utfordringer, det er neimen ikke bare bare å skulle dra opp hele den for å finne matfatet, faktisk har jeg hatt situasjoner hvor jeg har hatt babyen under kjolen for å gi mat.
Så nå er det behov for et par ammevennlig kjoler i skapet.
Og i den forbindelse har jeg selvsagt rabattkode til dere! Den gir dere hele 33 % på dyreste ordinære vare, og som en bonus får du 5% ekstra på salget.
rabattkoden: 415448
Den gjelder på hele sortimentet til ellos, men skulle du trenge litt inspo kan jeg vise deg noen av kjolene jeg tenker kan gjøre det hakke letter å slenge ut puppen når sulten skriker.
Hvordan ser flyttedagen deres ut? Hvordan organiserer dere alt? Jeg antar du mener den o store flyttedagen nå, hvor vi offisielt ikke bor her lengre men har adresse Røros. Vel, vi skulle egentlig flytte fredag, men siden flyttebil kommer kjempe tidlig velger vi å flytte torsdag. Vår plan er å reise opp til huset med en henger full av det vi må ha for å klare oss til flyttelasset kommer. I hengeren har vi madrasser, litt enkelt kjøkkenutstyr, litt klær og stellesaker og litt leker. Dagen etterpå kommer flyttelasset.
Er det fast bestemt at Tobias er siste barnet, hvordan kom dere eventuelt frem til det?Ja det er vi, om det skulle komme er det et medisinsk mirakel. Hvordan vi kom frem til det. Vel jeg jeg kjenner at jeg er så usedvanlig takknemlig med de syv jeg har fått, men kjenner at kroppen begynner å bli sliten og jeg vil gjerne få være 100% med hele flokken fra nå av. Ikke være hindret av gravid kropp eller amming. (etterhvert)
Hva skjer med kalenderboka. Jeg har ikke midler til å “legge ut” for en ny runde nå , koster ganske mange penger å lage de. men er i dialog med et forlag som kanskje er interessert i å hjelpe meg 🙂
Vurderer du å skrive flere bøker. Så absolutt. Har en drøm om å lage en barnebok skal jeg være ærlig. Har historien klar, spørsmålet klart, men ikke svaret 😉 Så må bare vente til det dukker opp i hodet.
for de som ikke visste, har jeg skrevet denne:
Hvis du skulle spise middag helt alene, hva ville du valgt. Ok, skulle ønske jeg kunne svare noe superspennende og eksotisk nå. Men der som jeg skal svare helt ærlig. Havregrøt.
Jepp, det er det aller aller beste jeg får. Og gjerne med litt chiafrø og linfrø og toppet med nøtter og friske bær. NAM!
Du virker så rolig og avbalansert. Blir du aldri rasende og forbanna. Ha ha denne måtte jeg le litt av, leste den faktisk høyt til mann og barn. Og vet du hva de gjorde? Gapskrattet. For er det noe jeg ikke er så er det rolig og avbalansert. Jeg er ei skikkelig krutttønne.
Så jeg blir sint både på barna, mannen og meg selv, men ikke uten grunn. Det er enkelte ting som trigger meg litt ekstra kan du si .
Er du oppvokst på Røros? Og hvor er den fine dialekten blitt av? Jeg har ikke vokst opp på røros. Det er min eks stemor som er herifra, og takket være henne har jeg tilbrakt mange ferier og helger på den magiske plassen. Nå bor pappan min der, og resten av min familie er noen timer unna i Trondheim by, Trønderdialekta ligger rett under og vaker og popper opp så fort jeg prater med en trønder. Men jeg flyttet ned hit når jeg var 13 år så dialekta ble vasket bort for å ikke skille meg for mye ut.
Tips før fødsel? Snakk med den som skal være med deg, fortell hva du ønsker at en fødsel skal bli for deg. Hvil og sov, se på Netflix og spis god mat, ta lange dusjer.
Tenker dere å åpne barnebutikk på Røros?
hvem vet hva som skjer i fremtiden, men det vi VET er at vi ikke skal etablere noen butikk umiddelbart. Vi skal sette til livs noen spennende prosjekter, men ikke fysisk butikk med det første.
Vi vet derimot at det er et stort ønske der oppe, så vi får se hvor lenge vi sitter på fingrene.
Hva gleder du det mest til ved å flytte?
Oj, det var et vanskelig spørsmål å svare kort på. Men aller mest gleder jeg meg nok til å være litt nær egen familie skal jeg være ærlig. Det har jeg ikke gjort siden jeg var barn. Jeg gleder meg også til en roligere hverdag hvor jeg får vært mere med barna.
Hvordan har det gått med robotstøvsugeren. Vet du, jeg tror mannen er lei den, for er det noe jeg skryter av om dagen så er det den. Jeg ELSKER den.
At vi bare kan la den gå over gulvet under bordet etter vi har spist, ta over gulvene når vi er ute og sveipe en runde rundt brødfjøl når det trengs er magisk. Og for dere som ikke aner hvem jeg snakker om, så er det denne vi har.
Hvordan får dere råd til å bygge hus? Vi har solgt huset vi bor i med fortjeneste i forhold til hva vi har i lån,skrudd ned en del utgifter når vi nå flytter og har planer om å spare masse ved å være bevisste med pengebruk de kommende åra (ingen innkjøp dersom ikke nødvendig) Altså ikke noe vi har lyst på, bare det vi må ha. Kanskje vi skal dele litt underveis på hva vi gjør for å spare penger?
Har du en fast leggerutine på mini nå? Her skulle jeg så inderlig ønsket jeg kunne svare ja… men svaret er nei. Ingen fast leggerutine. Og siden den ikke hadde kommet enda for en uke siden, har jeg ikke orket å stresse med den før vi flytter. Noen kvelder tar han en lengre økt i vogna, men som regel våkner han titt og ofte og holder meg med selskap. Sa jeg at jeg savnet egentid?
Hva er umulig å leve uten som stor familie? Ingenting er umulig å leve uten selv om vi er mange, men kjenner jo at enkelte ting gjør det vesentlig enklere å fungere. Vi har jo to vaskemaskiner, to oppvaskmaskiner her, og jeg må innrømme det er litt skrekkblandet fryd jeg reiser til et kjøkken med kun en oppvaskmaskin. Vi spiser jo alle måltid felles, så allerede ved lunsj er vi oppe i 14 kuverter og full oppvaskmaskin.
Hvor er kroppen din etter fødsel? Hvordan få tid til å ta vare på seg selv? Vell, to armer, to dissete ben, en (hengete) mage, lange pupper, et friskt, fult og rikt hjerte og et slitent men klokt hode.
Slik det er nå får jeg ikke særlig god tid til å ta vare på meg selv. men målet er å ta litt av den tiden når babyen ikke er så avhengig av meg som han er nå.
Hvordan har dere det for tiden. Altså, vi er så innmari slitne nå at det gjør for vondt å kjenne etter. Men motivasjonen er på plass, og vi gleder oss til det som venter. Så akkurat nå biter hele gjengen tennene sammen og bare holder ut. De fire siste månedene vil jeg helt ærlig ikke oppleve igjen.
Har dere vurdert å skaffe aupair. Vi har vært inne på tanken, men jeg skal være ærlig å si at jeg ikke orker tanken på enda et menneske i huset mitt he he. Men aller mest har vi slått det fra oss, da vi spurte oss selv hva motivasjonen egentlig var. Og svaret var jo for å få jobbet mer. Vi snur heller helt om og prøver så godt vi kan fra nå av å legge hverdagen slik at vi kan tilbringe mer tid med barna og mindre tid med jobb.
Hvilken barnevogn liker du best. Ohh jeg har prøvd så mange, og spørsmålet er egentlig veldig vanskelig å svare på. Jeg har funnet ut at den perfekte barnevogn ikke finnes. Det er alltids ett eller annet som mangler. Og alle har vi ulike behov. Men dersom jeg skal velge utifra komfort og vår bruk, er nok TFK og babyjogger aller høyest på lista, selv om jeg uten tvil har andre modeller jeg har vært fornøyd med. TFK og babyjogger har skilt seg ut med en magisk trillekomfort og meget kompakte vogner sammelagt med god plass til barnet.
Hva jobber dere som? Jeg jobber med dette, altså sosiale medier og har såkalt influenser som tittel. Min mann er i skrivende stund arbeidsledig etter avvikling og konkurs, men har straks noe å sette fingra i 😉
Dette var jo gøy.
Takk for alle spørsmål dere har sendt inn, jeg får dessverre ikke svart på alle 🙂 men svarer på så mange som mulig.
Overskriften er det mest spurte spørsmålet i vår flytteprosess.
Får barna egne rom da?
Det er klart, vi trenger plass, stor familie som vi er. Men jeg skal være ærlig og si at det på langt nær har vært et krav at alle skulle få eget soverom.
Vi må ha plass så vi kan puste, røre på oss, leke og leve. men at alle skal få sove alene er ikke noe jeg har satt på lista.
Vi flytter til et mindre hus, men det er ikke voldsom kvadratmeter forskjell egentlig. Den største utfordringen blir nok at vi flytter inn i en normalstor stue og et normal stort kjøkken.
Og det er en utfordring når vi svært ofte, er samlet i flokk.
Her vi bor nå har vi et stort rom på 70 kvm som rommer kjøkken og stue i en åpen løsning. Som gir oss muligheten til å være samlet uten å sitte helt oppå hverandre.
Jeg kan lage mat, noen kan tegne, noen kan leke på gulvet, noen kan se på TV og enda har vi rom til flere med oss. I det nye huset, er det mindre plass, men to stuer. Så får vi se hvor lang tid det tar før det blir naturlig for flokken og dele seg, for det tror jeg at hodet mitt trenger at de gjør iblant.
Det er ikke soverom til alle, huset har fire soverom.
Og planen er at to og to skal dele rom, og minstemann skal sove på vårt til vi flytter inn i huset vi har planer om å bygge.
I perioder hvor det blir krise, enten pga nattevåk, sykdom eller lignende vil kjellerstua være et alternativt krypinn. Men eget soverom får de altså ikke.
Og vet du hva? Det er noe kanskje ungene gleder seg mest til. Det å dele rom.
Både de små, de større og de største.
Vi skrev en liste over hva vi gledet oss til sammen. Og det å skulle dele rom var en av de første tingene som ble ropt ut.
I dag sover heller ikke alle på eget rom, vi har to som deler. og hvem er det som gleder seg aller mest til å legge seg her i huset tror du 😉 Jepp, nettopp… de to.
Jeg må innrømme at det forundrer meg litt også, at dette er noe de fleste av oss ser på som en selvfølge. Vi som er barn av en generasjon som knapt hadde hørt om det å ha eget rom.
Jeg selv delte rom med mine søsken når jeg var hos pappan min, og har utelukkende gode minner fra det. Selvfølgelig må retten til privatliv, muligheten til at venner kan komme på besøk osv være tilgjengelig. men det kan da løses på så mange måter.
Vi skal bygge hus, og jeg VET jeg vil ha stort kjøkken, et felles rom som rommer oss alle, og god plass. Men om jeg skal fylle huset med 8 soverom derimot, det er jeg ikke så sikker på.
Vi teller ikke måneder lengre, ikke uker heller, men dager.
Og nå er det virkelig siste innspurt på pakkingen.
Om en uke kommer flyttebilen. Om en uke henter den hele livet vårt, putter det på henger og kjører 50 mil nord. Vi er spente hele gjengen, men akkurat nå, for slitne til å kjenne på sommerfuglene i magen.
Det er neimen ikke bare bare, det var vi klare over også. men det er vanskelig å forestille seg hvordan dette skulle bli.
Når vi bestemte oss for å flytte, ante vi lite om pandemi, dødsfall, hjemmeskole, isolering etter fødsel og alt annet som har fulgt med i denne tiden som kanskje ikke akkurat gav oss den beste grunnmuren for noen tøffe uker med flytting.
Men nå er vi altså snart ved veis ende, iallfall i nedpakkingen.
Noen usannsynlige slitsomme uker begynner å prege hele gjengen så jeg er veldig glad for at vi nærmer oss slutten. Eldste satte ord på hva jeg føler akkurat nå. Hun lå å stirret tomt i luften ved siden av veslemann på ett.
Går det bra spurte jeg og var nesten redd for svaret.
Ja da sier hun, men… Det er akkurat som vi bare ER fortsetter hun.
Hva mener du?
Nei, det er akkurat som om livet er litt på repeat om dagen. Vi våkner gjøre det samme som dagen før og legger oss. Våkner igjen og gjør det samme som dagen før og legger oss. Og slik bare fortsetter det.
Ingen i går og ingen i morgen, vi bare er i dag.
Hun har så rett. De siste ukene har livet vært på repeat. Jeg gleder meg til variasjon, det gjør vi alle.
Jeg merker det på alle sammen, på ulikt vis.
babyen sover mer urolig 1 åringen roper mer etter oppmerksomhet 3 åringen er rampete, 4 åringen har krympet lunta 8 åringen har berg og dalbaner av følelser 9 åringen er rastløs 13 åringen er sliten
35 åringen er tvers igjennom tom 39 åringen synger på siste vers.
Men alle har vi motivasjonen i behold.
For dette må jo bare bli bra.
Vi vet vi har en hel gjeng der oppe som står klare for å hjelpe oss til å komme på plass også. En helg gjeng som står klare for å sjonglere unger mens vi åpner esker.
Jeg vet jeg gleder meg. Jeg er bare for sliten til å kjenne det akkurat nå.
Når vi slapp bomba og fortalte at flytting og avvikling av butikken var et faktum sa vi allerede at vi har nye planer på gang.
Og nå er de ikke bare i hjernebarken lengre, de har begynt å komme ned på papir og opp i system og jeg kan helt ærlig ikke vente med å fortelle dere hva de faktisk er.
Men enn så lenge, vil jeg holde kortene litt tett.
Likevel, vil jeg skrive et innlegg om det. For mange spør meg de samme spørsmålene, jeg leser snaps og meldinger på Instagram gjennom dagen og ofte er det vanskelig å svare godt. Derfor velger jeg å bruke bloggen for å forklare.
For hvorfor i alle dager valgte å avvikle kos med kidsa?
Kos med kidsa endte som mange fikk med seg, i en konkurs. Noen har da også tenkt at det var årsaken til at vi valgte å avvikle. Dette stemmer ikke, årsaken til avvikling er personlig. Kort fortalt; En mamma og en pappa som var millimeter unna å kræsje i veggen. Og som kjente på hvert eneste fiber i kroppen at prioriteringene vi gjorde i livet ikke matchet hva vi ønsket å bruke dagene vi har utdelt på.
Å avvikle er vanskelig, nærmest en kunst. Iallfall når businessen er fersk og har lite penger i sparekontoen. En konkurs lå temmelig tydelig i kortene, men vi prøvde så godt vi kunne og enda litt til med å styre skuta trygt i havn. Vi klarte det akkurat ikke.
Men hvis vi er så nære veggen, hvorfor starte noe nytt?
Og det er kanskje dette folk spør mest om. Ofte er det et oppfølgingsspørsmål. De lurer kanskje aller mest på hva vi skal leve av. Og når svare er å drive for oss selv, skjønner de ofte ingenting.
Jeg kan forstå at det høres rart ut.
Men på mange måter er det det eneste fornuftige for oss å velge. Med et heftig familien as som også skal drives, er det en dårlig kombo å være noen andres ansatt. Vi er begge to av den type mennesker som blir svært engasjert i jobben vår, og som, uansett yrke, ikke klarer å legge det fra oss når klokka er 16 og vi reiser hjem.
Med syv barn er det nærmest en uke i fravær bare tannlegetimer og helsestasjonen. og for ikke snakke om sykedager. Det vet jeg rett og slett ikke om samvittigheten min hadde taklet ovenfor en arbeidsgiver.
Så er det slik, at vi har drevet for oss selv i flere år, og har taklet det helt fint, frem til nå. Og vi er skrekkelig klar over hva det er som har gjort at alt bare sa stopp.
Det ble for mye.
Alt for mye.
Kos med kidsa ble på mange måter for stort. Og ble en hest vi ikke klarte å temme. For mange forpliktelser og dyre faste kostnader gjorde at vi måtte forsette galloppen for å holde driften i grønt, og dette, krevde mye av både meg, mannen og de ansatte.
Vi visste at året med den syvende og siste babyen kom til å bli tøft, og kjente at en avvikling måtte på plass for at familien as skulle få det godt, og det bestemte vi oss for, men så når Covid-19 kom å slo knyttneven i bordet var det helt kjørt. vi ble låst hjemme med ansvar for en i tretrinns hjemmeskolen, underbemannet barnehage og jeg som snart skulle føde.
Viruset og lock down gjorde derimot mye med tankene våre. Mye tid for oss selv gjorde at brikkene falt på plass og flere samtaler rundt kjøkkenbordet gjorde at vi plutselig så en klar vei foran oss, med hva og hvordan vi ville prioritere fremover. Hvilke prosjekter som var riktige for oss å fokusere på.
Vi var alle enige om tre ting
Prosjektene vi skulle starte fremover skulle:
– gi oss mere tid med barna – ha mindre forpliktelser – bygge på verdier som betyr og gir oss noe.
Kos med kidsa har gitt oss mange svar. Selv om vi går ut av prosjektet med tynn lommebok er erfaringsboksen full.
Vi VET hvilke stier vi ikke skal tråkke i nå. Kanskje passer det å gå de senere, men akkurat nå er det perfekt å gå den nedtråkka omveien i rolig tempo.
Selv om vi har flere spennende prosjekter på gang i det vi setter snuta mot Røros, skal vi skru ned tempoet heeeelt. Første året spesielt. Etter to lange år med makspuls trengs det.
Barnehagebarna skal kun ha halv plass, de to minste gutta skal få være hjemme et år til med oss og ingen skolebarn skal ha SFO.
Prosjektene våre er mindre, mere er delegert bort og vi har valgt å fokusere på det som gir oss noe. Både å selv gjøre, dele og ikke minst inspirere dere med.
Stikkordene er kreativitet og jul.
og her er et pittelite hint:
Altså.. får du ikke god feeling her, så vet ikke jeg. To spennende prosjekter og vi VET at dette kommer til å gjøre oss godt.
Vi er som sagt godt i gang, og vil du være en av de første som får vite hva vi sysler med. Kan det lønne seg å registrere seg på vårt nyhetsbrev, som også vil gi dere ekslusive tilbud og gode tips.
Vi har syv barn, alle er det helt unike. Sitt eget vesen, med sine egenskaper og personlighet.
Men en ting har de alle hatt til felles. Alle, har de vært 40 minuttere. Du som har en, skjønner nok umiddelbart hva jeg snakker om. Du som er velsignet med et sovebarn aner derimot ikke.
Kort forklart, en liten en som ikke strekker søvnen lengre enn 40 minutter på dagtid. Rundt de tider er det overgangen til dypsøvn skjer, og da har man to valg, våkne, eller sove videre.
Våre, våkner. Dersom vi våker over de, kan vi være heldige å få de til å strekke søvnen lengre om vi står klar og rugger. Lykkes ikke alltid, men noen vellykket forsøk har vi.
De finner heller ikke søvnen selv, og må rugges i søvn. (i følge ekspertene har dette en sammenheng)
Men søvn trenger man, både liten og stor. Hvordan man finner den er opp til hver enkelt. men om jeg skulle lagt sammen tiden jeg har rugget og vugget vogn, tror jeg vi kommer opp i et vesentlig antall timer. For jeg har rugget mye.
Så da er det jo greit å få assistanse.
Jeg har testet to enheter som skal gjøre det samme. Hjelpe deg å rugge vognen Så mor eller far får litt avlastning i rollen som manuel vognrugger.
RockIt og Sleepytroll gjør nettopp dette, rugger vognen så junior kanskje sover uten at man må stå å riste, rugge eller vugge.
Men hvem er egentlig best?
Jeg har testet og laget en liten oppsummering. Plusser og minuser ved begge to og tilslutt en aldri så liten konklusjon.
Hvordan brukes den? RockIt festes på vognen med et separat feste, og ordinære batterier. man trykker på knappen på toppen og justerer på hjulet under hvor hurtig/kraftig den skal riste. RockIt rister i 30 minutter før den skrur seg av automatisk.
Vår erfaring Av vår erfaring er den kraftig nok til å riste de fleste vogner godt, alt ifra Emmaljunga, babyjogger og vista (de vi har testet) Den er enkel å feste, men lønner seg å kun ta av rockIten og ikke feste, da det er litt skjørt og blir fort ødelagt. Den fungerer absolutt best om den står rett opp og ned (synes dette kom dårlig frem i bruksannvisingen) Litt dumt at den slutter etter 30 minutter, da ristingen på et vis må times. Opplever ikke at jeg kan sette den på før barnet sovner (rugger ikke barnet i søvn, det må jeg) og da blir 30 minutter akkurat for kort for vår syklus. Må da ut å skru den på igjen etter 30 minutter. At den ikke tåler vann er også en utfordring da den må festet så loddrett som mulig for best mulig risting. Trodde at vanlige batterier skulle være en utfordring, men så lenge man investerer i gode batterier holder de ganske lenge. litt vanskelig å feste det løse festet for optimal risting, sitter gjerne litt løst, føles ut som man skal ødelegge feste om man tar i.
Rockit + Prisen Enkel å hekte av og på dersom man lar feste blir sittende (flere fester kan kjøpes dersom man bruker flere vogner) Enkel i bruk
Rockit – Ikke vanntett Skrur seg av etter 30 minutter vanlige batterier, selv om de holder overraskende lenge blir dette en påløpende utgift og ganske dyrt. Har en tendens til å fuske litt innimellom. (må ristes i gang) Festet er litt vanskelig å få stramt nok for optimal risting,
Hvordan brukes den? Sleepytroll har innebygget feste som sitter svært godt og som er lett å justere, både stramme og åpne opp. Maskinen drives på oppladbare batterier, og har to ristefunksjoner. 1. 30 minutter før den skrur seg av 2. 3 minutter aktiv risting før den skrur seg av og aktiviserer en sensor som reagerer på bevegelse eller lyd. Dersom maskinen oppdager dette begynner den å riste på nytt i 3 minutter.
Intensiteten justeres ved å trykke på pluss orm minus symbolet.
Vår erfaring: Man kjenner umiddelbart man får denne maskinen i hånda at dette er en helt annen maskin med en helt annen kvalitet. En annen tyngde og selve produktet virker mer solid og håndterbart. At den er vanntett er også et supert pluss. Vi liger og at festet er festet til maskinen, slik at det ikke henger igjen noen deler når riggeren ikke er på vogna.
Selve ruggefunksjonen styres ved å taste på trykknapper, med de knapper er det enkel og uavansert styring av maskinen. Sensoren er mer sensitiv på lyd enn bevegelse, dette skulle vi gjerne sett en justering på (slik som babycall feks hvor man skal stille inn hvor sensitiv sensoren skal være. Enkelte vogner feks, reagerer ikke like mye dersom barnet rører på seg. Sensoren er for oss derimot, helt gull, da den ikke stopper etter 30 min med stadig søker etter om det er mer rugging som må til.
Veldig kjekt at enheten er oppladbar, det vil si en utgift når du kjøper, så er den “gratis” å bruke, men vi synes maskina sier ifra for sent før batteriet går. Den har en indikator på toppen, men den lyser rødt knappe minutter før den bestemmer seg for å ta kvelden og skru seg helt av.
Konklusjon: Her er det uten tvil slik at man for det man betaler for. Sleepytroll er den beste maskinen uten tvil med sine ekstra finesser som sensor og oppladbare batterier. Men begge gjør nytten sin når det kommer til risting av vogn.
Og godt er det, for aldri har vi vært midt i et værre kaos enn nå.
Han er fortsatt min klippe, min trygghet, min bestevenn og mann. Men når vi sist var kjærester, sånn skikkelig. Det kan jeg ikke huske.
Selv om jeg tenker meg godt om.
Jeg elsker han. Ingen over, ingen ved siden av.
Han er min og fy søren så stolt og takknemlig jeg er for det. Og jeg mer jeg tenker på det, jo mer lengter jeg etter å få være kjæresten hans.
Ta godt vare på dere selv, sa ei dame som kjenner oss godt i går i det hun hentet noe vi skulle kvitte oss med i forbindelse med flytting.
Altså DERE… ta var på DERE.
Jeg kjente det knøyt seg i magen.
Herregud som jeg savner oss.
Tid til oss.
Bare være oss.
Ta vare på oss.
Om jeg tenker på sex lurer du kanskje på?
Det også, men med en fødsel for knappe 10 uker siden, skal jeg være ærlig å si at det er kanskje ikke nummer en på lista.
Men jeg savner å SE han, sånn på ordentlig. Uten avbrytelser av leverposteifingre og babygråt.
Uten et “mammaaaa?” innimellom annenhver setning.
Jeg savner å våkne ved siden av han på morningen, og ikke minst vite at han er ved siden av om natten (jepp han er kastet ut, babyen tar plassen hans)
Jeg savner å kunne nyte et måltid, bare jeg og han. Hvor jeg kan ta meg tid til å smake, lytte og snakke.
Under ett og samme måltid.
Herregud som jeg savner det.
Jeg savner oss, innimellom så mye at det gjør vondt.
Men jeg vet vi er der, på vent.
Akkurat nå, er det de små tingene som gjør en forskjell, og som gjør at jeg holder ut. Som holder at i live. Som minner meg på hva vi er, sånn egentlig.
De små kyssene i det vi krysser hverandre i gangen med en bleieunge hver på armen. En med bæsj, en med nyskiftet bleie.
Det er at han sniker seg til et kyss i nakken mens jeg steker kjøttdeig til fredagstacoen.
Det er at han sørger for å la meg dusje helt alene, midt på dagen.
Det er en film, sett i stykkevis, med små øyeblikk av både armkrok og to hender som holder i hverandre.
Det er blikk over kaffekoppen mens latteren til små sjarmtroll triller.
Det er små meldinger til hverandre etter jeg har lagt meg, om ting vi ikke rakk å snakke om gjennom dagen.
Parforholdet er på pause, det venter på grønt lys.
7 småtroll stikker små kjepper i hjulene for romantikken og egentiden. Vi er heldigvis gode på å benytte oss av de små mulighetene.
Jeg må innrømme, at jeg gleder meg litt. Innimellom.
Til de blir større. Både småtrollene og mulighetene.
Herremin folkens, da er sommeren igang! Jeg må innrømme at jeg ikke helt henger med, her jeg står med rompa i været blant flytteesker og kaos, men innimellom stikker jeg snuta ut i frisk luft og da er det neimen meg ingen tvil.
I skrivende stund, har jeg noen sommerkjoler på vei til meg (benytter meg av egen rabattkode må vite 😉 ) Og tenkte i samme anledning at jeg skulle tipse dere om noen skikkelig fine sommerkjoler, og alle er under 400 kr.
Dette er bare noen få av et enormt utvalg hos ellos, men mine fem favoritter akkurat nå.
Og med rabattkode: 415447
får du 33% på dyreste vare til ordinærpris og 5% ekstra på salget!
1. Strandkjole. Alle burde ha en strandkjole, ikke bare er det praktisk å ha når man er på stranda, men også superfint til en liten sykkelshorts eller en jeans. Denne likte jeg veldig godt både i sort og mønster.
2. Maxikjole. Denne har et godt snitt, løs og ledig samtidig som den ikke er for flagrete. Superfin alene, tøff med en jeansjakke eller en omslagstunika. Kan brukes både til hverdags (superdeilig å bare slenge over seg) Og fest med litt stæsj.
3. Kort og lett. Denne kjolen har jeg allerede i hus, og det har eldste i familien også. Lett og god, fint snitt, tørker raskt og kjempe fin detalj bak på ryggen med stroppene.
4. Kort og tøff. Denne er på vei. Synes denne var råtøff. Og med ermer kan den også brukes på høsten med en strømpebukse under feks. Dette er en plussize modell så den går helt opp til strl 60.
5. sommersøt. En annen kjole fra plus size kategorien som jeg falt for var denne. Kjempe søt i snittet på toppen. Tror jammen denne kan være ammevennlig også.
Ok, det er en salig blanding av følelser innabords nå.
Det er sommerfugler i magen, det er stress, det er litt trist, det er lykkerus, det er overveldende, det er slitsomt, det er fantastisk, det er spennenden, usannsynlig spennende.
Vi teller ikke måneder lengre, nesten ikke uker heller.
ok da, litt uker… men ikke veldig mange.
Bare 2 og en halv.
Den 10. juli er flyttebyrået booket. Da setter vi oss i bilen, og forlater dette huset og østlandet. Setter ni neser vendt mot nord og stopper midt på ca.
50 mil lengre opp, 50 mil nærmere min familie, 50 mil lenger unna mannens.
Omgitt av masse nye spennende mennesker, 50 mil unna våre gode venner.
Det er klart dette blir rart. Men også godt.
For akkurat nå, er vi omgitt av kaos. Det har vært noen enormt heftige uker, måneder.
Vi ser frem mot hvilepuls og roligere dager der oppe.
Og på samme dag som flyttebil er i boks, ringer kommunen og bekrefter barnehageplass.
Det blir en helt ny hverdag for oss der oppe som en start. Vi må det nå, for å bare puste litt med magen.
De to eldste barnehagebarna skal kun ha halv plass, og de to minste skal få være hjemme en stund til.
Vi skal selvsagt jobbe, vi har våre prosjekter som skal igang. Men prøver å tilpasse så vi får mer av det vi trenger akkurat nå. Mer tid til å være sammen og ikke minst tilstede for flokken vår.
Være sammen.
Det blir spennende å se hvordan vi takler overgangen til mindre plass også. Barna gleder seg til å dele rom, var en av de tingene som kom opp på lista vår,
Men mindre plass vil nok merkes.
Vi har ca 350 kvm her.
Vi flytter inn på 200 ca. I dette koselige huset.
På enden i et byggefelt, gåavstand til sentrum og skogen som nærmeste nabo
Jeg tror og håper det skal gå fint. Men det vil helt klart bli en utfordring også.
blant annet en oppvaskmaskin og en relativt liten gang…tror jeg…for vi har jo faktisk ikke vært inne i huset. Kun sett det via facetime.
Midt oppi kaoset står vi nå, det er esker og ting over alt.
Vi kvitter oss med en all mass, selger og gir bort, vi kvitter oss med en masse eiendeler før vi tar turen opp.
MEN, med ni mennesker i hustanden er det uten tvil mye som skal med også. Det er jo et eget hengerlass bare med hjelmer og skøyter.
