Smabarnsforeldre.no Ord fra vår hverdag med syv barn

YES, da er vi igang folkens, vel iallfall vi med skolebarn.
Her i huset må barnehagebarna vente litt til før ferien trår til.

Flere uker med fri, kanskje har man planer for en uke eller 2, men hva med resten?
Hva fyller man dagene med?

I år bruker vi pengene våre på flytting. Det koster å flytte en storfamilie 50 mil.
Men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe sammen.
Vi skal både oppleve, utforske, lære og være sammen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mange av dere ville ha inspo til ting man kan gjøre sammen med barna i sommer som ikke koster penger.

Så HER kommer de.

10 (nesten) gratis ting man kan gjøre med barna i sommer.

1. Lag en liste.
   Sett dere ned, hele familien og skriv en liste med ting dere har lyst til å gjøre Iløpet av sommeren, både små og store ting. Steder dere vil besøke, smaker dere vil smake, mennesker dere vil besøke, noe nytt dere vil lære?
   
2. Sove ute.
   Sove ute under åpen himmel, i et telt, på trampolinen, eller kanskje bare dra madrassen på verandaen?
   Tell fly, let etter skyer som ligner på noe, ser dere noen stjerner?En natt ute er en opplevelse uansett hvor langt man går.
3. Sommerles.
   Mange skoler har informert godt om dette, kjempe fin motivasjon til å opprettholde lesing i sommer.
   Men uavhengig om man kaster seg på sommerles, er biblioteket en fin aktivitet å gjøre gjennom sommeren.
   Bytte ut lesestoff gratis gjennom sommeren. Ikke minst er det en opplevelse i seg selv å besøke det.
4. Barnehagesafari
   Dette er en fin aktivitet å gjøre når barnehagene i kommunen er stengt.
   Også en ekstra flott aktivitet om du har barn som skal begynne i barnehage til høsten igjen.
   
5. Kino i stua 

   Kino i stua kan med enkle grep bli så mye mer enn en film.
   Bruk kreativiteten og la mini lage billetter, her er det mulig å både farge, tegne og klippe.
   Popp en bolle popcorn, lag saft med isbiter, kutt litt frukt, gjør det mørkt i stua, skru opp lyden litt ekstra.
   Fyll sofaen med dyner og puter for ekstra hjemmekino luksus.

6. Bake 

   Vi er VELDIG glad i å bake, ikke bare er det gøy å gjøre, man gjør det sammen, det gir en himmelsk lukt i heimen og jammen er det godt også. Er man ikke så glad i bake, gjør det sjelden, er det ikke noe i veien for å ha noen lavterskelposer i skuffen. Torobollene blir temmelig gode 😉 Vi har også lagt ut noen av våre enkle bakeoppskrifter HER.
   

7. Lunsjen i hagen
   Lunsj i hagen kan bli riktig så eksotisk og spennende. Piknik på et teppe på gresset, masse puter på plattingen eller kanskje til og med så dristig at man spiser på trampolina?
   Det er lite som smaker så godt som ferske rundstykker på trampolina 
8. Regndans
   Det finnes ikke dårlig vær bare dårlig klær sies det. Og det er vel noe i det.
   Men fra spøk til alvor. når hoppet du sist i en sølepytt? Sånn på ordentlig.
   Å gå ut i regnet er forfriskende, spennende, moro og vått!
   
   Anbefales. 
9. Vannkrig
   Og om sola steker godt nok, er vannkrig en meget morsom aktivitet.
   Fyll noen bøtter med vann og sett de rundt om kring, gi alle en flaske og vips dere er godt utstyrt til en real runde vannkrig. 
10. Fargejakt
    Dette er en aktivitet som har fulgt oss i mange år. Spør du oss, har denne alt.
    Alt du trenger, er en tom eggekartong og farger (tusjer eller maling er best)
    
    Farg alle hullene i eggekartongen med ulike farger. La den tørke og ta den med ut.
    Nå er det et oppdrag som skal utføres og det er å finne ting med samme farge som alle hullene ? Klarer man alle sammen? En utfordring som både gir kreativitet og aktivitet og ørlitt læring til de minste også.

Har du et godt gratis tips? Kanskje noe spesifikt der du bor med gratis inngang? Del gjerne i kommentarfeltet.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg kan kalle deg det lengre.
Ferie altså.
For jeg skal si det slik, at det er svært lite i livet mitt som klarer å fullføre mine kriterier for ferie.

Vi snakker å sove til kroppen selv våkner, lange sene måltider til solnedgang, reiser, slappe av etter vinteren og vårens stress.
Få sommerfargen det meste av kroppen, utekonserter, utepils, pause fra rutiner og null døgnrytme.

Men slik har det ikke vært på en stund. Jeg skal ærlig innrømme at det tok meg noen år,
men har innsett at kriteriene måtte endre seg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For kjære sommerferie, du kommer jo, selv om jeg er omringet av små selvproduserte soldater.
Og du er til tross etterlengtet, det er bare jeg som må jobbe med hva jeg kan forvente av deg.

Jeg skal innrømme at ukene, dagene mot at du gjør din entre er en liten følelsesmessig berg og dalbane
For i de hektiske morngingene hvor jeg drukner i barnehagesekker og matpakker kjenner jeg at du ikke kan komme raskt nok.
Men når ettermiddagsknekken kommer og jeg har flere små rakkere som krangler som busta fyker, aner jeg ikke hvordan jeg skal
komme meg gjennom deg med puls, hår og hode i god behold.

For det krever sitt, såpass kan vi vel være enige om både du og jeg.
For selv om du er etterlengtet og god, krever du også litt av en allerede sliten småbarnsmor.

Å gi slipp på døgnrytme og rutiner var kanskje var noe av det jeg likte best ved deg, nå er det kanskje det dummeste jeg gjør.
Du, kjære sommerferie, var en av de første som viste meg at sene kvelder, ikke betyr sene morninger på disse små.
Ofte fungerer faktisk konseptet motsatt. Tro det eller ei.

Jeg tar meg selv i, til tross for 13 år med små barn, fortsatt å lengte etter slik det en gang var.
Noen ganger så intenst at jeg klarer å lure meg til å tro at alt var så mye bedre før mellom oss to.

For all del, sene kvelder, lange drinker, steikende sol, eksotiske måltider var flott det.
Og tar det gjerne igjen.
men jeg kjenner at det er lite som kan slå dette:

For selv om resultatet av sommerferien kanskje ikke lengre er brunfarge og noen ekstra kilo fra all avslapping og de deilige måltidene med utepils så har du satt ditt spor.

Med erfaring både som sykepleier, mekler, reiseleder, entertainer og advokat Iløpet av dine uker har jeg
blåmerker på leggene og om jeg er heldig noen fregner på skuldrene.

Så må jeg nok si, kjære sommerferie, at våre tidligere stunder ikke kan måle seg med de 12 siste.

Oppladet er jeg kanskje ikke, snarer mer utladet.
Men propp full i hjerte.
og som du kanskje vet, er det det som holder liv i alt.
hjerte.

For du, kjære sommerferie, gir noe vi sjeldent har mye av ellers.
TID.
På og vondt, om jeg skal være ærlig. Men oftest er det en treningssak.
Det går et par dager, før ungene kommer i modus.
Og når det skjer.
NYTER vi.

Jeg har ikke samme forventningene til deg som jeg hadde før.
jeg har lært og fortstått at vårt forhold har forandret seg.
Sliten blir jeg, hvert år av deg. Det ble jeg før også
Ofte mer sliten når du drar enn når du kommer.

Jeg vet at selv om du flyr forbi, kan jeg nesten ikke vente til hverdagen kommer å tar over igjen.
Men med årene har jeg lært at du så vanvittig mye å gi også.
Selv om det kanskje ikke er eksotiske reisemål og lange måltider som venter oss
Så vet jeg at du har utallige  øyeblikk som lagrer seg i hjernebarken og blir der.
Øyeblikk jeg tar meg med, vi tar med oss.
Som evige, magiske, sommerminner.

Jeg føler meg som et spøkelse.
Iallfall i forhold til resten av flokken.

Sommerbrune, håret er blitt lysere i tuppa og masse fregner, både på skuldrene og nesa.

Sommerfreshe alle sammen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg?

Mer blåhvit.

For all del, jeg er ikke den som blir den bruneste i gjengen, men litt farge og fregner er jeg også velsignet med.
Men ikke nå.

Nå ser det knapt ut som jeg har flyttet ut av vinteren.
Blåhvit hud, i selskap med blå ringer under øya og tunge øyelokk.
Deigmage, såre pupper, og værkende skuldre.

Gulp på skuldra og en sovende baby på brystet

Vi sitter inne, ute er resten av gjengen og plasker i bassenget.

ute er det 30 grader, inne er det kjøligere.
Aircondition står på, men ikke for mye selvsagt.
Du er jo så fersk og jeg vet ikke hva den kalde luften gjør med deg.

Du er varm, det er jeg og.
Jeg synes sommervarmen gjør godt,
Det gjør ikke du.

Selv i bare bleia er du utilpass.

I bleia, inne, i kjøling.

Jeg lengter etter sol og varme og fregner på nesa.

Jeg tror du lengter etter magehula.
Hvor temperaturen var jevn. Konstant.

Du spiser, ofte.
Varmen gjør deg tørst.
Varmen gjør det frustrert.
Varmen gjør deg stressa.

Og alt dette,gjør meg stressa.

Så vi prøver, så godt vi kan.
Å skjerme deg fra varmen.

Selv om jeg lengter etter å duppe tærne i bassenget.

Du slumrer kun, sover sjeldent.
Det er det for varmt til.
Jeg gruer meg til natten, spørs om det blir noe søvn på noen av oss.

Men det går, på et vis.

For selv om ikke du vet, vet jeg at det blir bedre.
Når du blir større.

Da vil du også plaske i vannet med dine søsken, løpe sommerkledd og barfot og nyte hvor lett det er å bevege seg.

Få fregner på nesa og skuldrene og blir sommerbrun og fin.

Jeg liker sommeren, sånn egentlig.
Bare ikke når jeg er babymamma.

//annonse

Nå er det ikke mange dager før vi offisielt er i sommerferie. Jeg håper på en god sommer med masse badevær.
Vi er, som dere vet, en skikkelig badefamilie. Og i år er planen å bade til krampa tar oss og vi får svømmehud mellom tæra.

Badetøyet er ikke oppdatert på lenge,
Med kul på magen eller nylig født de siste årene har bading vært knapt eller lite prioritert.

Men i år er planen å ta en dukkert så ofte som jeg kan.
SÅ da må jeg ha badetøy.

Og det er SKIKKELIG vanskelig.
For det viser seg at det er et helt hav å velge i.

Jeg skal shoppe badetøy hos ellos, og nå sliter jeg med valgets kvaler.
Høyt eller lavt liv?
Med eller uten rysjer?

Og selvfølgelig får jeg dele en rabattkode som gjelder for badetøy (og alt annet hos ellos.no)
Bruker du rabattkode: 415447
Får du 33% på dyreste vare til ordinærpris og 5% ekstra på salget.

Og så til det viktigste spørsmålet, badedrakt eller bikini?

Jeg tror nok at badedrakt er det jeg faller for i år, det er så mange fine !

//leobadedrakt// Baderakt med shorts// Blomstrete badedrakt// //sort med rysjer// enkel rød med drapering//

Eller dette som trolig er og blir min favoritt:

Det et god utvalg bikinier også.
Og det som gleder mitt hjerte er at det er bikinier for alle former og fasonger og en av mine favoritter er nok denne:

//bikinitopp med rysjer// bikinitruse med høyt liv // bikinitruse med knyting // //bikinitopp ordinær//

Og alle disse modellene finnes i flere farger (trykk på linkene for oversikt)

Også vet jeg jo godt at det blir lite stillesitting i badetøyet for min del, så en slik strandkjole vil nok også være gullverdt mellom de korte øyeblikkene i sola og badingen.

Håper vi får en magisk norsk sommer, alle sammen.

Når du leser dette, er jeg på vei hjem med klump i magen, tårer i øynene og knekk i stoltheten.

I dag er dagen vi aldri hadde tenkt skulle komme.
Dagen vi har jobbet så uendelig hardt for ikke skulle vise seg.
Dagen som vi har blødd, svettet og grått for å unngå.

I dag, er Kos med kidsa konkurs.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har prøvd å si det høyt, det er grusomt.
Det er så mye i dette som er vondt.

Vi var igang med en avvikling, og planen var selvsagt ikke å ende dette hele sånn.
Vi hadde jo et håp og tro og god formening om at vi skulle ha penger nok til alle innen vi låste dørene og sa takk for oss, men slik ble det altså ikke.

Hva skjedde?

Kort fortalt, Corona, fødsel, dødsfall, sykdom og enda litt til.
Den lange versjonen, holder vi for oss selv.

Det er trist, skikkelig trist.
Altså, Kos med kidsa skulle jo uansett avvikles, men at det skulle ende slik er selvfølgelig vondt å se.
Iallfall når vi snur oss tilbake og ser hvilket eventyr Kos med kidsa har vært.

Et krevende, fantastisk, lærerikt og spennende eventyr.

En konkurs er så hardt, så stygt og så dømmende.
For de utenforstående kan den være vanskelig å forstå.
En konkurs er på mange måter ikke noe du har lyst til å ha i CV.

Men en konkurs kan være så mangt. Det trenger ikke være gjeld oppunder ørene, eller mislykket drift.
En konkurs kan være en liten feil kalkulering fordi man ikke forutså en pandemi, noen som gjør så godt de kan, og som strekker seg så langt de bare kan for å kunne lengst mulig ha en arbeidsplass å tilby for de man har med på laget, selv om man burde gitt seg for lenge siden, fordi alt bare tærer på.

En konkurs kan være noen som prøver så godt de kan, men så skjer det ting man ikke kan se komme.
Fordi ingen av oss er synske, heldigvis.

En avvikling ble satt igang av mange grunner.
Vi avvikler ikke Kos med kidsa fordi det ikke var liv laga i butikken,snarere tvert imot.
Det begynte å gå for hardt utover våre liv. For hardt. Men valget var vanskelig å ta.
De siste månedene har vært fryktelig tøffe, vil gå så langt å kalle de grusomme til tider.

Men nå, er det altså straks over.
Det er nok mye jobb foran oss også, papirarbeid og møter.

En konkurs er ingen happyending.
Men vi har virkelig gjort så godt vi kan ut av situasjonen.
Vi har sørget så godt vi kan for at ingen privatkunder lider nød, send ut så mange ordre som mulig, behandlet kundeservice så langt det har latt seg løse.

Hentet inn de midlene vi kunne her og der, men så sa det tilslutt stopp.
Dessverre.

Det ble for mye, alt for mye.
Vi kan ikke grave oss ned, har ingen planer om det heller.
En konkurs er ikke verdens ende. Og vi vet så inderlig godt vi har gjort det vi kunne for å motarbeide det.
Målet med å drive Kos med kidsa var ikke å få en tykk lommebok, men å skape arbeidsplasser og lære mye.
Skape et eventyr, et fellesskap og noe unikt.
Vi klarte å nå de målene. Men det er klart vi har gjort noen feilvurderinger underveis, hvis ikke hadde vi ikke hatt en slik situasjon vi har nå.

Vi er ingen a4 familie, men det er flere grunner til at vi er temmelig sikre på at en a4 jobb ikke er noe for noen av oss voksne.
Vi har gründer ånden brusende i blodet, og kort oppsummert vil vi nok bli ganske krevende.
Med over snittet kreative hjerner vil våre påfunn være vanskelig å holde styr på, og med ungeflokken vil det være vanskelig å være tilstede i den grad det er ønskelig både for oss og arbeidsgiver.

Vi må med andre ord skape vår egen arbeidsplass, og det er vi klekkelig klare over.
Kos med kidsa har lært oss mye, veldig mye.

Ikke bare om drift av bedrift men også oss selv.

Vi er veldig klare over hvor vi trådde feil, en del av meg har lyst til å være etterpåklok, feilsteget for meg er veldig tydelig nå, men jeg ser også at det var umulig å se da vi bestemte oss for å ta steget.

Men jeg velger å ta det med meg videre, når vi skal igang med nye prosjekter.
Å være gründer koster, men det skal ikke robbe fra deg alt, til en hver tid.
Men for å sørge for det, er det du som må sette grensene.

Nå, skal vi sette igang den siste prosessen og om litt er Kos med kidsa et avsluttet kapitel.
Det blir nok på mange måter godt det også.

Selv om den lille butikken som tilslutt ble temmelig stor, har fått en meget stor plass i mitt hjerte.

Buckle up!
Hold deg fast!
Heng på!
Legg på sprang!

Det er det jeg føler akkurat nå.
Denne uken satt vi en ønsket dato for flytting til fjellet, og i dag tok jeg meg tid til å se på kalenderen.

Og jeg sier bare hjelp!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tiden flyr, og det er et hav av ting å gjøre foran oss.
Jeg gjør så godt jeg kan, men skal innrømme det er vanskelig å holde hodet hevet om dagen.
Det er så mye vi står i akkurat nå, mye dere vet og mye dere ikke vet.

Legg på en baby som kun slumrer både natt og dag, sover aldri lengre strekninger enn 40 min på dag og 2 timer natt, søvn på terror nivå (altså særs lite) og et hav av følelser som bølger så jeg blir sjøsyk. Så har du meg nå.  Sliten, spent, urolig, utmattet, lykkelig, takknemlig.

Om ca en måned skal vi være klare, jeg og han jeg elsker aller mest skal ha eskene klare, bilen pakket, ungene spent fast og sommerfuglene i sjakk. Låse døren, og sette kursen mot fjellet, 50 mil unna her, til et hus vi ikke har vært inne i enda.

Sa jeg hjelp?

Det er på tide å få kontroll.

Det er mye som skal bookes, en drøss som skal pakkes, litt som skal gies bort og selges, en leilighet som skal legges ut til leie, et hus som skal få siste finish før det skal bytte eiere (legges ut for salg)

og om en uke er det sommerferie for skolebarna, om tre uker er det ferie for barnehagebarna.
Vi antar det blir litt hjelp å få av skolebarna i ulik grad, men når barnehagebarna får ferie, vet vi at det blir kaos.

Sa jeg hjelp??

Det er på tide å finne listomanen i meg og prøve å få oversikt tror jeg. Se om det er noe vi kan delegere bort i dette kaoset, og hva vi må gjøre selv.

Jeg må bare få unna mandag først, den må vi snakke mer om senere.

Jeg anser meg selv som temmelig lite prippen.
Jeg tåler det meste, og har stått i det meste.

Med sju barn er det bare sånn.

Men likevel må jeg nok innrømme, at jeg merker det knyter seg med en gang en av barna kommer på banen og stiller spørsmål om kropp, altså nå snakker jeg ikke om fingre, tær og knær, men om pubertet, kjønnsorgan, sex.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Eller blomsten og bien om du vil.

Min mamma, var middels lett å snakke med når det kom til kropp, iallfall er det slik jeg husker det.
Jeg var trygg den dagen jeg så blod i trusa for første gang, jeg var stolt over puppene som vokste. Det hjalp mye å ha noen å snakke med, men ikke nok.

Det er klart jeg vil være et like trygt forbilde for mine barn.
Og jeg klarer det, til en viss grad, mensen, bind og tamponger går fint.

For dette kan jeg.

Gutta derimot, synes jeg er vanskelig. Jeg har jo aldri opplevd stemmeskifte, morrabrød eller utløsning jeg.

Samme føler jeg når mer detaljerte spørsmål kommer til.

Jeg skal ikke være sen om å innrømme at det å forklare hvordan sex faktisk foregår til en nysgjerrig ni åring var ikke så lett som jeg hadde tenkt. Det knøyt seg godt i brystet og jeg ble temmelig rød i kinna når vi kom til selve penetreringen. Altså, hva sier man og ikke minst hvordan?

Jeg føler oppgaven er ekstra viktig nå, faktisk viktigere enn før.
Fordi informasjonen er så lett tilgjengelig i dag, utfordringer er at vi aner ikke fra hvilken kilde.
Et lite googlesøk og du har et hav å velge i om du søker på kjønnslepper, ståpikk eller mensen.

Og kunnskap, er makt og viktig.

Jeg vil så inderlig at mine barn skal forstå og skjønne hva som skjer med kroppen, hvor deres grense går, hva som er normalt, ikke minst hvor mye som er normalt.

Mamma ble nok litt ekstra rød i kinna og kjente det knøyt seg i brystet hun også, når jeg kom med de store spørsmålene.
Hun hadde et ess i ermet, et supert triks, som hjalp henne ut av knipa, og gav meg informasjon.
Hun hadde et opptak liggende i en skuff, en video vi så på sammen, mange ganger.

Et opptakt med flere episoder med rolig, trygg og avslappet mann som helt tydelig ikke kjente på noe trykk i brystet av å snakke om penetrering eller utflod.

Kroppen, med Trond Viggo.

Jeg tror ikke mamma var den eneste. Rettere sagt jeg VET hun ikke var den eneste.

Så sitter jeg der, 20 år senere, midt i mellom 3 små som begynner å bli store.
Det er fredag, tacoen er inntatt og nå sitter vi å ler i sofaen.

Hva vi ser på?

PubertetsCamp.
Vi ler, rødmer og lærer hele gjengen.
Jeg som foreldre får god input på hva disse små rundt meg egentlig tenker og lurer på.
De to minste ser på med store øyne og lattermilde som få og eldste kjenner seg tydelig igjen.

Etter et par episoder mykes vi opp, bind og mensen blir liksom ikke flaut, det blir normalt.
Historier fortelles, vi blir alle så ivrige at vi må sette på pause.

Knuten i brystet er borte, rosene i kinna er ikke fult så røde.

Takk NRK,igjen! for at dere bare river av plasteret og sier det som det er, viser det som det er og ikke minst tørr det.

Pubertetscamp er ikke det første programmet vi ser via NRK med dette tema, flere ganger har dere gått foran som et godt eksempel. Med et direkte og enkelt språk tilpasset ungdommen, tydelige visuelle bilder som bekrefter at ingen er like, men alle unike og like verdifulle. Sa jeg takk?

Jobben dere gjør er usannsynlig viktig.

Kunnskap er makt, også om egen kropp og seksualitet.
Hva vi vet har vi godt av, når det kommer til kroppen vår.

Hvor grensen går, hva som er greit, hva som er normalt.

Takk for hjelpen til å informere disse små som snart er store,
Takk for inspirasjonen og sparket bak.
Takk for bidraget til skape trygge ungdom som vet hvor grensen går.

Takk, tusen takk!

Vi er alle en del av dugnaden, selv om vi holder på å glemme den.
1 meter avstand er mulig å opprettholde, og kanskje enda lettere i sommer.
Vi alle har jo et felles ønske, å ikke smitte noen. Ikke la eventuelt uviten sykdom smitte over til andre.

Men verden går i museskritt tilbake til det det en gang var. Servering og utesteder kan holde åpent igjen, folk har savnet det, og en meter når man også kan tilby uteservering er noe vi klarer å mestre, lett.

Jeg liker det, uteservering altså. Jeg er der sjelden, men som jeg elsker det.
Mindre støy, mere å se på for barna, er du ekstra heldig har du solen i ansiktet, litt varm bris i fjeset og kjenner virkelig på sommerstemningen i det du kjipper av deg sandalene og spriker med tæra.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men så kommer den, først som en liten eim som du kanskje ikke tenker over, så som synlig røyk medfølgende en lukt det ikke er noen tvil om. Røyken, sigaretten, siggen, sneipen. Kall den hva du vil.

Og vipps kommer jeg på, hvorfor jeg egentlig foretrekker å sitte inne.

På null komma niks er man ufrivillig passiv røyker.

Det kan ikke diskuteres, røyk er helseskadelig.
Røyk koster samfunnet, gir ingenting.
Absolutt ingenting, bortsett fra avhengighet.

Likevel, har de som ønsker å røyke en rettighet til å tenne den røyken akkurat hvor de vil ute, så lenge ikke annet er informert.

For all del, jeg er ikke sunnheten selv som skriver, jeg har mine uvaner jeg også, som er helseskadelig.
Jeg spiser sjokolade litt for ofte, drikker brus gjør jeg, og noen ganger synes jeg fastfood er det aller aller beste jeg kan få.
og det er min rett og min mulighet til å konsumere og innta dette, akkurat når jeg vil, MEN dette utsetter jeg meg og min kropp for dette, ingen andres. Burgeren jeg inntar en sen søndag siver ikke ut og plager naboen,  med irritasjon i nese og hals, økt risiko for kreft og en genser som lukter temmelig surt etterpå.

Så sitter man der da, med en rykende varm middag foran seg, sultne barn og lavt blodsukker uten rett til å si ifra.
For han som sitter der å damper, han har lov.

Da holder det plutselig ikke med 1 meter lengre, som vi holder for å ikke smitte hverandre,  dersom røyking skal fortsette å være tillatt på uteservering burde vi innføre 10 meter avstand for å skjerme andre for potensielle helseskader.

Overdriver jeg tenker du?

tygg litt på disse tallene fra NHI:

• Årlig rammes tre barn i Norge av plutselig spedbarnsdød på grunn av passiv røyking.
• Årlig rammes 1667 barn i Norge av luftveisinfeksjoner på grunn av passiv røyking.
• Årlig får 10 000 barn i Norge ørebetennelse på grunn av passiv røyking.
• Årlig oppstår det 1833 nye tilfeller av astma hos barn på grunn av passiv røyking.
• Årlig er det i Norge 792 sykehusinnleggelser av barn på grunn av passiv røyking.

Klart passiv røyking kan skadeliggjøre, så hvorfor skal det da være en rettighet for å utføre det?

Skal jeg gå? Eller han som pumper ut giften?

Jeg har røyka selv, begynte når jeg var 13 (jepp) slutta når jeg var 20 og stod med to blå i hånden.
Hvorfor?  Fordi jeg ikke ville utsette noen andre for mine dårlige valg.

Men jeg vet hvor fantastisk god den røyken kan være, i allefall i kombinasjon med en iskald øl i hånden og sola i ansiktet.
Men uansett hvor god den er, så skader den mennesker rundt deg, og vil du det? Når samme mennesket respekterer en meter avstand for å hindre å spre et virus, burde man ikke da også hindre å utsette andre for risikoen for kreft? Astma?

En revidering av røykeloven er på sin plass, nå som vi vet, at ikke er røyken skadelig for den som røyker, men den er også  uten tvil skadelig for de som blir utsatt for passiv røyking

Jeg vet jeg vet, å sitte ute er ikke noe folkekrav, jeg kan velge å sitte inne. Det er stoler der også.
Men helt ærlig, det valget vil jeg ta fordi jeg selv ønsker, ikke fordi jeg ikke ønsker å få kreft.

Sara Emilie opprettet i går ett opprop for nettopp denne saken, et forbud mot å røyke på uteservering, altså en røykelov som gjelder i lik grad både ute og inne på et serveringssted. OM du tenker at ja jammen, det er jeg enig i, så setter hun stor pris på ditt bidrag med en signatur, det har jeg gjort.

I går, åpnet jeg døren på et tema jeg har gjemt lenge.
Alt for lenge.

Å snakke om rus i nær familie er vanskelig, og et bagatellisert og ikke minst tabu belagt problem.
Ikke bare er det sårt og vondt, men også fylt med en god dose skam.

Rusavhengighet forbindes ofte med mye negativt.
Lite kunnskap om sykdommen og årsaker gjør oss dømmende stede for forstående.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men i går, smalt jeg døren opp.
Motivasjonen var flere sporadiske henvendelser fra dere som spurte til råds rundt foreldre som drakk og barnebarn.
Og ikke minst partnere som ikke hadde samme syn på alkoholvaner rundt barna og konfliktene som oppstår.

Det er bare en måte å få bukt på tabuer, det er å snakke om de, høyt.
Vi må tørre å prate om alkohol, rett og slett.

Responsen var mektig, og hjerte mitt er både mørt og takknemlig for alle historiene dere har fortalt meg.
Jammen er vi mange pårørende der ute, og alle har vi en ting til felles, vi føler oss alene.
Sannheten er en helt annen.

“Takk for enda ett nyttig tema, kjære deg.
Jeg må si meg mektig imponert over hva du har måtte stå i.
Noen ganger lurer jeg på hvordan du i det heletatt klarer å stå på bena.”

Meldingene var mange, og flere av dere ble overrasket over min historie. Siden jeg knapt har nevnt situasjonen før.
Til tross for at jeg har delt mye om meg og mitt i flere år. Det sier seg selv at dette har preget mye av mitt liv, mine valg og verdier.Og jeg tenker det også kan være en liten tankevekker.

Selv om vi tenker og føler vi kjenner noen, kan det være mange historier vi ikke har hørt.
Det er mye vi ikke vet, bak et ansikt og en kropp.

Under genseren kan det gjemme seg mange blåmerker og arr som vi ikke ser.

Det er viktig å huske at det er mange årsaker til et valg, mange historier bak en holdning og en verdi.
Vi vet det jo så godt, men jammen er det fort gjort å glemme.

Det er mange som snakker om meg, vårt og mine.
Jeg har valgt det selv tenker du kanskje?

Er forsåvidt enig med deg, men vi kan vel alle være enige i at å beholde folkeskikken er på sin plass, selv om man snakker om eller til (om man er tøff nok) til et menneske som velger å være offentlig?

for det jeg gjorde i går, er ikke jobben min.

Jobben min, er å markedsføre produkter og tjenester jeg synes om og som jeg tenker andre som ser på meg og mitt kan ha nytte av i en eller annen grad.

I går, gjorde jeg det jeg har muligheten til, pga jobben min.
Det jeg virkelig brenner for og som er min hjertesak.
Snakke om ting som vi burde snakket mer om.
Rive opp tabu dører og plaster som har sittet litt for lenge.

Og det sterkeste virkemidlet jeg har?
Meg selv.
Meg selv og mine egne erfaringer.

Å gjøre slik jeg gjorde i går, koster mye.
Heldigvis, gir det mer.

Både for meg, og viktigst av alt menneskene som leser og følger med på hva jeg,vårt og mine gjør.

Jeg står støtt, men knekker lett.

Men om jeg kan få så mye som ett menneske til å føle seg mindre alene, tåler jeg å bli knukket.

Heldigvis reiser jeg meg rett som det er.

Bare husk, til neste gang.

Det er alltid noe du ikke vet, alltid.