Smabarnsforeldre.no Ord fra vår hverdag med syv barn

Det er vanskelig å forklare, men det er nesten som om sløret ble borte på en måte.

Som om tåken lettet og jeg så deg klart og tydelig foran meg.
Ikke noe grums og bakgrunnsstøy.

Du var deg selv, slik du pleide å være.
Når jeg var liten, og du var edru.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men så ble det plutselig sånn, at du kun ringte når du var full.
Når du hadde drukket akkurat nok til å tenke at det er hyggelig med selskap, men for mye til å tenke klart.

Det ble slitsomt, når du var slik.
Borte, men tilstede på en måte.

Du kunne prate i timesvis med rødvinsglasset i hånden. Kontrasten ble stor, når du knapt snakket til meg ellers.

Ofte kunne jeg høre du konsentrerer deg for å ikke snøvle og du virrer fra tema til tema,
det er rett og slett slitsomt å henge med på samtalen din.

Det hele føles bortkastet da jeg vet at i morgen husker du trolig ingenting.
I morgen ville du trolig ikke snakke med meg igjen, fordi du ringte meg full dagen før og var redd for å bli konfrontert med det.

Du spør masse, Hvordan det går med meg og hvordan det går med barna.
Du prater om de som om du møtte de i går, selv om virkeligheten er en helt annen.

For rundt meg er en ungeflokk du ikke har fått tatt del i på flere år.

Du spør hvordan det går på skolen, men glemmer hvilken klasse de går i.
Du spor om barnehagen men husker ikke at vi har to små som går i den.

Du glemmer at jeg er gravid da du spør om jeg vil komme på et glass vin.

Du glemmer det meste, men tror du husker alt.

Jeg hører du drikker store slurker mens vi prater.
Du snøvler mer og mer, og tilslutt forstår jeg deg ikke.

Mamma, jeg må skifte en bleie sier jeg, mens tårene renner.
Jeg må legge på.

Hun hører ikke på meg lengre, tankene er druknet og hun fortsetter å prate.
Mamma?
Hun prater videre, usikker på om det er julen eller jobb hun prater om.

Mamma?

Hmm, hun blir stille en stund.

Jeg benytter sjansen,

Jeg liker deg bedre når du ikke drikker mamma, sier jeg mens stemmen knekker.
Så derfor må jeg legge på nå også kan vi snakke sammen når du er edru.

Hun blir stille litt, stillheten gjør vondt, kanskje hun hørte meg?

Hvor skal dere feire jul? Vil dere komme hit?

Jeg legger på.

Jeg hater vin, jeg hater øl, jeg hater sprit, jeg hater cider, jeg hater rusbrus, jeg hate alkohol.

Jeg hater det.

Alkoholen tok fra meg, det viktigste og kjæreste jeg har.

Alkoholen tok fra meg mamma.

Det skjedde gradvis, og som sand mellom fingrene følte jeg at jeg mistet henne.
Hun mistet oversikten, først over andre, så over seg selv.

Gjorde irrasjonelle valg, ble bekymringsløs på en bekymringsfull måte.

Alkoholen tok hele henne, i et jafs.

I et dypt mørkt jafs.

Hun kom aldri ut igjen,ble tygget opp og fortært av rusen.
Tilslutt, var hun knapt seg selv.
Rusen kunne ingen pause ta, det vanlige ble for tøft å takle.
Oftere full enn edru.

Vi andre betydde ingen ting lengre, så lenge hun hadde alkohol.

Alkoholen gjorde verdens beste mormor om til en utrygg omsorgsperson ingen kunne stole på.
Jeg hadde ikke noe valg, barna måtte beskyttes.

Jeg mistet mamma, barna mistet mommo.
Jeg hater alkohol.

Mamma er dø,
hun døde ikke av alkoholen, men av kreft.

Kreften tok ikke fra meg mamman min, alkoholen gjorde.

Jeg hater alkohol.
Jeg sier det igjen, jeg hater alkohol.

I dag markeres rusfri dag.

Fokus for Rusfri dag i år er sommer og rus, med fokus på barna. Hvorfor? Mange barn trenger at vi oppfordrer til refleksjon og til fravær av skade og utrygghet. Vi vet at mange barn lenge har hatt det vanskelig nå når skolene har vært stengt. Det er mange barn som heller ikke får den sommeren og ferien som de har gledet seg til fordi voksne rundt dem unner seg for mye alkohol.

Rundt 90 000 barn lider årlig av foreldres rusbruk, og nesten 3 av 10 barn opplever at foreldrene drikker mer i ferien enn ellers i året. På en uke i sommerferien drikker nordmenn totalt 300 000 liter mer enn ellers i året. 300 000 liter, på en uke!

Vi har alle et ansvar. Vi må tørre å bry oss, tåle å høre spørsmål og selv ta ansvar.
Vi må vi respekt til menneskene rundt oss.

Ha en god sommer fine folk.

//

Jeg merker det knyter seg litt i brystet, når jeg sier det høyt.
men nå er det ikke lenge igjen før dørene skal lukkes.

Kos med kidsa tømmes sakte men sikkert, og snart er dette eventyret over.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har valgt det selv, vårt valg. Men likevel ikke noe vi ønsket å gjøre.
Det var tross alt vår arbeidsplass også.

Men helsa og familie må komme først her i livet, for livet handler om å leve, ikke bare overleve.
Og vi hadde nådd randen. Vi kommer til å sette igang nye prosjekter temmelig snart, men med en etterpåklokskap om å sørge for å ikke utvikle noe som slår pusten ut av oss og tar all tid vi har til rådighet.
Selv om kos med kidsa nå går mot en avslutning med null avkastning i kroner, har vi lomma full av lærdom.

Men selv om det har vært utmattende, har vi hatt det mye moro også. Kanskje aller mest moro har det vært å få vise dere som har fulgt oss de fantastiske produktene som finnes der ute, inspirert dere, informert dere og demonstrert for dere!

Tatt dere med på innkjøp, vist nyheter rykende ferske og ikke minst gitt dere muligheten til å få noen skikkelig gode kupp i handlekurven. Sammen har vi diskutert og vurdert og delt masse erfaringer.

Dette har vært noe jeg har kost meg noe vanvittig med, det har rett og slett vært veldig gøy.
Og så fort vi delte budskapet om at butikken skulle legges ned, gav dere også tydelig og klar beskjed om at dere også ville savne nettopp dette. Mange av dere hadde gjort gode kjøp, lært noe nytt, blitt mer opplyste og inspirerte av min lille hobby.

Jeg bestemte meg for at dette vil jeg fortsette med, på en eller annen måte.

Og vet dere hva, jeg har funnet en løsning!

Og dette har jeg gledet meg så innmari til å fortelle dere.
Midt oppi alt det triste jeg står i nå.

Kommer jeg med en skikkelig skikkelig glad nyhet 😀

Både for min del, og for dere!

Tidligere denne uken, inngikk jeg en kontrakt med noen som kan hjelpe meg med å kunne oppretteholde inspirasjonen, informasjonen og ikke minst gi dere de gode kuppene. Jeg har jobbet med de før, men hatt en pause nå i forbindelse med at vi har drevet Kos med kidsa, som på mange måter ble en konkurrent. Det til tross har vi holdt kontakten hele veien, og jeg har oppriktig heiet på de!

De er en familiebedrift, butikken drives av mann og kone, mamma og pappa til en flokk på fire små.
Fra jeg samarbeidet med de for noen år siden til nå har de hatt en enorm utvikling.
Fra å drive en middels stor barneutstyrsbutikk, har de nå et enormt utvalg med kjente og spennende merker.
Nå er de ikke alene, men driver en arbeidsplass og har gitt en god gruppe mennesker jobb.

De har et fantastisk utvalg med fokus på å gi noe til alle lommebøker ( som også var veldig viktig for oss)

Og nå ville de jammen meg samarbeide med meg igjen!

Har du skjønt hvem jeg snakker om?

*trommevirvel*

Jeg snakker selvfølgelig om mimmis.no

Når jeg ble mamma for første gang var mimmis.no en av de første nettbutikkene jeg handlet i.
Jeg husker jeg fikk usedvanlig god hjelp da jeg ikke klarte å bestemme meg for vippestol til den kommende babyen.
Etter mye om og men fikk jeg god hjelp og valgte en vippestol jeg har brukt siden faktisk.

Senere har jeg jobbet i barneutstyrbutikk selv, handlet i flere forskjellige og ikke minst eid en og er enda mer klar over at det finnes mange som later som, som sprer feil informasjon og for ikke snakke om langt ifra god nok informasjon i slike butikker.

Og de handler jo tross alt om barna våre, så litt kunnskap bør vi kunne kreve?

Jeg er stolt og takknemlig over at mimmis.no gir meg sjansen til å jobbe med de og jeg er sikker på at det er mye spennende vi kan finne på sammen. Mimmis, meg og ikke minst med dere.

Og vi starter samarbeidet med brask og bram.
Virkelig. Jeg sa jo at jeg ønsket å kunne gi dere noen muligheter til å gjøre noen gode kupp.
Slik vi gjorde med kos med kidsa. Som en takk for at dere trofast følger oss og vårt kaos også.

Jeg får dele en rabattkode, som gir dere hele 20% EKSTRA rabatt på nesten hele butikken.
Dvs at den gjelder både på rabatterte produkter og ordinære varer med enkelte unntak.

( Britax PremiumLine, BERG Toys, Besafe, Voksi, BabyBrezza, TFK Mono/Duo, Recaro Salia/Elite og Ninebot)

Akkurat nå har de et lagersalg gående, og de 20% gjelder også på de varene du finner der!

Hva rabattkoden er?

NINA20

Fyll handlekurven med det du måtte ønske, huk av på jeg har en kupong, fyll ut rabattkoden og du ser rabattert pris.

Mimmis sin nettbutikk finner du HER.

Rabattkoden gjelder ut søndag, altså i morgen.

Du vet, de dagene hvor du står opp med friskt mot og masse energi og tenker at i dag er dagen man skal gjøre unna det meste på lista og enda litt til.

De dagene man blir så ivrig at man glemmer at man er omringet med flere faktorer som kan stikke kjepper i alle hjulene og snuble alle planen på null komma niks.

De dagene man snur seg og ser tilbake på, og innser man burde skjønt det allerede før frokost at dette var et Mission impossible fra første stund.

Det begynner i det man prøver å smøre knekkebrødet men før smøret er på kniven er babyen i
gang med en gråtekonsert ut av dimensjoner.
Mamma skal bare smøre maten sin…

Ikke aktuelt sier minstemann og kort tid etterpå står man å vipper vippestolen
med en fot mens man smører knekkebrød så raskt man kan.

Frokosten blir inntatt med baby koblet på brystet, kaffe må vente til den blir kald før den drikkes med baby på skuldra.
Så kjenner man at kaffen har renset systemet.

Mamma skal bare på do…

Helst ikke sier mini, og hyler så intenst at man knapt har sammvittighet til å fullføre strålen før man løper tilbake mens man rister henda etter håndvask og plukker opp den lille kroppen.

Så er man effektiv, rugger minsten i søvn mens man svarer på litt mails og skrolle gjennom facebook.
I det det ser ut som mini er godt inn i drømmeland kan man benytte muligheten.

Mamma skal bare ta klesvasken som har hopet seg opp de siste dagene.

Lurte deg, sier minstemann om litt og setter igang hylekoret igjen,
Veien hjem fra drømmeland var kort.

Tilbake til rugging,  et raskt sveip med blikket over kjøkkenet forteller meg at jeg henger langt etter på lista mi.

Klokken er jo allerede langt over 12.

Mini har ikke tenkt å sove mer, det er på tide med påfyll.

I det han er koblet godt på og jeg har satt meg godt til rette kjenner jeg at det er flere mager som burde hatt påfyll.
Mamma skulle bare… hatt litt lunsj, men det er uaktuelt sier mini og spiser så lenge han aldri har spist før.

Magen vrenger seg nesten i det jeg får lirket han i melkekoma av puppen og løper bort til brødfjøla.

Jeg har ikke engang dekte første skive med pålegg før jeg hører han begynner å knirke.

Mamma skal bare smøre seg litt lunsj.

Ikke bli for lenge borte, sier mini og knirk går over til klaging.

Jeg klasker to skiver sammen og småløper tilbake til hissigproppen.
Han roer seg heldigvis i det han får komme i armene igjen.

Klar for å være sosial tydeligvis, smiler så det nærmest går rundt og spreller med hele kroppen.
For en liten stund, glemmer jeg alt jeg skulle ha gjort.

Vi prater om alt og ingenting, jeg føler du har en hel verden jeg ikke forstår å fortelle meg om.
Etter en stund gnir du deg godt i øya, på tide med en dupp igjen.

Jeg rugger det på nytt inn i drømmeland, mens jeg prøver å få oversikt.
Klokka fyker unna, og lista har vokst mer enn den har krympet siden i dag tidlig.

Med en fot på rugging, rydder jeg kjøkkenet litt sporadisk, de utroligste ting har en merkelig tendens til å havne her.
En lekebil, en pinne, en legokloss, hodet til en dukke.

Mini i drømmeland. endelig.
Mamma skal bare få klesvasken inn i tørketromlen.

Knirkingen fra vognen begynner før jeg har trådd over dørkarmen.
Hva er det med deg og den lille kroppen din i dag?

Jeg gir opp før jeg har prøvd, snur og går til bake til den kontaktsøkende lille kroppen.
Løfter han opp og tar han tett inntil.

Den lille urolige kroppen roer seg med en gang.

Jeg skjønner, burde skjønt det for lenge siden.

I dag er ikke en dag hvor mamma skal bare.
I dag er en dag hvor mamma skal bare, la alt ligge.

Det ligger der garantert i morgen også.

//annonse   ellos

Denne pinsen har uten tvil gitt oss en smak av sommer.
Det er nesten så jeg har kjent på at varmeskalaen for min del har sprengtes litt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Altså jeg liker sommeren, veldig glad i den, men når varmen når det punktet at man ikke orker annet enn å søke etter skygge, da synes jeg det blir litt seigt.

Men sommeren må omfavnes, for på null komma niks er den over.
Jeg innser at garderoben er litt stusselig.

Jeg prøver å være litt taktisk denne gangen, og fylles med plagg som kan brukes på kryss og tvers. Gode basics og heller unne meg noen spesielle plagg innimellom.

I samarbeid med Ellos deler jeg ut en rabattkode som gir 33% på dyreste vare til ordinærpris og 5% ekstra på salget.

Rabattkoden er: 415447
Perfekt rabattkode til å fylle garderoben med basics og unne seg et plagg man har ønsket seg.

Her er noen plagg jeg ønsker meg i garderoben om dagen:

Denne maxikjolen har det jeg kaller det perfekte snitt.
Ikke for vid og ikke for stram.

De er også superfine å matche med jeansjakke

Ønsker du noe litt kortere, er denne korte kjolen et fint alternativ.
Lett og vid fasong, med fin detalj på ryggen. Perfekt som den er eller med sykkelshorts under feks.

Denne finnes i flere farger enn du ser her også.

Jeg har aldri fått til shorts, vet ikke hva det er men det er liksom ikke min greie,
I år derimot, har jeg bestemt meg for å prøve.
Kanskje et slikt bukseskjørt kan være noe (disse går helt opp til strl 52 btw)

Eller kanskje denne shortsen (som går helt opp til strl 60)

Tilslutt må jeg nevne denne fine singleten, kjempe fin slik den er, eller under en skjorte eller cardigan.
Litt liten i strl synes jeg (men det er kanskje ammepuppene som snakker)

Hele ellos sitt utvalg finner du her.
Og husk rabattkode: 415447

Det er ikke ofte jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, men når jeg skal prate til deg blir det litt sånn.

Men la meg begynne med å si takk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Takk for at du har holdt ut med meg, stått på, gjort ditt ypperste.
Båret meg og syv fine barn frem.
Latt meg danse natten lang, ja faktisk natten gjennom, syklet og kjent vinden i håret, reist og opplevd verden.
Kysset og klemt de jeg er glad i, gitt meg livets gave hele syv ganger, ført meg opp midtgangen og inn i armene på verdens fineste mann,

Du fulgt meg i opp og nedturer.

Båret meg til tross for at jeg ble tyngre og tyngre og lot deg forfalle.
Holdt ut, i tykt og middels tynt.

Den er en blandet følelse når jeg står foran speilet.

Jeg er først og fremst stolt.
Over hva du og jeg har fått til sammen.

Tenk, vi har båret frem syv barn.

syv små!

Du og jeg.

Du bærer preg av min bruk, kjære kropp.
Og jeg burde kanskje også si unnskyld.

For jeg har krevd mye av deg, uten å gi særlig tilbake.
Takk for tålmodigheten.
Takk for standhaftigheten.

Takk for at du enda står på to ben.

Noen vil kalle deg mammakropp.
Jeg må innrømme jeg liker ikke det ordet.

Mammakropp.

Er det at jeg er en mamma som skal definere deg? og hva legger jeg i det ordet.

Tygg litt på det,

Mammakropp.

Hater ordet mammakropp.

Strekkmerker, slitne pupper, hengemage og disserompe er mine første tanker.
Og det har du, for all del. Men også så mye mer.
Det er langt ifra det som definerer deg.

Bankende hjerte, fregner på skuldrene, arr på mage og kne etter mye moro, smilerynker, hår på legger og lår og dobbelthake.
Stolt rygg, sterke armer, myke hofter, rytme helt ut i fingrene.

Hva kaller man det?

En kvinnekropp?
Min kropp?

En kropp?

Du er rå, rett og slett.
Og det er ikke rart du er litt skakk, skeiv og hengete. For til tross for dine 34 (straks 35) år er det jammen meg litt av hvert du har fått prøvd deg på. Tenk, du har i flere år, båret 140 kilo, daglig. Løftet et deprimert og slitent sinn ut av sengen, ut i skog og mark hver eneste dag.  Du fikk meg frisk, og lettere til bens og sinn.

Fy søren du er rå!

Og det er takket være deg jeg er her, så enkelt er det.

Takk for at du fortsatt står på to ben.

Kjære kroppen min.

Jeg elsker deg, akkurat slik du er.
Men nå er det på tide, at du også får tilbake.
At du får den oppmerksomhet du fortjener.
Den næring du trenger, og pleien en sliten kropp må ha.

Jeg har latt deg forfalle, bli svak og dvask, fylt på med feil og dårlig energi.
Jeg har tatt deg for gitt.

Nå er det min tur, til å bære deg på gullstol.
Jeg har lovet deg mange ganger, men mye har skjedd, livet kom i veien på et vis.
Og ungene har kommet som perler på en snor.

De fem siste årene har du ammet og båret frem barn konstant.
Men nå… nå er det vår tur.

Jeg vil hoppe, løpe og danse med mine barn.

Kaste de i lufta så latteren triller, snurre rundt så vi begge blir svimle.
Leke gjemsel og gjemme oss under bord og inni skap,
Jeg vil kunne løfte en liten kropp og holde den så lenge den trenger.

jeg vil oppleve verden, med deg på bena, ikke på slep.
Jeg vil elske, danse, og se barna vokse til  med min mann.

Jeg vil leve, ikke bare overleve.

Det er ingen jeg skylder så mye som deg.
Det er ingen som fortjener så mye som deg.

Og det er ingen, som betyr så mye for meg som deg.

Uten deg, ingen meg.

Uten deg ingen mamma

Uten deg, ingen moro.

Vi begynner nå, kjære deg
Fra og med i dag, ikke i morgen.

Jeg gleder meg.

Gjett om jeg gleder meg…

Gjør du ?

Jeg merket det i det jeg åpnet øya, soverommet var varmt, kroppen klam selv om den lå uten dyne.
Fuglene synger og blå himmel kan skimtes i mellom persiennene.

En bonus fridag ligger i vente og sommerkjolen hang klar.
DETTE blir en herlig, rolig dag i solen… tenkte syv barns moren og gikk ut av soverommet klar for å få litt sol på kroppen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Frokosten var alt i gang rundt bordet, leverpostei og syltetøy fløy veggimellom mens pappan stod i midten og sjonglerte med blekksprutarmer.

Kan vi bade nå? Spør 4 åringen utålmodig.

nei vi må spise først, svarer pappan tålmodig

Et tygg av brødskiven i full fart.

NÅ da? Spør han ivrig.

Nei, svarer pappan rolig, en skikkelig frokost på alle mann først.

Det er så vidt jeg rekker å rydde av frokostbordet før lukten av solkrem sniker seg inn.
Med syv små og to store kropper som skal smøres er det bare å sette igang.

Opp med henda – stå rolig – snu deg rundt- lukk øya – bena tar du selv.

NESTE.

Det blir som et olja maskineri.

Det hele tar selvsagt tid, og innen jeg knapt har smurt ferdig min egen nese er kroppen til førstemann tørr.

Kan vi bade nååå da?

Vi bare gløtter på hverandre, jeg og han jeg har laget dette kaoset med.
Og innser begge to uten å si noe at vi har bommet.

Det er klart vi burde smørt kropper før vi smørte skiver.
13 år i gamet, også klarer vi å glemme den viktigste regelen av de alle.

Vi innser begge to, at vi har en utfordrende halvtime foran oss.

Nei, først må vi danse solkremen tørr, sier jeg og vrenger opp shakira.

Sommervibbene strømmer på og vi danser hele gjengen.
Varmen har allerede rukket å bli intes selv om dagen knapt begynner.

Vi må passe på så alle får i seg nok drikke rekker jeg å tenke mens jeg snurrer rundt på 3 åringen som har funnet strutteskjørtet for anledningen.

Kan vi bade NÅ!?

Like optimistisk hver gang han spør.
Men denne gangen har han en grunn.

Ja ok.

Nå kan du bade.

Jeg rekker ikke fullføre setningen før han er på vei.
I det jeg ser halve flokken løpe mot bassenget står 8 åringen igjen og nærmest rister
Hun kniper øynene og før jeg skjønner hva det er kommer et dødens hyl.

Solkrem i øya.

Jeg løper inn, henter klut med vann, setter henne til rette i stolen etter en god klem og beroligenden ord om at det snart går over.
Latter og gledeshyl fra bassenget fyller uterommet, og jeg sikter meg inn på solstolen min, jeg rekker å ta to skritt mot den, før minstemann våkner.

Det er på tide med frokost nummer 6.

Jeg setter meg i skyggen med han, sitter barnevakt mens jeg ammer.
For en fryd det er å se på gjengen more seg.

Minstemann spiser en god stund, før han går inn i melkekoma, jeg legger han forsiktig tilbake i vogna og lister meg retning solstolen. Rompa rekker akkurat å lande før.

MAMMAAAAA – JEG MÅ TIIISSSEEE.

Fireåringen står å tripper, søkkvåt fra bassenget står han og krysser bena.

Jeg spretter opp, røsker med meg et håndkle på veien, tørker godt før mannen kommer løpende, tar han under armen og løper mot do.

For et syn, den vesle kroppen dinglende mens pappan løper sjumilssteg.

Jeg henger håndkle til tørk, og rugger minstemann som har begynt å våkne til igjen.

Rett etter kommer 4 åringen løpende ut og hopper rett i bassenget igjen.

Jeg legger Daniel sier pappan med Daniel på armen.

Ja kjære, han og ja.. jeg må innrømme jeg hadde nærmest glemt han i kaoset.

Ja gjør det, jeg holder vakt.

Rugging på plattingen fungerer etterhvert , og minstemann finner roen.

Jeg ser mitt stikk til å nok en gang prøve å plassere rompa i solstolen.

Jeg lander, legger meg bakover og lukker øynene.

herremin for et herlig vær rekker jeg å tenke før jeg merker noen kalde dråper drypper ned på bena mine.
Jeg ser opp, og ser rett i øynene på tre våte og kalde kropper.

Mammaaa…vii fryyyser.

Ja klart dere gjør sier jeg og spretter opp.
Jeg skal finne håndkle til dere.

Tre håndkler hanker jeg inn og i det jeg snur meg, sitter to små kropper i min stol, og en i mannen sin.
Tre kropper med blå lepper og frysninger.

Se her sier jeg, og kaster et håndkle rundt hver og en.
Tørk dere godt, så blir dere varme.

Minstemann kvekker til igjen, hallo dyp søvn, hvor er du?
Og mens jeg står å rugger kommer mannen ut i fult badeutstyr.

NÅ er det min tur.

Med nestminste på armen kommer han seg ut i bassenget, de tre små glemmer at de er kalde og løper etter mens de kaster fra seg håndkleene på veien.

Håndkleene samles, henges opp, og jeg setter på nytt rompa i solstolen.

Iløpet av 3 sekunder er jeg blitt søkkvåt, jeg spretter opp og innser på veien opp at det er for sent.
Jeg satte meg i en dam av bassengvann.

FLOTT.
Jeg hadde jo ikke tenkt å bade.

Inn å skifte, og innen jeg kommer meg ut igjen, ligger alle rundt om kring på plattingen og slikker sol, mens minstemann er klar for nytt påfyll.

Jeg setter meg i skyggen og mater han mens jeg ser på gjengen.
Så herlig å se de nyte en sommerdag sammen.

Minstemann på nytt i melkekoma, jeg lirker han oppi, flytter stolen jeg satt i til mere sol, setter rompa ned.

Vi er tøøørste.

Stemmer, sier jeg og spretter opp. Mannen er på vei men jeg stopper han.
Vi trenger ikke vaske gulvet med bassengvann.

Vann må man ha.

vann til en flokk tørste små blir fikset, og de slurper de i seg som sultne kameler.

Jeg får satt rompa ned på stolen, herremin så deilig det er å kjenne sola varme.

Mannen gløtter på klokka, hva er den spør jeg.

kvart over fem sier han.

Herremin hvor ble tiden av?
Jeg tusler inn, middagen må på bordet.

Middag spist, barnet-tv sett og en etter en går de i seng.

jeg kjenner det lukter solkrem og klor av fireåringen, akkurat slik en soldag skal lukte.

Jeg kysser nesa med fregner på før jeg sier god natt.

Han gjesper en solid gjesp i gangen i følge med pappan på vei til senga.

Så deiser vi begge to i sofaen, med nettflix og et iskaldt glass cola og en baby på puppen.

Fy søren så deilig det er med en rolig dag i solen sier mannen.

Ja fy søren sier jeg…og innser jeg hadde glemt at jeg var mamma til syv.

Det er rart, med nyfødte, hvordan de ser deg,
men ikke ser på deg på et vis.

Det er akkurat som om det er et tynt slør over personligheten og kontakten.
De får med seg omverden, men er ikke med.

Tilskuer på et vis.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg glemmer det egentlig hver gang, hvor rart det er å kommunisere med et menneske som er så lite og så borte men så tilstede og som helt tydelig sluker i seg hvert eneste blikk.

Men så plutselig, er det akkurat som de våkner.

Sløret er borte, og personligheten slipper fri.

Hvor du får ordentlig øyekontakt, og den lille kroppen ser på deg, og ser deg.
Hvor blikk møter blikk og man ser på hverandre.

Også kommer det, det som smelter hver eneste celle i kroppen din, gjør hjerte mørt og alle de tøffe ukene verdt det.

smilet.

Først er man ikke helt sikker, var det et smil, var det et knip var det en grimase?
Men så blir man helt sikker. Det er ingen tvil.

DET ER ET SMIL!

Det er medisin mot det meste og alt.
Det gir mot og viljestyrke til å stå på enda litt til.

Det gjør søvnløse netter utholdelig, og amming i tide og utide rettferdig.

Smilet viser glede, nysgjerrighet, tilfredshet.
Det viser at den lille nydelige kroppen du har båret frem, født og tatt vare på i noen uker nå, har det bra.

Til tross for utrøstelig gråt til stunder, urolighet og usikkerhet både hos liten og stor.

Det hele er en reise,
en learning by doing.

Det er lett å glemme, at vi har en jobb å gjøre.
Den lille kroppen er ukjent, vi kjenner ikke den og den kjenner ikke oss.
Og den største jobben ligger kanskje på at den lille skal bli kjent med seg selv uten at vi som er rundt vet hva som foregår i det lille hodet.

Men smilet, gir mye.

En trygghet og visshet, om at dette kommer til å ordne seg.

Reklame | ellosofficial

Jeg er egentlig ikke noe kjole menneske.
Ikke i det heletatt.

Men 2 mnd i året skjer det noe med meg.
Sommeren, da foretrekker jeg kjole.

Luftig, enkelt og sommerlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I samarbeid med Ellos er jeg så heldig å få dele litt inspo med dere.
Og selvfølgelig en rabattkode. Denne gjelder ikke bare kjoler.
Men koden: 415445 gir 33% rabatt på dyreste vare og 5% ekstra på salget.

Jeg er nok i ammepraktisk modus denne sommeren, heldigvis er det mange modeller som er det:

Slik som denne:

Eller denne:

Og denne:

Til hverdags er jeg nok mest glad i kjoler til rundt knærne, men denne, altså:

Eller denne enkle saken som du bare kan slenge på deg, med en sykkeshorts under og en jeans jakke over og vips du er good to go.

Koden er som sagt 415445  og gir 33% rabatt på dyreste vare og 5% ekstra på salget.
Hele utvalget til ellos finner du HER

Hvem hadde trodd, den dagen du kom kjørende inn på bensinstasjonen i din nyvaska sierra, at vi skulle ende opp her.
7 (!!!) småtroll, smågrå i håret begge to, på flyttefot til fjellet og temmelig godt gift.

I dag er du 39 år og du fortjener å bli bært på gullstol hele dagen slik som du har stått på for alle rundt deg det siste året.
Istede, gikk alt galt.

jeg løp fra soverom til soverom halve natten til små som gråt mens du lå i din dypeste søvn og var umulig å vekke (jepp en av dine “gode” egenskaper”) så min plan om å stå opp for å avlaste gikk rett i dunken.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Junior bestemte seg for at det var mat rett i det jeg skulle helle eggerøren i stekepannen, så du måtte dekke eget frokostbord stede for å komme til ferdig dekt.

Men frokosten gav oss en god samtale, ferske smil fra en liten kar og trillende latter og tøys og tull fra en nybakt storebror.

Så blir det kanskje ikke bursdag slik det ble før.
Med å sove lenge, kanskje til og med sove ut alkoholen etter en fest dagen før med gode venner, pakker jeg har forberedt flere uker i forveien og når du omsider våkner er det langsom start med kaffe på sengen og dandert frokost.

I stede, blir du overmannet av sju små soldater, og en sliten kone i bakgrunnen som er så ufattelig stolt av deg, av oss og av vårt.

Akkurat nå, står vi midt i våre tøffeste år, det kjenner vi nok begge.
Samtalene blir korte setninger som knapt blir fullført før de blir avbrutt av bleieskift, barnegråt, en liten som trenger en klem, har mistet ballen, er sulten eller bare trenger oppmerksomhet.

Vi rekker knapt å gi hverandre en klem før noe skjer.
Alenetid har vi ikke hatt på flere måneder.

Vi sjonglerer unger, danser oss gjennom dagen, snubler over togbaner og legoklosser.
Og smeller ned i sofaen etter endt leggetid, temmelig utmattet og mettet.

Men jeg håper du tar deg tid til å kjenne på det, innimellom.
Hva du har fått til og hva du har.

For selv om det er enormt, slitsomt, krevende og til tider overveldende.
Er det også ufattelig mye kjærlighet.

Huset ditt er proppfull med mennesker som elsker deg.
Beundrer deg og ser opp til deg.

Uten deg, ingen meg.

Det er kanskje litt voldsomt å si.
Men du vet godt hva jeg mener,

Over halve livet har jeg fått dele med deg.
Møtte deg som jente, giftet meg med deg som blivende mamma til tre og nå er vi godt gift med en skokk på sju.

Også er du ikke 40 engang.

For en mann!

Det er få som er som deg, og det er godt, for det er få som er som oss.
Det krever en god dose galskap, mot og tålmodighet for å få dette til å fungere.

Du er tydelig, standhaftig og rett frem.
Du er omsorgsfull, tålmodig og usannsynlig snill.

Du er unik som far, som bestevenn og kjæreste.

Og sammen, er vi dynamitt.

Gratulere med dagen.

Jeg – elsker – deg!

Jeg er skrekkelig klar over at jeg er heldig.
At det ikke kommer av seg selv, selv om det er det mest naturlige i verden.

Jeg tok det som en selvfølge, helt til jeg fikk et barn jeg ikke mestret det med.
At vi fikk det til igjen denne gangen tok jeg med andre ord ikke som en selvfølge, men skal innrømme jeg hadde et brennende ønske om å få det til.

Jeg snakker om ammingen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og denne gangen, ser det ut til at vi får det til.
Sårheten er i ferd med å forsvinne, små deilige valker og dobbelthake begynner å titte frem på en liten kar som vokser mye.

Han er seks uker, snart sju.
Vi er i ferd med å krabbe over ammekneika og mine såre skuldre er i ferd med å senke seg.
Tenk at vi skulle klare det denne gangen.

Å amme er vanvittig praktisk.
På mange måter er det en viktig nøkkel for å kunne være nogenlunde spontan som 7 barnsforeldre.
Alt vi trenger er bleier og servietter, maten har jeg i puppen.

Men amming er også krevende.
Veldig krevende.

Å skulle være matfatet til en sulten sjel som krever mat hyppig til alle døgnets tider er i seg selv krevende nok.
Og her om dagen, knakk jeg sammen.

Etter å ha løpt igjennom dusjen, hørte en kaotisk hysterisk gråt langt i det fjerne.
Mamma var borte i 10 minutter og krisenivået var allerede på vei mot maksimalt nivå.

Lillemann var sulten og han var sulten NÅ.

Mannen bysset og hysjet alt han kunne, smokk var absolutt ikke å foretrekke, så fort puppen kom, kom roen, stillheten og en sulten liten mage fikk slukket sulten som brant i magen.

Tårene rant mens den lille kroppen drakk. Fy søren så altoppslukende denne ammingen kan være snufser jeg frem.

Skulle så inderlig ønske det var noe jeg kunne gjort for å avlaste deg, sa mannen fortvilt.

Si jeg er flink, svarte jeg.

Si jeg er flink, forsett å  kna meg litt på skuldrene i det du tilfeldigvis går forbi og du vet de er såre og støle.

Sørg for at jeg spiser og drikker når jeg sitter stuck men junior på fanget.
Det er nydelig når du bare kommer med et glass vann uten at jeg har spurt, bare fordi du vet jeg trenger.

Trill gjerne en tur innimellom så jeg får 30 min med armene fri.

Lytt til meg når jeg klager over ammingen, lytt til meg når jeg skryter over samarbeidet jeg og den lille kroppen har.
Hei på meg, skryt av meg, si at jeg er flink.

Å amme er en 24 timers jobb, med særs dårlig avlastning og noen svært intense 4-6 måneder før fast føde kan introduseres.

Likevel, it takes a village to raise a child.

Vi kan alle bidra, støtte, hjelpe, heie, rose, skryte.
Er du så heldig å skulle på barselbesøk, bring med mat eller en hjelpe hånd til klesvask eller en trilletur.
Ikke spør om hun har nok mat, gi henne en klapp på skuldra og si godt jobbet.

Ikke fortell henne at hun burde slutte å amme om natten, at hun ammer for ofte eller for sjelden.
Fortell henne at hun gjør en strålende innsats.

Å amme er ingen selvfølge, selv om det er naturlig.
Å amme krever mye, både av liten, av mor og alle rundt henne.

Si hun er flink, det er det minste du kan gjøre.