En sommer er over…

Men minnene av den består.
Da er sommeren 2017 i ferd med å takke for seg. Er fortsatt igjen en god sommermåned men moduset mitt er allerede i ferd med å trå godt inn i høsten.
Den har ikke vært så værst. Sommeren 2017.
Første sommer som fembarnsforeldre. Siste sommer med baby.
Ingen planer ble til mye opplevelser. Akkurat slik vi trodde.
Det har vært godt, å skru ned tempo, ikke ha en klokke å rekke og ikke minst tillate oss å være litt impulsive.
Men fy søren så sliten jeg er. Vi er jo så mange! ha ha.
Skulle tru jeg tuller, men det gjør jeg altså ikke. Full fart og fres hele tiden. Uendelig mengder ord, lyder, sprell og krangling, la oss ikke glemme krangling.
Søsken, de krangler, sånn er det vist bare.
Men jammen har vi hatt det fint og.
Søskenkjærligheten har til og med blomstret innimellom.
La oss oppsummere sommeren med noen bilder da de sier mer enn 1000 ord.
  
 
Vil du følge oss i møte med høsten også?
legg oss gjerne til på snapchat. Idebankmamma heter jeg der
Er du på mobil kan du trykke HER for å legge meg til.

Oda 3 mnd – Vi overlevde.

De tre første månendene unnagjort og den seigeste av dem er lagt bak oss.
Jeg må innrømme at jeg synes måned 2-3 kan være fryktelig tøff.
Og kjenner nå som de første 100 dagene straks er passert at vi går mot lysere tider.
 
Hva sier babyverden om babyer på 3 måneder.
MILEPÆLER
Kommunikasjon og sosial utvikling

  • Er opptatt av sine nære omsorgspersoner – liker ikke når du går, blir ivrig når du kommer, og følger deg med øynene rundt i rommet.
  • Begynner å imitere faktene sine når dere prater – beveger armer og bein.
  • Øyekontakten med deg øker stadig – en viktig emosjonell prosess som knytter dere nærmere sammen.
  • Begynner å le høyt.
  • Liker lyden av sin egen stemme og utvider stadig spekteret.
  • Bruker mange ulike bevegelser og ansiktsuttrykk for å uttrykke behov og følelser.
  • Lytter intenst og svarer med lyd til den som synger og prater for det.

Sanser og motorikk

  • Barnets evne til å gripe og bevege en rangle utvikles denne måneden, og det vil gripe etter ting som blir holdt rett foran hånden, når det ligger på ryggen eller sitter på mors eller fars fang.
  • Barnet begynner å trekke i klærne sine.
  • Evnen til å følge bevegelser med blikket utvikler seg raskt
  • Barnet begynner å sparke med styrke.
  • Nå klarer barnet også å gjøre to ting samtidig, som å suge og titte på noe.
  • Barnet løfter hodet og brystet i mageleie når det støtter seg på armene.

Interesser og aktiviteter

  • Liker og trenger mye fysisk nærhet – vil bli holdt, båret og kost med.
  • Begynner å vise preferanser for enkelte mennesker.
  • Begynner å vise forventning til kjente aktiviteter.
  • La barnet få ligge et sted hvpr det kan følge med på dine og andre familiemedlemmers gjøremål i huset. Legg barnet på magen og legg deg på magen foran barnet og prat og syng. Slik oppmuntrer du barnet til å trene på å holde hodet og overkropp oppe.
  • Barnet utforsker med hender og munn. Skaff noen få, trygge, «tyggesikre» leker som barnet både kan kjenne på og tygge på.

Oda 3 måneder


vekt og lengde fødsel: 3825 gr og 52 cm lang.
Vekt og lengde nå: hun har ikke blitt veid på evigheter men om jeg trår på vekten sier den at hun er 7 kilo og bruker 62/68 i tøy.
Hvor ble det babyen min?
Puh, det værste er unnagjort, er det lov å si det?
La meg forklare årsaken til at jeg synes denne måneden er seig. Hun er liksom midt i mellom alt. For våken og klar til å bare være den babyen som sover og spiser og for liten til å ha rutiner og tydelige signaler.
Hun har lyst til å følge med, men blir fort sliten.
Ingen rutiner hverken på dag eller natt noe som gjør hverdagen uforutsigbar for mor.
Hun er så absolutt mere med nå. Det merkes godt.

Fanger opp menneskene rundt seg, søker kontakt og spreller ivrig når hun får selskap.
Har ikke helt funnet ut av hendene sine enda, men dasker til lekene av og til.
Særlig kontrollert er det ikke, men veldig moro at det skjer noe når hun får en fulltreffer.
Hun HATER å kjøre bil. Og siden hun er så liten er det vanskelig å underholde henne også.
Siden hun ikke bruker smokk eller tott er bilkjøring rett og slett en utfordring akkurat nå.
Hun sover mye når vi kjøre bil, men bare korte dupper, akkurat slik hun sover ellers.
Små korte powernapper på maks en times tid. Hun må rugges eller puppes i søvn men sover seg gjennom jordskjelv den lille timen hun blunder. Natten kan jeg helt ærlig ikke svare helt på hvordan er, da vi samsover med nærmest fri bar.
 
Hun har begynt å ta kveldene litt før men vil gjerne kose i en liten evighet før nattesøvnen tar henne, noe som ikke alltid er like lett med en liten flokk med små. Natteroen senker seg rundt 20. og da sover hun til 01-03 også er det slumring frem til jeg våkner til en smørblid og pratesyk frøken rundt 07.
For som hun skravler da, lange vokaler med noen skarpe lyder innimellom. Gliser og ler og spreller med hele seg.
Den timen er hun til å spise opp.

For når klokken nærmer seg 08, da er det på tide med første dupp igjen og sånn går no dagene.
Hun fullammes, og ser ut til å trives med det.
Planen er å fortsette med det en stund til 🙂
Hun har blitt en del av søskenflokken nå. Det er tydelig at de også setter pris på responsen de får fra henne og gir henne rett som det er litt underholdning. Hun er jammen heldig på den fronten.

Det skorter ikke på kos, underholdning og selskap for denne frøkena.
 
Hvordan er det å være fembarnsforeldre?
Jeg kan oppsummere kort: Travelt.
Dette er ikke for alle, rett og slett. Og noen ganger lurer jeg på om det er riktig for oss også.
Jeg er ikke vant til mengden mennesker enda, på 1,5 år gikk vi fra å være en litt stor familie til en dobbelt xl familie.
Vi er MANGE. Vi er å regne som to familier i antall. Og det skal vi to voksne klare å holde styring på.
Jeg har ikke hatt ordentlig permisjon med minstemor. Noe jeg har valgt selv. Av erfaring gjorde det godt å finne på noe annet i babytiden, og kan være god terapi for å holde depresjonen på avstand. Men i tillegg til våre prosjekter har det også skjedd mye privat. Jeg har opplevd å miste noen nær meg som har vært en påkjenning rett og slett.
Det har vært tøft, jeg skal ikke legge skjul på det, men og veldig fint å ha noe annet å tenke på midt oppi det hele. Oda har vært med på det meste og trivdes med det. Og siden jeg ammer er vi alltid beredt for en sulten baby.
Nå lengter vi etter hverdagen, kjenner det skal bli godt å sende barna litt ut på faste aktiviteter og selv få litt luft rundt meg innimellom. Vi har også fått den fantastiske nyheten om at en familie vi virkelig setter pris på og stoler på ønsker å ta på seg rollen som bonusbesteforeldre! Tenk så heldige vi er. En natt ny og ne hvor de tar en del av flokken så vi får fokusert på resten eller kanskje… noen ganger bare oss selv!! Nesten så jeg må klipe meg i armen.
Det travelt, det er slitsomt, det er til tider utmattende og frustrerende.
Men fy søren så ofte jeg tenker for meg selv, vi er jammen heldige
 

Dette visste du kanskje ikke om meg.

Vel, skal jeg være ærlig, så er det nok mye du ikke vet om meg.. og godt er det.
Men det jeg skal dele nå, gjør jeg med vilje.
For jeg har nemlig tenkt å gjøre noe med det.
Sånn på ordentlig.
Jeg har prøvd et par ganger, å endre det. Men aldri helhjertet.
Årsak? Jeg har nok ikke vært motivert nok.
Ok, her kommer det.
 
Jeg – har- ikke – førerkort.

Sånn, der var det ute.
Det var kanskje ikke så wow? Synes du?
Vell for meg er det det.. det er jo noe alle har.
Jeg har ikke førerkort, jeg har ikke lov til å kjøre bil uten at det er en rød L på hvit bakgrunn på stumpen av bilen.
Og ved siden av meg må jeg ha en som har hatt lappen minst 5 år.
Jeg har kjørt, en del. Men aldri helhjertet gått inn for å ta førerkortet
Jeg har forskøvet det foran meg, ulike grunner (les: muligheter) har dukket opp slik at vi har utsatt mitt prosjekt og heller prioritert noe annet.
Men nå, har det nærmest fra intet dukket opp en motivasjon som nærmest gjør at det kribler i hele meg.
Nå er det jammen meg på tide.
Jeg har mine grunner, til at jeg ikke har tatt lappen. Trenger ikke gå så mye inn på hvorfor men kort fortalt sitter barrieren psykisk. Og lar man den sperre, vell da vokser den seg iallefall ikke svakere.
Og nå, sitter jeg har 32 år gammel uten førerkort men en sabla stor motivasjon til å ta den.

Det har ikke bare blitt en barriere nå, men en kjempe terskel å trå over.
Det blir meg og kidsa, ungdommen.
Jeg har kjørt mye bil som passasjer. Jeg tror jeg forstår trafikken godt.
Men det er det å stole nok på seg selv og alle rundt til å styre denne bilen selv.
Men nå er den der altså, motivasjonen som jeg har slitt litt med før.
Det er klart, ønsket har vært der tidligere. Men ikke på denne måten.
Du kan tenke deg mannen min har vært tålmodig. Skal mor på noe, ja da må alle med.
5 unger og mann. Siden jeg ikke kommer meg noen vei alene.
Han har ikke klaget en millimeter.
Han har levert hver eneste dag i barnehagen, hentet også.
Kjørt til og fra bursdager, fotballtreninger og korøvelser.
Hver eneste gang, bare han
Han har vært sjåfør i snart 15 år.Bare han.
Nå, er det kanskje på tide å avlaste litt?
Motivasjonen kom ganske så plutselig.
Igrunnen med Oda. Det er for mye folk å ha rundt seg, HELE tiden.
Jeg vil kunne røske med meg en eller to og bare ta en tur.
Jeg vil avlaste mannen min med å bidra i barnehage og skolekjøring.
Jeg vil kunne dra å handle på butikken ALENE.

Har du tatt lappen i voksen alder vil jeg gjerne høre fra deg.
Har du kanskje en kjøreskole å anbefale?
Jeg tar imot alle gode tips og råd.
 

Jonatan blir barnehagegutt

Det gjør nesten vondt å skrive, samtidig veldig godt.
Tenk at han har blitt så stor at han skal tasse inn i barnehagen og tilbringe dagene sammen med andre barn og voksne.
Han kommer til å få det så fint. Så sosial denne karen er.
Om to uker er altså dagen her.
Første barnehagedag. Han selv er nesten 21 måneder og har fått masse god tid hjemme.
Jeg gjør klart, som barnehagegutt er det jo litt som skal på plass.
Hva trenger han:
Til og fra:
Vi er veldig glad i smartpacken vår,

den gir god oversikt både for oss og barnehageansatte på hva han har av skiftetøy. Men til og fra barnehagen vil han bruke en mindre sekk.Vi er veldig glade i sekken fra Beckmann, Matilde fikk i fjor og det kommer Jonatan også til å bruke.Plass til mye, behagelig for barnet å bære og stor åpning som gir god oversikt i sekken.

Mat og drikke:
I barnehagen han skal gå i må de ha med seg egen frokost. Vår erfaring er at de ofte får en roligere start i barnehagen ved å få spise litt og observere alt som skjer rundt seg. En god matboks for oss har flere rom, er enkel å rengjøre og lett å håndtere av barnehender.
Min favoritt så langt er en fra Blafre.

Den er riktig nok litt stor, men perfekt til en sprett yoghurt, tre rom og enkel å lukke, åpne og rengjøre
Drikke er det ingen som slår wowkoppen for vår del.
Enkel å rengjøre og ikke minst veldig praktisk.

Klær:
Bevegelsesfrihet er stikkordet. Barnehageklær skal være gode å leke i og tåle lek ikke minst. Jeg handler mye basic tøy hos knertenogkaroline.no benytter meg av rabattkodene jeg deler ut hver måned til dere. Et ekstra sett av alt, og både tykk og tynn ull/fleece i barnehagen til en hver tid.
Har også god erfaring med nameit og hust&clair ulla som man får kjøpt hos Knerten og Karoline.

De er mye ute, softshelldress fra name it (også knerten og karoline) brukes høst og vår og vinterdress fra Reima, samme med votter og luer, for oss er det ingen over eller ved siden der. Ofte gjør jeg noen reale kupp på outleten til reima på nett (affiliatelink)
Sove:
Han sover enda på dagtid. Vi bruker reflex lun i vogna på vinteren, En god pose for vær og vind.

Han kommer mest sannsynlig til å sove i danskevogna vår (stor bag på 98 cm)
 
 
Følg meg gjerne på snap: Idebankmamma

Kjære barnehage, la barna mine kjede seg.

Mamma? Kan jeg få spille på ipaden?
Nei,
Kan jeg spille supermario?
Nei,
Kan jeg låne telefonen din da?
Nei,
Men…. Hva skal jeg gjøre da?
Slik starten den altså, en fire ukers ferie uten en eneste plan.
Vel, uten en plan er vel å feilinformere, vi hadde nemlig en plan jeg og mannen min.
En plan ingen av barna våre var klar over.
Barna skulle nemlig lære seg noe nytt.
Og ikke minst, vi skulle lære oss å takle det.
De skulle lære seg å kjede seg.
La meg først få avklare at jeg, vi ,overhode ikke er motstandere av skjerm og digital underholdning, for all del, vi tilber den nærmest. Innimellom er det skjermen som gjør at vi kommer oss gjennom dagen. Når de logger på, kan vi få logge av.
Men mens brett og skjerm serverer underholdning, dreper det også fantasien.
Når sommerferien stod å banket på og vi visste at vi hadde 31 dager uten en eneste plan, stod vi på kanten av stupet med en smule høye skuldre. Hvordan i huleste skulle dette gå.
Å gjøre det beste ut av det, var vi begge enige om.
Men at kaldsvetten småpiplet litt da vi begge i pinlig stillhet tok en slurk av den småkalde kaffen var det ingen tvil om.
 
Planen lå klar, enkel og kort, mindre skjermtid på dagtid, så de kjedet seg mer.
Og vi, vi skulle bite tenna sammen og takle det hele med ro og tålmodighet.
Det tok ikke lange tiden før jeg følte meg som en drugdealer på hjørnet.
Barna begynte å vandre, riste nervøst og bite negler.
De travet rundt skapet nettbrettene lå i som Zombier i walking dead.
De første dagene var L-A-N-G-E.
tired-mom
Hva er det vi har begitt oss ut på, var det første og siste jeg tenkte idet jeg la hodet på puta den første dagen. Hvordan skulle dette gå?
Men det tok igrunnen ikke lange tiden, ja såpass kort at jeg glemte å telle dager.
For plutselig gikk kjedsomheten over, til det jeg vil kalle ren og skjær magi.
For vårt hemmelige oppdrag, vårt skjulte prosjekt skulle vise seg å gi oss mye mer enn vi ante.
Det ble slik vi hadde håpet, og så mye mer. Kjedsomhet førte til lek, først til ufrivillig, tvungen lek med sure miner.
Tre soldater som motvillig trampet ned trappen for å finne de nedstøvede lekene sine. En gråtende lillebror stående ved trappegrinden som overhode ikke skjønte hva som foregikk.
Men etterhvert ble det lek, ordentlig lek med vill fantasi og høy latter.
De brukte rommene sine, og ikke etter setninger som NÅ GÅR DU PÅ ROMMET DITT!
Men etter setninger som, mamma, kan jeg gå ned på rommet?
Det hadde det så travelt at det inninmellom ble vanskelig å få i de mat, de hadde da ikke tid til det må skjønne. Hagen hadde blitt en jungel og minstebror var en krokodille.
De inviterte hverandre med, søskenkjærligheten blomstret.
Det ble, tro det eller ei mindre krangling. Til og med dager helt uten.
De lekte, danset og lo så minstemor tisset på seg.

De laget fantasiverdener, med tusser og troll og fjell like høye som sengen til storebror.
Da laget slott av pulten og bro av to stoler.
Da laget en egen verden jeg fikk et “GÅ UT” i om jeg prøvde å komme inn.
31 dager hadde vi foran oss uten planer, og aldri før har hverdagen kommet så kastet på meg som denne gang. Tiden har gått fort, og vi har (for det meste) vært venner.
En sommer med mål om å kjede seg er over, nå banker den kjente hverdagen igjen.
Det skulle vise seg at en kjedelig sommer, ble en av våre beste.
Så kjære barnehage,
vi som har jobbet så godt sammen, jobb sammen med oss i dette også.
Nå går stafettpinnen over til dere, vi har tatt første etappe, dere tar neste.
La barna våre kjede seg.
Og ikke bare litt, gjerne hver dag.
Gi de rom til å bare være.
Gi de rom til hverandre.
For all del, legg noen planer, året er langt.
Men legg også en plan om å gjøre ingenting.
Det skjer mye for de små, alt for mye.
Det meste organiseres og serveres på en seng av maler og regler.
Sett frem farger og ark, men fortell de ikke hva de skal tegne.
Gi de klosser og la de bygge det de vil.
Gi de uterommet med frie tøyler.
Gi de tid uten planer.
Jeg lover, det er da magien skjer.

Hilsen fembarns mamma som skal kjede seg neste sommer også.

Det kommer til å skje mye spennende!

Snart er hverdagen her igjen, jeg må innrømme at jeg har pittelitt nedtelling.
Ferien har vært flott så langt, virkelig fylt dagene med masse sommerminner.

Men hverdagen begynner å bli savnet, både av små og store.
Mye nytt som skal skje for vår del i løpet av høsten.
-Jonatan skal begynne i barnehagen (iiiiiik)
-Eldstefrøken opp på mellomtrinnet.
-Vi skal pusse opp badet.
-Bytte bil
Mye spennende skal skje i nettbutikken vår, vi skal også åpne en pitteliten butikk her i bygda.
Jeg skal ferdigsstille boka (hurra)
og bloggen skal bli ny.
Det er det jeg vet, og som alltid skjer det jo mye man ikke visste også.
Er det rart jeg gleder meg.
Straks begynner jobben med å forvandle bloggen.
Nytt design og mange spennende tema fremover.
Og da lurer jeg på.
Hva vil dere ha mer av?
Hva vil dere lese?
Hva vil dere se?
Tema dere ønsker vi skal skrive om? Skrive mer om?
Vil dere vite mer om dagene våre? (type dagbokblogg)
Vil dere ha kreative tips?
Videoer?
Mer om våre rutiner og hvordan vi løser ting?
Noe dere savner på bloggen slik den er nå?
Legg gjerne igjen noen ord om hva du tenker, føler og mener.
Blir lettere for meg å bestemme nytt design og finesser ut av det 🙂

Jakten på den perfekte storfamiliebilen.

Det er vanvittig lite informasjon der ute når det kommer til STORfamilie bil.
Vi ble kastet inn i rollen fra stor familie til xxl på under 18 mnd.
Og ble plutselig en familie som ikke får presset seg inn i en “vanlig” bil.
Vi begynte å søke når vi innså at vi ville fylle både statiske og “flappopp” seter.
Vi ønsket oss ikke bare plass til menneskene men også tingene vi skulle ha med oss.
Vi er en familie som kjører mye bil, over 30 000 hvert år.
En allrigth bil er viktig.
Jeg merker at det er mange som er sugen på mer info ang storfamiliebilen.
Hver eneste gang jeg småsnapper litt fra bilen blir jeg bombadert med det samme spørsmålet:

HVILKEN BIL HAR DERE?

 
SÅ derfor tenkte jeg at jeg skulle dele pittelitt fra vår jakt på ny bil.
Hva har vi i dag.
Vi har en Mercedes Vito.
Bilen er vi fornøyd med. Superflott bil til å bare teste ut kassebil konseptet.
Jeg var nemlig temmelig skeptisk. I starten føltes det ut som om jeg satt i en buss.
Nå ofrer jeg det ikke en tanke en gang.
Men for å være helt sikker på at det var riktig valg, valgte vi å lete etter et rimelig men godt alternativ som en start.
Hva vi digger med Vitoen:
Fleksible seter, dvs de kan deles opp, flyttes på og ikke minst snues.
Vi varierer ofte og har noen ganger seterad 2 og 3 mot hverandre. Noe barna elsker.
Den er automat. Kjør kjøringen behageligere både for sjafør og de som sitter på.
Skinnseter, ingen krise om noen har et uhell i baksete av en eller annen grad.
Isofix, praktisk til barnesetene våre.
Skyvedør, selv om bilen er stor er det enkelt å komme ut på parkeringsplasser.
Luftig og god plass.
Koppholdere ved flere seter til barna og god plass til bagasje. Vogna går rett inn.
Så hvorfor skal vi bytte?
Det er i grunnen kun en årsak:
Det er kun dør på ene siden til baksete.
For en stor familie med større barn som setter seg i bilen selv er dette nada problem.
For oss som må assistere 4 av 5 med seler osv er det nærmest håpløst.
Så da har vi begynt da, å lete etter ny.
Vi har våre kriterier:
2 skyvedører,
fleksible seter
automat
adaptiv cruisecontroll
isofix
skinnseter
Webasto ( dieselvarmer)
Og litt smånips som mannen ønsker seg av duppedingser.
lang versjon(trenger god plass)
Utfordringen?
Det finnes svært få brukte og slike store biler.. vell de KOSTER.
OM man googler og søker skulle man tro det kun var Mercedes og Volkswagen som hadde kassebil men etter ordentlig research har vi funnet mange gode alternativer til vesentlig hyggeligere priser.
Fortsatt kostbart, men det er jo ikke til å komme unna, det er mye bil vi snakker om.
SÅ, hvem vurderer vi?
Ikke Mercedes eller volkswagen.
Hvorfor? Prisen. enkelt og greit.
Vi har peilet oss inn på tre som vi ønsker å prøvekjøre og det er følgende:
 
Citroen space tourer


Denne har egentlig alt vi ønsker oss og litt til. Vi kjenner ingen som har citroen, og har aldri eid en selv før og er derfor naturlig skeptisk. Liker spesielt godt at denne har en som er ekstra lang, kraftig motor på automaten og at den har en ekstra luftig variant med sju seter. 2+2+3
Peugeot Traveller:


Her kan man bygge seg drømmebilen, men lite av det vi ønsker er en del av stand dermed blir den litt dyrere.
Romslig og med mange smarte løsninger til småbarnsfamilier her og der.
Toyota Proace verso.

Denne vurdere vi i all hovedsak fordi vi har veldig god erfaring med toyota tidligere. Vi rett og slett savner bilen vi solgte når vi vokste ut av den. Denne er også i samme prisklasse som de tidligere nevnte og har flere ok finesser som vi ønsker oss.
Digger at denne har åpning av vindu i bakluke, noe også Citroen har.
Dette var kort om bilene vi vurderer.
Neste steg er å få prøvekjørt de.
Bilene er i grunnen temmelig like sånn rent spefikasjonsmessig, her går det rett og slett på kjørekomfort og bare finne den som passer oss best.
Vi håper på å få byttet bil før vinteren tar oss.
 
Hvilken storfamiliebil anbefaler du?

Må hun til legen tror du?

//annonse

Natten har vært urolig. Hun har kavet en del og ammingene var hyppig.
Jeg har rett og slett ikke telling på hvor mange ganger jeg har ammet i natt.
Jeg våkner av at mannen gir meg et kyss i nakken slik han pleier.
Han titter over på veslemor som ligger ved siden av meg.
Jeg er så trøtt at jeg ikke har orket å åpne øynene en gang.

Oj, sier han og røsker litt i meg.
Har du sett på hu eller?
Jeg gløtter opp og ser på frøkena, hun titter på meg, men bare med ett øye.
Det andre får hun ikke åpnet, det er klistret igjen av verk.
Stakkar, ikke rart hun ha vært urolig i natt.
Jeg får umiddelbart dårlig samvittighet.
Vi tusler inn på badet, får vasket godt og hun får tittet ordentlig rundt seg.
Det er kanskje ikke noe å slå alarm for, øyeverk mener jeg. Men som mødre flest, velger jeg å google.
Og som alltid, gjør dr google meg bekymret. Tusen ulike svar og meninger. Noen sier det er klart det må behandles andre ikke. Og enkelte artikler og forumtråder kan fortelle meg at det er spesielt kritisk for slike små.
Ja noen påstår til og med varige skader. Grøss!
Må hun til legen tror du?
Jeg titter på mannen under frokosten. Vi ser begge på frøkena som ser tilsynelatende pigg ut, men øyet verker enda. Vi er samlet hele flokken.
Det er søndag.
Ingen av oss er særlig lystne på å tilbringe flere timer på legevakten i dag.
Det er ikke bare bare for oss, å ta en tur til legen. For det første har vi et stykke å kjøre, faktisk over en time en vei må vi tilbringe i bilen for å komme til legevakten vår.
Og utfordring nummer to, jeg har ikke lappen. Det vil si at ikke bare er det en tvers igjennom trøtt mamma som må vente noen timer hos legevakt, men alle sammen. To voksne og fem barn.
Ikke akkurat helt slik vi hadde tenkt å forbrenne denne søndagen.
Men, vi må jo sjekke det ut, sier han og tar en sipp til av kaffen.
Ja, det må vi…
Det ble ingen tur til legevakten den dagen. Men vi fant en annen og bedre løsning akkurat denne søndagen.
Vi snakket med en lege.
En lege hos KRY.

KRY er en app du kan laste ned på mobil og med sikker innlogging med bankid kan du enkelt bestille legetime.
Ved å fylle ut et symptomskjema først vil legen ha satt seg godt inn i din henvendelse før dere får kontakt.

Via en samtale med lyd og bilde kan du beskrive symptomene bedre, legen kan se og titte og rådføre.
Skulle medisiner trengs, så kan legen skrive ut resepter på de fleste medisiner også.
Det tok 10 minutter, så var vi både beroliget og godt nok informert.
Se det ann, drypp med morsmelk og vask vekk eventuelt verk mot neseroten.
Vi hadde fått samme beskjed på legevakten, men seansen hadde da tatt tre timer, minst.
Jeg var skeptisk, skal være helt ærlig på det.
Legetime på video var nytt. Men legen var imøtekommen og trygg.
Jeg følte jeg fikk gode råd og ikke minst var det hele temmelig behagelig. Ikke måtte vi forlate sofaen.
KRY kan man bruke i flere medisinske tilfeller, både når det gjelder barna og deg selv.
Det er enkelt, kjapt og trygt og et veldig godt alternativ etter en lang natt.
Lange åpningstider (til 22) og raske timer gjør dette til et enkelt valg.
Koster omtrent like mye som en vanlig legetime og har du IF forsikring er tjenesten gratis.
Du kan lese mer om KRY her og laste ned appen gratis.
 
Og forresten, morsmelk og vask gjorde susen.

 

Pupp igjen?

Det er med en liten knyttet neve jeg skriver dette.
Det er igrunnen noe som jeg brenner inne med, som jeg vil si.
Jeg er litt lei, lei og oppgitt.
Det snakkes mye om ammepress, hvordan man blir bombadert av informasjon og nærmest presses opp i et hjørne i barselsengen.
Amming er et sårbart tema, jeg snakker derfor sjeldent om det. Alt for sjeldent.
For selv om vi mener at man blir bombadert og informasjonen er for PÅ så er det faktisk slik at de aller fleste gir opp eller et bedre ord er kanskje avslutter ammingen pga manglende kunnskap.
Vi vet rett og slett for lite.

En ting er utfordringene ved ammestart, en annen ting er utfordringene etterhvert i ammingen.
De fleste som avslutter ammingen før barnet selv ønsker å avslutte, runder av rundt 3 mnd. Da kan man høre om følelsen av tomme pupper, utålmodig baby som vrir og vender på seg og en flaske som sluuukes etter endt amming.
Og for all del, se at jeg ikke skriver at det ikke alltid er tilfellet. Men i de aller fleste tilfellene er dette helt normale tilstander som vil gå over bare man holder ut. Problemet er at de fleste ikke er klar over at det er normalt.
Jeg selv, har fullammet 5 barn til 4-6 mnd alder og har kriget meg gjennom mange kamper for å beholde amminge. Blod svette og tårer oppsummerer godt.
Og det er nettopp da det provoserer meg en smule når jeg blir nærmest halshugget av de som opplever et bilde eller en videosnutt av amming som et angrep på sitt eget valg om å avslutte amming  eller ikke amme av ulik årsak.
For er det noe det ikke er, så er det nettopp det. Det er snarere et skrytebilde og ikke minst et øyeblikk jeg vil ta vare på og se tilbake på. Slik at jeg kan klappe meg selv litt på skuldra. Bra jobba.
Ammepress, det er noe de fleste ikke føler på før de sitter der å mater barnet sitt med flaske.
Dere har det så enkelt dere som ammer, sies det.
Og det er det som provoserer, for det er ikke enkelt.
Næmmen?
Spiste du ikke nettopp?
Skal du få mat igjen?
Er ikke rart du gulper så mye, så mye mat som du får?
Du må ikke amme i søvn, det vil du aldri bli kvitt.
Gi henne flaske så sover hun natten gjennom.
Har du puppen ute hele tiden du da?
Det er få ting jeg får så mye kommentarer rundt, som nettopp ammingen.
Mange mener mye, og få har forståelse for at brystet er så mye mer enn bare mat.
Som ammende tilbyr jeg også brystet som drikke, som sovemedisin, som trøst, som nærhet og trygghet.
Puppen er så mye mer enn mat.
Og som ikke kommentarene er nok, oppleves det ofte vanskelig å i det hele tatt mate barnet mitt når det er sultent.
Jeg har blitt sendt på toalettet på resturant, nærmest spyttet på i offentlighet og blitt bedt om å ta dette på privat rom
Alt jeg gjør, er å diskre mate mitt barn på en naturlig måte.
Slik vi har gjort så lenge vi har vært på jorda.
Det burde jo vært det mest naturlige i verden, burde det ikke?
Poenget mitt er, flaske eller pupp.
Det er ikke enkelt uansett, og la oss inderlig huske det før vi føler at et skrytebilde av en mors innsats er et angrepp på ditt.
Til syvende og sist er Mamming viktigere enn amming.
Det som føles riktig for deg og ditt barn er nettopp det som er riktig for dere.
 

Sommarland i Bø – vår erfaring.

Det var sommerfugler i magen og høy stemning når vi så skiltet.
Sommarland.
tre av fem hadde badetøyet klart.
De to eldste barna (10 og 7 år) og pappan hadde hatt nedtelling.
Nistirret på youtube videoer og allerede bestemt seg for hvilke sklier de skulle ta.
Vi reiste sammen med venner med barn på samme alder.
Vi hadde nesten værgudene med oss.
Det så temmelig utrykt ut rundt oss, men som far i bilen sa.
Vi skal da bli våte uansett.
For meg og barna var det første besøk.
Mannen hadde vært der før, men som barn og husket ikke stort.
Vi kjøpte billetter på nett, lønner seg økonomisk og man slipper å stå i dobbelt kø ved inngangen.
Jeg kan begynne med å si at vi rakk ikke over hele parken. Den har også et såkalt “tørt” område med lekeplass, klatrestativer og hinderløyper som visstnok så absolutt skal være verdt en titt, vi hadde planer om dette dag 2. Men det ble det aldri noe av dag 2 for vår del da vi våknet til 13 grader og regn. Absolutt ikke badeland vær.
Parken, var større enn jeg hadde sett for meg.
To store badeområder fornuftig inndelt.

Et med masse sklier og action, et annet med litt roligere tempo med et stort basseng og en elv. (og surfebølge men denne var ikke idrift når vi besøkte parken)
Vi startet øverst. Som et minisyden var det et stort basseng med ulike dybder, aktiviteter og områder.
Perfekt fra 0-99 år.

Her var det solsenger rundt bassengområdet.
Så langt ifra nok til alle som hadde lyst på, men er du tidlig ute eller overvåker plassen falkeblikk dukker det rett som det er opp en ledig solseng eller to.
Oppvarmet vann og igrunnen ganske rolig stemning. Her var det godt å være en stund.

Det er flere garderober rundt på området. Vi var innom flere og alle har de et fellestrekk.
De er slitne, små og har iiiiiskaldt vann.
Det oppfordres å vaske seg ordentlig ren. Jeg tviler på at mange orker det i det iskalde vannet.
For å se det positive i det, så fikk det iallefall folk til å være effektive.
Timene fløy unna på det øverste området, vi koste oss med is og nøt de små solstrålene som stakk frem innimellom.

Etterhvert som de ble gjennomvåte og varme i trøya var de klare for sklier og vi beveget oss ned til neste område.
Og her var det action.
Mange mange sklier å velge i, med god variasjon og ulik grad av fart og spenning.
Her var det noe for absolutt alle.

Jeg som hønemor fikk pumpa i gang her, ungene spredde seg som løv i vinden og det var vanskelig å ha kontroll.
Det lønner seg å samle flokkene og bli enige om kjøreregler før dere går ned hit.

Her var det moro både for de aller største og de minste. Et eget område kun for de under 130 cm var midt i blinken for vår minste som synes de største skliene kunne bli i det voldsomme slaget.
Flere sklier for de minste også.
Timene fløy, og både liten og stor trosset noen komfortsoner og testet skjebnen litt.
Full fart og mye moro.
Vips, så nærmet det seg stengetid og det var på tide å vende snuten hjem.
Siden det kom noen små drypp benyttet vi oss av værgarantien og fikk på oss bånd som hadde gitt oss gratis inngang en gang iløpet av de neste 7 dagene.
 
Kort oppsummering av Sommarland i Bø
+ Stort og flott område med mye moro både for liten og stor.
+ God variasjon i skliene og er man ikke interessert i å bli våt er det jammen meg mye å finne på, på land også.
+ Isboden ved det rolige området er absolutt verdt et besøk.
– Garderobene er iskalde, trange og slitne
– Maten er veldig skuffende. Kanskje den dårligste parkmaten vi har sett.
 
Om vi har noen tips?
Legg en plan, vått eller tørt først.
Ha med morgenkåpe eller håndkleponcho
Sandaler er veldig praktisk
Noe godt å varmt å ha på seg etter bading.
Medbragt mat er å anbefale.
Man blir SULTEN av å bade.
Koooos dere, bade er gøy!