10 Valentines kreativiteter for barn

Så er kanskje ikke Valentinesday den dagen vi har adoptert sterkest i vår familie.
Vi prøvde oss på et par usle forsøk som unge kjæreste, men det ble liksom aldri det store.

Valentines, morsdag, farsdag osv er som de fleste andre slike merkedager omdiskutert og det finnes lite mellom og elsk og hat rundt disse dagene. MEN at det er hyggelig å gjøre andre glad, det er vi vel alle enige om at er temmelig hyggelig.

Og slike dager er jo en gylden mulighet til å gjøre nettopp dette. Fortelle noen at du er glad i de, og at du setter pris på de. Og enda hyggelige, hva med å slå det sammen med litt kvalitetstid med barna?

Kanskje har barna en helt, en bestemor, bestefar, en god venn, onkel eller tante, en lærer eller en i barnehagen som betyr ekstra og som barnet vil lage noe til?

Kanskje du også har noen du vil sende noen ord til.
Pssst disse ideene er fine å bruke når som helst.. 😉

Her er 10 Valentines kreativiteter for barn:
(kilde og fremgangsmåte er linket i hver overskrift)

1.Emoji Valentines.
Spesielt for de eldre er denne topp. Min frøken på ni har totalt dilla på emojies og har hatt det lenge, følger du denne LINKEN får du utprintbare maler også om du synes ansiktene er vanskelig å lage.

2. Hjertekrans.
En hyggelig krans å henge på døren, veggen, pulten osv. Alt du trenger er hjerter i forskjellige farger i papir enten ved farget ark eller ved å fargelegge og en papptallerken.
Ekstra søtt blir det jo om man skriver et hyggelig beskrivende ord i noen av hjertene kanskje?

3. Hjertekort.
Dette har vi laget mange ganger og barna blir igrunnen ikke lei. Her finnes mange muligheter og varianter. Veldig hyggelig å lage og enda hyggeligere å få.

4. Lovebugs
Det kan komme mye moro ut av doruller. Bland annet disse lovebugsene. Her er det kun fantasien som setter grenser 🙂

5. Og mens vi er inne på Lovebugs.
Disse fine kan lages med ispinner og ark. Hva med å skrive noen hyggelig ord bakpå hjerte feks?

6. Luftballong.
ok, så har jeg en forkjærlighet til papptallerkener og kreativitet. Men det er altås så mye gøy man kan lage med de, og her har vi nok et eksempel på det. En luftballong. Dekorativt og koselig 🙂
Og måten de dekoreres på kan tilpasses alder. Klistremerker, tusjer, fargeblyanter, glitterlim osv osv.

7. Hjertestempel.
Å stemple, DET er gøy det. Visste du at du kan lage ditt eget hjertestempel med dorull?
Stemplet kan brukes på lerret, vanlig ark, hva med å stemple et kjøkkenhåndkle eller eller gryteklut?
Her er det kun fantasien som setter grenser.

8. Gammel tradisjon
S
å må vi ikke glemme våre gamle tradisjoner da. Flettehjerter kan vi fint bruke ellers i året også. Og til valentines er de jo PERFEKT. Med rom til en hyggelig hilsen eller noen smådrops feks oppi.
Om du er usikker på hvordan man lager de finner du fremgangsmåte ved å trykke på linken i overskriften.

9 Kjærlighet til småfuglene.
Det trenger jo ikke være mennesker vi gleder på valentines 🙂 Enkle å lage med litt cherios og ståltråd. Dekorativt ute og fantastisk god finmotorisk trening.

10. 3D Hjerte.
Wow, rekk opp handa den som har tenkt på å bruke bunnen av eggekartong til dette da.
Dette kan jeg jo enkelt ha i stua mi, ikke bare fordi jeg er mamma men fordi den igrunnen var litt kul 😉

Status kjøkken – en uke etter oppstart

For en uke siden begynte vi tømmingen av kjøkkenet vi hadde.

Bye bye til dette kjøkkenet, vi gleder oss såååå til det nye er oppe.

Det igrunnen tull av meg å påstå at vi bare har holdt på en uke.

Prossesen har vi jobbet med mye lengre, men selve fysiske arbeidet ble satt igang for en uke siden.

Det forundrer meg hvor vanvittig mye man putter inn i skuffer og skap og tenker kjekt å ha rundt.
Jeg mener, hvor ofte trenger du 8 ildfaste former samtidig?
Gjett om jeg iallefall skal prøve å være kritisk til hva jeg putter tilbake igjen.

Men en uke er gått og hva er gjort?

Jo la meg presentere vår DONE liste

  • Tømme kjøkken.
  • Rive kjøkken
  • Rive vegger
  • Rive vegg mellom stue og kjøkken og lage åpen løsning.
  • Røske opp gulv
  • Rive tak
  • Nye vegger
  • Elektrisk annlegg klart
  • Male vegger.

Wow sier no jeg 🙂 Det tenker jeg vi kan kalle effektivt.

Men vi har så langt ifra gjort alt selv.
Kjøkkenet vi hadde ga vi bort, og dette ble tatt ned av de som fikk det. Vi flyktet ned i kjelleren mens de gikk løs på skuffer og skap. 3 timer senere var det helt tomt. Kun komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin stående igjen.

 

Kjøkkenet vi har bestilt blir levert raskere enn vi hadde tenkt.
I starten tenkte jeg at vi “aldri” kom til å få kjøkken og dette prosjektet varte til våren.
Flere av leverandørene forestilte oss at dette var normal ventetid og noe vi måtte belage oss på.

Men så, endte vi med IKEA da, og jammen kunne ikke de levere kjøkkenet superraskt, så raskt at vi måtte be de vente litt. Valget falt på fronter med trestruktur, Voxtorp valnøtt. Ingen utskjæringer eller håndtak. Superenkelt å holde rent med andre ord… håper jeg.

Så var det å kaste seg rundt å se om det i det heletatt var håndverkere rundt oss som kunne stille opp på så kort tid. En lokal snekker var en folkehelt og omrokkerte på sine menn slik at det var rom for å hjelpe oss. Vi møtes litt på halvveien og mannen her i huset reiv veggen (er alltid mer gøy å rive enn å bygge opp)

En av de største jobbene var det elektriske. Vi var redde for at vi var for sent ute og at det elektriske måtte opp i etterkant. Det fungerer det også selvsagt, men når alt er nytt er det hyggelig med ledninger inne i veggen og ikke utenpå.

Jeg var ikke i tvil om hvem jeg skulle ringe, vi hadde et elektrisk firma som hadde reddet oss tidligere med vårt vaskerom og krise der med et annet elektrisk firma. Carlsen og Sønn dukket opp på null komma niks den gang, og koblet oss opp og ferdigstilte før jeg hadde fått snakket med ferdig.

Jeg ringte igjen, litt småflau.. Hei husker dere meg..
Nå er det krise igjen.

Men Nina, dette skal vi ordne, sa en meget rolig og betryggende stemme i andre enden.
Gi meg fem minutter så ringer jeg deg igjen.

LETTA!

Dette er framsnakk folkens, det er ikke hver dag man finner slik service. Vurderer du elektriker kan jeg altså anbefale Carlsen og sønn Og det er nok en gang de som er på plass hos oss. Jobben ble utført akkurat slik vi ønsket, akkurat i grevens tid. Rett etter snekkerene hadde revet av platene og før de rakk å sette nye på.

Gode råd til belysning, plassering av stikkontakter og andre løsninger fikk vi også satte han igang.
Raskt utført og med stikkontakter og lyspunkter akkurat der vi trenger de.

Ledninger i gulv og i vegg og i tak var på plass til at snekkerne fikk satt på vegger. Vi valgte walls2paint som er tykkere enn gips plater, og uten voldsomme skjøter. Helt slett med andre ord.

Og i skrivende stund får jeg en matt soft mint påført veggene av den kjekkeste mannen jeg vet om.

Det er fortsatt litt for mange dager igjen til kjøkkenet blir skrudd opp kjenner jeg.
Rot og rask gjør meg sur. Men jeg biter tenna sammen. Nyter enda en grandiosa og veeet at det kommer bedre tider i vente.

 

Send meg din fødselshistorie!

 

Jeg holder på med et spennende prosjekt der jeg ønsker å samle ulike typer fødselshistorier. Jeg kan ikke avsløre så mye ennå, men dere får høre mer snart, jeg lover 🙂

Minstemann, noen få minutter gammel <3

Fødsel er for meg både et skremmende og spennende tema og med fire, snart fem fødsler bak meg er min erfaring at ingen fødsel er lik. Hverken erfaringen eller følelsene rundt.

Og nå, jobber jeg med et prosjekt, om nettopp fødsler.
For å få dette prosjektet i havn trenger jeg altså hjelp ifra alle fantastiske mødre som følger meg her.. jeg vet dere har mye fantastisk å by på, det viser dere meg i kommentarer, snapper og mailer.
Så nå lurer jeg på,  vil du dele fødselshistorien din med meg? Jeg er ute etter alle type fødsler med fokus på følelser. Jeg er ute etter å vite hva slags fødsel du hadde, hva som skjedde og hva du følte underveis, før og etter!

Send din fødselshistorie til [email protected] og merk din epost med fødselshistorie

Dersom du har hatt flere fødsler, kan du velge ut en av dem som du vil fortelle om (del gjerne flere om du mener du har flere unike)
. Kanskje en av dem skilte seg litt ut fra de andre?

 Dersom din historie blir valgt ut, vil jeg kontakte deg og gi deg mer informasjon om prosjektet. Historien din vil ikke på noen måte publiseres eller videreformidles uten ditt samtykke. Kun lest av meg og lille reka i magen da <3

 

Gleder meg til å høre historien din!

 

Stor klem fra Nina

Hva gjør babyen i magen?

Hun er snart fem år, og noe av det fineste dette svangerskapet er henne refleksjoner rundt babyen i magen.

Hun er nysgjerrig, slik bare en snart femåring kan være. Hvorfor det, hvordan da?
Hun lurer på alt og ingenting. Spørsmålene hennes minner meg på det jeg tar forgitt og jammen lar hun meg ikke undre litt selv også.

Babyen i magen er spennende, hun kan ikke sees, men nå kan hun både høre henne og føle henne.

Lillesøster har fått den kommende storesøster til å le flere ganger.

Mamma, hva gjør babyen i magen nå?
Vi ligger å slapper av på sofaen etter en litt annerledes og lang fredag.Hun sparker rundt seg sier jeg og kjenner noen gode dult rett ved der hun ligger å hviler hodet på magen.

Spiser babyen der inne?

Ja på en måte gjør hun det.

Svømmer hun?

Ja rundt og rundt i vannet mamma har i magen sier jeg.

Drikker hun vannet da?
Hun setter seg opp og ser på meg med rynker på nesen.

Ja hun drikker vannet, smaker på vannet som skifter litt smak alt ettersom hva mamma spiser.

Hmm… hun tenker litt.

Meeen… tisser og bæsjer hun i magen da?

Neeei hun bæsjer ikke, men tisse det gjør hun.

Hun spærrer opp øynene og gaper med munnen.

Tisser hun i magen?

Ja det gjør hun sier jeg og strykker henne over håret mens jeg må le litt.

Så legger hun seg ned igjen og slapper av. Vi ser litt på Fantorangen og nyter stillheten rundt oss.
Før hun setter seg opp igjen.

Jeg gleder meg til å møte lillesøster, sier hun og gir meg det gode varme blikket.
Så ekte og inderlig. Gleden og spenningen er ikke til å ta feil av.

Ja det skjønner jeg, sier jeg, hun er veldig heldig som får deg som storesøster.

Ja, da skal vi møtes på sykehuset, jeg og hun.

Ja det skal dere.

Men, hun må vaske henda sine først.

Hva? Vaske henda sine.

Jaaa?

Hun kan ikke fatte at jeg i det heletatt undrer.

Hvorfor må hun vaske henda sine.

Hun setter blikket i meg og sier.
Så klart må hun det, hun har jo tissa i vannet hun bader i jo mamma!

Det er ikke bare bare å ta en prat..

Det er akkurat som de har en radar.

Eller, jeg er i grunnen sikker på at de har det.
De har en egen evne til å merke det før jeg selv er klar over det.

De sprer seg ut i en egen formasjon og finner det mest utenkelige på vanvittig kort tid.

Jeg snakker selvfølgelig om når jeg prøver å ta en prat.
Du vet en kort, normal snikk snakk med et annet voksent menneske.

Denne gangen var det igrunnen viktig og.

Snekkere, flotte karer, trådde inn i huset vårt.

De skulle ikke bygge opp, de skulle rive ned.

Så det var temmelig vesentlig at informasjonen fra meg både ble delt og mottatt korrekt.
Men så skjedde det altså, radaren var på, og de to minste som var i huset med oss tok oppdraget på strak arm.

Oppdrag Hvor Mye F**nskap klarer vi å gjøre iløpet av denne praten.

Jeg var inne i setning nr 2 med den første snekkeren i det jeg fisker minstemann opp fra kattematen.

Ikke langt inn i setning fire plukker jeg saksen ut av fireåringens hånd…som gikk i retning håret.

Vi hadde delt noen ord hver før jeg på nytt tar minstemann i å grave etter gull i blomsterpotten.

Når jeg er godt inn i prat med snekker nr to må jeg avbryte for å tørke fireåringen som roper FEEEERDDIIIIIG fra do.

innen jeg kommer tilbake har minstemann funnet verktøykassen til snekker nr 3.


Når vi snakker om riving av tak, er blikket rettet oppover. Det betyr ENDA flere muligheter.
Tusj på bordet, en som plutselig knekte koden på å klatre opp i sofaen selv (og ned igjen med hode først), en kjekspakke utover gulvet og en laptop som mangler a, r og v er resultatet etter vi har avklart hvor det nye taket skal ende.

Snekker nr en forsikrer seg om at informasjonen vi har delt er korrekt.
Jeg nikker, til ord jeg igrunnen ikke hører fordi jeg har en liten kar på hofta som distraherer meg med å gripe etter briller, hår og nese.

Plutselig hører jeg ytterdøren klaskes igjen.
Hun på fire som ALDRI har kledd på seg et skopar, lukket en jakke eller funnet en lue selv har tredd på seg sko, sippet igjen jakket, tredd lua nedover ørene og gått ut.

Jeg har ikke noe valg, praten avsluttes.

Minstemann får lua på, jeg får med meg upakket bag og slenger med meg det siste.

Ut av døra går jeg, usikker på hva vi ble enig om, men uendelig stolt.
Sofaklatring og jakkesipping jammen krysset vi ikke to milepæler iløpet av en liten prat.

 

Men når du sover…

Kjære lille venn, du som hver morgen våkner før fuglene fiser og solen i det heletatt har tenkt på å strekke stråler utover jordet her vi bordmed et smil om munnen.

Du som elsker brødskive med leverpostei, aller mest fordi da kan du klemme de siste bitene så hardt som bare du kan, så det tyter leverpostei ut av alle kriker og kroker og du kan bruke håret som serviett.
Selv om både kropp og hår er nybadet.

 

Kjære du som tømmer skuffer og skap med iver og lyst, som river ut tøyet mamma har brettet og roter på storesøsters rom.

Kjære du som oppsøker verden med liv og lyst, som ser hver eneste åpne dør som en mulighet, bokstavelig talt.

Kjære lille venn, du som kaster deg i gulvet og spruter krokodilletårer når ting ikke går din vei, du som kaster drikkekoppen i gulvet så det smeller fordi den er tom og du som hyler av full hals fordi fantorangen er ferdig og du ville se mer.

Du som elsker å pirke borti kattematen og plaske ut vannskålen hennes, du som bæsjer når det passer minst, og har minst tid til dagdupp når mamma mener du trenger det som mest.

15 minutter er alt som skal til…

Du som klapper ivrig med hendene når musikken skrues på, du som lytter nøysommelig til hvert et ord dine søsken sier og hermer med iver og glede.

Du som aldri går tom for energi og knapt klarer å sitte stille.
Du som har vilje sterkere enn stål og en unik inspirasjon og iver etter å lære.
Du som avslutter hvert eneste måltid med å glede deg til neste og annser hver en ny smak som en liten opptur i livet.

Kjære lille venn, du som har mer kraft, futt og pågangsmot enn de fleste kan måle seg opp til.
Du som hele tiden ønsker det skal skje noe. Som synes en tur på butikken er dagens høydepunkt og lyser opp til hvert et nytt ansikt du ser med forventing og glede og utforsker hver en hylle og et gulv med nysgjerrighet.

Som ønsker selskap og oppmerksomhet og bekreftelse så ofte som mulig..helst hele tiden.
Som vil bli sett, hørt og underholdt når du føler for det, til en hver tid av døgnet.

Du som krever alt, av alle, bare fordi du kan og har lov.

Kjære du…
Av og til, blir jeg sliten, veldig sliten.
Din utømmelig energi er ikke smittsom.

Din entusiasme over boken om Gogo og vennene hans gir meg ikke samme begeistring.
Din superpowernapper gir meg magesår, jeg føler meg langtifra så ladet som deg etter 15 minutter.

Dine krokodilletårer gir meg dilla, og dine ramaskrik og demonstrantrop treffer noen gang min innerste nerve i korsryggen og verker i hode som en betent tann.

Gjensynsgleden og dine store smil er hyggelig, men jeg må ærlig innrømme at den ikke alltid er like stor, selv ikke etter en hel (ja for noen ganger blir det halve) turer på toalettet.

Jeg er glad i deg, det vet du lille venn, men det betyr ikke at det å stable tårn for at du så river, og river og river er det jeg setter mest pris på å gjøre, en hel tirsdags…onsdag og torsdag…oooog fredag..

Jeg blir lei, sliten og temmelig oppgitt.
Av og til føles mitt liv ensformig og kanskje, oppi alt, glemmer jeg hvorfor jeg i det heletatt ønsket meg dette. Var ikke alt mere gøy før?

Det er ingen, som kan få meg så sliten som du.

Men så skjer det, kjære du.
I det kvelden kommer, nattemørket senker seg, dine øyne lukkes og hvilepulsen endelig får rom.

Det er da det skjer, som ren magi og tryllestøv.

Det er igrunnen ikke mange minuttene som skal til. (ok noen ganger snakker vi kanskje timer.. men uansett)

Det er når du sover det skjer, at dagen som har vært viskes forsiktig ut, alt det leie, tunge og uendelige kjedsommelig forsvinner.

På få minutter blir du verdens vakreste, godeste og det fineste lille menneske jeg vet om.
Uansett hvor lei deg jeg var ved kveldsmaten, får jeg lyst til å plukke opp din varme kropp, kosemose deg fra topp til tå mens jeg forteller deg at du hos meg både er trygg og elsket.

Jeg eier viljestyrke, slik som deg. Og lar deg ligge i fred.
Men en ekstra titt før jeg selv finner puten må jeg ha.

Det er min lille stund med energipåfyll, som en liten hurtiglader ligger du der og fyller meg med litt ekstra boost, pågangsmot og kraft.

For i morgen, kjære du…
Er en ny dag, med flere skiver med leverpostei og mange åpne dører…

Og krokodilletårer…

2 uker uten kjøkken – vi trenger råd og sniktitt på det nye kjøkkenet.

Som mange av dere leste, gikk vår lørdag med på å tømme skuffer og skap, kjøkkenet ble tømt for alt vi eide og hadde og gjort klart til nedrigg  søndag.

Vi skal bytte ut kjøkkenet, et lite funksjonabelt kjøkken for en stor (og stadig voksende) familie var i ferd med å gå oss litt på nervene. Vi bruker kjøkkenet mye og dette kjøkkenet rommet oss rett og slett ikke.

Upraktisk, rotete (akkurat DET var vel kanskje ikke kjøkkenet sin feil) men også alt alt for lite for oss.

Et lite kjøkken satt i et stort rom, dårlig utnyttet.

Også sååå masse skap a gitt..skap over alt.
Og er det noe jeg ikke er spesielt begeistret over så er det skap.

Nå blir det skuffer og kun skuffer… hurra!
Vi endte med IKEA kjøkken, ha ha jeg som var så bastant på at det skulle vi IKKE ha 😉
Men pris og service var avgjørende her, og ikke minst designmulighetene.

Stor øy hvor vi sammen kan gjøre kjøkkenoppgaver, masse skuffer, to oppvaskmaskiner (!!!) komfyrer i arbeidshøyde, stekeplate hvor jeg står med ansiktet ut mot alle andre istede for ryggen til.

Med stooort kjøleskap og fryseskap og en stor vask med plass til å skylle store brett osv.

Men, noen lange dager frem til dag skal unnagjøres.
Til tider har vi tilgang til oppvaskmaksin og komfyr.
Men hovedregelen er mikro…thats it.

Så…. Vi trenger gode råd og tips!
What to eat? what to do?

Nå gir de henne en sjanse..

Vi har passert grensen og milepælen jeg som gravid synes er den viktigste.

Nå er ikke livet i maget betydningsfult for bare meg og resten av gjengen vår.
Men også for helsenorge.

Vi har passert 24 fullgåtte uker og dersom det skulle oppstå noe nå, vil de prøve å berge hennes liv.

Hun hadde nok ikke hatt noen sjanse om det skulle ha skjedd henne noe før, og hun er jo igrunnen ikke store knøttet nå heller. Antatt å være rundt 800 gr. og 30 cm lang. Og sjansene er nok ikke de beste nå heller,  men nå gir de hennes liv en sjans.  Og det kaller jeg milepæl.

Det er rart, hun er igrunnen blitt en del av familien allerede. Søskene snakker om henne, inkluderer henne i det hun kan inkluders i, der inne i magehulen. Nattakos for eksempel, det er ikke bare jeg som skal få det..klart hun må få også.

Det er så klisje og si, men flere ganger tar jeg meg selv i å tenke, fy søren så heldig du er lille venn.
Storesøsken med hver sine unike egenskaper og kunnskaper.

Søsken å leke med, snakke med, oppleve med og ikke minst dele livet med.

Jeg har svangerskap bak meg som både har vært trøblete og vanskelige.
De har vært sorte, fylt med anger, skrekk og angst.

Jeg har vært livredd.

Jeg har vært syk, depresjon.

Det er uvant, å kjenne på glede, lengsel og forventning.
Å kjenne på lykke og takknemlighet når en liten fot fyller håndflaten som jeg hviler på magen.

Nå er det ikke bare de kommende storesøsken og pappan som gleder seg, men mamman også og da blir gleden dobbelt så stor.Jeg kan glede meg med de og ikke minst glede meg over det hele selv.

I over 24 uker har hun bodd i magen min nå, ukene har flydd unna, og de neste ukene kommer nok ikke til å gå saktere de heller.

Jeg merker hun vokser, det begynner å bli tungt, både for rygg og bekken og gulvet blir bare lengre og lengre unna.

Men det er moro nå. Hun viser hele verden at hun er der. Både ved å fylle magen min. slik at den blir kulerund og strutter, men også ved å gi sine søsken et spark rett som det er.

Minstestoresøster er klar, hun har spart sin fineste kos (et kosedyr hun brukte når hun var liten) Hun blir tross alt fem og er klar for de fleste arbeidsoppgaver som har med lillesøster å gjøre.
Minstemann skjønner ikke stort, men har nok latt minstesøster merke han godt. Som han elsker å kravle på magen min og grave ansiktet godt inni mens han lager kooooselyder.
Eldstebror er enda ikke helt over sjokket over at jentene blir overtall, men som han selv sier, vi er tøffe nok til å bare være to vi.
Eldstefrøken kan nesten ikke vente, hun husker godt kosen og hyggen av å ha en liten bylt sovende på brystet. (kjekt å bare være søster og kan gå når kosen går over til gråt og vræl)

Hun ER  jo heldig, jeg har all grunn til å tenke det.
Tenk alle disse fine venter på henne.

Og i tillegg en mamma og pappa som har kommet over sjokket, og er overveldet av takknemlighet og stolthet. En liten stor flokk på 5 har vi laget sammen. Kjærlighet er hovedingrediensen.

Sukk, nei og nei så klissete, men det er altså så ekte.

Og det er så DEILIG å si, så deilig at jeg sier det igjen.

Jeg GLEDER meg til å bli kjent med denne frøkena som vokser i magen. Jeg gleder meg over og ikke minst til å være mamma til fem. Det kommer til å være dager hvor jeg er utmattet, utslitt og lurer på hva slags vanvidd vi driver med, men det kommer og dager hvor jeg knapt vet hvilket ben jeg skal stå på fordi stoltheten river i hele kroppen. Jeg nyter magen nå, det er nok (kanskje, tror vi…) siste gang, og jeg gleder meg over frøkena som turner der inne.
Hun som flere ganger om dagen minner meg om at man ikke kan planlegge livet, og at noen ganger..

Blir det så mye mye bedre enn man noen gang hadde forestilt seg.

Barna med på det meste.

Jammen er det ikke lørdag allerede.
Eller den er igrunnen nesten over.

Barna i seng, det tikker i peisen og jeg og kula ligger å slapper av på sofaen etter en vellfortjent dusj.

Stripes and a bump <3

Det er en ting jeg liker ekstra godt etter jeg ble mamma, det er igrunnen mye jeg liker, men en ting, som jeg overhode ikke tenkte over skulle bli en følge.

Man blir liksom litt ekstra fornøyd med å ha fått unnagjort, eller generelt gjort noe…sånn egentlig

Jeg mener, en hver småbarnsforeldre vet at det ikke alltid er bare bare å feks.. ja gjøre noe så enkelt som å handle med barn på slep.

Det var et gjøremål jeg igrunnen ikke ofret en tanke før, manglet jeg noe, så handlet jeg. punktum.

Men nå, føler jeg meg som en dronning om vi alle går ut av butikken temmelig fornøyde og med vettet i behold. Har vi unngått at noen har kollidert med handlekurven og ingen har lagt seg på gulvet mer enn en gang.

Barna kan ta fra meg motet, men samtidig et vanvittig pågangsmotet.
Jeg har lært og erfart og at alt går, kanskje ikke alltid slik du hadde tenkt, men alt går.

Barna kan igrunnen være med på det meste, bare man har nok tålmodighet i baklomma, og noen bestikkelser, kremt jeg mener selvsagt belønninger på veien.

Med fire i flokken, har vi god erfaring med å ha med barna på det meste.
Så lenge det ikke er farlig, skadelig eller forbudt for barn er de som regel med.

Denne lørdagen var proppfull fra vi stod opp, ingen av aktivitetene på lista var for eller til barna.
Her snakker vi om å rydde lageret på jobben, tømme et kjøkken og vaske klær.

og det, med tre på utsiden og en på innsiden. Ja og sleng på et slarkende bekken og lavt blodtrykk.

Men pågangsmotet var der, uten tvil!
Iallefall hos de voksne.

Planen var lagt, de to med mest energi skulle bli med pappa å rydde i lageret til nettbutikken vår. (www.kosmedkaos.no for de som er nysgjerrige)

mens mamma og minstemann skulle bli hjemme å vaske tøy og leke.

En dupp på minsten, bokskriving på mamma.

Lunsj når minstemann våknet og de andre kom hjem igjen.

Resten av dagen gikk med på å tømme kjøkkenet (fy søren så mye tull man samler på)

Bye bye til dette kjøkkenet, vi gleder oss såååå til det nye er oppe.

Og barna var med, til og fra, maste, lekte, krangla, bidro. ryddet, rota og forsvant igjen.

 

Men vi mestret, alt på to-do listen er strøket av.
Ja det ble til og med en dusj helt alene som bonus på mor (sånn apropo gjøremål man ikke ofret en tanke før)

 

Jeg er på dag 6 av 7 på min lille utfordring, fortalt dere litt om vår hverdag, hver dag.
På forskjellige måter, og uken har vært helt fantastisk.
Så moro å dele med dere og ikke minst alt dere deler med meg.
Det er så klisje å si, men dere aner ikke hvor mye dere betyr for meg. Alle øyeblikkene dere deler med meg på snap (idebankmamma) meldingene dere sender og epostene.

Jeg vil gjerne forklare, men det får bli i et eget innlegg.

Takk <3

 

 

 

 

Er det natta nååå?

Det jeg skal komme med nå er en innrømmelse,

en ærlighet som innebærer både latskap og tja… utnyttelse.
Men la oss se bort ifra det, og la oss heller se på det som et tips og en mulighet.
Kanskje noe du ikke visste at du kunne gjøre, som du kanskje burde gjøre.. sånn innimellom 😉

Hva trenger du?
Barn som ikke kan klokka… oooog som er glad i sengen sin 😉
Legg til en litt sliten mamma og pappa og du er på god vei.

La meg forklare.

Vi er minus en denne helgen.
Eldstefrøken har gledet seg som bare en niåring kan.
Hun skal overnatte til sin gamle nabovenninne. Som mange av dere vet flyttet vi for et år siden. Det meste har gått greit å forlate, men en jente har satt ekstra dype spor.
Det fine er, at dette vennskapet tåler det meste, også avstand.

De har sett hverandre regelmessig siden vi flyttet og i helgen var det duket for en ny runde overnatting.
To netter sammen, de to.

Det betyr også to netter borte fra oss.
Vi må klare oss uten eldstefrøken. Selv om vi er mange, merkes det veldig godt når en er borte. Kanskje spesielt henne. Det er rart å være uten trygge gode storesøster.

MEN vi får også en vanvittig gode.

Når hun er borte, har vi nemlig ingen barn som kan klokka!
Get it?

Henger du med?
Ikke? Vel la meg meg dra deg inn i noe som skjedde, nå akkurat…for ca 30 minutter siden.

Kveeeeeeldsmat roper jeg og river to små ut av ipadverden.
De har koblet av og vært påkoblet en times tid.

Lang inn i en minecraftverden, bygd en verden jeg ikke skjønner stort av.

Kveeeldssmaaat sier jeg en gang til for å få de til å reagere.
Begge stenger skjermen og tusler inn på kjøkkenet.

En liten fruktbuffe hver venter de, med en liten neve nøtter til.

De spiser, ingen sier noe.

Jeg setter meg ved siden av minstemor, tar en liten neve druer. Hun er så treg, så om jeg ikke hjelper henne litt blir hun aldri ferdig.

Jeg sitter å sanker styrke, styrke til å gjennomføre siste etappe.
Den som skal gå ned trappen, inn på badet, inn i pysjen og ned i seng.

Jeg kjenner kroppen værker og sofaen roper.
FOR en dag.

Erre natta nååå?


Stillheten brytes av en seksåring med munnen full av appelsin.

Ehhh jaha.. sier jeg med så overbevisende stemme som mulig.

Men… hva er klokka?

Mannen runder hjørne fra gangen etter å ha lagt minstemann og gløtter ned på håndleddet sitt.

Den eer… jeg får løftet hånden før han får fortsatt.

Den er leggetid, tar jeg over troverdig.

Se ute, mørkt som bare det.

Begge snur seg og ser ut, de er begge enige. Mørkt er det jo.

Men, ble ikke barnetv akkurat ferdig?

Nei nei, husk dere har spilt Ipad KJEMPE lenge sier jeg overbevisende.
Begge ser på hverandre og er igrunnen enig.

Jeg trodde ikke det var natta, sier han å knasker en drue.

Å jo da vennen, natta nå sier jeg og gjesper demonstrerende.
Og skjønner at jammen går det denne gangen også…

Minstemann er allerede i seng, og litt etter tusler vi andre også ned trappen.

Jeg tusler opp igjen. slenger meg ned i sofaen hvor mannen og sitter.
To glass brus, en grandis i ovnen og en netflix full av serier.

Stillhet i huset, minstemor synger fra rommet sitt men det får hun bare gjøre.

Klokka er 19, barna tror den er 20.

Jammen er det kjekt når de ikke kan klokka 😉