Da skriver vi jammen meg november alt.
Og fra nå av FLYR tiden.
Med termin rett over jul er jeg klokelig klar over at formen ikke akkurat vil være superwoman i det julerushet setter i gang, så min plan er å gjøre ting så enkelt som mulig og ikke minst, IKKE drøye.
Jeg mener… med under 50 dager igjen til Julaften og alt som skjer før tatt med i betraktning, hva er det vi egentlig venter på?
Ønskelistene hos ungene våre er lange, og det ER så moro.
Et bevisst valg fra vår side, er at de ikke får leker og annet smått utenom bursdag og jul.
Så ønskesekken fylles godt opp mellom hver feiring.
Jeg husker det så inderlig godt selv, hvordan det var å virkelig ønske seg noe.
Kjenne sommerfuglene i magen når jeg så besteforeldre snike rundt med pakker uten at jeg skulle få se på de.
At soverommet til mamma støtt og stadig fikk en spennende pose på rommet.
Kanskje, men bare kaaanskjje var det akkurat det jeg ønsket meg i en av de pakkene.
Jeg skal være helt ærlig, vi legger ikke mye fornuft i julepakkene til ungene.
Vi setter svært stor pris på om besteforeldre eller andre nære gjør det, men for vår del er en del av julemagien å oppfylle ønsker.
Vi fyller med andre ord ikke opp med praktiske ting under treet dersom ungene ikke ønsker seg det.
Jeg synes derimot det er viktig å kjøpe kvalitet, og ofte er det nye leker som står på listen og da tar jeg meg frihet til å sile ut det jeg tenker bare er..
tja hva skal vi kalle det? Ræl?
Med fem små i flokken er det klart det er noen gaver som skal handles inn, og jeg må innrømme at jeg synes det er gull verdt å kunne handle alt på et sted.
Og med fem ønsker som skal fylles opp, er jeg selvsagt også opptatt av pris.
Lekekassen.no er vår faste lekebutikk på nett av flere årsaker.
Men godt utvalg, rask service og VELDIG gode priser oppsummerer det godt.
Og i år, som i fjor er det nettopp her vi velger å handle julegaver til barna.
Jeg VET det er mange som er sugne på tips og inspirasjon til julegaver til de små.
Det er jo ikke alle som har hodet fult av ønsker, men som likevel fortjener noe fint og flott under treet.
Så her kommer altså avsløringen:
Hva våre barn får til jul og noen gode stalltips til andre leker vi ELSKER. Oda (1,5 år til jul)
Veslemor er som de andre ikke verdens raskeste rent motorisk.
Dette bordet fra Fischer Price trigger henne til å stå å leke og har masse spennende aktiviteter og minimalt med løse deler. Perfekt.
Jonatan (3 år til jul)
Han elsker å leke, og kan leke i timesvis bare han får holde på fred.
Han er en smule hardhendt så han trenger leker som tåler litt.
Trelekene fra Hape er fargerike og fine og tåler å bli lekt med. Og denne brannstasjonen har 13 deler. Masse moro. Matilde (6,5 år til jul)
Matilde er vår superrolleleker.
Hun har alltid med seg en dukke under armen, og jeg forventer egentlig at dukkefeberen skal vokse når lillebror melder sin ankomst i januar.
Hun har slitt ut sin tidligere dukkevogn og mangler dukkeseng, så da får hun nettopp det 🙂
En morsom dukkeseng med litt ekstra. Et skap til plass til dukkestæsj og en uro som spiller musikk.
Dukkevogn fra Brio (selvsagt)
Markus (8 år til jul)
Her må jeg glatt innrømme at det står mye på ønskelisten jeg ikke synes så mye om.
Han er svært glad i tv spill og mye av ønskene bærer preg av det.. og ting som NERF osv (skyteleker) som jeg heller ikke er spes begeistret for)
ikke helt anti, men ikke noe jeg kjøper. Får han det av noen andre er det helt greit.
Derimot, inni blant alt mulig annet dukket plutselig radiostyrtbil opp på lista.
Også fant jeg denne bilen, som går på ALLE overflater.
Sand, gress, grus, snø OG VANN!
Det er jo dødskult!
Også har vi tatt oss frihet til å kjøpe noe han ikke vet finnes.
Han har flere ganger sagt han ønsker seg ymse utstyr til snø og vinter men det blir sjeldent brukt.
Snowboard er en av de tingene, fult utstyr er for dyrt, men dette fra STIGA vil raskt gi han en pekepinn om han synes dette er gøy eller ei. Amalie ( 11 år til jul)
Her kjøper vi noe som ikke står på ønskelisten.
Dette er rett og slett en gave jeg håper også kan gi oss litt tid sammen.
Det merkes så godt at hun begynner å bli stor. Trekker seg mer og mer på rommet og tilbringer mindre og mindre tid med oss.
Jeg håper og tror at hun vil like dette spillet. Jeg ser det har en aldersgrense på 16 år, har prøvd å lete etter årsak men finner det ikke. Uansett er det et spill hun skal spille sammen med oss så antar det går helt fint.
felles: Siden vi har barn i samme alder opplever vi ofte at de ønsker seg det samme.
Og felles gaver er veldig typisk hos oss, ofte er dette noe som de får fra Nissen på morgenen og som gir de noe annet å tenke på gjennom dagen.
Ofte er det en leke som vi håper de kan holde på med en stund.
I år, ønsker jentene seg det sammen, og guttene er også ganske samstemte.
Og kjenner jeg de rett er dette to leker som de vil leke med på kryss og tvers alle sammen. Lekekjøkken er den ene fellesgaven.
Her VET vi at det vil bli tilbrakt mange timer foran, og siden det er flere som kommer til å leke samtidig med den er det greit at det er litt størrelse på det.
At det er i tre og at det følger med litt ekstra er også supert. Også har det en veldig god pris.
Som annonsert på tv kunne jeg skrevet her, denne bilbanen har vi sett utallige reklamer på tv for og alle barna har blitt sittende pal med kopende munn og store øyne. Jeg krysser fingrene for at den kan kobles på guttas allerede eksisterende flexitrax.
Så lovet jeg dere noen stalltips, og med det tenker jeg leker som vil falle i smak hos de fleste.
og jeg kan jo ikke komme utenom Lego,
LEGO LEGO LEGO
Lego har en uendelig variasjon, så man finner garantert noe som passer både alder og interesse.
Og beste av alt, også prisklasse.
Lekekassen.no er så og si alltid best i pris når det kommer til lego (har kjøpt en del større pakker og endt opp med å spare masse)
SÅ skal du ha lego, lønner det seg å ta en titt her.
SÅ har du Brio,
Klassikeren som ALDRI går av moten. Alle våre barn har i en eller annen grad hatt et snev av togbane dilla og vi har brukt timesvis på gulvet med å bygge disse togbanene som tåler ALT. Nå får man MASSE spennende til brio togbanen og lekekassen har et meget godt utvalg.
Lundby dukkehus flyttet inn hos oss i fjor.
Og her ser jeg også tendens til at dette blir en leke vi kommer til å se mye i bruk.
Jeg må innrømme at jeg er ekstra fan av leker som kan samles på og bygges ut. Som også lego og brio er eksempler på.
Mindre “rot” i lekene på et vis. Lekekassen har et MEGET godt utvalg i Lundby også.
Også er det noen enkelt leker som virkelig har fått kjørt seg hos oss. Den sorte dame har seilt mang en sjø hos oss.
Enten de har vært Sabeltann fans eller ei. Laugh and learn hundevalp fra Fischer price har alle våre små lekt med, kan sangene utenat for å si det slik.
Og nå er det slik at jeg ikke har sett denne til bedre pris noe annet sted.
Og sist men ikke minst denne.
Jeg ELSKER denne og det gjør også barna.
Denne kan justeres mellom å være et høyt tårn hvor bilene raser nedover i superfart eller mer liggende så flere kan leke på og ikke minst tilpasses barnet dersom det ikke reiser seg enda. Denne leken har kanskje vært en av våre mest populære.
Og til slutt så må jeg nevne lekekassen sin outlet. Her er det masse spennende, også kjente leker.
Her finner jeg alltid mange gode julegaver til barna i vår nærmeste omgangskrets.
Her kan man VIRKELIG gjøre noen kupp.
Ja, der har du altså litt inspo fra oss, vi har den store esken fra lekekassen stående nede i boden og jeg kan nesten ikke vente til vi skal pakke de inn og snike de inn på soverommet en etter en mens de nysgjerrig følger med 🙂
Masse lykke til med julegaveshoppingen du også..
Det er bare å begynne 😉
Desember nærmer seg, og nok en gang begynner diskusjonen som vi burde tatt mye oftere.
Alkohol og barn.
At det diskuteres før julen er kanskje ikke rart da det er en høytid med mange tradisjoner nært knyttet til alkohol.
For mange er det nærmest et must eller iallfall en naturlig del av julens tradisjoner.
Juleøl, aquavit, vin, kaffe og konjakk til dessert osv osv.
Til enhver sosial setting er det som regel noe godt i glasset.
Jeg ble forespurt å signere for en hvitjul.no og i år er vel kanskje det enkleste året for meg å signere.
Selvsagt blir julen min hvit i år, jeg bærer barn og noe annet er utenkelig.
Men hva om mini hadde vært på utsiden?
Hva hadde jeg valgt da?
Som med mye annet, er det mange meninger rundt tema. Finnes det egentlig noe riktig og galt?
Rett som det er diskuteres tema og her om dagen kom det opp i foreldre for foreldre gruppen som vi har opprettet på facebook.
Et flott fellesskap med foreldre som deler erfaringer, gode råd og tips med hverandre.
Det er mulig å spørre om alt, og her om dagen kom temaet alkohol opp.
Det er nesten skummelt å bare si ordet høyt.
alkohol.
Det var delte meninger, heldigvis.
Men en gjentagende unnskydning ble brukt av flere.
“Det er viktig å gi barna et naturlig forhold til alkohol, derfor drikker jeg med god samvittighet”
“Jeg ønsker å vise barna normal drikkekultur”
Jeg velger å kalle det unnskyldning.
La meg legge det frem hardt å brutalt.
Alkohol er et rusmiddel, enten om det er ett glass eller to.
Uansett om det er vin, øl eller konjakk.
Alkohol er et middel med berusende effekt.
Å drikke alkohol er et valg man tar som er 100% egoistisk.
Det finnes ikke en eneste situasjon hvor det å drikke alkohol er noe man må gjøre.
Hver eneste gang man tar et glass, er det et valg man selv har tatt.
Jeg sier på ingen måte at det å ta det glasset er feil, at valget ikke er riktig.
Det kan jeg ikke utale meg om av flere årsaker.
Ikke vet jeg hvordan du reagerer på den ene glasset og ikke vet jeg hvor sensitivt barnet ditt er.
Men la oss ikke skylde på at vi bedriver bevisstgjøring og opplæring i alkoholkultur ovenfor barna.
La oss heller være ærlige å si at vi velger å ta et glass eller flere fordi dette føles naturlig for oss og ok for barna.
Det finnes ingen forskning som forteller at barna lærer av det ene glasset med rødvin du drikker til juleribben.
Eller konjakken til kaffen, likevel har dette vært en gjentagende og typisk unskyldning vi foreldre bruker for å rettferdiggjøre alkoholsalgene våre.
Det finnes dessverre ingen sosial utdanning i det glasset, kun ren egoisme.
Ekkelt ja mulig, men slik er det altså.
Å snakke om barn og alkohol er et sårbart og vanskelig tema med usedvanlig mange hensyn å ta.
Hva som er riktig eller galt er vanskelig å si.
Jeg håper og tror at flertallet er enige i at det å oppleve en forelder eller annen nær familie i beruset tilstand sjeldent oppleves ok for et barn.
At vi i en eller annen grad må gi oss restriksjoner i strømmen av alkohol når det er barn tilstede håper jeg de fleste er enige med meg i.
Å gi barna et bevist og normalt forhold til alkohol gjøres ikke ved å vise i praksis men å tørre å snakke om det.
Forklare barna hva man har i glasset og ikke minst hvorfor man velger å drikke eller ikke drikke det.
Ta hensyn til barna dersom de utrykker et ubehag ved å være i nærheten av de som velger å drikke alkohol og ikke minst vise respekt.
Dersom noen i ditt selskap ikke synes det er greit med alkohol burde valget om å avstå fra glasset være temmelig enkelt.
Det finnes da andre alternativer å fylle glasset med?
Jeg har med oppriktighet trua på at vi som foreldre kan lære våre barn å ha et fornuftig forhold til alkohol.
Men at dette ikke kan gjøres ved handling men ord.
I år blir en hvit jul for meg, Hva min mann velger er enda uvisst.
Om han kommer til å nyte et glass med juleøl til maten vil barna rundt samme bord vite hva som er i det og ikke
minst hvorfor han bare velger å drikke ett glass.
Jeg ønsker ikke å fortelle det at du skal velge en hvit jul i år, men oppfordrer deg til å tørre å ta praten.
Snakk med barna, og dersom de ønsker seg hvit jul, synes jeg jammen du skal gi de den julegaven i år 😉
Jeg må innrømme jeg blir ganske sjarmert når hun kommer krabbende med boka på slep.
Booook Boook.
Bare 16 mnd og allerede en liten lesehest.
Men det er EN bok som skiller seg ut som favoritt.
En hun kan titte i i det uendelige.
Og den boken har faktisk jeg laget selv.
Det er årets fotobok som jeg har fra fotoknudsen.
Hvert år, prøver jeg å lage en bok som oppsummerer året.
En bok med øyeblikk, små og store som hjelper oss å huske alt det fine vi har vært så heldige å oppleve året som har gått.
Og våre fotobøker er UTEN TVIL de bøkene som er mest lest.
Heldigvis er fotobøkene ifra fotoknudsen solide og tåler å bli bladd i av barnehender.
Derfor kan jeg med god samvittighet la henne sitte å ble i den alene.
Men aller helst liker hun selvsagt å ha selskap.
Å lage en fotobok hos fotoknudsen gjør jeg raskt og enkelt.
Jeg bruker appen på telefonen av den enkle grunn at det er den jeg også henter bilder ifra.
Jeg plukker meg ut noen bilder fra året som har gått og vips.
1-2-3 har jeg en bok.
Man kan fint variere om man ønsker flere bilder på en side, om man ønsker litt tekst eller feks et bilde som dekker hele siden.
Og om man tar seg ørlittegranne tid til å gi sidene litt variasjon blir boken ekstra moro å se i.
Klare bilder, og alle tatt med mobil.
Ca en time brukte jeg på årets bok, og jeg virkelig storkoste meg.
At dette er en fine julegave er det ingen tvil om.
Vi lager den til oss selv, men det skulle ikke forundre meg om dette hadde vært drømmegaven til ei ivrig besta feks 😉
For ikke snakke om venninegave, gave til forlovere i bryllup, faddere i dåp, gode venner man ferierte med osv osv.
Og akkurat nå, kan jeg gi dere det hele 40% på Odas favorittbok og mye mer.
Bruk rabattkode NINAJUL i kassen og du får rabatt på hele handlekurven. TRYKK HER og kom rett til tilbudet.
Min anbefaling er å laste ned appen, spesielt om du ønsker å bruke bilder på mobilen.
men du kan også lage produktene på pc.
Følg instruksene og på 1-2-3 har du også en julegave eller to i boks 🙂
Det er så mange som har spurt meg om hvilke planer vi har for barnas adventskalender at jeg velger å lage et eget innlegg om det.
Vi har i grunnen ingen fast tradisjon på kalender, og varierer litt fra år til år hva vi lander på.
Det vi derimot har som fast er en liten husnisse som flytter inn.
Han fungerer også som kalender noen år med en blanding av aktiviteter og gaver.
Uansett er han alltid til stede med noen sprell og noen julegleder.
I fjor hadde vi pakkekalender for første gang.
Alle barna fikk en gave hver eneste dag i desember.
jeg storkoste meg med å fikse gaver til disse små hver eneste dag.
Og var proppfull av julestemning den dagen første luke skulle åpnes.
Jeg må innrømme at jeg trodde det skulle være mer stas enn det ble.
De var takknemlige og klare for å åpne en ny pakke hver eneste dag, men ingen ekstase. Og det overrasket meg, for når man er fem små søsken blir man ikke akkurat overrøst med gaver 😉
Om vi skal sette feks en Playmo og lego kalender ved siden av en pakkekalender er jeg neimen ikke sikker på hva barna hadde valgt.
I år får derfor barna en slags hybrid.
Jeg må innrømme at jeg synes det er moro med små overraskelser, det er liksom mye av sjarmen med desember.
Telle ned, glede seg og fryde seg. En ny luke hver eneste dag.
Så jeg ble SÅ glad når jeg fant det som blir årets kalender på en messe.
Disse MÅTTE jeg bare ha.
En julekalender med luker, men med egne hull som vi kan fylle selv.
er ikke det GENIALT så vet ikke jeg 🙂
Den finnes i to varianter, og jeg tror kanskje vi velger den uten trykk, så kan jeg dekorere de og bruke kalendertall klistremerker på de.
Så de får hver sin unike.
Jeg gleder meg til å fylle de med masse spennende, planen er en god miks mellom spiselig, praktiske ting, aktiviteter og rett og slett litt stæsj. Her er ideer jeg har til fyll i kalenderen og flere luker blir fylt med “det samme”.
Glitter
sprettball
hårstrikk
Små sjokolader/godis (typisk hver lørdag)
Pepperkakeformer (til bakedag eller juleverksted)
Foamclay (de små pakkene passer perfekt i ett hull)
Ornamenter de kan dekorere selv (dette dekker flere luker hos oss)
Lim.
Til og fra lapper (til pakke julegave dag)
kjærlighet
snurrebass
nøkkelring
klistremerker
ballonger
tyggis
sokker
truser
Julepynt de kan male på
Billett til hjemmekino med julefilm.
Smokk
Smoothies
Tannkost
Tegnesaker
fotballkort
Kalenderene finner du i vår nettbutikk og de ligger i en kategori hvor jeg har samlet litt kalendergaver også.
Pssst husk at en pakke av ting fort kan bli flere luker.
Og du, bruker du rabattkode kalendergave, får du 15% på HELE den kategorien (på ordinærpris da)
SÅ er det det kanskje litt tidlig å tenke på jul enda..
til og med jeg skal være enig i det, men sannheten er at 14 drøye uker samles vi i sofaen for å se første episode av årets julekalender. Lenge til, muligens, men jeg tenker vi er begge enige om at tiden går fort.
For oss som familie så er julekalenderen på NRK et høydepunkt.
Vi ser alle på, og skrur av alt annet den halvtimen den varer.
Vi har alle våre favoritter, og årets valg er faktisk ingens favoritt.
Men hvem vet kanskje Jonatan eller Oda blir ekstra begeistret.
Årets kalender har blir vist to ganger tidligere og til tross for at den ikke når opp til vår favorittliste har den fenget både liten og stor.
Jeg tror det er mangelen på den store julestemningen som gjør at den viker unna topplisten.
Fordi innhold, karakterene er topp og spenningen er til å ta og føle på.
Årets julekalender er selveste:
Julekongen.
Et gjensyn med Kevin, hans dollete lillesøster, rampete klassekamerater, klossete riddere og ekte magi.
Jo da, jeg kjenner at jeg gleder meg litt, såpass må jeg innrømme.
Hva synes du om årets julekalender?
Å dette er tidenes seneste etterbilder, jeg vet jeg vet.
Flere av dere har spurt, da vi delte prossesen med dere når vi rev kjøkkenet.
Men så..ble det plutselig stille..
Årsaken? Kjøkkenet er KONSTANT i bruk med sju mennesker i hus… og når jeg ser rundt meg på ulike blogger så må jo kjøkkenet være “picture perfect” for å vises frem.
Nå har vi hatt nytt kjøkken i over et halvt år.
Og vettu hva.. jeg er SÅ fornøyd med kjøkkenet og ELSKER det så høyt at jeg trosser picture perfect, for vårt kjøkken ER perfekt til det man skal bruke kjøkken til..nettopp BRUKE det.
Det er IKEA kjøkken, med masse masse skuffer. Oversiktlig for alle og ikke minst tilgjengelig for alle i huset slik at alle kan bidra til feks å dekke på, rydde ut av oppvaskmaskinene (yes har TO) Og en stor vask isteden for todelt som rommer alt etter en travel middag feks.
Det gamle kjøkkenet var preget av mye skap både over og under.
Vi slo ned veggen for å få mere luft, og jeg ønsket meg slette vegger og endeveggen ønsket jeg meg stor og åpen med med mulighet for å henge noe på om vi skulle om bestemme oss underveis.
Valget falt på walls2paint, slette, skrufaste veggplater som er enkle å montere og gir slette flater som ikke krever sparkling osv. Disse har vi enkelt malt over etterpå. Siden de har tapetserte overflater er de også veldig enkle å male. Vi har valgt å male våre men de finnes også ferdige med unike design. Utvalget av veggplater finner du her
Vi måtte hverken slipe, sparkle eller pusse. Vi sparte både tid og penger på dette og ikke minst fikk vi et slett og fint resultat veldig enkelt. Platene klikkes i hverandre og monteres raskt og enkelt.Disse er tykkere enn feks gips som gjør at man kan skru hvor som helst på veggen og forvente at skruen sitter.
Det er vår første jul på kjøkkenet og den store øya midt i rommet kommer til å bli flittig brukt.
Jeg har snikinnflyttet små juledetaljer allerede
og her om dagen hadde vi vår første pepperkakebakerunde. Jeg måtte knipse noen bilder, for her er jeg sikre på at vi kommer til å ha masse øyeblikk vi kommer til å sukke oss tilbake til.
Vi bruker kjøkkenet mye, men det er ingen tvil om at det blir ekstra mye brukt nå i julen.
Vi kommer til å lage mye godt her iløpet av desember måned, at veggplatene også veldig enkle å rengjøre er et pluss når vårrengjøringen må på plass.
Jeg er iallefall forelsket i min store slette vegg. Om du myser på dette bildet kan du se skjønte helt til høyre, og det er jo knapt noe som kan kalles skjøt er du ikke enig?
Vi gleder oss iallefall til å bruke vårt gode kjøkken denne førjulstiden.
Peisen tikker, i stua står juletreet å glitrer.
Ute faller sneen lett.
En deilig lukt av pepperkaker, juletre og røkelse fyller rommet.
Ribbelukten henger igjen fra selveste julekvelden.
Akkurat passelig til å gi den ekstra følelsen av at julen er her.
Alt er lunt, trygt og stille.
Barna leker og jeg sitter ved bordet etter en lang og god frokost og nyter kaffekopp nummer to..
Iallefall for fem minutter, sånn innimellom. Ja ok så overdriver jeg.
Iallefall for 2 minutter, okey okey, 30 sekunder, innimellom.
For er det noe som virkelig skaper kaostilstander her i heimen så er det når vi går ut av de faste rutinene våre, slik som ja, feks, jul.
Sene kvelder, lange frokoster, “late” dager, mere søtsaker, og tid, MYE tid.
Til tider for mye tid.
Det er kanskje min feil, proppet full av forventninger som jeg er.
Har allerede mimret godt ved å se på bildene fra ifjor.
Hvor rolig og hyggelig vi hadde det.
Totalt i fornektelse på hvordan det EGENTLIG var.
Helt glemt at hjernen er programert til å huske det vi vil huske og pakker alt annet inn i hvit, lydisolerende vatt. Hvor mye de kan klare å krangle og ikke minst bråke hadde jeg iallefall glemt.
Og at staheten, egenheten og trassen til femåringen dobler seg for hver fridag som går, det hadde jeg defintivt pakket bort med julepynten.
Jeg hadde og helt glemt hvordan barna finner sekken med juleenergi og åpner den lille julaften.
Eller hvordan de plutselig får et ekstremt lite behov for søvn, slik at sene kvelder betyr enda tidligere morgener.
Uansett hvor sent det blir på kvelden før, kommer det minst ett par barneføtter tassende før noen i det heletatt vil kalle det morgen.
Til og med Fantorangen sover enda når disse her små mener det er morgen.
Og en liten barnekropp under dyna er hyggelig det altså, helt til den kroppen begynner å sprelle som en mark i en sølepytt og tar dobbelt så stor plass som meg og pappaen tilsammen.
Men for et ørlite minutt der, var det jo veldig hyggelig.
Og iløpet av dagen er det ganske mange skikkelige hyggelige øyeblikk, ja til og med på kanten til magiske.
Men det er også kaos, vanvittig kaos, gråt, krangling, brent ribbe, rastløse barn, (for) mye familietid, stress, spenning og unnttakstilstand.
Julen er proppet med unntak og høye forventinger.
Noe som gjør alle disse små kaotiske øyeblikkene større og værre en de er.
Vårt urealistiske ønske om en magisk og perfekt jul lar seg farge av kranglete øyeblikk som setter svarte flekker man ikke blir kvitt.
1000 vis av mammaer deler hverdagen sin med meg på snap, de ser også min.
Og når 1. dag meldte sin ankomst begynte også snappene å tikke inn.
For mange ble ikke julen slik som de hadde håpet eller forventet.
Og etter å ha sett mine snapper lurte de på hva trikset var.. for å skape en magisk jul.
Sannheten var jo, at det var kun snakk om minutter av dagen som bar preg av magi.
Resten var helt som “vanlig” bare legg til en god dose ekstra kaos.
Ribben ble brent, snørr og tårer, krangling og kaos. Alt i en salig og deilig julemørje.
Men i likhet med mange andre, ble ikke det vist på sosiale medier denne dagen.
Kun striglet barn i penklær og julesmil. julestemning og magi.
Hvem er det vi prøver å lure?
Jeg hadde håndsopprekning i går.
Rekk opp hånda om julaften ikke ble helt slik du hadde sett for deg.
Telefonen gikk varm.
Og alle satt vi igjen med følelsen av at vi var de eneste som ikke i seng som ikke hadde lagt bak oss en julaften som var 100% magisk.
Men sannheten er jo, at vi var mange.
Og vi hadde mer til felles enn en liten skuffelse.
I sengene hadde vi sovende barn, sovende lykkelige barn.
Som hadde fått en julaften proppfull av magi, juleønsker, klemmer, overraskelser og det som en gang vil bli barndomsminner.
Så ble kanskje ikke julaften slik vi hadde tenkt.
Men…. er det så farlig da?
Du får en ny og urealistisk sjanse neste år 😉
Del gjerne din kaotiske mammahverdag med meg på snap: idebankmamma
Uansett hvor mye jeg planlegger i forveien, jekker ned og organiserer så blir jeg alltid stående på kjøkkenet på julaften. Selv om morgenen blir så tidlig at jeg igrunnen ikke vil kalle det morgen en gang tilbrakte jeg de første timene på kjøkkenet med julefrokosten som eneste avbrekk.
Innimellom kjøkkentjenesten kommer selvfølgelig brannslukking mellom ivrige søsken med sprellende sommerfugler i magen, ordning av hår og skriving av julekort som er ute i siste liten.
Men så, når ribbelukten begynner å bre seg utover (jepp steker ribben leeeenge, det anbefales virkelig) og klokken nærmer seg lunsjsulten for oss som spiste frokosten i vettu tid vet jeg det er på tide å finne julstrømpa mi.
Forkle går av og eneste som godkjent å ha på er julepysjen og strikka sokker.
Gjerne med en liten morsom julete hårspenne som prikken over i en.
Klokka er 11 og det er på tide med det som gjør julen ekte.
Tre nøtter til askepott.
Jeg skviser meg mellom tre unger som allerede sitter i daybeden foran tv.
Grabber hånden ned i julestrømpa og drar ivrig opp en ferro roche, mitt julegodis nr 1.
Gir hver og en av ungene er rusk i håret og setter meg ekstra til.
Legger hodet godt bakover, smaker litt på en kule mens jeg lukker øya.
Nå, nå er det jul.
Blikket på tv, nå dere..
Men, hva er det dere ser på?
Puddingtv vel sier to av de tre små i kor.
Puddingtv??
Jaaa?
Ser dere på youtube?
Jaaa?
Nåååå??
Jaaaa??
Men klokka er jo 11?
Ja?
Helt uforstyrret fortsetter de å smatte på hver sin julekjærlighet.
Men vi må da se på Tre nøtter til Askepott.
Tre nøtter til hvaforno?
Alle barndomstradisjoner bare raser sammen, jeg ser de nærmest går i revy.
Hver eneste julaften så langt tilbake som jeg kan huske… var det julestrømpe og julemorgen.
Jeg satt pal, så på alt som ble servert. Og regelmessig måtte jeg bare titte litt bort på julegavene som jeg så gledet meg så inderlig til.
Jeg napper fjernkontrollen utifra sjuårings hender.
Heeey!!?
Ja men se nå, så skal jeg vise dere.
Dette så mamma på hver eneste julaften som barn.
Det er så koselig, kjempe koselig.
Vi kommer rett inn i introen.
Perfekt timing.
Tjekkisk skrålemusikk, julestemning strømmer på umiddelbart.
Jeg nynner med, danser fra side til side og prøver å få med meg det mindre entusiastiske publikummet.
Helt stille sitter de, og følger med.
Litt stive i blikket, men pytt sann, de er stille.
Jeg graver ned i strømpa igjen, jakter en ny ferro kule. Hvorfor har de på seg så trange bukser?
Femåringen bryter stillheten.
Vell, det var slik de kongelige var kledd da…der…i den tiden…
Hmm..
Svaret var godt nok, det blir stille igjen.
Så merker jeg det, uroligheten.
Minste begynner å slå mellomste, han eldste begynner å bite negler og bytte stilling hvert tredje sekund.
Oj se, nå blanda den slemme stemoren bønner og linser.
hva i alle dager skal hun gjøre nå?
Jeg prøver å gjøre handlingen mer spennende.
Det hjelper lite.
Jeg har mistet minstemann nå, han sitter på gulvet å leker med morgengaven.
Mellomste gjesper.
10 minutter inn i filmen…
Mamma, vi kan ikke heller streame en film a?
Jeg gav ikke opp med en gang, prøvde litt til, men etterhvert ble stemning rett og slett dårlig. På kanten til deseperat. Julstemning fra Netflix ble tilslutt alternativet.
Igjen sank julefreden seg over stua.
Det knitret fra julestrømper og jeg så små blikk bort på juletreet mens jeg hørte gledelige og lengselsfulle sukk.
Går Knut Risans kreative dubbing mot sine siste høytider?
Er Askepott i ferd med å vaske sine siste klesvask i den kalde bekken.
Skal ikke lenge slør i neseborne være et tegn på at julemiddagen nærmer seg?
Tradisjoner skal gå i arv, jeg kan inspirere og oppmuntre så mye jeg vil.
Men i år ble jeg både ut og nedstemt.
Vi streamet en film…
Jeg måtte snike meg en tur på soverommet, bare for å se noen minutter.
Det blir jo ikke jul uten tre nøtter til askepott… eller?
Kjære du, som skal feire jul med barn. Denne er til deg.
Siste innspurt er i gang, om få dager sitter du i julepyntet stue med
pakker under treet, julepynt på hylla og kanskje har du
akkurat nå fått lagt en nysgjerrig liten kropp under dyna.
At jon blund kommer ekstra sent i dag er det ingen tvil om.
Om få dager er selveste julaften her.
Det er sannelig ikke rart det kiler litt i magen på de små.
Førjulstiden er i ferd med å ta farvel og selveste julen banker på.
Og med den følger tradisjoner og fremtidige barndomsminner.
Ansvaret synes jeg er skremmende skal jeg være ærlig.
Det er vi som har ansvaret for barnas jul.
Den julen de snur seg og ser tilbake på som voksen.
Med minner som gjør at det fortsatt kribler litt i magen selv man er blitt for voksen til sånt.
Det er min 11. jul som mamma.
En ting har jeg lært, den perfekte jul finnes kanskje ikke, med barn på slep vet man aldri hva som kan skje.
Men uansett hva man gjør, blir det jul og da er det opp til hver enkelt å
gjøre sitt for at den skal bli god er det ingen tvil om. Senk skuldrene,
Pust ut og ro ned. Det gjør absolutt INGENTING
om det fortsatt er støv bak sofaen, eller møkk under teppet.
En uthvilt mamma og pappa er den beste vidunderkur for å glemme både støv og møkk. Nyt øyeblikkene.
Like fort som de kommer er de over.
Som småbarnsforeldre vet man godt at veien fra komplett lykke til kaos er ufattelig kort.
Det gjelder også i julen.
Øv på å se de gode øyeblikkene og kjemp deg gjennom de litt mer kaotiske.
De vil gå over, jeg lover.
Mitt aller beste råd?
Ta deg tid og sett deg på gulvet.
Det er der det skjer, samspill, leken, samtalene.
Vær med barna, vær SAMMEN med dem.
Legg vekk facebook, snap og insta.
Kanskje du til og med skal gå offline for en liten stund?
Og sist men så langt ifra minst. Ta hensyn.
Respekter barnets grenser.
Du er en del av barnets minner.
Du gir barnet tradisjoner. DU skaper barnets jul.
Brett opp ermene, gjør en innsats for deg selv og de rundt deg.
De små ser ikke sprø svor, passe utvannet pinnekjøtt,
nyvasket kjøkken eller stilren julepynt.
De bryr seg ikke om de dyreste gavene.
De ser det som virkelig betyr noe.
DEG!
Gi dem litt av deg,
gi dem TID med DEG!
Og du får julens flotteste gave tilbake.
Du får se julen gjennom barnas øyne.
Med ønske om en fredfull jul.
Hvis du IKKE hører nå så ringer jeg julenissen.
Det nærmest grøsser nedover ryggen i det jeg hører meg selv brøle over femåringen med strak pekefinger.
Hun har stått opp med feil fot og i bak dagens kalenderluke var det tydeligvis litt ekstra vilje.
Ikke ville hun gå på do, ta morgenstell eller kle på seg.
Hun ville leke, spille og se på tv.
Ikke brydde hun seg om dårlig tid og småtrøtt lillebror
Hun ville aller helst gjøre det hun hadde lyst til, og bare det selvfølgelig.
På hennes måte, i hennes tempo.
Jakken var tatt på, så av, så på, så av igjen. Det var klumper i armen, knappene var skeive, hetta var tung.
Skoene lå i hver sin ende i gangen, lua oppå kjøkkenøya og i henda har jeg kun en vott, hvor den andre var vet jeg ikke.
Far og lillebror stod klare, eneste som manglet var lille” prinsesse vil ikke” som nå lå sammenkrøket bak kjøkkenøya og skrek både på innpust og innpust, jeg vil ikke jeg vil ikke.
Og over henne stod altså jeg.
I fullstending herskerposisjon med mørk monstermammastemme gjorde jeg det klart.
At hvis hun ikke hørte nå, skulle jeg ringe julenissen.
Julen skulle bli avlyst, julegavene kunne hun også glemme.
For denne oppførselen synes hverken mammaer, pappaer eller julnisser noe om.
Du kan jo gjette på om stemningen ble noe bedre?
Svaret er jo selvsagt nei.
Resultatet ble en hylende femåring på pappas skuldre ut døren.
Igjen stod en litt betuttet lillebror som ikke skjønte stort.
Jeg legger frøken kanin i sekken hennes og gir et hint om det til den svette pappan som kommer tilbake for å hente lillebror. Jeg kjenner en voksende klump i magen. Hva i huleste var det jeg tenkte med?
Sannheten er vel at jeg ikke tenkte i det hele tatt, iallefall ikke klart.
Rullegardinen gikk ned, tålmodigheten gikk tom og lunta brant opp, alt på en og samme tid.
Ikke hadde jeg fått morgenkaffen min heller.
Før jeg stod der å freste om julenissen hadde også julegavene blitt lovet bort til andre takknemlige barn og kalenderen revet ned fra veggen.
Jeg blir stående i døren, jeg hører ikke hva som blir sagt men jeg hører at gråten roer seg, jeg ser frøken kanin kommer ut av sekken og jeg ser en tommel opp fra pappan.
Så blir huset stille, og den dårlige samvittigheten større.
FOR en morgen, for en start på dagen.
Julestresset er vel på sitt høyeste nå. Siste innspurt med gaver, matskapene skal fylles unormalt mye og huset skal være hyggelig å være i.
Penklær til 5 barn skal være klare, og for all del, jeg selv må heller ikke glemmes.
Jeg tar det hele egentlig med klokkeklar ro, likevell har julestresset fått et tak på meg.
I tillegg er selvfølgelig stemningen hos barna høy, kun en håndfull dager igjen til jul.
Hemmelighetene er til å ta og føle på.
Det er jo ikke rart at de er spente.
Jeg og mannen gjorde en pakt i bilen.
Julenissen får ikke lov til å være en trussel. Kors på halsen og ti kniver i hjerte. Julenissen skal IKKE være en trussel
Min mormor har gitt meg et (av mange) gode råd.
Hun sier, la trusselen bli en belønning.
Og om du har stått i samme desperate situasjon som meg kan jeg dele med deg hva det betyr i praksis.
La meg gi deg et eksempen.
Om du ikke hører nå, kommer ikke julenissen.
Prøv heller. Om du hører nå, er jeg sikker på at julenissen blir ekstra glad når han kommer.
Om det funker, vel kanskje noen ganger, noen ganger ikke.
En ting er sikkert.
Å avlyse jula hjelper ikke 😉
Følg gjerne resten av førjulsstresset vårt på snapchat: idebankmamma
