Hoppet du strikk som liten? Tegnet dere paradis og hoppet? Gatekritt fåes kjøpt billig hos en lekebutikk eller lignende om dere kun har asfalt i nærheten
Hva med sekkeløp? Potetløp? Lekte du med rockering?
Husker du hvor gøy dette var?
Det er faktisk like gøy enda 😉
Disse gode gamle utelekene er ikke bare moro, sosiale og spennende, Men også veldig god aktivitetskilde for ALLE i familien.
Hva med å innføre en lekedag i uken? At dere hver torsdag går ut mellom middag og barnetv og leker litt? Regner det? Supert, da kan søledammene fungere som fristed under sisten 😉 Er det kaldt? Kle dere godt, og med litt aktivitet blir dere gode og varme. Og ingenting er vel så deilig som å komme inn med roser i kinna?
Eller om dere en søndag i månenden arrangerer lekedag for hele feltet/bygda Innvitere til Utenaboleker? Lage en konkurranse naboene mellom? Spille fotballcup?
Har dere små som ikke kan gå, kan de bidra til litt ekstra trening med å sitte på ryggen til en voksen. Det kan også de større, for litt ekstra moro, og litt ekstra trening 😉
Før du leser, vil jeg bare si at dette innlegget er svært ærlig og direkte. Jeg har ingen ønsker om å hverken tråkke på andre eller sette meg selv i et stakkarslig lys. Jeg ønsker med dette innlegget å vise at alt er mulig, at vi må bryte tausheten, tabuet og tørre å bry oss. Tørre tru på oss selv, og ikke minst ta vare på hverandre og seg selv.
«masse hår har hun, masse hår..! En rie til nå så er babyen her»
Jeg var så ufattelig sliten, 13 timer med intense rier, smerter jeg aldri hadde opplevd lignende av og en spenning i kroppen som var til å ta å føle på..Var det nå det skulle skje? Det øyeblikket jeg hadde venta på så alt for lenge.. det øyeblikket jeg hadde hørt så mye om..
Det første møte..
Mannen støtter hodet mitt, nå kommer det en rie til..
«se heeeer er hun…velkommen til verden»
En varm, våt og klissete liten kropp blir lagt oppå meg. Rosa i huden, gurglende gråt, små skrukkete fingre som sprikte.. to mørke mørke blå øyne som tittet opp på meg..
Det ble helt stille i fødestuen, roen senket seg.. du gråt ikke lengre.. , myste litt mot lyse, tok dine første rolige åndedrag, smakte på luft, lyttet for første gang på lyder utenfor magen, fikk for første gang se meg…du så på meg…med store beundringsfulle øyne.
Vårt første møte
Men jeg, jeg følte ingenting…
Hvor ble det av sommerfuglene? Fuglesangen? De rosa skyene? og den umiddelbare kjærligheten og forelskelsen som skulle dukke opp?
Jeg følte ingenting..
Absolutt ingenting.
så kom panikken… du lå der så hjelpesløs og liten. Så avhengig av meg.. jeg var den som skulle lære deg livet å kjenne, det var jeg som skulle være der for deg, hjelpe deg, lære deg, støtte deg..
Men hva hadde vel jeg å tilby? Akkurat nå føltes det ut som om jeg knapt kjente livet selv..
Dagene på barsel gikk, jeg var i en boble, en tung boble helt alene. Vi fikk besøk, alle ville komme å se denne nye verdensborgeren…
De så noe jeg ikke så…
De sa hun var nydelig..
Vi reiste hjem..plutselig var vi ikke to lengre, vi var tre, plutselig var det ikke bare meg, det var deg og meg. Hele tiden. Vi var alene, mye alene, det var mye bare meg og deg .Jeg tenkte tanker, tanker man ikke kunne si høyt, jeg ville bare vekk, ha litt fri, tid for meg selv.
En del av meg letet etter Rewind knappen, jeg angret..
Jeg var ikke klar for å bli mamma, jeg følte jeg ble spist opp av deg, jeg følte jeg mistet meg selv.
Jeg var skuffa, skuffa over at den fantastiske morsfølelsen alle snakker så varmt og uendelig om, ikke dukket opp hos meg.
Jeg prøvde barseltreff, det gjorde det hele bare værre..alle mødrene, som satt der og dullet med sine små..de glødet, av stolthet, glede, kjærlighet, morslykke… de så på babyen sin som om det var noe av det vakreste de hadde sett..
De følte det… hvorfor ikke jeg, hva gjorde jeg galt?
Tiden gikk, sommeren kom. Sommeren vil gjøre meg godt tenkte jeg, lys, varme, sol og ferie. Men jeg hadde mistet meg selv, jeg merket ikke en gang varmen fra solen lengre. Ingenting gledet meg.
Du hadde tatt fra meg alt. Jeg var lei, utslitt og en del av meg ønsket at du bare skulle forsvinne, sove evig, bli hentet av noen andre. bare gi meg litt fred.
Det var blitt morgen, jeg så på klokka.. oj ni!!? sover hun enda? Jøss..
Jeg ligger stille en stund, så begynner tankene å spinne, og en del av meg, håpet på en måte at du ikke kom til å våkne igjen.
Det var da jeg skjønte, at dette hadde gått for langt.. slik skulle det jo ikke være, jeg trengte hjelp.
Jeg var usikker og redd, redd for at jeg hadde ødelagt alt, for meg selv, og mellom oss Slik vi hadde det nå, var ikke bra for noen av oss.
Å søke hjelp, burde jeg gjort mye før, noen burde sett meg.
Jeg bestemte meg for å ta tak, jeg hadde forfalt siden jeg ble syk. Ikke bare var jeg deprimert men også blitt svært overvektig. Jeg måtte gjøre noe, det hele skulle vise seg å bli en lang kamp. To barn til kom, for hvert svangerskap ble det en ny bølgedal, jeg ble på nytt deprimert, men denne gangen var jeg beredt. De to siste kom tett, minstemor kom som en overraskelse. Mellomstemann var bare 8 mnd gammel når jeg på nytt stod med to streker i hånden. Det var da det skjedde noe med meg, jeg viste at hvis jeg ikke brettet opp ermene nå, da ville det gå fryktelig galt. Svangerskapet var tøft, som alle andre. Men jeg hadde ropt om hjelp, jeg hadde krevd hjelp. Jeg hadde god støtte rundt meg og jeg og familien var ikke alene med meg og sykdommen lengre. Mannen tok over hele min permisjon og var der for meg, minstemor og de to andre barna gjennom hele hennes første år. Året han var hjemme begynte jeg prosjekt “få tilbake meg”. Jeg viste at nå var vi ferdige med babyprodusering. Nå begynte den virkelige jobben. Følge de opp, bygge en familie. Slik det var nå, hadde jeg knapt krefter nok til å følge etter mellomstemann opp trappen. Det var tungt å dra på over 130 kilo. Jeg ville kunne løpe etter barna mine, base i snøen, hoppe på trampolina, ha plass til de på fanget. Jeg ville ha energi nok til å være en mamma som er tilstede, som kan sykle, gå på ski og svømme. Det var en hard kamp, som krevde blod, svettet og tårer. Men aldri hadde jeg drømt om hvor mye jeg skulle få tilbake. For hver kilo jeg mistet, kom litt mer av MEG tilsyne. Jeg kom ut av skapet, FAENskapet. Jeg turte å tru på meg selv, tru på hva jeg hadde å gi og turte å satse. Jeg hadde lenge gått med en ide og en lidenskap. En ide om å skapet et sted hvor man kunne fokusere på alt det gode foreldre gjør, uten pekefinger. skape samhold og støtte hverandre. Skape et samfunn hvor man kunne få lov til å si at man som mamma eller pappa blir sliten av sine egne barn, spørre spørsmål og dele gleder, stolte øyeblikk, fortvilelser, reddsler, og utfordringer. Et sted hvor jeg kunne få temmet min lidenskap for smarte, geniale og annerledes barneutstyrsduppedingser og fortalt andre foreldre at det finnes en ting som kan løse akkurat ditt problem. Etterhvert som jeg ble lettere, turte jeg å satse, turte jeg å sette ideen min til livs. Etter mange knall og fall ble Idebank for småbarnsforeldre til. Ganske raskt fikk jeg bekreftet at flere synes ideen var god. Og gjennom året har prosjektet vokst seg større enn jeg noen gang kunne drømt om.
Fødselsdepresjonen har gitt en tøff start som mamma, overvekten har vært den tøffeste kampen jeg noen sinne kjempet.
Det dummeste de gjorde var å tie, det jeg trengte var noen som brøt stillheten, noen som sa at dette var ok, at jeg ikke var alene om å føle det sånn.
Jeg vil bryte stillheten, rive av plasteret, hardt og brutalt. Dette skal det ikke ties om, dette skal man kunne snakke om, det er viktig, for alle blivende og hardtjobbende mødre og fedre der ute.
Vit at du er fantastisk, vit at du gjør en flott jobb. Du er verdens beste foreldre for ditt barn Vit at kampen du kjemper er verdt det.
He he hva er det du sier vennen? Jeg må innrømme jeg ikke helt tror spørsmålet er ekte. -Hva er et fotoalbum? Sjuåringen ser på meg, undrene og som et spørsmåltegn. Spørsmålet ER ekte. Et fotoalbum vennen, det er på en måte en bok som man puttet bildene i, så man kunne bla i og se på minnene. Å ja, ifra den tiden i gamledager når dere ikke hadde mobiltelefoner og bare sånne telefoner med krøller (les: ledning). Jeg innser, jeg har blitt gammel… og med litt ettertanke, kjenner jeg at jeg igrunnen savner disse fotoalbummene. Som mamma har jeg ikke laget et eneste fotoalbum av bildene jeg har tatt, selv om ønsket har vært der. men det har bare ikke blitt sånn. Mamman min laget sikkert 100 vis av album og et 10 talls av de har jeg har gjemt nede på boden i arkivskapet, de ligger helt trygt uansett hva som skulle skje. Men hva med bildene jeg tar i dag? Jeg knipser mye bilder, sikker mange fler enn mamma tok når jeg var liten. De små øyeblikkene knipset lett både med digitalt kamera, mobiltelefon og smartklokken min. Og ikke bare ett bilde av samme øyeblikk, nei gjerne 10 😉
Jeg ELSKER å ta bilder, og elsker også minnene de gir. Vi har en fast tradisjon i vår familie, ja som mannen i huset startet.
Hver julaften morgen har han laget en videosnutt med bilder av året som har gått, denne starter vi med å se. Det gir den store dagen en ekstra glede, ekstra ettertanke og en ekstra god følelse av at vi er heldige som har hverandre. Mange av de bildene, ja kanskje over 70 % av de, er tatt med mobilene våre. Hele livet til 7 åringen, 3 åringen og 2 åringen ligger inne på min telefon. Babybilder, første smil,første grøt, film av første latter, første reise, første ord ja det meste av det første.
Kjenner deg igjen?
Jeg satt å mimret meg gjennom flere 1000 bilder her om dagen, og kom til å tenke… hva gjør jeg om jeg mister mobilen, om minnekortet fusker eller tar kvelden. Kjenner jeg blir dårlig bare av tanken.
Blir du? Har du noen form for backup for bildene du tar med telefon? Noen form for sikkerhet hvis det værst tenkelig skulle skje? Har du et arkivskap for de digitale bildene dine? Har du hørt om Min Sky Appen fra Telenor?
Min Sky er inkludert i alle privat mobilabbonementene fra Telenor. Du kan faktisk få opptil 75 GB lagringsmengde inkludert (avhengig av hvilket abbonement du har)
Så, er du Telenorkunde er du bare noen få tastetrykk unna å ta i bruk Min Sky appen og få din inkluderte lagringsmengde Min Sky er trygg og enkel lagring av alle bilder du tar med telefon og også de du eventuelt har på nettbrett og pc/mac.
Tjenesten er veldig brukervennlig og veldig lett å få satt opp. Er du Telenor mobilkunde i dag kan du sende sms med kodeord Min Sky til 1999
Det hadde rett og slett vært forferdelig for meg å miste alle bildene jeg har knipset i denne digitale framtiden, og jeg har innsett at det er min oppgave å passe på de, slik min mamma gjorde når hun så pent og pyntelig puttet de inn i de gode flotte gamle fotoalbummene.
Hva gjør du i dag for å ta vare på dine digitale minner?
Tenk om alle hadde hatt det pågangsmotet som barn har, De som reiser seg opp gang etter gang etter å ha falt på rompa pga ustødige bein. De som gang på gang løfter skjea mot munnen, men hver gang de gaper over har maten havnet på tallerkenen igjen. De som øver og øver helt til henda faktisk treffer hverandre og lager en klappelyd
Tenk om alle hadde hatt den nysgjerrigheten som barn har. De som åpner hver skuff og hver skap med iver og lyst som utforsker gressplene som den skulle vært en jungel De som bader i høstløv og tar seg tid til å se.
Tenk om vi alle hadde hatt den læreviljen som barn har. De som åpner hver eneste bok med iver og lyst Eller som pusler og pusler og pusler og pusler og aldri gir opp De som stotrer fram bokstav for bokstav for å lære nye ord Ja og de som for nte gang spør; hva er det? eller Hvorfor det?
Tenk om vi alle hadde hatt den medkjærligheten som barn har Som lyser opp bare de ser et annet barn, Eller noen de har kjær De som gladelig deler, eller viser fast og bestemt hva som er greit og ikke greit De som har uendelig med kos og nuss til alle som vil ha. Som åpenbart bryr seg, uten å bry seg om hva andre tenker Som er åpen for alle, uansett kultur, tykk, tynn, meninger eller utseende.
Tenk om vi alle hadde hatt den ærligheten som barn har Som sier ting akkurat som det er. Som spør akkurat om det de lurer på. De som stolt kan fortelle at de har bæsja i dag, og som til og med kan fortelle antall klumper De som kan stå foran speilet og si høyt, Jammen er du vakker i dag. De som trygt og spontant kan svare JEG VEIT DET når man roser og forteller at en er flink.
Tenk om vi alle hadde hatt den livsgleden som barn har.. Som spreller med armer og bein og gliser fra øre til øre tidlig en morgen fordi de endelig får se deg igjen. Som gleder seg over hver dag Og lever den i nuet, uten unødvendige bekymringer, stress og mas.
Men det har vi ikke… På ett eller annet punkt i livet, mister vi sakte men sikkert bit for bit… Plutselig er vi den som svarer neisj… når noen forteller oss at vi er flinke. Plutelig er vi den som sukker høylytt når vi sitter på skolen og har mulighet til ny lærdom Plutselig er vi den som sier æææsj når vi setter oss til bords og skal spise Plutselig begynner vi å skille på hvem vi vil være med å ikke, pga utseende, kultur, meninger og ikke pga personen selv Plutselig er vi den som gir en klapp på skuldra når man i stede burde gitt en god klem. Plutselig lar man hverdagen gå med på å bekymre seg, stresse og er den som står og maser.. Plutselig står vi der, foran speilet, og synes vi har for rynkete hud, for tykk mage for korte ben og pjustrete hår. Plutselig… er man voksen….
og vi voksne har kanskje litt å lære av våre barn….?
///LIKE om du også tror vi har litt å lære av våre barn, og del gjerne denne med dine venner.
Kooom nåh» Sier jeg med sammenbitte tenner og oppgitt stemme.
Drar en temmelig oppgitt fire åring litt hardt etter meg.
Lillebror er ikke fornøyd. Vræææler nå på armen, jeg får lempet han over i en handlevogn og traver inn.
Pokker, kosekluten er i bilen. Det eneste som får han til å putte totten i munn, Jaja da får du bare vræle.
Å det gjør han..
Hva skal vi ha da mamma?
Ja det er jammen et godt spørsmål vennen min.
Hva skal vi ha til middag mamma?
hmm.. jeg aner ikke.. Hva har du lyst på?
ehhh… pannekake, grøt eller nudler..
Flott, hvorfor spurte jeg, nå må jeg jo velge et av alternativene som ramler ut av henne. Alternativt kan jeg jo få to hylende unger og en mor på gråten på vei ut herifra. Ja så blir det pannekaker da…den ferdige varianten i dag…
Kaaakeee kaaakkeee kaaakeeeeeee
Vrælingen stoppet på han i handlevogna, nytt fokus.
Nei ikke kake vennen min, men pannekake….middag.
Kaaaakkkeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee
ok, vrælinga i gang igjen.
Jeg raaaaser gjennom butikken. Kjenner mer og mer på gangsperr, kaldsvetting og en baby i magen som har bestemt seg for å ligge på tvers….
Sulten er jeg og. Når var det egentlig sist jeg spiste?
Setter på superspeeeden gjennom godisdisken, håper ungene ikke legger merke til hva vi går igjennom..
Får aktivisert størsta med å legge på varene. snaaaart i mål.
Kjøper lillebror med en brødskalk før jeg slenger på brødet.
Ja mens jeg er inne på det, en stor takk til han eller hun som kom på den geniale ideen. Brødmaskin, en gave til småbarnsforeldre i dagligvare!
Får betalt varene, slengt alt i pose, lemper minstebror på verdens værste hofte, pose og fireåring i den andre armen, vellagret baby på tvers i magen. Lillebror gliser med skalk i munn, søster fikk jammen en skalk hun og, er både fornøyd og stille.
Jeg,jeg har fokus på bilen, få unga inn..jeg vil hjem!
Vi møter ei gammel dame i døra, ei med god tid.
Det har ikke vi.
Men vi tar stor plass, tre i bredden er vel i utgangspunktet en for mye allerede 😉
Hun hilser, gløtter på lillebror, nemmen..har du fått brødskive du da…?
Jeg også, sier storesøster fornøyd og gliser.
ja du og ja, Heldig du er.
Så ser hun på meg. Så ser hun på magen min.
akk hvor du er rik unge dame akk hvor du er rik..
Akkurat der og da tenkte jeg mest på at hun bare skulle flytte seg, hun stod jo i veien, men flere ganger senere, ja slik som nå, over 2 år senere, har jeg tenkt på denne damen.
Her jeg sitter, å nyter stillheten…stillheten eksisterer ikke mellom 06-20 her i hus, da er det full rulle, full rulle på våre trollunger, våre apekatter.. våre skatter… vår rikdom.. Ei frøken på sju som skravler så jeg har gnagsår i ørene, som lærer noe nytt hver eneste dag og som er så uendelig vakker..
En liten prins på snart fire som sørger for at mor og far får fin daglige trim og er nære ved å få både magesår og hjerteinfark pga hans krumspring. Som får oss alle til å le og sjarmerer alle med sine knall blå øyne
Og ei lita bolle som snorker så callen blir tom for batteri før jeg får lagt meg… ei på to år som får oss til å se livet fra nye perspektiv, som får oss til å sette oss ned i kaoset, og bare nyte litt tid, der og da..som fanger oppmerksomheten til alle i familien bare ved å smile piiiiteliiitt.. Som viser oss at bare man vill får man til
Hver alder sin sjarm heter det.., slik det er i dag er vi ganske nære å dekke alle perioder i småbarnsalderen. Med ei lita frøken på nettopp 2, en på 3,5 og ei på 7. Det er ingen tvil, hver alder sin sjarm og hver alder, sin utfordring. Er det en ting jeg med hånda på hjerte kan si jeg er god på… så er det å trigge treåringen min. Få han iltrende sint og frustrert. Lurer du på hvordan? Vel for å være helt ærlig vet jeg ikke helt, men jeg blir stadig overrasket, for som regel får jeg det til uten at jeg prøver. Så her kommer 30 måter å trigge treåringen.
Du tilbyr en morgenkos når han kommer tuslende ut soveromsdøren
Du har nevnt D ordet (Skal vi gå på do?)
Du deler brødskiven hans i to etter å ha spurt han om han vil du skal gjøre det og han svarer ja.
Du åpner yoghurten hans
Du åpner yoghurten hans feil
Du IKKE åpner yoghurten hans
Du prøver å gå på do, ALENE.
Du ber han ta på seg bukse
Du tilbyr han å hjelpe å ta på buksen.
Du ser på han når han prøver å ta på buksen
Du går vekk når han prøver å ta på buksene
Du tilbyr ikke hjelp i det nanosekundet han ønsket hjelp.
Du ber han sette seg inn i bilen.
Du spenner han fast i bilen.
Du reiser fra han i barnehagen (vel her er det nok også litt sorg og seperasjonsangst i bildet… men..)
Du kommer for tidlig å henter han.
Du blåste på suppen.
Du sier suppen er varm
Du serverer varm suppe uten å blå
Du serverer med feil skje til suppen
Du snakker med mannen sammenhengende i mer enn tre sekunder.
Du skyver koppen hans inn på bordet for å forhindre søl.
Du vasker ansiktet hans for supperrester
Du (litt for lykkelig) nevner L ordet (leggetid)
Du tar fram tannbørsten (denne overrasker meg mest, for er det noe vi gjør hveer dag så er det det, den kommer ikke som en overraskelse akkurat, det er ikke like store raseriutbrudd hver kveld, så her må det ligge noe i presentasjonen tror jeg 😉 )
Du synger feil sang.
Du går ut av rommet.
Du blir i rommet.
Du lukker døren.
Du lar døren stå på gløtt.
Som jeg sa, stadige overraskelsesmomenter og man trigger uten å vite det. Men like fort som han blir sint, lyser det rundt han og han er verdens blidste gutt. Hver alder har sin sjarm, han lærer oss noe nytt hver eneste dag. Både om oss og seg selv. Og ikke minst hvor lett det er å trigge en 3 åring 😉 ///Lik om du også har opplevd en treåring som trigges ved de utroligste ting.
Legg gjerne igjen en kommentar som forteller hva din 3 åring blir sinna for. Noe vi burde ha med på listen kanskje?
Vi foreldre møter mange utfordringer i hverdagen, noen små og noen store. Det som er godt å vite er at man overhode ikke er alene. Det som er ENDA bedre er at ofte er det mange som har klekket ut en genial plan for å gjøre utfordringen mer overkommelig.
På instagram har vi flere #hashtagger som vi får inn gode tips på fra dere. Et av de er #smabarnstips. Og mange av de er så gode at vi vil dele de her også: La oss starte med denne: Så enkelt kan det altså gjøres, en poseklemme på tacolefsen og vips, mindre søl. Dette geniale tipset var det @Olgamariet som delte med oss.
Barnet vokstifra støvlene? Hva med å bruke de som små søte blomsterpotter? Dette bilde er delt av @creative by helena
En grå søndag kan ofte bli laaaang. Her har @Lineste82 pakket inn tomme melkekartonger og vips, har man et kastespill.
Utfordrende å få oppmerksomhet fra barna når du skal fotografere? Hva med å gjøre slik som @braatan har gjort her, fanger oppmerksomheten iallefall for en liten stund.
Vår samarbeidsblogg Utetid.net har delt dette fantastiske tipset med oss. Bæresele brukt på stol så har du babystol på tur!
Lei av yoghurtsøl? Hva med å spise yoghurt med sugerør? Kjekt når man er på farten og kjekt når man ikke har tid og kjekt når man bare må få i barnet noe og det ikke spiser. Dette bilde er delt av oss 😉 @Smabarnsforeldre
Vil du dele et smart tips eller aktivitet eller produkt med oss? bruk #smabarnsforeldre eller #smabarnstips. Vi heter @smabarnsforeldre på instagram.
/// Trykk LIKE om du vil dele disse #smabarnstipsene med dine venner.
I skrivende stund renner det tårer nedover mitt kinn. Jeg skriver dette innlegget for å gi deg en tankevekker, for at du ikke skal gjøre det som alt for mange andre foreldre har gjort. Hver 10. dag dør et barn av heteslag i USA. Siden 1998 har over 570 barn dødd av nettopp dette, over 70 % var under 2 år. Norske tall finner vi ingen oversikt over. Jeg kan ikke tenke meg den følelsen som møter en. Når man har tatt valget å la barnet ligge i bilen siden det sover og “bare skal en kjapp tur” innom butikken. Så kommer man ut, finner barnet gjennomvåt av svette, uten pust og uten puls. Jeg kan ikke forestille meg en værre måte å dø på. Varmere og varmere til slutt så varmt at indre organer slutter å virke. Man er våken og tilstede så lenge kroppen makter. En uutholdelig smerte, redsel og angst. 15 minutter en solrik dag er nok. Allerede ved 30 grader i stille luft begynner kroppen å reagere på varmen. Og bilen passerer fort den temperaturen. Hvem har vel ikke satt seg inn i en bil og brent seg på interiøret? Jeg skriver dette innlegget for å sette en støkker i deg, for at du IKKE skal vurdere å ta en rask tur innom butikken mens barnet sover i bilen, vekk det heller, tro meg.. det er verdt det. Og du som ser et barn innesperret i bilen, ikke nøl. Gjør det du kan for å få det ut. Tro meg, mamman eller pappan vil heller ha en knust rute.
Forklar stille og rolig at legging er noe man må gjennom hver kveld.
Trøst minsten.
Løp etter minsten som prøver å stikke av.
Ta minsten under armen.
Gå inn på badet.
Plukk ut feil pysjamas til minsten
Plukk ut absolutt feil pysjamas til minsten
Forklar minsten at Bæ-bu pysjamasen er i vaskemaskinen
Gi han valget mellom to de to pysjamasene du har.
Trøst en vrælende liten en med pysjamas sorg.
Se minsten prøve å ta på seg pysj
Spør om han trenger hjelp.
Fortsett å se han streve.
forklar at man ikke kan ha to ben i ett bukseben
forklar at buksen ikke skal på hode
spør om han trenger hjelp.
Kle på “feil pysjamas” på minsten
Fortell at det er på tide å pusse tennene
Forklar hvorfor man må pusse tennene (karius og baktus)
Trøst minsten
Bær barnet til badet.
Ta på tannkrem og forklar at det ikke er farlig.
Si aaaaa
Be barnet gape
puss tenna gjennom det lille gapet du får.
Be barnet spytte
Tørk opp spyttet på gulvet.
Forklar at spyttet skal opp i vasken.
Trøst minsten som har har seperasjonsangst for spyttet som forsvinner ned i sluket.
Lek førstemann til sengen.
Finn favorittboken.
Prøv å les.
Svar på spørsmål.
Prøv å les.
Svar på spørsmål.
Prøv å les.
Svar på spørsmål.
Hent vann til minsten som plutselig ble tørst.
Si god natt og gi nattkyss.
Minsten etterspør kos
Gi minsten kos
Minsten får en plutselig interesse for å øve på å gå på do
Følg minsten på do, han må tisse.
Sjekk om minsten faktisk tisser.
Legg minsten i sengen.
Si god natt og i nattakyss.
Minsten etterspør kos
Gi minsten kos.
Minsten kommer på klistremerkebelønningen.
Gi minsten klistremerke på “slutte bleie” plakaten.
Rygg sakte ut av rommet mens du sier god natt.
skru av lyset
Minsten roper etter Kosedyret.
Du går inn og spør hvor det er.
I bilen.
Gå ut i bilen å se. Der er det ikke.
Let i gangen.
Let på kjøkkenet.
tråkk på en lego.
Let i stua.
under sofaen.
Angre på at du så under sofaen.
Gå inn på rommet til minsten.
Se under sengen.
Gi minsten kosen.
Si god natt og gi nattakyss.
Minsten ber om kos.
Gi nattakos.
Rygg forsiktig ut av rommet.
Slukk lyset og si god natt.
Trøst minsten og forklar at du vil være her i morgen når han våkner.
Forklar at alle må sove.
Si god natt og gi nattakyss
Minsten ber om nattakos
Gi nattakos
Rygg sakte ut av rommet.
Si god natt og slukk lyset.
Gå stille ned trappen.
Snu halveis.
Snu dyna til minsten som fant ut at dyna lå feil vei.
Si god natt og gi nattakyss og nattakos
Gi en kos til
Forklar at alle barn sover nå.
Rygg ut av rommet.
Si god natt
La lyset stå på som minsten ber om.
La døren stå på gløtt som minsten ber om.
List deg ned trappen.
Nyt stillheten.
Gå opp til minsten som gråter.
Let etter smokken i mørket.
Trøst minstne og gi smokken som lå innerst underst bortest på gulvet
Gå uberstille ned trappen.
Be en stille bønn.
Nyt stillheten.
Se på klokken
Gå legg deg, det er jo leggetid.
Gå innom rommet til minsten, motstå trangen til å vekke han fordi han er så søt. Men nyt synet av den vakreste, herligste, godeste lille minsten som finnes.
//// Trykk liker dersom du også gleder deg til leggetid innimellom 😉 Ps: Metoden er ikke anbefalt å gjennomføre daglig hverken for liten eller stor. Metoden er skrevet ned mest for å minne frustrerte store på at vi alle har hatt våre utfordringer når det kommer til å få små helter i pysjamas i seng.
(Greit jeg må innrømme det…jeg synes det er grusomt ekkelt å skifte bæsjebleie…helt greit i starten, men så fort man introduserer en tskje med fast føde endrer det hele seg.
