Smabarnsforeldre.no Ord fra vår hverdag med syv barn

Nå er det nesten så jeg teller timer.

På mandag er vi jammen meg huseiere på fjellet.
Det er helt uvirkelig egentlig.

Huset, er fra 1979 og er nærmest urørt siden byggeåret. Så det sier seg selv at det er mye å gjøre der inne (og ute)
Det meste er altså Orginalt, noe vi ser som en fordel av flere grunner.
Det er tuklet lite med, og det føles ikke grusomt å rive ut et kjøkken fra 1979. Med andre ord lite bortkastet penger.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Huset er ca 210 kvm og godt utnyttet.

Slik det står i dag er det.

3 stuer
3 kjøkken
3 bad
7 soverom
en garasje
og to inngangsparti. (utleiedel)

Målet vårt er å ende opp med
3 stuer
1 kjøkken
1 (stort) vaskerom med toalett og dusj mulighet
2 bad
7 soverom.

Hovedstua er i dag stor med en magisk utsikt. Buskene må bare stusses litt.
På bildet du ser nå er kjøkken til venstre og bak de rosa stolene skjuler det seg et soverom i endeveggen.
Planen er at begge disse veggene skal fjernes og alt skal utnyttes som stue og åpen kjøkken løsning

På nederste bilde skimter man fyringssted i stua i nederste venstre hjørnet, det skal oppgradere selvfølgelig og jakten på en god, plassvennlig og fint fyringsted er begynt.

Her er forøvrig soverommet som skal med i stua, er er det utgang til den lille verandaen som vi har i dag. Den skal utvides på siden av huset og danne en carport

Kjøkkenet skal som sagt rives ut

Man trenger ikke være rakettforsker for å se at dette blir for snaut for en flokk med ni mennesker.
Kjøkkenet er veldig lite, så planen er å dra det ut i stua med en giiiiigaaaaantiiiiisk kjøkkenøy… tror jeg

Badet oppe er eneste rom som trolig får stå helt urørt. Oppusset en eller annen gang på 2000 tallet og får duge inntil videre.

Nede derimot…

Vell, her blir, dersom alt går etter planen, badet, et lite kjøkken og en bod/soverom slått sammen til et 20 kvm stort vaskerom.
Dette kjøkkenet trenger vi jo ikke…

Vi skal sette bort det meste, men soverommene tror jeg vi ønsker å bidra litt selv.

Nye Vegge, gulv og kanskje tak. Og dersom du er ørlitt rask i hoderegning ser du at vi er i manko på soverom om man tenker at alle skulle hatt sitt eget, men av vår erfaring er det alltid noen som vil dele og to av soverommene oppe er veldig store.
Så jeg og mannen skal dele ett, og to av de minste (tror vi) skal dele ett.

Resten av gjengen får egne soverom. rommene er forholdsvis små, men nede er to og to soverom koblet til hver sin stue.
Stuen under her ønsker vi å utvide, og soverommet du ser innenfor blir da borte. Vi håper og tror at vi kan etablere to soverom i det som i dag er garasjen.

Her blir nok de fire eldste plassert.

Nede går man også inn. Og her får vi, hele 20 kvm entre.
I dag, ser den slik ut

Mannen har allerede utforsket uteområdet bak huset, og selv om vi er plassert midt i et boligfelt, er huset 100 meter unna et mylder av stier og lysløype. Vips så er man på fjellet på et vis.

Så nå er jakten på gode håndverkere i gang.
Dette blir utrolig utrolig spennende!

//reklame for egen bok

Jeg husker, i 2015, hvor usannsynlig nervøs jeg var.
Etter en evig søken på å finne kalenderboken som kunne fungere for en småbarnsfamilie hadde jeg valgt å ta saken i egne hender. Jeg hadde lett over alt, og det var klart, det var ingen kalenderbøker som rommet meg og mitt.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Etter nesten et år med research, testing, endring og feiling. Ble Kos med kaos født, en kalenderbok for familien.
hver år etter, er den gitt ut av oss, distribuert av oss, finansiert av oss.

Hvert år, har vi bidrar til at hverdagen til travle småbarnsfamilier ble hakke mer oversiktlig.

Men med de endringene som har skjedd i våre liv, så vi at kapasiteten ikke strakk til.
Vi hadde hverken kapital til å finansiere trykk av boken eller mulighet til å pakke og sende.

Akkurat i det jeg hadde mistet håpet, kom Egmont inn, plukket opp mine knuste drømmer og kalenderboken, filleristet den litt og jammen folkens, kommer det en kos med kaos 2021 også! Ikke bare det, men i en oppdatert, nyvasket versjon med litt freshere design.

Hva er greia med Kos med kaos?
jeg trodde du aldri skulle spørre.

Kos med kaos er ikke bare en kalenderbok, men og en minnebok og viktigst av alt et verktøy for familien.
En bok som skal gi oversikt over hverdagen ,med rom for alle i familien.
Kalenderen er godt utnyttet med god plass til å skrive slik at alles gjøremål får plass.

Ved å få litt mer kontroll på hverdagen, blir den også enklere å håndtere, i begynnelsen av boken er det egne sider hvor dere som familie kan delegere gjøremål i huset, for tro det eller ei, alle kan bidra 😉 Og til hver måned et er en egen side hvor jeg gir tre tips til ting som er lurt å gjøre nå, og du får rom til å notere ned enda mer.
Det er månedsoversikt, middagsplanlegger og handlelister hver eneste måned, du kan rive ut og ta med deg.

Det er egen side for månedlig budsjett, kanskje kan 2021 bli året hvor du får spart opp en skikkelig buffer?
Her kan du selv velge om du vil skrive detaljert eller bare føre inn det som utgjorde en forskjell hver måned.

Dette er verktøy som skal hjelpe en hver travel familie å holde oversikt over hverdagen. Den er i liggende a5 format med spiral slik at den kan ligge åpent på kjøkkenbenken slik at alle enkelt kan ta en titt.

Her kan stort og smått skrives ned, ikke bare gjøremål men også milepæler og store øyeblikk.
Jeg vil at kalenderboken skal være en bok du ønsker å ta vare på.

Derfor er det også flere minnesider i boka.
For sommerferien, julen og året.

I tillegg er det egne sider for bursdagsbarnet, med et lite intervju og en helt egen side hvor bursdagsbarnet kan pryde boken med sitt kunstverk. Spørsmålene har vært de samme år etter år i boken, og det aller morsomte er å se hvordan svarene forandrer seg.
Og selvfølgelig egne sider med bursdagsoversikt og gaveønsker.

Kos med kaos er som du skjønner så mye mer enn bare en kalenderbok.
Og jeg er så glad og ikke minst spent på å se og høre fra de som alltid har brukt boken, nå som den er blitt ny!

Og det beste av alt?
Den er å få tak i hos ARK i år. Både i butikk og nett.
Den ligger og tilgjengelig i bokdatabasen så enkeltstående bokhandlere kan også søke den opp og bestille den.

Med andre ord, mye mer tilgjengelig enn før.

Den trykkes i skrivende stund.
og første uken i november er den her.
Forhåndsbestiller du nå får du den først, til rabattert pris OG  fri frakt.

Jeg gleder meg til å dele året med dere, og dele gode råd for organisering både her og der.

Og vips så var vi godt i gang med oktober måned også.

Jeg føler jeg bare tviholder for tiden, for hvis jeg slipper taket suser verden fra meg.

Men i tradisjonens tro og etter deres ønske har vi spørsmål og svar hver måned.
Selv om jeg svarer reglemssig på spørsmål ellers også er det alltid gøy å se hva dere lurer på.

Og denne gangen var det en good miks. Så jeg tuter og kjører på.

Hva er deres beste legge rutine?
Oj, ja si det. Det irriterende svaret her er jo at det ikke finnes noe fasit. Alle barn er ulike og det samme er vi voksne.
men hos oss er tid en nøkkel.
Vi sklir sjeldent ut av tiden, maks en time over i helgene og i ferie. Men vi styrer jo til en viss grad. Så styr rutinene litt i din retning så leggetiden blir noe du også setter pris på.

Fikk du tak i nytt nissepar.
Nei, eller det er noen som tror de kanskje har en lignende, så hvem vet om det dukker opp noen når det skal pyntes til jul. Det må jeg innrømme var skikkelig kjedelig, til tross for at ting bare er ting så var det mye barndom knyttet til de to nissene der.

Kan du fortelle litt om din egen barndom og ditt forhold til søsken og foreldre.
Her kunne jeg nok skrevet bok. Jeg er prototypen på dritten i midten. Mamma og pappa fikk meg unge, flyttet fra hverandre når jeg var 1 år og stiftet hver sin nye familie. Jeg har fire halv søsken som jeg ser på som hele.
Mamma er død, døde i mars i år av kreft. Pappa bor rett borti gata her.
Min barndom har ikke vært noen dans på roser, og veldig kort.
Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 17 av ulike grunner, og har levd tett på mamma som har hatt sine utfordringer som igjen har blitt mine. Men hvem jeg var er jo egentlig uvesentlig, når man kan se hvem jeg er nå 🙂

Hvor stort er huset dere har kjøpt?
det er ca 210 i bo areal. Så mye mindre enn det vi flyttet fra på østlandet, men vi tror, tenker og håper det er akkurat passe stort.

hvordan gikk siste fødsel?
Sukk, siste fødsel var verdens fineste punktum. Jeg har skrevet fødselshistorien min HER.

Har du det bra?
Ja vettu, til tross for alt vi har stått i den siste tiden tror jeg det er lenge siden jeg har hatt det så bra som jeg har det nå.
Men det er klart, det er heftig om dagen. Med dødsfall, jeg er under utredning, huskjøp, etablering av bedrift osv osv.

Hvordan gjør dere det med foreldrepenger og jobb ved siden av.
Det er noe som heter gradert uttak. Hvor man har mulighet til å jobbe litt ved siden av 🙂
Akkurat nå er det jeg som har det, snart tar far over og da er det aktivitetskrav til meg så da jobber jeg det man på papiret kaller fult.

Når flytter dere inn i huset og hva skal dere pusse opp.
ALT skal pusses opp… det er et renoveringsobjekt og vi kan ikke vente med å begynne.
Tar over 12. oktober!! nedtelling er i gang. Og vi GLEDER oss til å ta dere med på prosjektet.

Hvilken bil har dere?
Vi har en caravelle med ni seter. to+to+to+tre Veldig fornøyd med den selv om vi selvsagt savner litt mer bagasjeplass.

Hvilke jobber har dere to voksne.
Vi er begge selvstendige og har flere prosjekt gående.
Aller mest jobber vi med kreating.no som er vår kreative nettbutikk.

En hyggelig (velger jeg å tro) dame valgte i dag å  sendte sine tanker og bekymringer til meg.
Dette hadde hun tenkt lenge på, hun hadde tenkt mye på oss veslemann, mest på deg.
Gjentatte ganger har hun skrevet veslemann, jeg har ikke svart.

Det er ingen hyggelige tanker hun deler, hun er bekymret og redd.
Hun han sagt at vi er egoistiske og full av galskap. Hvordan i alle dager kunne vi tenkte og tro at vi som bare er to, skulle klare å dekke behovene til syv.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Hun har aldri fått et svar veslemann, ikke før nå.
Hun aldri spurt noen spørsmål til meg, kun fortalt hva som var galt.
Viftet med sin fornuftige pekefinger, fortalt meg hvorfor hennes valg om å stoppe på to er det riktige.
Jeg burde kanskje blokkert, jeg burde kanskje det.

Men denne gange kom det jammen et spørsmål, og svaret får hun nå..

Hun lurte på, om jeg var lei meg for at vi valgte å beholde deg, om jeg var lei meg for alt du går glipp av og må ofre, fordi du har seks søsken til og kun to foreldre.

Spørsmålet fikk meg til å tenke veslemann, for jeg er kanskje litt lei meg?
Sånn når jeg først får tenkt jeg meg om.

Ja jeg er lei meg for støynivå, jeg trøster meg med at de sier at livet i morsliv er fult av støy,
men så støyete kan det umulig være som her. Når frøken på tre går i fistel, han på 1,5 tømmer legobøtta utover parketten og hun på åtte smeller med dørene, samtidig. Kjenner jeg det skråler godt i ørene.

At minstemor, ja din minste storesøster har svartbelte i utestemme til en hver tid må være ekstra vondt for dine små søte ører.

Og jeg er lei meg for at de aldri lar deg sove helt i fred, uansett hvor jeg legger deg, finner de deg.
Og rett som det er, må de bare ta litt på deg. Selv om de ser at du sover.

Jeg er lei for at de små hendene kan til tider være litt over alt, litt bråere og raskere enn du og din lille kropp forventer.

Jeg er lei meg for at du noen ganger opplever å få sitte på fanget til storebror, for så etter veldig kort tid etter får beskjed om å forlate fordi han blir redd for at du skal gråte.

Jeg er lei meg for den bamsen du fikk i fjeset her om dagen, hun skulle bare gi deg en noe trygt å sove med, hun vesle storesøster.

Jeg beklager 3 sett med stirrende øynene når du prøver å spise, men de tror ikke på når jeg sier det kommer melk rett fra meg og mitt bryst og inn i din voksende kropp.

Jeg er lei meg for at du allerede har fått høre vent litt flere ganger selv om du bare er et knapt halvt år, men det er ikke så lett når jeg bare har to armer og storesøster har bestemt seg for å slutte med bleien. (endelig)

Ja og beklager for at nattasangen ble ropt til deg i går, storebror ville bare du skulle høre selv om du gråt.

Den veldig humpete trilleturen vi hadde her om dagen er jeg lei meg for, men å være 90 cm høy gjør noe med trillekomforten.

Det er mye veslemann som har tynget samvittigheten min og som jeg har tenkt mye på, forskjellen fra førstemann til deg er stor.

Det er så mye du ikke får, som hun fikk. Hun har helt rett i det.
Men det er også mye du får, som hun aldri fikk og det er jeg så langt ifra lei meg for.

Dine søsken har gjort oss tryggere som foreldre, selv om vi aldri har vært din mamma og pappa før, er vi tryggere i vår rolle, noe som mest sannsynlig gjør oss litt hyggeligere å ha med å gjøre. Mindre stress, lavere skuldre og mere kos, mye mere kos.

Dine første år vil du leve som en superstjerne, familiens midtpunkt og dine storesøskens store stjerne.
Du er den første de spør etter om morgenen, den første de gir kos til når de skal ut, og den første de leter etter når de kommer inn igjen. Du er det fineste de vet, og hele gjengen blir helt mør av å se deg.

Du tre storebrødre som allerede har erfart mye av livet og som står klar for å lære deg, holde deg i hånden og vise deg en verden som venter.

Dine søsken har vist oss at tiden går fort, noe som gjør at vi nyter kosen og nærheten med deg.

Du vil aldri føle deg ensom, alltid ha noen som passer på deg.

Det første året er et unntak, Både for oss og deg. Slik har det vært med alle.
Det året er unikt, koselig, tøft og utfordrende.

Du har mange milepæler og mens du jobber med de, skal vi lære deg å kjenne.
Du skal finne din plass, og tro meg, uansett hva andre sier, vi har plass til deg.

Jeg er overhode ikke lei meg, vit at du ble født inn i en familie med åtte par åpne armer.
Tenk å være så heldig? Alle har vi ventet og gledet oss, til akkurat deg veslemann.

Og alle er vi så glade for at det ble akkurat deg.

Så kjære bekymret dame, jeg velger å skåne ditt navn men svaret til deg roper jeg høyt.

Jeg er kanskje litt lei meg,

eller nei vent…

Kjære dame…. jeg er lei deg….

/annonse

Med et knips så er sommeren over, høsten er i full sving og man merker at det enkelte dager nå kryper ned mot frost.
Men selv om vi lever i et kaldt land skal mange små fraktes til og fra a til å i vogn, eller sove i vogn når det er tid for dupp.

Med kuldegradene rett rundt hjørnet kan det være lurt å tenke på vinterpose.
Har du den klar? Må du investere i en? Hva må man tenke på?

Etter 13 år som småbarnsmor har jeg kanskje noen gode råd?
Ooooog jammen har jeg fått fikset en god rabattkode til dere også. (finner du i bunn av innlegget)

Her her iallfall 5 ting du bør tenke på når du velger vinterpose.

1. Hvor lenge skal den vare?
   Noen poser kommer 1 meter lange, andre er kanskje noe kortere men har med seg en forlenger.
   Har du gjort det noen tanker på hvor lenge du ønsker at barnet skal få plass i posen?
   Det kan være lurt å gjøre seg en formening om slik at du slipper å eventuelt måtte kjøpe ENDA en pose.Alle posene unntatt grandma fra Easygrow har forlenger, disse zippes på i bunn med glidelås.
   Urban og City fra voksi kan også forlenges, City blir hele 125 cm og er trolig den lengste på markedet. Men det er ikke alltid lengst er best, skal du kun bruke den i vogn, er det en fordel at posen ikke er stort lengre enn liggelengde.
2. Passer den i vogn?
   Mange har spurt meg om man kan bruke vanlig sovepose i vogn, og for all del det kan man. Men fordelen med vognpose er at de ofte har hull i ryggen for selene som barnet bruker, og flere har også antiskli så posen sitter godt i vogna.
   Noen poser kan man og zippe av fronten helt (urban feks fra voksi og grandma fra easygrow) slik at man kun har igjen en sitteflate. Veldig kjekt dersom man bruker vogna mye inne i butikker osv.

1. Klima.
   Det er ikke -30 i hele landet. og det er det greit å tenke på også.
   Kanskje man ikke må investere i den dyreste dyre, med masse dun og ull dersom man kun skal trille frem og tilbake til barnehagen og det værste er vinden.
   Det finnes gode vår/høst poser som er vindtette (lite og lite+ fra easygrow feks) som du enkelt kan regulere inni med et saueskinn og teppe.  Vet du derimot at vinteren er typisk kald der du bor er det pengene vel verdt å investere i en god vinterpose. Noen poser kan også brukes året rundt da innmaten kan tilpasses sesong som feks NORD fra easygrow som kun selges i fysisk butikk og grandma fra samme aktør.
2. Det er innsiden som teller.
   Det kan være verdt å ta en titt på hva posene faktisk inneholder, det er ikke sikkert du får de beste av det beste selv om du kjøper den dyreste. Ting å tenke på er jo at dun selvsagt er varmere enn fiber. At ull gjør seg bedre i ryggen enn dun. Men og selvfølgelig viktig å ta i betraktning hva man faktisk trenger og ikke minst hvordan barnet er. Blir det fort varmt? Frysepinne?
3. Renhold.
   En god vinterpose kan vare i flere år, kan gå i arv og brukes av mange. Men for at dette skal være ok, bør den også kunne vaskes skikkelig. Og ikke minst, hva gjør man, dersom mini har hatt en lekkasje, eller gulpet litt eller det som verre er.
   Ta en titt på vaskeanvisningen før du kjøper posen. Kan du vaske selv eller må den sendes til rens? Må den tromles etter vask? Har du tørketrommel? 🙂

Uansett, så er det kjekt med en god vinterpose til vognen. Dersom du har en liten en som bruker vognen vil du helt sikkert ha behovet. Og en pose varmer og luner bedre enn kun en dyne feks med litt værbestandig ytre.
Og ut denne helga, får du 20% på ALLE poser hos mimmis.no ved å bruke rabattkode Smabarn20

Om få dager, er jeg et helt halvt år.

For 6 små måneder siden meldte jeg min ankomst og fikk smake på luft for aller første gang.

Verden er kald, iskald.

En varm og myk hule med konstant temperatur, en uendelig strøm av mat og næring, nærhet konstant, ingen harde kanter eller skarpe lyder, kun deilige hjerteslag og tett omslynget.

Klart det er en kontrast.

Jeg har hatt mye å lære.

Bare det å spise, gape, svelge og puste. For en kunst.
Jeg øver enda, noen ganger går det fortsatt galt og hosten kommer kastende på.

For ikke snakke om en liten kropp jeg skal bli kjent med.
Jeg har jo tross alt to av både armer og ben.

Det krever mye, spesielt når man er så liten som meg, og følge med på den store verden rundt.
Lyder over alt, lukter og inntrykk. Men nå som jeg har blitt større har også nysgherrigheten vokst.
Det er jo et helt eventyr der ute!

Jeg er på en måte mer med.
Ser alt og alle bedre, og følger med iver og lyst med.
Det er vanskelig å kontrollere, for verden kommer mot meg enten jeg vil eller ikke.

Jeg elsker mennesker, aller mest mine, men og de som ser på meg.
Så lenge de holder seg passelig på avstand og jeg kan klamre meg fast til de trygge.

Men noe har skjedd.

Før var det bare oppmerksomhet, nå er det også forventninger.

Ruller han nå?
Finner søvnen selv?
Sover han natten gjennom?
Har han begynt å åle litt?

Alle lurer?

Burde jeg det?

Jeg merker mamma er lei, lei av spørsmålene som alltid kommer.
Oppgitt og frustrert.

Hun svarer tålmodig, selv om jeg merker hun ikke vil.

For jeg, jeg ruller ikke, åler ikke og sover så langt ifra natten gjennom.
Sovne selv, går det an?

Jeg mener, selv om jeg er mett, tørr og trøtt har jeg også andre behov?

Jeg er heldig, mamma hjelper meg, hver eneste kveld og natten gjennom.
Hun er sliten, det merker jeg.
Men en liten kar som meg kan på mange måter ikke noe for det.
Jeg driver jo fortsatt å finner ut av armer, ben, mage, og følelser.

Jeg har jo så mangt å lære.

Og både mamma og jeg vet at  plutselig lærer jeg å rulle. og plutselig sovner jeg av meg selv.
Og enda bedre, en vakker natt, sover jeg også natten gjennom.

Hvem vet når jeg er klar.
Mamma håper det er snart.

Men vi vet godt at det er ingen kalender eller alder som bestemmer når.
Det er jeg. Kun meg og min lille kropp.

Når jeg og min ferske kropp  og små ben er klar, da skjer det.

Og frem til da, skal jeg ta små babysteg i riktig retning.

For det er nettopp det jeg er..

en baby.

//annonse

Det er så gøy når dere sender meg melding og etterspør rabattkoder, det er en god pekepinn for meg på at et samarbeid også er nyttig for dere.

Ellos er en nettbutikk jeg handler mye i, både til barna og meg selv og hjemmet.
(elsker forøvrig at de begynner med juuuul tidlig)

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Og nå, var det jammen meg på tide med en ny rabattkode. Butikken bugner av nyheter, og rabattkoden jeg deler, gir hele 33% på dyreste ordinære vare (trenger du en jakke til vinteren feks?) og 5% ekstra på klærne du handler på salg.
Rabattkoden er: 425419

Rabattkoden gjelder på hele sortimentet med noen få unntak, så om du vil, kan du klikke deg inn HER og shoppe med en gang, vil du ha en sniktitt på hva jeg sikler på fortsetter du å lese 😉

først ut, mitt forrige innlegg var jo også fult av koseplagg, men altså, får man nok av det da?

Seee denne pysjen da, eller kosedressen er det vel kanskje. Den finnes i flere andre farger og mønster også.

Vi har navnefest i slutten av oktober og sikler litt på denne kjolen.

Er bare litt usikker med tanke på ammevennlighet, så kanskje det heller blir en slik topp

Har et lignende skjørt i skapet også er den jo superkul til jeans som denne feks også (denne går forøvrig opp i strl 60)

Så klarer jeg ikke gi meg med kosetøy, jeg falt pladask for dette settet, finnes også en lysere variant.
Pent, elegenant og meeeget behagelig, akkurat slik jeg liker det. Toppen finner du HER og buksen HER.

Rabattkoden 425419 gir som sagt 33% rabatt på dyreste ordinære vare og 5% ekstra på salget.

Jeg vet ikke om jeg klarer å beskrive det.

Men det nærmeste jeg kommer er at kroppen nærmest føles halv.
Og vi alle kan være enige i at man ikke fungerer spesielt godt med halv kropp.

I noen dager nå har jeg vært borte fra flokken min, og det merker jeg godt jeg ikke er vant med.
Det gjør rett og slett vondt.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Ikke bare fordi jeg er borte, men fordi jeg er et sted jeg kanskje aller helst ikke vil være.
Mest sannsynlig har jeg bare godt av det.

For her, har jeg ikke vært på veldig veldig lenge.

Mamma bodde her, mamma ble syk her, mamma falt her, før hun døde.

Mamma tok ikke telefonen når jeg ringte her, mamma snudde ryggen til meg her.
Mamma sluttet å prate til meg her.

Jeg mistet mamma her.
Ikke bare en, men to ganger.
Når hun sluttet å prate og når hun sluttet å puste.

Huset, er fult av minner.
Minner ifra en kvinne jeg kjenner godt, og en kvinne jeg ikke kjenner fult så godt.

Huset bærer preg av tragedie, først ble det rammet av kreft, så en tragisk ulykke.
2 ungdommer, foreldreløse løpet av et halvt år.

Og det i tidenes rareste, tøffeste år.

Alt er snudd på hodet, og nå er livet dems også det.

Jeg tok med meg minstemann i flokken og kom ned.
Mest for de, litt for meg.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er.
Se barndomshjem forfalle, tømmes og endres på null komma svitsj.
Hvordan tradisjoner og minner plutselig blir ting, som skal deles.

Og jeg må stå utenfor å se på.

Mamma døde først, han med ringen arvet alt.
Alt ble hans.

Så døde han.

Ingenting er i følge lov og regler knyttet til min barndom, i følge loven, kan jeg ikke kreve noe.

Jeg har bedt, spurte faktisk pent og forsiktig, om jeg iallfall kunne få en nisse eller to.
Det fikk jeg. Mer hadde jeg ikke hjerte til å be om.

Selv om det føles rart å stå utenfor, høre hvordan glass jeg drakk brun julebrus og skålet stolt med fordi jeg fikk voksenglass bli fordelt til mennesker som kun ser verdi, og ingen affeksjon.

Det er jo bare et glass?

Jeg er skikkelig sliten, helt tom. Tommere enn huset.
Her jeg sitter, i et hus, fult av minner.

Som sakte men sikkert tømmes.

Jeg velger å skrive et blogg innlegg.
Fordi innboksen min har vært full av spørsmål i dag.
Og dagen har vært hektisk, veldig hektisk. med to visninger (et hus vi hadde sett på før og et hus vi ikke hadde sett på og legetime på meg inni alt)

Så tiden har ikke strukket til å jeg har fått svart dere alle sammen.

Men ser de fleste spør om det samme, så da svarer jeg i plenum som det heter så fint, også håper jeg det blir litt klarere.

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Det tok av, etter jeg delte dette bilde.

Visning?? I alle dager?? Skulle ikke dere bygge?

Jo vi hadde et inderlig ønske om å bygge selv. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.
Men det er flere årsaker til at vi har sklidd mer og mer bort ifra det.

Nr 1 det finnes ikke tomter her. Det er rykter om regulering av nytt tomtefelt, men det i et område vi ikke synes er spesielt attraktivt. mtp solforhold osv (er kjekt å få med seg den sola man får her)

Nr2, jeg blir kravstor når jeg kan få det som jeg vil. Og jeg tenker at hvorfor bygge et hus som er neeeesten slik man vil ha det dersom man har mulighet til å bygge det akkurat slik man vil ha det. Og bygger jeg meg et slikt hus, vell da blir det jammen meg dyrt. og jeg vil helt ærlig ikke bruke for mye penger på å bo heller.

Flytte? alt nå? skulle ikke dere bo der dere er en stund.

Jo da, det var planen det. Å bare lande her i noen år var tankene mine innstilt på, men aldri i verden om jeg hadde forestilt meg at jeg skulle stresse så inderlig som jeg gjør. Ikke med å flytte, nei for all del det skulle jeg gjerne ventet litt med. Men jeg blir stressa over at vi bare låner. For meg er ting, ting. Det har i utgangspunktet ingen verdi. MEN når vi låner ting, har det selvsagt det. Og jeg hadde aldri i verden sett for meg at jeg skulle ha så høye skuldre rundt det å leie et hus.

Men jeg faller altså ikke helt til ro med det, så de årene jeg hadde i tankene vil gi meg magesår tror jeg.

Siden vi virkelige bestemte oss for å gjennomføre dette i januar/februar har vi holdt utkikk.
Og jeg har nok mistet motet litt, for løpet av de månedene har det kun vært et hus som har vært aktuelt, og det var høyt priset og gikk godt over takst. Det er flere hus til salgs her, men de er enten rundt 100-150 kvm eller stoooore.
Og er det en ting vi har lært oss etter vi flyttet hit så er det at vi ikke trenger stooooort.

Når jeg innså at tomt var vanskelig og prislappen trolig for høy ringte jeg rundt til meglere og spurte, om de visste om det var noe håp i sikte. Alle svarte nei, men en dro litt på det… vent litt, kanskje jeg har ett.

Og vips, dagen etterpå dro vi på visning.
Og det var dette huset vi var å så på, på nytt.

Et hus fra 1979, hvor det meste var orginalt.
Det trenger uten tvil en real overhøvling både ute og inne.

Men jammen, var det ikke noen som hadde utnyttet dette 200 (+) kvm huset noe veldig.
7 soverom, 3 stuer hvorav en stor felles, 3 bad, 3 kjøkken (?!?),  et helt passe stort uteområde og magisk utsikt.

Altså, jeg mener seee da.

Sentralt i et boligområde med flere barnefamilier, gåavstand til sentrum og som bonus, en grillhytte (helt ubrukt) som mannen alltid har drømt om.

Det skjedde noe med meg første gang vi så på det.
En ro, en merkelig ro i det jeg tuslet inn i stua.

Og med fare for å høres veldig alternativ nå, begynte jeg å få visjoner av av meg selv i huset i dagene som kom etterpå.
Tuslende i morgenkåpe, titte utover fjellene med en god kopp varm kaffe.

Vi måtte tilbake i dag, bare for å se om vi hadde samme følelsen i dag.
Og nok en gang kom den, roen.

Vi dro hjem, og bøy.
I noen timer der hadde jeg makspuls uten å røre meg.

Og jammen, fikk vi det!

Vi har kjøpt hus!!

Det blir ingen flytting med det første.
Det er mye som må gjøres.

Men vi har kjøpt huuuus!

Det må dreneres, byttes tak, fikse 2 bad (helst tre men det siste kan vente)
Nytt kjøkken, rive noen vegger, bygge opp andre.

Men så er det klart.

Og jeg gleder meg til å dele med dere! Med et eget kartotek i lomma av inspirasjon fra dere er jeg sikker på at dette blir et knakenes godt resultat.

Jeg fyrer løs allerede

Har du godt tips til løsninger på vaskerom?
Fyring som gir god varme til stort rom?
deilig gulv i stue/kjøkken.

DEL DEL DEL med meg i kommentarfeltet 🙂

Og for all del om du har noe annet også 🙂

Jeg kjente et sug i magen i det jeg pakket sammen sakene og gikk.
De var i grunn så vidt i gang, i det vi bestemte oss for å reise.

Vi hadde håpet, og troa, men jeg må nok innrømme at jeg kjente på det allerede når 2 av 8 var ute av hus at dette var en dårlig ide. Kokkal var kvart på 3, eller kvart på lavt blodsukker om du vil og trass, hyl, trøttetårer, og svetteperler i panna var i skjønn harmoni i en kaotisk gang.

Jeg gikk rundt meg selv med en baby hengende på andre armen, mannen krabbet på kne for å finne den siste votten og ute stod to stk og gråt fordi de ikke var enige om hvem som skulle gå inn i bilen først.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

En fem minutter med stillhet i bilen er sårt tiltrengt, jeg tar noen dype magadrag og kvinner meg opp.
Dette blir bra! Dette kommer til å gå fint.

Etter en alt for kort kjøretur er vi der.
vi slipper ut flokken som løper mot bestefar som står klar i hagen sammen med mange andre.

Vi kommer relativt raskt etter.
Hilser på kjente og ukjente mens øynene ruller over ungeflokken.
1-2-3-4-5.. hvor mange hadde vi med oss egentlig?

hei hei ja, hei hei 🙂
Jeg merker jeg ikke har tid til å tørrprate.

Minstemann er for trøtt til å sove.
Du vet, når alt bare har bikket over.

Jeg må tusle en tur, forsikrer meg med blikket til han jeg sjonglerer unger med at det er greit at jeg går.
Han nikker mens han tar et raskt overblikk.

Alle er her fortsatt.

Han nikker igjen.

Mamma jeg vil være med.
Minstemor henger seg på.
Vi tusler en rolig tur i nærområdet. Hun skravler og jeg puster.
Og tilslutt sover minstemann.

Vi vender snuten tilbake.

Mannen står fortsatt med nest minstemann på armen.
Jeg ser at det begynner å koke litt i topplokket.

Det er ørlitt å holde styr på.
Men så lenge minstemann sover nå, får vi litt overtak tenker jeg.

Det varer ikke lenge.
Jeg tror jeg rekker å gå tre skritt

Så hører jeg nærmest gluggene slår opp.

Og det er nå begynner moroa.

Vi er vant med å være underbemannet, mannen min og meg.
Men et sted går grensen for oss også.

Og løpet av millisekunder ble den nådd.
kakebordet ble åpnet, 4 av 6 som var med fikk ikke bare fylt på blodsukkeret de fikk et rush,
en falt, en bæsja, en var overtrøtt, to hadde bæsja, en ville ha pupp, en ville sitte på fanget.

STOP!

Der fikk jeg nok.

Vesentlig raskere enn hva vi brukte på vei ut, var vi tilbake igjen.
Vi samlet troppene, pakket sakene og fant bilene raskere enn hva supermann ville gjort.

Takket for oss på veien ut og vinket til de som koste seg med bobler i glasset og solen i fleisen i slitne campingstoler mens vi tok med oss kaoset vårt og dro.

Vi forsøkte, men dette får vente litt til.
sier han i det vi slenger oss i sofaen og har plassert de fleste små foran en skjerm og i drømmeland.

Det er som han har lest mine eksakte tanker.

Ja dette må bare vente litt sier jeg bekreftende.

Det er klart det er kjipt, det er klart det er leit.
Det er klart jeg var skuffa.

Jeg må være såpass ærlig å si det.

Jeg hadde gledet meg til dette, sånn skikkelig og.
Være litt sosial, smalltalke litt, frisk luft, sol i ansiktet mens man nyter de nydelige fargene som spiller i naturen nå.

Jeg må også være såpass ærlig og si at jeg glemte at jeg hadde med meg 6 småttiser også.

Så prøvde vi, så gikk det ikke, men det var verdt forsøket.
For uansett hvor kaotisk det er der ute, er det alltid knakanes godt å komme hjem.

Det koster, uten tvil å ha barn. Ikke bare penger men og så mye mer.
Man må gjøre prioriteringer på tvers av egne ønsker og behov rett som det er.

Fordelen?

Du vokser som menneske.

Og vet du, det varer ikke evig.

Allerede om to år, ser du meg kanskje sitte der, i en sliten campingstol.
Med bobler i glasset og sola i fleisen en høstdag, mens noen andre pakker sammen, raskere enn supermann, sukker og vinker farvel med kaoset sitt i baksete.