Jeg kommer herved med en advarsel, det kommer til å bli litt svangerskapsspam fra meg.
Dette er nok siste gang jeg går gravid (ha ha ja da jeg har sagt det før.. men nå er jeg temmelig sikker)
Og jeg har bestemt meg for at svangerskapet skal nytes… jeg skal være GRAVID 😉
Nytes i den forstand at jeg skal være stolt av bumpen, unne meg det lille ekstra til kropp, hud og sjel og ikke minst nyte de spennende forandringene og dultene fra innsiden.
Nå er jeg godt inn i 2. trimester. Babykulen er på plass (den poppet før jeg visste om svangerskapet igrunne) og den første seige tiden er over..
men akkurat nå.. er vi inne i den tiden jeg virkelig misliker.
For er jeg egentlig gravid?
Jeg mener… jeg ser kulen, den er der den og barna er på den som små magneter.
Rett som det er, er de innom og sender små beskjeder til den kommende lille..
Men kvalmen er forduftet, Tornerose har forlatt åstedet og energien har funnet kroppen igjen.
Kanskje er det bare luft?
Jeg burde jo tatt på meg bastskjørt og danset hula, det er supergodt å slippe å kvalmen og ikke gå rundt som en statist i walking dead. Men når jeg er gravid, så vil man jo føle seg gravid også, ikke bare se gravid ut. Jeg kan faktisk glemme det… rett og slett glemme det. Helt til hendene skal legges i fanget og havner på den ferske kulen. Magen som igjen vokser. Det er jo ikke lenge siden sist, kanskje det er så nære og tett at det igrunnen også er litt uvirkelig?
Spør jeg mannen, er det ingen tvil, jeg er ikke meg selv. Jeg er uten tvil gravid.
Og selv om jeg tenker og tror at alt er som før, så har han rett, det vet jeg godt.
Jeg kryper jo til køys senest 22 og tårene sitter lett.
Jeg griner en skvett rett som det er, fordi jeg er rørt, takknemlig, lei, sliten, irritert osv. Alltid lett å gråte en skvett 😉
Har jeg flaks kan jeg kjenne noen bobler på kveldstid, men det er ikke alltid, men de kommer ofte nok til å minne meg på at jeg fortsatt er passasjer på denne reisen.
Jeg er passert 100 dager, jeg, vi er godt i gang. 1. Trimester er for lenge siden over.
Vi har en spennende tid foran oss med ordinær ultralyd og jeg gleder meg til å bli kjent med barnet i magen.
Måtte tiden vi er inne i nå gå fort, så jeg ikke trenger å være i tvil 😉
Glemte du noen gang at du var/er gravid?
Følg gjerne min gravide hverdag på snapchat: Idebankmamma

























































