Navn, det er egentlig skikkelig vanskelig.
En formasjon bokstaver som skal følge menneske du har laget resten av livet.
Et ord han eller hun skal bruke hver eneste gang han må presentere seg. Det han må reagere på ved opprop, det som skal signeres på viktige dokumenter.
Tenk å skulle ta en slik avgjørelse før du aner hvem det er.
Det er klart, man kan selvsagt vente til barnet er ute, men likevel, et navn må avgjøres innen barnet er 6 mnd og vet man egentlig hvem man har med å gjøre innen da?
Navn er personlig, og en smaksak, man gjør seg erfaringer med navn, blir kjent med mennesker som man knytter til navn.
Noen liker Ida, andre liker Tone, noen liker Peder andre liker Sebastian.
Og ofte har vi en eller annen historie bak.
Det er mye meninger rundt navn, noen vil ha sjeldne, kanskje til og med lage egne, noen vil de skal matche med søsken.
Noen har like, andre ulike.
Det finnes ingen fasit, og det er kanskje det som gjør det hele så vanskelig også?
Her i familien er vel kanskje mange kokker mere søl den største utfordringer.
Det er MANGE som mener de har det fineste navnet til lillebror.
Det som passer best, enten til han eller til familien.
Noen har fått bestemme navn før, og andre vil at det skal være dems tur…
HJELP!
Hva vet vi om lillebror så langt?
Han er en kraftig kar over snitt, litt ekstra på kroppen som de andre søsknene også har hatt.
Han har noen kraftspark jeg er usikker på om jeg har kjent maken til.
Han hikker, ofte. skvetter av høye lyder, blir livlig av musikk, og jammen har han vist oss at han kan å totte.
Han kommer ut som nummer syv, og blir den siste. (helt sikkert)
Til syvende og sist.
Det er jo et navn som har gått igjen fra de rundt oss.
Et navn de synes er usannsynlig festlig og passende, vi har konkludert med at vi ikke er enige.
navnet er selvfølgelig Syver.
Nydelig navn, men ikke passende når man er nummer syv… da blir det bare et ørlite hån. Og man tuller ikke med navn.
Men navn er vanskelig, og når man allerede har gitt 6 andre små sitt, og lykkes temmelig bra med det, så blir bare presset enda høyere.
Barna våre har en ting til felles, alle har A i navnet sitt.
Ikke helt tilfeldig, et symbol fra vår side at de alltid kommer først for oss.
Barna er vår førsteprioritet, uansett.
Så det måtte selvfølgelig lillebror ha også.
Noen av barna har fått navnet sitt basert på betydning, noen har fått navnene sine etter oppkalling.
Vi hadde forøvrig et navn til vi ville bruke opp igjen, men det var et jentenavn og utgikk da vi fikk se en liten tut på skjermen på ultralyden.
Navnet lillebror har fått, for vi har klart å bestemme oss, er tatt etter en real brainstorming.
Hva liker vi alle sammen? Hva passer inn hos oss? Hva passer til denne hikkende karen med de kraftige sparkene som kvikner til så fort vi spiller musikk?
Han måtte få et navn som gav oss positive vibber, gode assosiasjoner.
Vi drodlet og diskuterte.
Og havnet tilslutt i dyreparken.
Her har vi mange gode minner, faktisk er en av oss inspirert av parken fra før av.
Vi har jo en liten herlig Jonatan.
Og lillebror i magen, han får navn fra samme bok.
Kardemommeby.
Og om han følger navnet sitt, slik sin storebror som ELSKER kaker og bake.
Så blir dette en klok og rolig kar.
Lillebror, skal hete.
Tobias.