Svosssj sier det så går årene unna.
og nå er vi 7 dager inn i 2018.
Fortsatt litt små hangover etter jul og nyttår føler jeg. Men nå venter altså den første hele normale uka. Det er på tide å finne igjen normalen.
2017 var et unntaks år for oss, svangerskap og fødsel setter ting litt (?) på hode og man trenger litt tid på å venne seg til den nye hverdagen.
Men nå har vi vært en familie på syv i litt over et halvt år og jeg kjenner både på kraft og lyst til å finne frem en normal for oss.
Det er 3. året på rad at vi bruker kalenderboken vår Kos med kaos.
Vår selvdesignet kalenderbok som også er som en minnebok for oss.
Rett og slett veldig verdifull.
Jeg skal være helt ærlig å si at det er enkelte smarte sider i den boken vi ikke har vært flinke nok til å bruke selv.
Som feks middagsplanleggeren og handeliste.
Men nå.. 2018 skal være året hvor vi handler sjeldnere og blir flinkere både til å sette en plan og ikke minst følge den. Kos med kaos kalenderboken holder oversikt over hverdagen til alle oss.
En oversiktlig kalender fordelt på rader og kolonner.
Mer enn plass nok til alle oss syv. I tillegg er den laget slik at en uke kan ligge brettet ut på benken så alle har oversikt.
I begynnelsen av hver uke har man en månedsoversikt, en månedens to do og bursdager.
Så kommer middagsplanleggeren med handlelister rett ved.
Superkjekt å kunne titte på ukens middager mens man planlegger hva man mangler.
Det er selvfølgelig notatsider og plass å skrible på,
Men det som gir denne kalenderboken det lille ekstra er våre minnesider.
En for sommerferien, en for julen og en som oppsummerer året.
Egne bursdagssider har den også. Konseptet er enkelt. Hvert år spør man de samme spørsmålene.
Det er FANTASTISK moro å se hvordan svarene forandrer seg.
Boken har tre ulike fremsider som kan fargelegges om man ønsker det.
I tillegg følger det med 4 klistremerkeark som gir en mulighet å gjøre ukene ekstra festlig.
Boken er på januartilbud nå.
men om du trykker her , får du en rabattkode på din innboks på facebook som gir deg 15% på tilbudsprisen og ALT annet i nettbutikken.
Vår plan for å planlegge er satt.
hver søndag har vi en form for familiemøte hvor vi lufter kommende ukes gjøremål, og ser over at vi har fått med oss alt.
Handlingen har vi bokstaveligtalt ryddet plass til på fredager. noen timer hvor vi kun har minstemor. Gyldne timer til å storhandle i fred og ro.
Vi får til og med ryddet inn varene før ungene ramler inn og fyller huset.
Jeg liker ikke nyttårsforsett.
likevell sitter jeg hver romjul og tenker på hvordan jeg skal gjøre kommende året enda litt bedre enn det som er i ferd med å ta slutt.
2017 er et godt år, men uansett hvor godt, er det alltids noe man vil forbedre på 365 dager.
Jeg har satt meg 2 mål for 2018. 5 dager har gått og jeg må glatt innrømme at jeg ikke har begynt.
Uka som vi har lagt bak oss kom rett og slett litt kastet på meg.
Men, i løpet av januar skal jeg ha hevet hode og jobbe aktivt mot disse målene.
Og det beste er, jeg har med meg 6 andre på laget !
Vel.. jeg kunne også valgt å skrive 6 andre å dra etter meg mot målet.
Det jeg vet med sikkerhet er at vi alle vil få goder av å nå de, så da drar jeg de etter meg med goood samvittighet.
Så hva er disse to målene?
1. Middager. Mammaaa, hva er det til middaaaag?
Bah… jeg misliker det spørsmålet så iiiinderlig.
Årsaken er klar, fordi jeg svært svært sjeldent har svaret. Jeg vet så og si aldri hva det er middag før klokken er ti over sulten.
Når familien er samlet etter en lang dag, magen rumler og blodsukkerhet er faretruende lavt da står jeg der over tørre kjeler og røsker desperat i hjernebarken etter en eller annen middagsrett som minst 4 av oss mener er spiselig.
Så nå, er målet å ha et svar når spørsmålet kommer.
For jeg har planer om å planlegge middager OG fullføre planen. med storhandling en gang i uka.
Konsekvensene av det?
MANGE, jeg nevner i fleng:
Vi sparer penger, får spist mer variert, smake nye smaker, bedre tid og det beste.. en blidere mamma.
Men jeg skal være ærlig, jeg har prøvd dette flere ganger og hver eneste gang har jeg feilet.
Men denne gangen skal jeg ikke gi meg om det ikke går på første forsøk.
Det er lov å skli ut en uke hvor alt går på tverke, men da blir utfordringen å finne tilbake.
Jeg skal bruke kalenderboken vår aktivt.
Planen er å planlegge middag for en hel måned og funker middagen blir det nok nesten blåkopi måneden etter (og etter og etter og etter)
Har også lagt til rette med en dag i uken som er “fri” og åpen til å storhandle uten hele flokken med.
Mål nummer 2 2. Rutiner på huslige oppgaver.
Å hei og hå dette lukter voksenpoeng.
Men dette skal også være en del av å rydde i tiden. Få mere kontroll på den lille tiden man har iløpet av et døgn.
Jeg har ikke telling på hvor mange helger jeg har brukt på å rydde eller skippertak om du vil kalle det det.
Jeg tror nok aldri jeg blir kvitt de, men å gjøre de mindre er målet.
Faste dager for sengetøyskift, vask av bad, støv og gulvvask og vask av badet nede er noen av de oppgavene jeg føler kan få faste tider.
Mulig det dukker opp noen flere etterhvert.
Konsekvensene vil være mindre krevende skippertak og kaaanskje vil jeg finne flere oppgaver barna kan hjelpe oss med enn hva de gjør i dag.
Så der var de altså, årets 2 mål.
Om vi åpner det er bonus at resultatene er over dobbelt så mange.
Har du fått det med deg? Swooosj så var 2017 over og vi tumler inn i ett nytt år.
Jeg er jo like optimistisk hver år, setter meg mål og drømmer.
De har fleste forblir nettopp det, men noen er jeg så heldig å klare å oppnå.
Året 2017 kunne jeg oppsummert på mange mulige måter.
Året gjorde både godt og vondt.
Gjorde meg rikere og fattigere.
Store og små øyeblikk om har gjort året til et år jeg vil huske som spesielt.
Så kommer 2018.
Som en startstrek nærmest for min del.
For fra i år.. kommer alt til å forandre seg.
2018 blir året hvor jeg forlater babytiden,
for aller siste gang.
Hun minner meg på det, daglig. Den lille fine frøkna vår.
Å bare nyte litt ekstra.
Hver gang jeg løfter den lubne kroppen opp og danser med henne på stuegulvet.
Hver gang jeg graver nesen ned i halsgropen hennes så babylatteren triller.
Hver kveld hvor jeg ammer henne i søvn mens jeg stryker over hennes små myke dun på hennes lille hode.
Selv om det stikker, kjennes det riktig denne gangen,
hun er den siste.
Fem friske barn har jeg fått æren og berikelsen av å bære frem. Så mange at mange vil se på det som en overdrivelse, galskap.
FEM!!? med gapende haker møtes vi ofte når vi forteller hvor mange vi har.
Jeg kan å telle, og fem er tallet 😉
Jeg må klype meg i armen regelmessig.
FEM!
Jeg har lært mye etter jeg ble mor, både om meg og menneskene rundt meg.
Forandret meg har jeg også.
Som førstegangsmamma slet jeg med å takle rollen og babytidens utfordring.
Å godta at en liten sjel på 50 cm plutselig skulle bli min sjef var vanskelig å svelge.
I tillegg ble jeg syk, veldig syk. Tøffe stunder gjorde meg sår, men også sterkere.
I dag med fem forstår jeg at våken netter og såre bleiestumper er bare smårusk iforhold til utfordringene som venter.
Jeg synes det er skummelt.
Babymamma i 11 år.
Hva nå?
11 år med en liten bylt som har samlet familien på sin unike måte.
Et midtpunkt.
Hvem skal holde oss sammen nå?
Hvem skal være midtpunkt?
En skrekkblandet fryd har fylt meg.
Spent er jeg, men mest redd. Nyt dagene, nyt tiden. Det er disse dagene du kommer til å savne.
Disse 11 årene har vært en reise jeg er uendelig takknemlig for å få være med på.
Hvor den har ført meg hadde jeg aldri drømt om.
Her jeg sitter som mamma til fem.
Og nå, tar jeg siste steg ut.
Flokken er komplett..
Nå venter resten…av livet…
Egentlig burde du kommet som en bonus.
En dag avbrekk fra hverdagen, en ekstra bonusfri dag.
En dag hvor tempo kan skrues ned, en dag hvor vi ikke skal gjøre noenting og bare være..
Vell, kjære planleggingsdag.
I dag er du ikke det.
I dag er du mest irriterende og belastende.
Du skjønner, her vi sitter 2 dager inn i et nytt år og med en (litt for) lang juleferie bak oss var igrunn det siste jeg trengte en såkalt bonusdag.
Det gjelder i grunn ikke bare meg, men også mine fem små soldater.
Jeg lider av et ekstremt tilfelle av iver og lyst etter å “starte” på nytt.
Et nytt år, en feit, lat og seig jul er lagt bak oss.
Juletreet er røsket ned, julepynten vekk og kalenderboka står klar med rene fine ark. Jeg er klar.
Også kommer du, som en real fartsdump og ødelegger alt.
Tålmodigheten min er frynsete, ideene tynne, kjedsomheten og rastløsthet er størst.
Jeg prøver så godt jeg kan, men når jeg har slukket 15 kranglebranner, bygd 17 tårn, tegnet 5 strekmenner, sett 6 runder av peppa gris, tørket snørr utallige ganger, skiftet 4 bæsjebleier, badet en unge, laget 5 papirfly, trøstet 6 ganger, ammet 3 og foret de andre fire to ganger og klokken ikke en gang er 12, ja da har man lov til å føle seg litt ut å kjøre vel?
I tillegg kommer du på en tirsdag, du korter ned en ellers så alt for kort uke.
Hvor alt det tapte skal taes igjen, rutiner skal på plass og ferien skal ristet av både kropp og sjel.
Kjære planleggingsdag,
Kunne du ikke funnet en annen dag?
De har en aldri så liten påkoblet avkobling nå, ungene.
En sover, en ser på tv og tre ser på sine nettbrett.
og mor selv reser over mailer, og gjør pittelitt jobb.
Ikke bare fordi hun må, men også fordi hun har lyst.
Jeg kan vel også si takk kjære planleggingsdag.
For er det en ting du gir meg, så er det ekstra motivasjon.
Motivasjon til å sette igang med hverdagen
Jeg innledet året 2017 her på bloggen med noen mål for året.
5 små mål som jeg virkelig hadde tenkt å ha fokus på iløpet av 2017.
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg ser målene for her er det tydelig mye jeg har glemt på veien.
Selvfølgelig skal man sitte optimistisk når man planlegger året som kommer (slik jeg kommer til å gjøre neste innlegg) men det er viktig å ha med seg realiteten også.
Midt i målsettingen tror jeg jammen at jeg glemte at jeg var gravid og at vi skulle pusse opp store deler av huset. Så hvordan gikk det egentlig?
La oss oppsummere: 1.Bli kvitt middagsmonsteret. jeg ønsket at vi skulle planlegge middagene bli flinkere til å storhandle og ikke minst slippe å tenke på hva man skal ha til middag hver eneste dag. Vell, dette gikk ikke helt etter planen.
Vi har handlet ofte, alt for ofte og planlagt svææært lite.
Ingen unnskyldning her altså, bare ikke nok fokus, bedre lykke neste gang?
2. Spare.
Vi hadde et ønske og mål om å spar 10% av alt innkommende. Vell dette er et resultat av VELDIG dårlig planlegging. For i år har vi helt ærlig spart svært svært lite. Vi har derimot pusset opp et kjøkken, et bad og toalett, lagt nytt gulv på stue og kjøkken og laget oss et enormt fint uteområde.
Vi har brukt, ikke spart… gjett hva vi skal gjøre i 2018 😉 3. Slutt på skippertak.
Der har jeg en ting å si… ha-ha-ha -ha – HA.
Dette året har vært en eviglang unntakstilstand med graviditet, fødsel, babytid uten permisjon og to bedrifter i voksende fase. Det er klart det har blitt skippertak. helt ærlig så sitter jeg med en hel haug med skippertak rundt meg som burde bli gjort.
4. Gi barna flere oppgaver.
YES, denne er vi godt i gang med. De to eldste har faste oppgaver de gjør. Såpass faste at vi ikke må krangle og diskutere i evigheter for at de skal gjennomføres. Hovedoppgaven er å tømme hver sin oppvaskmaskin.
Jeg kan nesten ikke husk sist jeg tømte en oppvaksmaskin.. deiiilig 🙂
Nå gjelder det bare å få med alle og kanskje også få enda flere oppgaver fordelt.
5. Tydeligere skille mellom arbeid og privatliv. Tja, her kan jeg vel si at det har blitt litt mer kontroll over arbeidstiden, men at jeg fortsatt er på jobb konstant.
Men samtidig er det blitt min livsstil.
Trikset mitt for å koble helt av, er rett og slett å sette telefonen på flymodus. Så, 1 av 5 mål (nesten) oppnådd. Kan vell ikke kalle det en knaksuksess?
Jeg liker å sette meg mål, og det er fantastisk gøy å se når man faktisk oppnår noe ved å faktisk ha planlagt og tenkt igjennom noe.
Nå er det på tide å sette seg mål for 2018. Noe sier meg at noen av disse målene kommer på repeat.
Så får vi se, om 2018 blir året hvor de fullføres.
Å dette er tidenes seneste etterbilder, jeg vet jeg vet.
Flere av dere har spurt, da vi delte prossesen med dere når vi rev kjøkkenet.
Men så..ble det plutselig stille..
Årsaken? Kjøkkenet er KONSTANT i bruk med sju mennesker i hus… og når jeg ser rundt meg på ulike blogger så må jo kjøkkenet være “picture perfect” for å vises frem.
Nå har vi hatt nytt kjøkken i over et halvt år.
Og vettu hva.. jeg er SÅ fornøyd med kjøkkenet og ELSKER det så høyt at jeg trosser picture perfect, for vårt kjøkken ER perfekt til det man skal bruke kjøkken til..nettopp BRUKE det.
Det er IKEA kjøkken, med masse masse skuffer. Oversiktlig for alle og ikke minst tilgjengelig for alle i huset slik at alle kan bidra til feks å dekke på, rydde ut av oppvaskmaskinene (yes har TO) Og en stor vask isteden for todelt som rommer alt etter en travel middag feks.
Det gamle kjøkkenet var preget av mye skap både over og under.
Vi slo ned veggen for å få mere luft, og jeg ønsket meg slette vegger og endeveggen ønsket jeg meg stor og åpen med med mulighet for å henge noe på om vi skulle om bestemme oss underveis.
Valget falt på walls2paint, slette, skrufaste veggplater som er enkle å montere og gir slette flater som ikke krever sparkling osv. Disse har vi enkelt malt over etterpå. Siden de har tapetserte overflater er de også veldig enkle å male. Vi har valgt å male våre men de finnes også ferdige med unike design. Utvalget av veggplater finner du her
Vi måtte hverken slipe, sparkle eller pusse. Vi sparte både tid og penger på dette og ikke minst fikk vi et slett og fint resultat veldig enkelt. Platene klikkes i hverandre og monteres raskt og enkelt.Disse er tykkere enn feks gips som gjør at man kan skru hvor som helst på veggen og forvente at skruen sitter.
Det er vår første jul på kjøkkenet og den store øya midt i rommet kommer til å bli flittig brukt.
Jeg har snikinnflyttet små juledetaljer allerede
og her om dagen hadde vi vår første pepperkakebakerunde. Jeg måtte knipse noen bilder, for her er jeg sikre på at vi kommer til å ha masse øyeblikk vi kommer til å sukke oss tilbake til.
Vi bruker kjøkkenet mye, men det er ingen tvil om at det blir ekstra mye brukt nå i julen.
Vi kommer til å lage mye godt her iløpet av desember måned, at veggplatene også veldig enkle å rengjøre er et pluss når vårrengjøringen må på plass.
Jeg er iallefall forelsket i min store slette vegg. Om du myser på dette bildet kan du se skjønte helt til høyre, og det er jo knapt noe som kan kalles skjøt er du ikke enig?
Vi gleder oss iallefall til å bruke vårt gode kjøkken denne førjulstiden.
Peisen tikker, i stua står juletreet å glitrer.
Ute faller sneen lett.
En deilig lukt av pepperkaker, juletre og røkelse fyller rommet.
Ribbelukten henger igjen fra selveste julekvelden.
Akkurat passelig til å gi den ekstra følelsen av at julen er her.
Alt er lunt, trygt og stille.
Barna leker og jeg sitter ved bordet etter en lang og god frokost og nyter kaffekopp nummer to..
Iallefall for fem minutter, sånn innimellom. Ja ok så overdriver jeg.
Iallefall for 2 minutter, okey okey, 30 sekunder, innimellom.
For er det noe som virkelig skaper kaostilstander her i heimen så er det når vi går ut av de faste rutinene våre, slik som ja, feks, jul.
Sene kvelder, lange frokoster, “late” dager, mere søtsaker, og tid, MYE tid.
Til tider for mye tid.
Det er kanskje min feil, proppet full av forventninger som jeg er.
Har allerede mimret godt ved å se på bildene fra ifjor.
Hvor rolig og hyggelig vi hadde det.
Totalt i fornektelse på hvordan det EGENTLIG var.
Helt glemt at hjernen er programert til å huske det vi vil huske og pakker alt annet inn i hvit, lydisolerende vatt. Hvor mye de kan klare å krangle og ikke minst bråke hadde jeg iallefall glemt.
Og at staheten, egenheten og trassen til femåringen dobler seg for hver fridag som går, det hadde jeg defintivt pakket bort med julepynten.
Jeg hadde og helt glemt hvordan barna finner sekken med juleenergi og åpner den lille julaften.
Eller hvordan de plutselig får et ekstremt lite behov for søvn, slik at sene kvelder betyr enda tidligere morgener.
Uansett hvor sent det blir på kvelden før, kommer det minst ett par barneføtter tassende før noen i det heletatt vil kalle det morgen.
Til og med Fantorangen sover enda når disse her små mener det er morgen.
Og en liten barnekropp under dyna er hyggelig det altså, helt til den kroppen begynner å sprelle som en mark i en sølepytt og tar dobbelt så stor plass som meg og pappaen tilsammen.
Men for et ørlite minutt der, var det jo veldig hyggelig.
Og iløpet av dagen er det ganske mange skikkelige hyggelige øyeblikk, ja til og med på kanten til magiske.
Men det er også kaos, vanvittig kaos, gråt, krangling, brent ribbe, rastløse barn, (for) mye familietid, stress, spenning og unnttakstilstand.
Julen er proppet med unntak og høye forventinger.
Noe som gjør alle disse små kaotiske øyeblikkene større og værre en de er.
Vårt urealistiske ønske om en magisk og perfekt jul lar seg farge av kranglete øyeblikk som setter svarte flekker man ikke blir kvitt.
1000 vis av mammaer deler hverdagen sin med meg på snap, de ser også min.
Og når 1. dag meldte sin ankomst begynte også snappene å tikke inn.
For mange ble ikke julen slik som de hadde håpet eller forventet.
Og etter å ha sett mine snapper lurte de på hva trikset var.. for å skape en magisk jul.
Sannheten var jo, at det var kun snakk om minutter av dagen som bar preg av magi.
Resten var helt som “vanlig” bare legg til en god dose ekstra kaos.
Ribben ble brent, snørr og tårer, krangling og kaos. Alt i en salig og deilig julemørje.
Men i likhet med mange andre, ble ikke det vist på sosiale medier denne dagen.
Kun striglet barn i penklær og julesmil. julestemning og magi.
Hvem er det vi prøver å lure?
Jeg hadde håndsopprekning i går.
Rekk opp hånda om julaften ikke ble helt slik du hadde sett for deg.
Telefonen gikk varm.
Og alle satt vi igjen med følelsen av at vi var de eneste som ikke i seng som ikke hadde lagt bak oss en julaften som var 100% magisk.
Men sannheten er jo, at vi var mange.
Og vi hadde mer til felles enn en liten skuffelse.
I sengene hadde vi sovende barn, sovende lykkelige barn.
Som hadde fått en julaften proppfull av magi, juleønsker, klemmer, overraskelser og det som en gang vil bli barndomsminner.
Så ble kanskje ikke julaften slik vi hadde tenkt.
Men…. er det så farlig da?
Du får en ny og urealistisk sjanse neste år 😉
Del gjerne din kaotiske mammahverdag med meg på snap: idebankmamma
Kjære du, som skal feire jul med barn. Denne er til deg.
Siste innspurt er i gang, om få dager sitter du i julepyntet stue med
pakker under treet, julepynt på hylla og kanskje har du
akkurat nå fått lagt en nysgjerrig liten kropp under dyna.
At jon blund kommer ekstra sent i dag er det ingen tvil om.
Om få dager er selveste julaften her.
Det er sannelig ikke rart det kiler litt i magen på de små.
Førjulstiden er i ferd med å ta farvel og selveste julen banker på.
Og med den følger tradisjoner og fremtidige barndomsminner.
Ansvaret synes jeg er skremmende skal jeg være ærlig.
Det er vi som har ansvaret for barnas jul.
Den julen de snur seg og ser tilbake på som voksen.
Med minner som gjør at det fortsatt kribler litt i magen selv man er blitt for voksen til sånt.
Det er min 11. jul som mamma.
En ting har jeg lært, den perfekte jul finnes kanskje ikke, med barn på slep vet man aldri hva som kan skje.
Men uansett hva man gjør, blir det jul og da er det opp til hver enkelt å
gjøre sitt for at den skal bli god er det ingen tvil om. Senk skuldrene,
Pust ut og ro ned. Det gjør absolutt INGENTING
om det fortsatt er støv bak sofaen, eller møkk under teppet.
En uthvilt mamma og pappa er den beste vidunderkur for å glemme både støv og møkk. Nyt øyeblikkene.
Like fort som de kommer er de over.
Som småbarnsforeldre vet man godt at veien fra komplett lykke til kaos er ufattelig kort.
Det gjelder også i julen.
Øv på å se de gode øyeblikkene og kjemp deg gjennom de litt mer kaotiske.
De vil gå over, jeg lover.
Mitt aller beste råd?
Ta deg tid og sett deg på gulvet.
Det er der det skjer, samspill, leken, samtalene.
Vær med barna, vær SAMMEN med dem.
Legg vekk facebook, snap og insta.
Kanskje du til og med skal gå offline for en liten stund?
Og sist men så langt ifra minst. Ta hensyn.
Respekter barnets grenser.
Du er en del av barnets minner.
Du gir barnet tradisjoner. DU skaper barnets jul.
Brett opp ermene, gjør en innsats for deg selv og de rundt deg.
De små ser ikke sprø svor, passe utvannet pinnekjøtt,
nyvasket kjøkken eller stilren julepynt.
De bryr seg ikke om de dyreste gavene.
De ser det som virkelig betyr noe.
DEG!
Gi dem litt av deg,
gi dem TID med DEG!
Og du får julens flotteste gave tilbake.
Du får se julen gjennom barnas øyne.
Med ønske om en fredfull jul.
Hvis du IKKE hører nå så ringer jeg julenissen.
Det nærmest grøsser nedover ryggen i det jeg hører meg selv brøle over femåringen med strak pekefinger.
Hun har stått opp med feil fot og i bak dagens kalenderluke var det tydeligvis litt ekstra vilje.
Ikke ville hun gå på do, ta morgenstell eller kle på seg.
Hun ville leke, spille og se på tv.
Ikke brydde hun seg om dårlig tid og småtrøtt lillebror
Hun ville aller helst gjøre det hun hadde lyst til, og bare det selvfølgelig.
På hennes måte, i hennes tempo.
Jakken var tatt på, så av, så på, så av igjen. Det var klumper i armen, knappene var skeive, hetta var tung.
Skoene lå i hver sin ende i gangen, lua oppå kjøkkenøya og i henda har jeg kun en vott, hvor den andre var vet jeg ikke.
Far og lillebror stod klare, eneste som manglet var lille” prinsesse vil ikke” som nå lå sammenkrøket bak kjøkkenøya og skrek både på innpust og innpust, jeg vil ikke jeg vil ikke.
Og over henne stod altså jeg.
I fullstending herskerposisjon med mørk monstermammastemme gjorde jeg det klart.
At hvis hun ikke hørte nå, skulle jeg ringe julenissen.
Julen skulle bli avlyst, julegavene kunne hun også glemme.
For denne oppførselen synes hverken mammaer, pappaer eller julnisser noe om.
Du kan jo gjette på om stemningen ble noe bedre?
Svaret er jo selvsagt nei.
Resultatet ble en hylende femåring på pappas skuldre ut døren.
Igjen stod en litt betuttet lillebror som ikke skjønte stort.
Jeg legger frøken kanin i sekken hennes og gir et hint om det til den svette pappan som kommer tilbake for å hente lillebror. Jeg kjenner en voksende klump i magen. Hva i huleste var det jeg tenkte med?
Sannheten er vel at jeg ikke tenkte i det hele tatt, iallefall ikke klart.
Rullegardinen gikk ned, tålmodigheten gikk tom og lunta brant opp, alt på en og samme tid.
Ikke hadde jeg fått morgenkaffen min heller.
Før jeg stod der å freste om julenissen hadde også julegavene blitt lovet bort til andre takknemlige barn og kalenderen revet ned fra veggen.
Jeg blir stående i døren, jeg hører ikke hva som blir sagt men jeg hører at gråten roer seg, jeg ser frøken kanin kommer ut av sekken og jeg ser en tommel opp fra pappan.
Så blir huset stille, og den dårlige samvittigheten større.
FOR en morgen, for en start på dagen.
Julestresset er vel på sitt høyeste nå. Siste innspurt med gaver, matskapene skal fylles unormalt mye og huset skal være hyggelig å være i.
Penklær til 5 barn skal være klare, og for all del, jeg selv må heller ikke glemmes.
Jeg tar det hele egentlig med klokkeklar ro, likevell har julestresset fått et tak på meg.
I tillegg er selvfølgelig stemningen hos barna høy, kun en håndfull dager igjen til jul.
Hemmelighetene er til å ta og føle på.
Det er jo ikke rart at de er spente.
Jeg og mannen gjorde en pakt i bilen.
Julenissen får ikke lov til å være en trussel. Kors på halsen og ti kniver i hjerte. Julenissen skal IKKE være en trussel
Min mormor har gitt meg et (av mange) gode råd.
Hun sier, la trusselen bli en belønning.
Og om du har stått i samme desperate situasjon som meg kan jeg dele med deg hva det betyr i praksis.
La meg gi deg et eksempen.
Om du ikke hører nå, kommer ikke julenissen.
Prøv heller. Om du hører nå, er jeg sikker på at julenissen blir ekstra glad når han kommer.
Om det funker, vel kanskje noen ganger, noen ganger ikke.
En ting er sikkert.
Å avlyse jula hjelper ikke 😉
Følg gjerne resten av førjulsstresset vårt på snapchat: idebankmamma
Jeg har tenkt tanken flere ganger, vi burde spise mindre kjøtt.
Nå er vi i tillegg også elendige på å spise fisk så vi har noen middagsmål for 2018 kan man si.
Det finnes mange gode grunner til å spise mindre kjøtt.
Det sies at hvis alle nordmenn har en kjøttfri dag gjennom et helt år, sparer vi miljøet for klimautslipp som tilsvarer utslippet fra 200.000 biler. Om dette stemmer vet jeg ikke, men at å minke kjøttinntaket vil gjøre miljøet godt er det ingen tvil om.
Men hva spiser man da? Om man skal innføre en kjøttfri middag i uken. Risenta har utfordret oss til å smake deres enkle og barnevennlige vegetarprodukter.
Og siden vi snuser på en vegetardag i uken i 2018 passer jo dette PERFEKT.
Risentas produkter er plantebaserte matprodukter, brukervennlig og rimelige.
Jeg må innrømme jeg var temmelig spent både på smak og reaksjoner da jeg fikk de gule eskene i posten.
Mannen rynket på nesa i det han så bak på esken.
Blandes med vann? Njaaaa..
Jo da, vi gir det en sjans, vi prøver! Sier jeg optimistisk og setter i gang.
Jeg fikk to produkter for å teste: Quinoa burger og kikertboller.
Først ute var Kikertboller.
Jeg bestemte meg for å lage de med barnas favoritt, pasta.
Vi bytter ut den tradisjonelle kjøttdeigen med Kikertboller og en enkel tomat og rødløksalsa med tomatketshup.
Og vettu jeg kan ikke annet enn å si det var en suksess. Av seks middagsspiser var det en av oss som ikke synes dette var noe særlig. Matilde som egentlig er alt etende synes dette var alt for rart kjøtt. Siden de ligner såpass på kjøttboller var det nok vanskelig for en fem åring å forstå at dette ikke er kjøtt selv om det ligner.
Enkle å lage, man blandet den tørre blandingen med i underkant av 3 dl vann
og former boller.
Ca 20 stk i en eske.
Pensles lett med litt rapsolje og stekes i ca 7-8 minutter (perfekt timing med pasta)
Neste uke skal vi teste quinoa burgere, planen er å lage de litt tynnere enn vanlig burger og ha de i pitabrød med guacamole og friske grønnsaker. Jeg GLEDER meg allerede.
Og det beste av alt, det var både lett å lage OG rimelig!
Du kan også besøke Risentas nettsider for inspirasjon til middager uten kjøtt.
Produktene fåes kjøpt hos Coop Obs og Coop Mega.
