– Ååå fyy… Jeg reiste meg fra PCen og stormet opp trappa til mannen min som stod på badet og ante fred og ingen fare.
– Jeg har GARANTERT lus! Jeg bare VET det!!
Mannen så ut som et spørsmålstegn, så jeg fortsatte tiraden med stadig høyere stemmevolum.
– Du vet da du sjekket meg med lusekammen forrige dagen fordi jeg hadde klødd noen dager? Da sa du at jeg bare hadde flass og tørr hodebunn… Vel, eggeskallene til lusa ser ut som flass!
Mannen bare så på meg, og jeg stirret anklagende på mannen mens jeg kjente panikken treffe. LUS!! Bittesmå, ekle kryp som legger egg og suger blod. ÆSJ!!
Vi har ikke sjekket oss ofte nok, det må jeg bare innrømme. Man får alltid en oppfordring om det ved skolestart og er flink en stund. Kanskje kommer det en påminnelse en gang til i løpet av året, men ellers blir det litt glemt altså. Heretter blir det en forandring på det, det skal jeg love deg!
Jeg tok meg en dusj og fikk mannen til å gå gjennom håret mitt med lusekammen på nytt, og etter noen pinefulle minutter kom dommen.
– Jepp. Du har lus, ja. Her er det egg. I massevis.
Og da jeg reiste meg opp, krøp en liten (men mye større enn forventet) lusejævel rundt i stolen. Ungene hylte i skrekkblandet fryd, jeg var nær ved å brekke meg, mens mannen lot seg fascinere og imponere over hvor hard lusa var – og dermed vanskelig å ta kverken på.
Jada, jeg vet at det ikke er farlig å ha lus. Og ja, jeg vet at det ikke er forbundet med skam lenger å ha lus. Men herregud så EKKELT uansett! Et blikk på klokka fortalte meg at apoteket var stengt for dagen. Ingen lusekur å oppdrive før dagen etter, med andre ord.
Gutta mine på fire og sju år ble grundig sjekket selvfølgelig. Mannen også. Men nei, ingen lus eller egg på noen av dem. De påfølgende timene før leggetid følte jeg meg derfor som en spedalsk i eget hjem.
– Ikke rør meg, jeg vil ikke ha lus!
– Ikke sett deg der, der har mamma sittet!
– Æææh, mamma, du SPRUTER lus på meg!!
Mytene om lus lever for øvrig i beste velgående, fant jeg ut. Å prøve å overbevise en sjuåring om at lus faktisk IKKE kan hoppe eller fly, er ikke spesielt enkelt. Eller å overbevise mannen om at ikke alle i huset trenger å behandles og at vi ikke trenger å ha storrengjøring og fryse ned alt som er. Det var i gamledager man skulle gjøre det.
Dagen etter gikk jeg slukøret på apoteket for å kjøpe lusekur. Håret hadde jeg satt opp i en stram hestehale, av frykt for at noen skulle få øye på lus eller egg. Fullstendig irrasjonelt selvfølgelig, jeg vet. Kur ble kjøpt og kur ble brukt, slett ikke uten trøbbel, men en hel flaske nervegift, et sviende øye og utallige brekninger senere var massedrapet i gang.
Forhåpentligvis blir jeg kvitt utyskene på første forsøk. Det vil si andre forsøk, siden man skal ta ny kur åtte dager etter den første. Jeg gredde i hvert fall ut en haug med døde lus fra håret dagen etter første behandling, så massakren er foreløpig vellykket.
Har du erfaringer med lus, så tar jeg gjerne imot. Selv om jeg snart har lest alt som er å finne om det på nettet, så er det alltid kjekt å få høre folks egne erfaringer. Hvis du trenger å vite mer om lus, vil jeg anbefale deg å lese på nettsiden til Folkehelseinstituttet. Her er link direkte til søk på hodelus: HODELUS
Er du påpasselig med lusesjekk hele året, eller slurver du også?