En dag vil dette ta slutt,
En tanke jeg tenker ofte, hver dag,

Ja faktisk, noen dager tenker jeg den flere ganger på samme dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg mener, når minsta ligger å rooooooper nede i sengen kl 05.30, klar for morgen, men istede for å tusle opp til oss, velger hun å ROOOOOPE så hele huset våkner.
JEG VIL IKKEEEE SOVEEEE MEEEEERRR, MAAAAAMAAAA JEG EEEER VÅÅÅKEN.
Ropes konstant, på utpust og innpust, uten pause.

Når jeg da enten får rullet mannen sin kropp ut av sengen, eller tusler ned trappa selv, tenker jeg…
En dag vil dette ta slutt…

Eller når de to midt i mellom krangler så busta fyker for nte gang før vi i det heletatt har spist frokost. Og snørr og tårer spurter fra begge to som peker på hverandre for å vise hvem som har skylda.
En dag vil dette ta slutt.

Når de begge to står der som to stive fugleskremsler og ikke får på seg klærne selv og skaper totalt kaos fordi sokken sitter på feil, og glidelåsen ikke vil opp.
En dag vil dette ta slutt.

Også når fireåringen prøver å gjøre seg tung, og henger som en potetsekk i armene mine på vei inn i barnehagen, demonsterer med høye lyder og store tårer. Jeg vil se på baaaarneteeeeveeeeeee..
En dag må dette ta slutt…

Ja eller når jeg bysser på meg senebetennelse pga grinete baby som er overstimulert av sine søsken.
Når han hyler og ingenting hjelper.

En dag vil dette forhåpentligvis ta slutt…

Eller når du endelig kommer hjem fra jobb og du tryner og ligger langflat med alle bæreposene i gangen, bare fordi 9 åringen tydeligvis mistet hele garderoben rett foran døra

For guds skyld, en dag må dette ta slutt.

Ja og la oss ikke glemme når fireåringen ligger på gulvet midt i butikken fordi hun innser at det er tirsdag og ikke lørdag, eller når femåringen biter tenna sammen og nekter kontroll av tannpuss, eller babyen har økedøgn, 5 døgnet på rad og du ikke har fått dusjet på seks dager, eller det ser ut som det har gått en tornado gjennom stua di når kvelden endelig kommer.

En dag vil dette ta slutt.

Jeg tenker tanken hver eneste dag…for..

Når det knirkes ifra sengen ved siden av meg, og en liten varm bylt vil ha nærheten og litt melk, når huset er stille og det bare er oss stjernene og månen, tenker jeg..

En dag vil dette ta slutt.

Når de to mellomste står på badet og danser naken som om det var det mest naturlige i hele verden og synger se på min kropp, er den ikke topp, alt ved min kropp det liker jeg godt i kor
Tenker jeg at en dag vil dette ta slutt (og gjett om jeg skal fortelle dere dette når dere blir 14 )

Eller når jeg sene kvelder står å bretter tøy, små, myke, nydelige plagg.
En dag vil dette ta slutt.

og når vi etter en lang dag på jobb, blir møtt av verdens største smil og to hender rundt halsen ved barnehageporten.
en dag, vil dette ta slutt..

Når vi ler fordi minsta slapp en fis ved middagsbordet så hun selv skvatt.
Tenker jeg at en dag vil dette ta slutt.

Når vi ruller sammen ned bakken i nyfalt snø og ler så hele magen gjør vondt.
Tenker jeg at en dag, vill dette ta slutt.

Når jeg har en sovende liten kropp sovende på brystet, som snorker og er tung i kroppen
Vet jeg at en dag vil dette ta slutt

Når dagen avsluttes med et vått nuss på min nese og et nuss ifra meg på en liten panne.
En liten dyne som brettes over en liten, sliten og trygg kropp,
Etterfulgt av et elsker deg herifra til månene og et slengnuss tenker jeg…

En dag…. vil dette ta slutt…

Vi har bursdagsbarn i dag, hele ni år blir eldstejenta.

Og på selve bursdagen gjør vi alltid litt ekstra stas.
Vi har en middag etter barnets ønske og dessert.

Og hos oss er det så og si aldri dessert ellers, så dette er stort.

De satt klare alle mann, med store øyne når vi skulle sette på desseren.
Eldsta elsker kokkosboller, så jeg jakten land og strand etter noen ekstra gode.

Er ikke så enkelt å finne her på landet 😉

Men jammen fant jeg ikke noen, store ekstra gode.
Sjokoladeboller på lokalbutikken, nam nam nam.

Jeg laget trommevirvel med munnen mens jeg snek meg inn i kjøleskapet.
Snudde meg til tre sett store øyne og måpende munner.

Tadaaaaa sier jeg og legger de ned på bordet…

Jeeeej sier bursdagsbarnet og strekker henda i været.
Hæææ sier eldste i været..
Minsta sitter lenge og ser på pakken…
Før hun gliser godt og roper ut.

jeeeeeeej, sjokoladepupp!!

Ha ha ha! Dette var dagens ?#gullkorn #smabarnsforeldre

En video publisert av Idebank for småbarnsforeldre (@smabarnsforeldre) onsdag 03. Feb.. 2016 PST

Å stifte familie, få barn og en gang bli foreldre er noe de aller aller fleste drømmer om.

Noe som de ser på som et mål i livet og som livets største oppgave.
De fleste av oss får oppleve nettopp dette, og for mange er det nok en større og mer overveldende oppgave enn de noen gang ser for seg.

Foreldrerollen gir mer av alt som kanskje var lite før, som et smil, latter, gjør livet stappfull av de små øyeblikkene, minner og milepæler, og mindre av det som du ikke visste du satte pris på, som feks søvn, alenetid i dusjen og en varm middag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Foreldrerollen snur livet opp ned, ja ikke bare livet, men verden opp ned. Du støter på gleder og utfordringer du ikke kunne forestille deg fantes. Oppgaver du aldri har løst, oppgaver du aldri har utført.
For noen er det første gang de holder en baby i det de får den på brystet, for andre er det først når barnet er større de store utfordringene kommer.
Foreldrerollen er kanskje den rollen vi føler oss mest usikker på i livet, er det ikke da rart at vi blir verdensmestere når vi tar oss friheten til å dømme andre i samme rolle?

Plutselig kan vi sitte på vår høye hest og dømme om andre er egnet i foreldrerollen de strever i.

Jeg mener, når vi kan lese slike artikler som denne – “denne mammaen får andre mødre til å steile”,
skulle man tro at de aller fleste vår råsikre i sin plass og rolle som mamma?

Men sannheten er vel at vi alle fortsatt leter etter vår plass og kommer til å gjøre det så lenge vi er foreldre?
Vi vokser med barnet, prøver å feiler og lærer oss vår egen sti å gå.

Det finnes heldigvis ingen fasit på å være mamma eller pappa, det finnes ingen fast nedtråkket sti som vi alle skal tråkke i. Vi mister ikke personlighet og meninger så fort vi blir foreldre?

Vi er selv blitt formet av våre foreldre, og skal forme våre barn som igjen har sin egen personlighet og behov. Hva som er og hva føles riktig er helt klart og helt forståelig  helt forskjellig.

Hva gir oss da rett til å reagere og fortelle hva som skal føles riktig for andre?

Å få viftet en pekefinger foran nesen og høre at noen forteller deg at du ikke er egnet som foreldre kan vi alle være enig i gjør vondt, særlig hvis årsaken ikke er at du gjør noe feil, men noe annerledes.

Annerledes enn en annen forelder.

Vi skal bry oss, men ikke med, vi skal bry oss om.

Jeg har en utfordring og en oppfordring.

Kan vi ikke heller heie litt på hverandre?
Gi hverandre en klapp på skulderen og et heiarop?

Støtte hverandre, rose hverandre og gi hverandre råd, når det trengs og ønskes?

Vi er alle i samme vaglete båt.
Livende redd for at den skal velte og sende oss i det iskalde vannet.

Annerledes kan være bra, annerledes kan være flott og vi kan lære av alt som er annerledes.

VI har mye å lære av hverandre.

La oss juble litt over alle mammaer og pappaer som trapper noen trinn opp på selvtillitsstigen.
I morgen, skal DU skryte til en annen forelder, gi noen gode ord!

Jeg heier på dere, alle sammen!
Dere gjør en SUPER jobb!

Tipp topp tommel opp!

Leggetid, trass, grønnsaker, tannpuss, rot, dotrening, tenner,  påkledning, krangling.

Som småbarnsforeldre står utfordringene i kø.
Her i huset har vi barn i alderen 0-snart 9.

Problemer jeg overhode ikke tenkte skulle bli problemer før jeg fikk barn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

At jeg skulle måtte krangle med en 3 åring som NEKTER å gape til tannpussen hadde jeg virkelig ikke sett for meg skulle være en del av hverdagen hadde jeg virkelig ikke trodd.

Disse utfordringene, snakker foreldre svært sjeldent om.
De ties om og holdes godt innenfor husets fire vegger.

Konsekvensene av dette, er to ting slik vi ser det.

Nr 1, foreldre sitter å føler på forferdelige følelser. De føler de ikke strekker til, føler seg mislykket og river seg i håret mens de tenker, hva gjør VI galt?

Når man kveld etter kveld etter kveld om og om og om igjen legger 3 åringen i senga for natta føler man seg ensom, frustret og oppgitt. Når skal dette ende, og hvorfor får vi ikke stoppet denne adferden, det kan da ikke bare være vi som må gjennom dette?

Og det leder meg elegant over til konsekvens nr 2

gode råd går tapt.

Støtt og stadig leser vi artikler, som vi foreldre ihuga leser i smug når ingen ser på oss.
Slik får du barnet til å sove, derfor trasser barnet ditt, slik får du barna til å spise grønnsaker osv osv osv.

Alle basert på eksperter som ernæringsfysiologer, psykologer og pedagoger.

Men hva de rådene fra de virkelig ekspertene?
De som VET hva de snakker om?
De som har vært gjennom samme utfordring som deg og som kanskje kom seg ut av den onde sirkelen?

Jeg snakker selvfølgelig om foreldrene selv.

Deg, og meg og alle andre som står midt i kaoset med barn.
De med huset fult av små soldater som skaper kos og kaos i heimen.

Vi som har fersk krigsmaling i ansiktet og som har vunnet en krig eller to før de andre…

For noen dager siden, spurte vi foreldre på facebook.
Hvilke utfordringer står du midt oppi nå.

Det var ingen tvil, utfordringene var i det fleste hjem.

Vi mottok flere takkemeldinger,
Dere takket for at vi åpnet døren, snakket om det man ikke snakker om og gjorde det ok å fortelle at man synes det var vanskelig.

Vi fikk så mange meldinger at vi bestemte oss for å gjøre noe med dette
Så, gjennom 2016, skal vi, sammen med dere, ta tak i ulike utfordringer vi småbarnsforeldre må gjennom.

Ikke alle går gjennom alt, hos noen går tannpuss som en drøm, hos andre spiser alle barn alt.
Men en ting er vi ganske sikre på, som foreldre må man MINST gjennom en utfordring man ikke så komme.

Slå la oss åpne døren, slå ned veggene og lufte ut.

Nå skal vi dele råd, erfaringer og tips.
For en utfordring har sjeldent kun en løsning.

Og kanskje, kan akkurat ditt tips hjelpe en annen sliten og nedbrutt forelder?

Hvilke utfordringer ønsker DU vi skal ta opp?

Spiser han godt?

Ammer du?

Både tisser og bæsjer godt?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hun sitter ved samme pult som meg og min seks uker gamle sønn.
Så vidt sendt meg et blikk, men gitt han flere.

Hun taster ivrig inn all info, tall som forteller hvor mye han har vokst, hvor tung han er blitt.
Om hodet vokser som det skal og en liten tekst om at han fullammes.

Info som forteller alt om han, ingenting om meg…
Vi er jo et team, jeg og han seks uker gamle bylten jeg holder i armene.
Han, jeg og pappaen selvsagt.

Det er jo jeg, vi som skal sørge for at han har det bra.
Hvorfor spør du ikke da om jeg har det bra?

Er ikke det viktig?

Hun ser kort på meg.
Sover han noe?

Hun gir meg øyekontakt, kort.

Jaaa, sier jeg nølende.

Flott sier hun før jeg får fortsatt, hun snur seg og taster hurtig inn noen nye ord som fyller den skarpe pc skjermen. Ord om han, ingen om meg.

Hva med meg?
Ser du ikke de blå ringene under øynene mine, den bleke huden som tydelig ikke har fått seg frisk luft og ikke minst håret som roper etter en dusj?

Kjære helsesøster, spør meg hvordan det går.

Fortell meg at det er helt greit å ikke gjøre noe annet enn å amme baby, skifte bleie og sove akkurat nå.
At det kan føles vanskelig å spise, dusje ja i det heletatt gå på do.

Fortell meg at jeg ser flott ut, at jeg har den gløden som alle andre nybakte mødre har på instagram og facebook.  Men fortell meg også at det er helt normalt å ikke føle seg som seg selv helt enda.
At kroppen trenger tid, den har tross alt vært gjennom et svangerskap, bært fram et barn.
Tunge og såre pupper, hengerumpe og dvaskemage skal og er en del av denne tiden for de aller aller fleste.

Fortell meg at jeg med god samvittighet kan skru av telefonen og svarer når jeg selv ønsker, at jeg kan krype under dyna å se en god film mens puppen er ute og minstemann ammer for nte gang.

Fortell meg at det er helt normalt å føle seg hjelpesløs, sliten og lei.

Si til meg at det er normalt å lengte litt etter dagene slik de var før.
Men at disse dagene vil gå mot de bedre.

Si at jeg med god samvittighet kan sende storesøsken i barnehagen selv om jeg er hjemme hele dagen selv, fortell meg at det er jo tross alt en fulltidsjobb å ta seg av en liten kar.

Si at du ser at jeg er sliten, og at det er helt greit.
At jeg ikke trenger å gjøre alt som står på todo listen akkurat nå.
At jeg må prøve å nyte tiden slik den er nå.
For tiden jeg har nå, vil jeg se tilbake til med savn, iallefall om noen år.

og øyeblikk som dette,

er til for å nytes, ikke til for å vaske gulvet.

Og sist men ikke minst, fortell meg at jeg er flink, at jeg gjør en god jobb og at jeg er en flott mamma for mine barn. For jeg forteller meg selv alt annet enn det.

Gi meg en klapp på skuldra.

Se på meg.

Se meg.

Har jeg det bra?

Jeg er også ny, fersk og sårbar.
Ikke bare den lille karen i armene mine.

Det er mitt fjerde barn,
Dreven i faget, mulig, men jeg har aldri hatt fire barn før, og aldri vært mamma til denne karen før.

Alt er nytt.

Jeg har vært gjennom det før, 3 depresjoner, ett for hvert barn.
sjansen var og er stor for at det samme skulle skje denne gang.

Alikevell, ser du ikke på meg, kun på han.

Kjære helsesøster,

spør meg hvordan det går.

Jeg trenger det.

Mellom 10-15 prosent av alle mødre opplever symptomer på barseldepresjon, færre enn 1 av 3 av disse blir oppdaget og fanget opp av helsepersonell.
Å bli foreldre er en av de aller største og viktigste oppgavene i livet, mange forventninger ligger i luften både hos foreldrene selv og omgivelsene rundt. Ingenting er malt så rosenrødt og romantisk som denne rollen som kan vise seg å være mer omfattende og omveltende enn man kunne tenke seg.

Jeg har selv stått midt i det, en tykk tykk sky hvor alt ser grått og trist ut.
I 3 svangerskap har jeg kjempet meg gjennom gruff og grusomhet.
Morsfølelsen kom ikke løpende i det barnet kom ut, de lykkelige følelsene og rosa skyene uteble.

Alt jeg følte var trøtthet, utmattelse og en sorg.
Jeg mistet meg selv, jeg mistet glede.

Jeg gjorde det jeg måtte, ikke noe mer.

Alle rundt meg, fortalte meg at jeg skulle være lykkelig. Ingen spurte hvordan jeg egentlig hadde det.
Rope om hjelp turte jeg ikke, å bli mamma skulle jo falle naturlig, det gjorde det jo for alle.

Ingen snakker om den virkelige foreldreverden.
Ingen forteller at de er sliten og lei.

Iallefall ikke til en nybakt mamma.

Så dukket det oppe en dame, en helsesøster med vinger, hun så meg, som så pappan og vår lille frøken.
Hun så alle.

Av hun burde alle lære

Hun spurte hvordan jeg hadde det.
Hvordan vi hadde det.

Jeg gråt før hun hadde fullført spørsmålet.

Endelig.

Leser du dette, og kjenner deg igjen?
Kjære nybakte mamma, vit at det er normalt.
Det er ok, og det er greit.

Du trenger ikke klare dette på egen hånd,
Strekk ut armene, si det slik det er.

Rop det ut.

Finn en skulder å gråte på, en venninne å le med og noen som bryr seg.

Det kommer til å gå bra.

Helt sikkert.

Det vet jeg.

Det  er morgen.

Det er ingen tvil.

Ikke fordi solen skinner og fuglene kvitrer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nei, fordi det høres tassende barneføtter, kaffetrakter, latter, gråt og masse masse skravling.
Jeg og minstemann ligger i senga enda.

Jeg er lysvåken, minstemann er i gang med våkningsprossesen, som tar sin tid etter nattesøvnen.
Det er godt å ligge slik å høre på familiens huslyder.

Så plutselig.

BÆNG!

Døra smeller opp, en ivrig pust høres etterfulgt av små løpende ben.

Heeeeei Jonataaaaaaan…

Det er lillesøster som kommer, hun klamrer seg fast i lakenet og klatrer helt opp til oss i sengen.

Er han våken?

snart sier jeg midt i en gjesp.

Heeei lillebrooooor sier hun forsiktig med ansiktet så nærme hans som hun bare klarer.
Jeg er storesøster din..husker du meg?

Det er herlig å se, hun er helt fortapt i det lille vesenet som ligger der å lager gryntelyder og prøver å få opp øyelokkene.

Nå er han er, sier hun mens hun stryker forsiktig på hånda hans.

Ja nå er han her med oss.

Han skal ikke tilbake igjen, sier hun med en skeptisk mine over ansiktet.

Tilbake?

Tilbake i magen din.

Hun løfter dyna for å vise hvor hun mener.

Nei nå skal lillebror være her med oss.

Jaaaa sier hun og ler med lettelse.
Han vil bli stor og leke med meg han.

Ja, lillebror blir større for hver dag som går, se hvor stor han er blitt bare på en måned sier jeg og løfter av han dynen.

Oj, ja kjempestor.

Ja og snart blir han like stor som deg kanskje?

Jaaaa lillebror skal bli kjempestor han.

Ja det skal han.

Sånn kjempe kjempe stor sier hun med stoooore øyne og utstrakte hender.

Ja det skal han kanskje.

Jaaaa sier hun og tenker.
Det blir helt stille en stund, hun titter ned i gulvet.

også, setter hun øynene i meg, de lyser opp.

Lillebror skal bli stor han, kjempe stor.

Like stor som en HØNE!

Jeg har gledet meg til å bli storesøster.
Jeg har gledet meg til å bli stor.

Men det er sannelig ikke lett å plutselig bli stor når man var liten for ikke lenge siden.

Men nå er han her, han som var i den store magen til mamma, han som vi alle ventet på.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Alle kommer på besøk nå, besta og besten, mommo og beste, onkler og tanter.
Alle ser så glade ut, og smiler mens de kommer med blomster og pakker.

Hvem er det som har bursdag?

Alle kommer for å se,

men ikke på meg.

Selv om jeg står midt på gulvet og synger let it go av full hals.
Er det ingen som ser eller hører på meg,

Selv om jeg bukker og neier alt jeg klarer når sangen er over,

er det ingen som klapper, selv ikke onkel.

Det hjelper om jeg blir sint, da ser alle på meg.
Iallefall for en liten stund.

Jeg må være stille sier de, for lillebror sover.

De vil bare se og holde han som er så liten.
Hva med meg, jeg er stor, jeg vet.
Men allikevell liten nok til å passe et fang.

Er det ingen som vil holde meg?

Jeg må vente litt, sier de.

Morgenstunden er ikke slik den var,
mamma er trøtt, sier pappa.
Hun sover sammen med lillebror.

Jeg får ikke se, de sover sier pappa.

Vi som pleide å le og tulle over akkurat passe varm grøt med rosiner i.
Nå er det tørr brødskive til en pappa som gjesper.

Leggestunden har blitt kort.
Vi som hadde en evighet med tid da.
Nå gråter lillebror når jeg skal legge meg.

Mamma bærer lillebror og pappa pusser tenner, mamma vasker meg og pappa bysser lillebror.

Han gråter, jeg er stille.

Kanskje han vil sove med meg?

Jeg liker å hjelpe til.
Men det er ikke bare bare å klare alt, når man bare er tre fingre stor.

Jeg trenger ros.

I dag klarte jeg å kle på meg strømpebuksen selv, selv om det ene benet var feil vei og det andre var vrangt.
Genseren bakfram og jeg glemte tskjorten.

Jeg trenger ros.

I dag tisset jeg på do, for bleien må bort nå sier dere.

Jeg er stor.

Jeg trenger ros.

Jeg kan hente teppe, og vugge lillebror, jeg kan synge en sang og kose han.
Han er jo så fin, så vakker.

Å la han være i fred er vanskelig. Han sover sier dere

Jeg vil jo bare se, bare kose og vise han hvor stor jeg er.

Han liker å se på meg, sier mamma.
Det er det han liker aller best.

Ingen leker, ingen ball, ingen uro.

Bare meg.
Jeg er best.

Han smiler til meg, og bare meg.
Jeg tuller med lillebror, snart kan han også tulle med meg.

Vi skal bli bestevenner vi to.

Bare han blir stor…

Slik som meg…

svopp 10 kilo vekk (av 18, men det er ikke så nøye) fra kroppen iløpet av en hard økt.

Magen som tidligere var så stor at jeg ikke rakk frem til middagsmaten er nå smal, lekker og smekker.
Midjen er tilstede igjen, vellmarkert og tydelig.

Puppene har fått spenst og fylde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Rompa snerten.

Litt kråkete i gangen, skeiv i tyngdepunktet og krokete men akk så sexy jeg føler meg.

Hello old body!

Jeg stryker meg kanskje mer over magen nå enn når veslemann var inni magen.
Tenk at den ble så flat så fort!

Er jo bare gått et knapt døgn etter fødsel og man ser knapt at jeg har født.

Jeg har gransket meg selv godt i speilet etter å ha fått på meg vanlige klær igjen.
Vell nå skal det sies at jeg ikke fikk på meg olabuksa, men den har nok fått seg en krymp. Jeg så mannen vasket den sist så det forklarer nok saken.

Fy søren så deilig å føle seg smal igjen.

Jeg tar en titt til, vender meg til siden, klemmer litt på magen.

I feel goood.

Det banker på døren… jeg setter meg i sengen med lillebror i armene.
Nå kommer de tre stolte storesøskene inn for å hilse på den ferske lillebroren og endelig se mamman igjen.

Gjensynsgleden er stor, og førstegangsmøte er enda større.

Alle ivrige etter å få se han ordentlig, jeg snur meg og legger han på sengen så alle kan få seg en ordentlig titt.

Reiser meg opp, og betrakter firkløveret mitt for første gang.
Firkløveret… tenk at jeg har laget alle disse.

De tre største beundrer lillebror lenge.
Minstesøster, som nå har blitt storesøster gir han et nuss før hun hopper ut av sengen og tar rundt meg.

Hun ser opp på meg, gliser…

Jeg smiler tilbake.

Så strekker hun hånden opp, legger den på min flate mage.. klapper to klapp..

Mamma…. Når kommer han siste da?

Vell……

Følg gjerne min smekre hverdag på snapchat : Idebankmamma

//Skrevet i samarbeid med SantaMaria

Igjen?

Hæ, sier jeg mens jeg ser rart på telefonen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Skal dere ha taco igjen?? sier mamma så det skråler i høytaleren på telefonen min.

Jaaa? Vi har da det hver fredag?

HVER fredag???
Hva er det med fredagstacoen egentlig…?

Hun spør oppriktig.

Og da slår det meg, at det er igrunnen et godt spørsmål.
Hva er det med fredagstacoen?

Mamma er en av få jeg kjenner som IKKE har taco hver eller nesten hver fredag.
Over det ganske land dekkes middagsbord med små skåler ønsket tilbehør, deilig duftende kjøtt og lefser og/eller skjell.

Det er fredag, det er helg og det er tid for taco.

Men hvorfor akkurat taco?

Det enkle svaret, det er enkel middag å lage og det smaker veldig veldig godt.

Og for en barnefamilie er retten PERFEKT. For her kan man jo ha på akkurat det man ønsker.

Taco kan man gjøre så sunn (og usunn) man ønsker, vi ligger nok midt på treet.
Kravet er at alle barna her har minst to grønnsaker på, hvilke er valgfritt.

Vi varierer ofte tilbehøret, men har en del som er fast også.
Vi gjør tacoen så enkel som mulig, karbonadedeig og ferdige krydderposer.
Vår faste venn er Santa Maria, og her om dagen oppdaget vi at hyllene hadde nye poser.
Mindre sukker og salt, det er jo rett og slett supert.

Det er god stemning i huset når vi ramler inn med ungeflokken på fredager, vi vet det venter oss to dager hvor VI bestemmer tempo, og unga gleder seg, for på fredager lager ALLE middag hos oss.

Og DET er kanskje det aller beste med tacoen.
Det er middagen hvor vi vrenger opp musikken, danser på kjøkkenet og koser oss.
Middagen som alle er med å lager, og alle i familien liker (det er ikke mange av de med fem vanvittig forskjellige ganer)

Er det rart, at vi velger å gjøre dette hver fredag?

Har dere fredagstaco?

Eventyret begynner.

Velkommen til det som skal bli starten på et nytt og spennende eventyr for deg og ditt barn. Selv om de fleste gleder seg veldig til at babyen skal begynne å spise fast føde, er det for mange en litt skrekkblandet fryd. For nå mister man jo litt forutsigbarheten i det hele! En verden av muligheter er i ferd med å åpne seg, og sammen skal dere få leke dere med mange forskjellige varianter og sammensetninger, smaker, lukter og teksturer. Men hvor begynner man?

Når kan man introdusere fast føde?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helsedirektoratet og WHO (verdens helseorganisasjon) anbefaler fullamming frem til 6 mnd alder. Introduksjonen bør skje sakte, og det anbefales at ammingen opprettholdes hele det første leveåret – og gjerne lenger. Det forskes mye på når det er optimalt å introdusere fast føde, men enn så lenge er anbefalingene uendret. Likevel er det noen holdepunkter for at man bør introdusere fast føde tidligere enn dette. (NB! Det anbefales å tidligst introdusere fast føde ved 4 mnd alder, da det først er da barnets fordøyelsessystem klarer den ekstra belastningen.)

Tegn på at barnet kan trenge tilleggskost før 6 mnd alder:

• utilstrekkelig vektøkning
• barnet virker sultent til tross for hyppige brystmåltider (utenom økedøg)
• OG barnet virker tydelig interessert i annen mat
• dersom samspill mellom mor og barn trues av uheldige ammeproblemer, og amming derfor ikke lenger er et alternativ.

Bli kjent med barnet ditt og følg de tegnene det gir deg.
Husk at brystmelken fremdeles er proppfull av viktige næringsstoffer selv etter at barnet har begynt å spise mat – fortsett gjerne så lenge dere kan og vil.

Grøt.
Norge er jo en grøtnasjon, og for mange vil det være naturlig at grøt blir den første maten babyen blir introdusert for – men MÅ babyen spise grøt?

En av hovedårsakene til at grøt anbefales i så stor grad her til lands er at vi tilsetter den jern. Babyen din trenger tilskudd av ekstra jern og dette er en av grunnene til at babyen trenger fast føde ved 6 måneders alder. I Norge anbefaler faktisk Helsedirektoratet den butikkjøpte grøten, siden denne er tilsatt ekstra jern. Det er ikke nødvendigvis noe feil med det. Den butikkjøpte grøten er tipptopp og du kan være sikker på at din lille får i seg den den trenger. Men du kan også koke opp grøt selv – men man bør da ta visse forbehold når det kommer til bløtlegging av melet og hvilke korntyper du bruker for å få mest mulig tilgjengelig jern.

Andre “første” matvarer.

Så hva annet enn grøt skal man introdusere som de første matvarene til barnet? Vel.. Her finnes det ingen fasitsvar. For din lille vil selv den minste, lille smaksprøve være som en smaksfest i munnen. Det er derfor greit å starte med litt enkle matvarer, som potet, blomkål, pastinakk, gresskar osv. Som jeg sa ovenfor, finnes det er verden av muligheter.

Ta gjerne en kikk på oppskriftene hos SunnStart og la deg inspirere!

Maten du bør vente med:

• Honning skal ikke gis til barn under 1 år, grunnet fare for spedbarnsbottulisme.
• Ikke gi kumelk til barn under 1 år, da dette øker faren for jernmangel. Melkeprodukter kan innføres i matlagningen fra 10 måneders alder.
• Ikke tilsett salt i maten. Babyens nyrer er ikke utviklet nok til å effektivt kunne skille ut overskuddet av salt i kroppen.
• Grønnsaker som spinat, baldselleri, rødbete og nesle har høye nivåer av nitrat, som omdannes til nitritt i kroppen. Høye nitrittverdier hindrer oksygenstransporten til kroppens celler.
• Pass på ting som lett kan settes i halsen, som druer, nøtter osv.

Tips:

• De første smaksprøvene er små – 1 teskje er nok.
• Bland gjerne ut maten med litt morsmelk for å gjøre smaken mer gjenkjennelig.
• Prøv ut en og en matvare, før du øker mengdene og kombinasjonene.
• Grønnsaker er mildere for magen enn frukt og grei ting å begynne med.
• Lag gjerne opp store porsjoner og frys ned i små bokser eller isterningsbrett.
• Hvis babyen din ikke liker noe, prøv igjen. Det sies at det tar 15 ganger før en ny smak aksepteres.

Så lek, utforsk, prøv og feil og prøv igjen – og sist men ikke minst: KOS dere!